Nikita <3 - Jeg heter Nikita. Jeg er veldig glad i mote og musikk. Drømmen er å kunne leve av musikken. hits
Hjem Add Om meg Kontakt

2

Making me a fighter

Heei nydelige sjeler!  Nå har sangen min endelig kommet ut på YouTube også, etter å ha ligget på Spotify en stund.  Jeg har fått så mange koselige meldinger og fått høre så mye fint i virkeligheten også, og jeg er så takknemlig for all ros og kjærlighet som dere gir meg når det kommer til de tingene jeg brenner for.  Det betyr uendelig mye.  Jeg klatrer litt og litt hver dag og jeg er takknemlig for all support på veien mot målet om å en dag kunne leve av dette.  Musikk er ikke bare en jobb for meg, det er livet mitt og en livsstil.  Jeg er så klar for et eventyr uten like og håper at billetten til reisen snart er på tur.  Tusen takk♥

  • 7

    På stranda

    Heei nydelige mennesker!  I helga så jobbet jeg både fredag og lørdag.  Faktisk så lærte jeg meg å stenge, så jeg og en til som jobber der hadde ansvaret for hele landhandleriet alene.  Det var nytt, men føltes bra å få den tilliten og det ansvaret, da visste vi vertfall at vi hadde gjort en såppas god jobb og at de stolte på oss.  Begge dagene gikk utrolig bra. Etter jobb på fredag så hadde jeg egentlig bare tenkt til å legge meg en time, men da bror og kompisen hans spurte om jeg ville være med å bade, så hørtes det fristende ut.  Vi gikk ned til Stasjonen og innover veien, og akte de siste hundre meterne med kompisen.  Til min flaks så brant jeg meg på eksosrøret, så ufattelig typisk.  Det var litt som å være 15 år igjen.  Jeg akte ikke med noen når jeg var 15 år, men det var sikkert sånn jeg hadde følt meg da.  Når vi kom frem måtte jeg løpe ned i vannet og kjøle ned brannsåret på innsiden av låret.  Det så ikke så bra ut, vertfall ikke utad tenker jeg.  Men det gikk vertfall bra♥ 

    Stranda var utrolig fin.  Alle som er i nærheten burde dra ned til Ferder og bade der.  Til og med barnevennlig.  Det var godt vann, og langgrunt.  Ikke verst at Glomma har fått såpass god temperatur i sommer.  Jeg har sikkert ikke bada i Glomma på minst ti år, så det var på tide.  Vi tulla rundt, tok bilder og la ut et par videoer hvor vi sang, løp på stranda og dansa på snap.  Det så ikke like klisje ut for de andre som var der da, som det høres ut, heldigvis.  Vi hadde det utrolig gøy og det var digg å kjøle seg ned etter en lang dag inne på jobb♥

    Kompisen hans Ole, som jeg faktisk fant ut at jeg er i slekt med, hadde dødsbra kamera på telefonen sin.  Nye iPhone 8.  Kjente at jeg gjerne skulle hatt det kameraet selv, spesielt nå som mitt Olympus er på reperasjon.  Føler meg så hjelpesløs uten kemaraet og selvutløseren, så jeg gleder meg til det er tilbake i hendene mine.  Typisk at omtrent hele sommeren går uten at jeg har et ordentlig kamera å fange øyeblikkene med.  Det suger så utrolig mye...  Vertfall så tok han disse bildene av meg og jeg synes de ble så fine.  Tusen takk Ole!  Og ikke minst så er det et veldig fint sted å ta bilder.  Tommel opp♥

    Gleder meg til det blir mer bading i sommer.  Har kun blitt litte grann, men mer enn jeg har badet i Norge noen sinne, siden jeg var liten vel og merke.  Jeg har aldri vært noe glad i å bade i Norge på grunn av kaldt vann og ekkel bunn, men Ferder og Persbydammen er to utrolig fine perler.  De to stedene har badehjertet mitt, enkelt og greit.  Ikke minst så er stedene ryddige og har utrolig vakker natur, og det er ekstra koselig å bade i fine omgivelser♥

    Etter jobb på lørdag, så var også planen å spise og sove en time, men da skulle pappa og Monica til Elverum for å handle på Coop Obs en tur og jeg synes den butikken er så spennende.  Den har liksom alt og de har masse tilbud med godt utvalg, så da slang jeg meg med.  Vi brukte flere timer der inne og på veien dit så koste jeg meg med sjokoladekaffe som vanlig.  Jeg har blitt helt avhengig!  Dobbel Mocha som man får kjøpt på Europris blant annet.  Fyfader den er gull.  På Obs så endte jeg opp med to trenings t-skjorter, som var veldig nødvendig.  Jeg har mange singleter, men det er godt å ha noen t-skorter også.  Jeg har omtrent bare brukt vanlige t-skjorter nå, så godt med noe som faktisk skal brukes til trening.  Også er det en ting som er godt med å komme hjem fra folkehøyskole, og det er at man selv bestemmer hva man skal spise.  Selv om det har blitt mye junkfood, is, godteri og kaker i det siste, så føler jeg at jeg har klart å holde kostholdet sånn nogen lunde ved like.  Jeg fant en sukkerfri is med karamell som var dødsgod, tok med grov pannekakerøre, mørk sjokolade, smoothie blanding, musli, gresk protein yoghurt, og vanilje protein pudding.  Jeg kunne levd på de tingene over her, med salat, kylling, fisk og alt det der ved siden av da selvfølgelig.  Og ikke glem sjokolade-kaffe, never forget♥

    Koselig å ta en tur i ny og ned.  Jeg er jo nesten aldri i Elverum, så det er koselig når man først drar dit.  Coop Obs er jo en butikk for bokstavelig talt alle og en hver.  Jeg elsker det store utvalget og at man alltid finner noe.  Sjokolademelk isen på bildet over her var også sinnsykt god.  Begge to anbefales på det sterkeste.  Også fikk jeg endelig brukt den nye prikkete skjorta mi og det er sånne små gleder i hverdagen som jeg elsker.  Sykt teit, men det er hverdagslykke for meg.  Også selvfølgelig sånne ting som å se de jeg er glade i, satt pris på, oppleve noe nytt og rett og slett bare gleden av å kunne våkne om morgenen, drive med musikk og ha en kropp som tåler å trene og som setter pris på det.  Jeg er heldig og jeg. tar det ikke for gitt.  Ha en fin dag nydelige sjeler♥

    Vet du om noen fine badeplasser?

  • 4

    Avstand og et pusterom

    Avstand & et pusterom

    Heei vakre sjeler!  De siste månedene har virkelig satt spor i både kropp og sjel og jeg merker at jeg begynner å miste meg litt selv i det hele.  Hodet sprenger av tanker og kroppen min egentlig bare sove, selv om lakenskrekk har blitt et tema igjen.  Det er ikke rart det sier stopp en gang, når man har fått kjenne livets harde sider og flere av dem på kort tid.  Dere husker sikkert at jeg ble innlagt et døgn i vår av stress og utmattelse nok en gang og at jeg opplevde noe traumatisk mellom fire vegger som aldri burde skje noen.  Jeg mistet først en person jeg var ufattelig glad i, så mistet jeg en til.  Fire måneder med fire hendelser som er knusende og vanskelige, på forskjellige måter.  Jeg har stått sterkt i det, det synes jeg at jeg fortjener å si.  Jeg har stått på beina, fortsatt livet og holdt meg selv oppe, men nå begynner ting å tære på igjen.  Ikke fordi situasjonen er noe verre nå enn før, kanskje den endelig har fått roet seg ned litt.  Jeg har mye å glede meg til, og jeg har ting jeg ikke er like fornøyd med.  Det gjenspeiler livet fint synes jeg.  Noe jeg synes er ekstra vanskelig om dagen er avstand mellom kjærlighet og hverdag.  Helt ærlig så trodde jeg ting skulle bli annerledes og at ting skulle falle mer på plass, på alle måter i livet mitt egentlig.  Ting ble ikke som jeg trodde og jeg kjenner at jeg blir uendelig glad på andres vegne, men også litt sjalu når jeg ser folk flytter sammen, smelter livene sine og legger planer for fremtiden.  På et vis så skulle jeg ønske det var meg.  Kanskje på et annet vis, så er jeg så vandt til å være alene at jeg lurer på om jeg egentlig hadde taklet det?  Jeg veit faktisk ikke♥

    Du kunne ikke være der når jeg trengte deg som mest, og samme med meg. Du var alltid der, men jeg følte det bare, kunne ikke kjenne det. Og det er det vondeste med avstand fordi noen ganger føles det bare som at man er en flørt i ny og ned når man har tid. Hvor lenge kan man faktisk holde ut i et avstandsforhold? Det er ingen avstand i kjærlighet og jeg holder på å gi opp, det holder meg tilbake at jeg vet jeg aldri vil finne noen bedre, aldri sammen med en annen ha det tryggere, rett og slett fordi jeg har drømmegutten, men jeg føler at den hånda sakte glir ut av min, og det vanskeligste er at vi egentlig har det ufattelig bra sammen, men det er for mye space og alt blir plutselig litt mer ukjent for hver dag som går og jeg trenger masse kjærlighet, en hånd å holde i, armer å sove i. Jeg trenger å kjenne at noen er der når ting føles falskt og uvirkelig og det er da jeg mister fotfestet og lurer på om det hadde vært enklere å legge seg uten i teorien savne noen eller føle at plassen i senga er for stor, men han er den personen jeg har sluppet innpå meg, gitt hånda mi til, delt hjertet mitt med, og en fremtid uten han er ikke fremtid for meg♥

    Skulle ønske jeg så en utvei, fordi hjertet mitt revner inni meg og alle følelsene sprer seg til hver eneste krik og krok i kroppen min, og jeg trenger en til å holde bitene på plass, men du er ikke der og alt går i grus. Fremtiden tar deg i fra meg og den river meg fra deg og der vi burde stått sammen, der står vi alene. Du kan ikke tørke tårene mine og kose meg i håret til jeg sovner og jeg kan ikke holde rundt deg og få deg til å le når du har det vanskelig. Jeg tror jeg vet hvor vi er, men hvor skal vi? Vil livet rive oss fra hverandre i biter, fordi jeg hadde andre planer enn deg eller fordi du fant et hjerte å holde tettere, som ikke er meg? Jeg hater at jeg overtenker og ser alt i perspektiv, fordi det er ingen enn deg og meg som kan stå i dette og fikse det, men spørsmålet er hvordan. Jeg studerte, du jobber.  Nå blir situasjonen kanskje enn annen, men vi er fortsatt åtte timer unna hverandre for det meste. Like langt som om jeg skulle flydd tur/retur Hellas. Tenk det! Kan vi reddes, selv om ting er bra og fremtiden tapper oss og tar tiden fra oss? Fordi fra jeg startet å skrive det her så kom fremtiden sekund for sekund og jeg blir usikker♥

    Vil jeg noen sinne bli den jenta med ring på finger, eller vil du gi den til noen andre? Er du personen jeg skal bygge en familie med, eller blir det i skjebnen til noen andre? Jeg håper vi kan sitte i hver vår gyngestol og le av et rikt, vanskelig, fint, trist og innholdsrikt liv, sammen. Det håper jeg. Da hadde alt blitt bra. Avstand, jeg hater deg, jeg liker deg så lite at du tar det gode i meg, det gode i oss. Du vet jeg elsker deg, fordi når lyset er på vei til å brenne ut, så gir du det nytt liv. Men jeg veit ikke hvor det vil ta oss eller hvem sine hender fremtiden våres ligger i. Jeg er spent. Jeg er redd. Jeg er egentlig ikke klar for den, men fremtiden tikker og tikker og jeg får ikke stoppet tiden, ikke engang et lite sekund. Jeg bare håper den er god mot oss. Troa kan ingen ta fra oss, og akkurat nå er vell den det eneste jeg har.  Det er vell tanker som har surret lenge og selvfølgelig er det vondt, fordi i utgangspunktet er alt perfekt, men et gigantisk tomt rom i mellom skaper utrygghet og ubalanse.  Jeg er en person som trenger nærhet og kjærlighet, og når jeg ikke får det, så forsvinner det andre litt.  Så hva skjer da, hvis det går for lang tid og følelsene slukker og man begynner å glemme.  Vil ting da kunne bli det samme igjen?  Jeg skriver egentlig det her for min egen del, for å få ut tanker og sette ord på ting.  Men hva gjør man egentlig når det man trenger er trygge armer å legge seg i, daglig øyekontakt og varme lepper som vekker deg, mens det man står og ser på er leilighet i hver sin by, uten mål og planer og med tolv timer sammen i måneden, hvor man sover bort ni av dem?  Den hjernen her trenger et pusterom og den kroppen her trenger å finne ny kraft, finne tilbake hverdagsgleden og rett og slett få et rom til å hvile.  Etter kveldsturen jeg tok i dag, så bestemte jeg meg for å ta helse og psyke på alvor, rett og slett ta meg selv på alvor, og logge av absolutt alle sosiale medier til i morgen kveld, om ikke lenger.  De som trenger meg vet hvor jeg er uansett og de som ikke gjør det, de merker ingen forskjell.  Det verste blir nok for meg som er avhengig av alt som heter elektronikk og sosiale medier, men jeg trenger det så ekstremt nå.  Så med det sier jeg tusen takk for all kjærlighet, støtte og all tid dere gir meg ved å lese alt jeg legger ut, skrive fine ting og bruke tid av livet ditt på akkurat meg.  Dere er fine og sinnsykt herlige!  Ta vare på dere selv og ikke kast bort livet på vanskelige og tunge ting, fordi livet er kortere enn man tror.  Much love♥

  • 4

    The Offspring

    Heei fininger!  Forrige uke, så hadde jeg kjøretime og startet på nivå tre.  Jeg har ikke ord for hvor digg det er å endelig være i gang med lappen.  Bedre sent enn aldri!  Føler at det er noe jeg mestrer og at det går bra.  Det går vertfall fremover.  Dessverre så skulle kjørelæreren min ha ferie nå, så jeg har ikke time før i august, men det får gå.  Nå er jeg vertfall godt i gang.  Jeg kjørte både til Kongsvinger, på kjøretimen og til Kløfta, men da måtte jeg overlevere rattet til pappa, fordi jeg kaldsvettet og var utslitt, mest sannsynlig fordi jeg har sovet for lite i det siste.  Koste meg med sjokoladekaffen min og slappet av, til var kom til Ikea.  Utrolig lenge siden jeg har vært der, så det var gøy å endelig dra innom en tur.  Ble kyllingboller til lunsj, og jeg møtte faktisk på en kompis jeg gikk på ungdomsskolen med.  Utrolig gøy!  Ellers ble det noen rosa lys, utrolig fine glass og en form til å lage mat i.  Endte med youghurt is med syltetøy, potetgull og mørk sjokolade på veien ut♥

    Vi parkerte midt i byen, ved taket på Gunerius og gikk til Sentrum Scene.  Lenge siden jeg har vært der nå!  Ventet en god stund i kø og kom oss til slutt inn.  Jeg fant merch-kroken og til min begeistring, så hadde de en rosa t-skjorte og da var jeg solgt!  Måtte bare ha den.  Jeg fikk i meg masse vann, før vi satte oss oppe på galleriet.  Første gang jeg har sittet på konsert på Sentrum Scene, men formen sa at det var bedre å sitte der på utsolgt konsert enn å stå trangt, bli dytta og få øl over seg.  Vi fikk utrolig bra plasser, så jeg tror vi alle var fornøyde♥

    Oppvarminga var veldig bra.  Faktisk en av de bedre oppvarmingene som har vært på de konsertene jeg selv har sett.  The Razorbatz varmet opp.  Var litt som å være tilbake til 60-tallet med Rock´n´Roll.  Småharry stil på noen av dem, men det er jo sjarmen med det.  De lagde vertfall god stemning og jeg scoret poeng med å tro at de var svenske.  Det viste seg at de var fra Trysil.  Stolt dialektkjenner, for å si det sånn.  Etter en stund kom The Offspring på scenen og de var litt eldre enn jeg trodde de skulle være.  Jeg har jo hørt dem veldig mye når pappa har spilt dem og jeg synes at e er utrolig bra, men jeg har jo aldri sett dem på bilder eller visst hvordan de ser ut, så jeg må innrømme at jeg ble overraska.  De var vertfall utrolig bra, lagde god stemning og de sa at dette faktisk var den beste konserten de noen sinne hadde hatt, takket være så sinnsykt god stemning og et dødsbra publikum.  Det er jo alltid gøy!  De spilte selvfølgelig de kjente hitene og folk sang med som bare det.  Kjenner at jeg blir mer og mer klar for det livet der, jo mer dagene går og jo flere konserter jeg er på.  Tenk følelsen av å legge sjela di i en låt og plutselig synger alle med på den.  Det er magi det!  Etter konserten dro vi på McDonalds og spiste der, før turen gikk hjem.  Var så utrolig godt å legge seg, dere aner ikke!♥

    Har du sett The Offspring live?♥

  • 2

    Wants fra Nelly

    Heei fininger!  For noen uker siden, når jeg fortsatt hadde gavekort på Nelly, så fant jeg disse fine tingene som jeg sto i mellom å bruke gavekortet mitt på.  Jeg endte opp med den rosa dressen nederst, som faktisk var helt perfekt i virkeligheten.  At den ikke er utsolgt for lengst er faktisk helt sykt.  Både stoffet, passformen og fargen.  Fy som jeg gleder meg til å bruke hele dressen og til å vise dere bildene.  Tror det blir rimelig bra♥

    Jeg har blitt så sykt forelska i fargen gul for tiden, at jeg skulle gjerne hatt dette skjørtet og kjolen over her i garderoben min også.  En utrolig fin sommerkjole av en drøm og et litt mer rocka skinnskjørt i en mildere farge, ja takk!  Slippers er alltid digg på sommeren.  Mine er omtrent utslitt etter et par sommere og et par strandturer i syden.  Utslitte, begynner å miste fargen og er langt ifra så fine lenger, så burde vell prøve å skaffe meg noen nye før sommeren er over.  Synes disse med strass-stener var utrolig fine.  Søte detaljer er alltid innafor.  Og bum bags har jeg blitt ganske glad i.  Trodde aldri jeg noen sinne skulle like det, men her er jeg da, med en på hylla, straks en på vei i posten og sikler etter denne her.  Dette er ikke noe sponset eller noe reklame, selv om jeg ikke hadde sagt nei til det.  Bedre like neste gang?  Satser på det.  Her er vertfall noen fine tips til sommergarderoben, som kan brukes like fint og styles ulikt hele året♥ 

    Fant du noe du likte?

  • 0

    EMINEM!!

    Heei nydelige!  Etter Solørmart´n, så dro vi innover til Oslo.  Stoppa på Circle K for å slippe av venninna mi og for å kjøpe litt mat på Skarnes.  Søtpotetfries & proteinbar, og sjokoladedekkede nøtter.  Kan du høre himmelen?  Det kunne vertfall jeg.  Chilla i baksetet med sjokoladekaffe og Instagram etter alt for lite søvn og en lang dag foran meg.  Skulle endelig få oppleve noe helt sykt.  For en stund siden ble billettene til Obos Sommertid med Eminem i spissen.  Funfact: Eminem hadde ikke vært i Norge siden 2001.  Og hvis han ikke hadde kommet igjen på 17 år, så hadde han vært 62 år og jeg hadde vært 36 år.  Uendelig glad for at tanta mi solgte de fire billettene hun hadde, slik at vi fikk kjøpt dem igjen og reist for å se legenden, fordi det er ikke mange jeg kaller legender, men Eminem er en av dem♥

    Vi tok t-banen til rett stasjon, rota oss frem til nærmeste Kiwi og fikk i oss litt mat, før selve køen startet.  Det var dødsmange mennesker over alt, trang kø og langt å gå, men det var null stress fordi jeg hadde en iskaffe i hånda og den holdt meg oppe.  Endelig kom vi frem og sletta var svær.  Det var lite mennesker i utgangspunktet da vi kom, fordi vi var der veldig tidlig.  Satte oss rett foran en storskjerm, slik at vi fikk se, selv om det ble tusenvis av folk foran oss.  Plassen vi satt på var utrolig fin.  Broren min hadde lite strøm, så jeg gikk for å kjøpe en powerbank hos Telia.  Det tok over en time, for å få kjøpt seg litt strøm.  Ikke at køen var så ekstremt lang, men når 55.000 personer er på nettet samtidig, så er det ikke rart at det stopper ved et tidspunkt.  Jeg sto rett og slett i nesten en time for å vippse Telia og det var ganske kjipt.  Jeg gikk glipp av Pusha T.  Har ikke noe forhold til han, men det er alltid spennende med nye artister.  Ellers opptrådte Onkel P med gjesteartister, og mange andre flinke.  Jeg sang med og nøyt showet ♥

    Plutselig kunne du kjenne hvor sykt klare publikumet var og hvor magisk det var når han kom på scenen og teppet falt ned.  WOW!  Det var utrolig rart at en artist du har forgudet og hørt på siden du omtrent ble født, plutselig står foran deg og deler en bit av sjela si med alle de 55.000 menneskene som sto foran han.  Det havet med mennesker gjorde meg virkelig emosjonell og jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle gråte på en Eminem-konsert, men hele opplevelsen ble litt for mye for meg, så det kom noen tårer, det skal jeg innrømme.  Hitlåt på hitlåt.  Personlig, magi, ærlig.  Tre ord som godt kan beskrive hele opplevelsen.  Han legger så mye av seg selv i det han gjør og det er nok derfor han er der han er i dag, fordi han er Eminem og ingen er som han.  Han er alltid så ærlig og skriver fra hjertet og det er en egenskap jeg setter så ufattelig høyt.  Han hadde også med seg noen utrolig flinke gjesteartister.  Jeg ble rett og slett ganske starstruck og det eneste som gjorde meg trist etter konserten, utenom at den var ferdig, var at han ikke spilte Mockingbird.  Det er favorittsangen min, så det knuste hjertet mitt litt, men ellers fikk vi høre alle klassikerne, de nye hitlåtene og han kan virkelig sakene sine.  Rap God, WOW.  Omtrent alle sang med på hver eneste linje av alt han sang.  Folk var så med og at han har fylt tre ganger Telenor Arena på en kveld ute på sletta, det er respekt!  En sinnsykt ufattelig ubeskrivelig opplevelse jeg aldri noen sinne kommer til å glemme♥

    På tur ut fra sletta, så fikk jeg melding av kjæresten min som var på sommeravslutning på jobben nede i Oslo om at han heller ville møte meg.  Og sånn ble det til slutt.  Han møtte oss på t-banestasjonen og ble med oss til leiligheta.  Først ble det kyllingkebab på den nattåpne Esso og det var rimelig godt med mat.  Det var veldig fint å se kjæresten min igjen, selv om det ikke akkurat ble som jeg skulle ønske.  Det var for lite soveplasser i leiligheta og broren min okkuperte dobbeltsenga, så vi måtte ligge på hvert vårt hjørne av en alt for lite sofa.  Sov så vidt den natta...  Og når vi våkna, så var det bare å spise og kjøre kjæresten min på jobb igjen.  Jeg fikk i det minste se han, men jeg hadde gledet meg til å sove i armene hans etter over en måned borte fra hverandre.  Heldigvis kommer han til helga og jeg gleder meg som en liten unge.  Før vi var fremme ved jobben hans, så ble det en tur på McDonalds.  Nuggets, frappe og søtpotetfries.  Kjenner at jeg er litt smålig lei mat, etter så mye junkfood, is og godteri som det har blitt i det siste, ikke minst kaker, men jeg klager ikke!  Ha en fin dag nydelige mennesker♥

    Var du på Eminem-konserten?♥

  • 0

    Det Nye - Slå til!

    Reklame | Det Nye

    Heei nydelige mennesker!  Jeg vil bare tipse om at Det Nye nå har et utrolig bra tilbud på 8 utgaver til kun 279 kr.  Jeg har lest Det Nye i veldig mange år, og som jeg har sagt en million ganger før, så ville jeg aldri tipset dere om, promotert eller snakket positivt eller bra om noe jeg ikke kan noe om eller ikke er fornøyd med.  Jeg liker at det en en god blanding av både mote, reise, mat og innlegg av mennesker som inspirerer meg.  I mange andre blader, så er omtrent halve bladet kun reklame og jeg betaler ikke for å lese reklame side opp og side ned.  Det elsker jeg at jeg slipper i Det Nye.  Du får det du betaler for.  Ikke minst at de tar opp ærlige temaer som kan være tabubelagt eller som kan være vanskelige å snakke om, som det står over her "Tabuene vi ikke prater om, alt fra ensomhet til porno"♥  

    Det er noe for alle og en hver, og jeg liker at alle blir inkludert.  Alt fra å være i et polygamist forhold, vegetarianske retter og en bikiniguide for enhver kropp.  Jeg elsker å lese om mennesker som gjør en forandring, som er hverdagsmennesker som deg og meg, som har vært sterke, stått opp for seg selv og kjempet.  Det inspirerer meg!  Når jeg først skal kjøpe et blad, så vil jeg at det skal gi meg noe.  Det gjør de med reportasjene sine, klær og tilbehør som ikke koster skjorta og mat som både du og jeg kan lage.  Hva med å starte sommeren med nye oppskrifter du kan overraske hjemme med, planlegge en reise med venninnegjengen, broren din eller rett og slett bare gå ut av komfortsonen og dra alene? Jeg elsker jo klær og mote, så å få nye måter å style klærne jeg allerede har på eller friske opp garderoben med noe budsjettvennlig og fint, det slår aldri feil.  Og det som også er dødsfint med sånne abbonent er at du får ofte med en fin gave.  Nå får du med den fine veska fra Lycke som er på bildet under her.  Den er klassisk og tidløs.  Veska i seg selv er mer verdt enn det du betaler for både bladene og frakt til sammen.  Det er jo et pluss.  Som sagt, 8 blader med inspirasjon for både kropp og sjel for 279 kr med den fine veska på kjøpet.  Hvis det hørtes ut som et tilbud for deg, så trykk deg inn på tilbudsbildet nederst i innlegget eller bare trykk deg inn HER♥ 

    Høres dette ut som et tilbud for deg?♥

  • 2

    SolørMart´n <3

    Solør Mart´n 2018

    ​Heei fininger!  Forrige helg sto årets begivenhet for tur, vertfall når det kommer til hjemplassen min.  Solør Mart´n, eller Flisamart´n som vi så fint kaller det.  Høres jo ikke så veldig spennende ut i seg selv, men når folkene trekker ut i gatene, bodene med mat begynner å lukte av burgere, pølser og vårruller lang vei og Thomas-tivoli er på plass, da kommer stemninga.  Mart´n for meg er gode venner, digg fastfood, sene kvelder, nye mennesker og møte med mennesker jeg ikke har sett på lenge.  Stemninga har jo selvfølgelig forandret seg fra år til år, fordi nå henger vi ikke på tivoliplassen noe mer, nå er det matsjappene, stedene med 18 års grense og chill musikk.  Og ikke minst de årlige konsertene med flinke artister, som jeg dessverre for første gang gikk glipp av i år♥

    Det starten torsdagen og jeg hadde satt meg opp til å jobbe både torsdagen og fredagen, siden lørdagen gikk til noe helt sykt, som jeg forteller dere om senere.  Føler at jeg har så sinnsykt mye blogging å ta igjen, men jeg har masse bilder klare, så tror det blir bra.  Oldemora mi ble 90 år, shit, 90 år!  Det er helt sykt.  Jeg er ikke fylt tjue en gang, og jeg synes livet mitt har vært en berg og dalbane, tenk på hennes da.  Vi feiret henne med nærmeste familie, koldtbord og fine kaker, som jeg forresten ikke rakk å spise.  Koselig å samle hele familien, uten om kun tanter og onkler, siden det er så sjeldent det skjer.  Mor, som vi kaller henne, virket vertfall veldig takknemlig og overraska over besøket.  Søteste søskenbarnet mitt Mio hadde pynta seg og var klar for karneval.  Fyfader, den gutten er og kommer til å forbli en hjerteknuser.  Søteste lille gullet!  Ellers gikk resten av kvelden til å jobbe, servere mat, kaker, kaffe, en haug med iste, karameller og frapper.  Jeg trives sykt godt i jobben min og er veldig takknemlig for at jeg fikk den.  Datra til sjefen var også med og hun var utrolig koselig og morsom å jobbe med.  Kvelden endte i pizza og litt for lite søvn♥

    Fredagen startet med å hive seg ut av senga, kaste i seg sjokoladekaffe og komme seg på jobb.  Ny dag, ny kunder.  Jeg elsker når det kommer inn nye folk hele tiden, at det blir litt ekstra å gjøre og følelsen når alle har fått det de skal, er fornøyde og alt gikk bra.  Å føle mestring og at du har vært med på å gi dem en fin opplevelse, det liker jeg.  Gikk i det samme med mat, kaker, kalde drikker, varm kaffe og alt vi har å tilby.  Plutselig dukka bestevenninna mi Silje opp og det var utrolig koselig at hun kom for å være med på min siste kvelden på mart´n for i år.  Jobba til klokka var seks, løp hjem, fiksa oss og drakk sjokoladekaffe for å bli klare for kvelden.  Pensjonister allerede?  Vorser med sjokoladekaffe, good enough for me.  Var så sykt klar for shorts og de høye støvlettene mine med knyting, men jeg innså raskt at beina mine ikke ville bli glade for å gå i dem gata opp og gata ned, og vi måtte faktisk snu etter hundre meter for å skifte til bukse, så det var jo bra beregna fra min side, som vanlig♥  

    Gikk en tur opp gata, møtte Mamma med Hugsten og den koselige dama hans Nina for å være med på raggen.  Haha hvem skulle noen sinne trodd at Nikita skulle akke en gammel raggerbil?  Ikke jeg vertfall.  Men det var koselig da!  Vet hvor stolt han er av bilen og hvor gøy de har det, så kan jo nesten ikke si noe annet.  Fine folk!  Ble en tur på Centrum Tekstil også, hvor jeg endte opp med en fin prikkete skjorte, som dere får se på bilder senere.  Resten av kvelden gikk til at jeg glemte legget mitt hjemme, slapp ikke inn på utestedet fordi jeg glemte det, når vi snudde og hadde hentet det, så var det allerede stengt, og jeg fant ut at jeg hadde glemt det igjen uansett.  Fyfader, hva er oddsen for det?  Det er typisk meg det..  Ellers gikk vi rundt, fikk ikke tak i noen og endte opp ved potetbakeren hvor vi fant igjen folka.  Koselig, har ikke sett dem på leeenge.  Og etter en stund skulle de hjem, så vi var alene, igjen.  Og midt i mellom det der, så spiste vi bakt potet på jobben, satt der lenge og snakket, med resten av de over femti, så da kjente jeg virkelig at jeg har nådd en milepæl.  Husker når vi sto på første rad på Erik og Kriss med hiphop caps og store hettegensere, når vi kikka på og ble kjent med folk på tivoliplassen og kjøpte masse shit i bodene.  Blir nesten litt trist når jeg tenker på det, but I Guess those times are over.  Men herregud, der var koselig å være med Silje igjen, vise henne Flisa fra et mer befolket perspektiv og la snakkinga fosse.  Det ble nok en gang lite søvn og dagen startet tidlig, fordi jeg skulle se bort.  Mer om det kommer!  Sov godt nydelige mennesker, så kommer det mer snart♥ 

    Har du noe lignende Solør mart´n hos deg? 

  • 8

    Update

    13. juni - 27. juni 2018

    ​Heei nydelige mennesker!  Long time, no see.  Er det ikke det man sier?  Det har skjedd ufattelig mye i det siste.  Mye vondt, mye fint.  Livet har ikke blitt noe mindre berg og dalbane, enn fra forrige innlegg.  Så jeg tenkte jeg kunne ta en liten update over alt som har skjedd på de tre siste ukene.  Shit, tenk at det faktisk har gått tre uker allerede!♥

    Jeg og Mommy ble med Mommo til Kongsvinger.  Koselig å ta en liten tur sammen.  Burde gjort det mye oftere!  Vi tok lunsj på senteret og endte opp med hver vår dødsgode kyllingsalat og selvfølgelig drakk jeg en fersk smoothie ved siden av med mangosmak.  Rimelig innafor!  Litt shopping ble det også, fordi jeg fant en superfin gul shorts på Bikbok og en olabukse på H&M.  Jeg og salg går hånd i hånd, og takk Gud for at så mye fint havner på salg.  Mer klær for mindre? I´m in.  Og tilfeldigvis så møtte jeg bestevenninna mi Silje på jentedoen av alle ting.  Ble like overraska begge to.  Så utrolig koselig å se henne.  Hadde ikke sett henne siden i høst, så det var på tide♥

    For andre gang på tre måneder, så fikk jeg en hjerteknusende beskjed.  En del av meg visste det allerede, men den andre delen ble overraska uansett.  Bebbe, den andre bestefaren min døde og de knuste hjertet mitt i en million biter.  Det gikk liksom ikke helt opp, og det var så vanskelig å forstå.  Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at jeg mistet begge bestefedrene mine, på tre måneder.  Bare tanken gir meg hjertet i halsen og at det faktisk er en realitet og at de aldri kommer tilbake gjør det ti ganger verre.  Han sovnet stille inn, i eget hjem på sin egen sofa, akkurat som han ønsket og det ga vertfall meg fred.  Han har vært syk i mange år og å vite at han fikk en rolig, fin slutt, det er det beste som kunne skjedd.  Det er jo oss som sitter igjen det er vondt for, men å vite at han har det bra, det gjør ting litt bedre.  Savn vil det alltid være og sorgen blir jo aldri borte.  Han ville ikke ha noe stort ut av det, og i respekt for det, så vil jeg ikke skrive et eget mimreinnlegg, slik som jeg gjorde til Bæppen.  De betyr og betydde så ufattelig mye for meg begge to og jeg var så utrolig glade i dem.  Nå hviler de begge to, og de er i trygge hender, uten smerte, sykdom eller et urolig hjerte.  Nå har de fått fred.  Vi samlet oss alle hos bestemor og spiste sammen den dagen og det var fint å si farvel på ordentlig på bisettelsen.  Det er alltid noe av det vondeste.  Mimret gjennom fotoalbum og takket for alt det fine♥

    Jeg hadde min første kjøretime og den gikk utrolig bra.  Jeg grua meg litt og var redd for at det ikke skulle gå bra, men den gikk over all forventning.  Det ble en dobbeltime og en uke etter, så hadde jeg en enkelttime og trinnvurdering, så i morgen skal jeg allerede starte på trinn tre og det føles veldig bra.  Jeg er så klar for å få lappen, enda det er en liten stund igjen.  Jeg gleder meg til å kunne være mer selvstendig, selv om det kommer til å bli rart å bare kunne reise hvor man vil, når man vil.  Tror nok ikke at jeg kommer til å ta helt av, men det blir jo noe nytt, og ikke minst så slipper jeg å mase på de rundt meg hele tiden. Kjørelæreren var utrolig koselig og lett å snakke med, noe som gjør både læringa og kjøringa enklere.  Han virka veldig fornøyd enda, så jeg håper det fortsetter fremover og at det går radig mot lappen♥

     Jeg hadde en opprydding på rommet mitt, spesifisert i klesskapet mitt og det var virkelig på tide.  Jeg har så sinnsykt mye klær og det er på tide å få unna det som ikke blir brukt, det som er for stort eller for lite og la eget kull bli til andres gull.  Endte faktisk opp med å plukke ut hele 70 plagg og har enda en stor pappeske stående.  Når jeg får tilbake kameraet mitt fra reperasjon, så skal jeg legge ut alt for salg på Tise, mulig jeg legger ut noe på Facebook og bloggen også.  Synes det er greiest, både for meg og dere, å bruke Tise.  Jeg har allerede en bruker der med noen klær for salg.  Ligger under brukernavnet @nbt98.  Jeg spiser også middag hos pappa og det var koselig.  Inviterte Mimmi også, og det er lenge siden hun har spist middag med oss.  Vi ender som oftest alltid opp med å bli bedt til henne, så det var godt med en twist.  Jeg var så keen på å pynte meg, at jeg satte på meg skjørt og høye hæler.  Sykt lenge siden jeg har vært ti centimeter høyere opp fra bakken♥

    Jeg fikk endelig jobbe igjen og jeg trives veldig i jobben min.  Føler at det er noe jeg mestrer, og det føles jo alltid bra.  Både sjefen og kundene virker fornøyde og da er det godt å legge en arbeidsdag bak seg, når man vet man har gjort en god jobb og at de rundt er fornøyd.  De som gruer seg til å gå på jobb trives ikke i jobben sin, og de som ikke orker å gå på jobb, burde finne igjen gleden og energien i seg selv.  Fordi det er så viktig å være i et med seg selv og ha helsa i orden, før man kan yte noe for andre.  Det ble også et par toppturer til Kariskjæret.  Den turen er så fin og den er akkurat passe.  En lang oppoverbakke til toppen og en lang nedoverbakke tilbake til bilen.  The best of both worlds.  Det er så fin utsikt, nydelig natur og de er kuer med kalver der oppe og de er så utrolig fine.  Nesten så jeg får lyst til å ta sommerjobb som budeie lang oppi på vestlandet.  Høres sikkert mer idyllisk ut enn det er.  Jeg elsker dyr og jeg elsker natur, men jeg tror jeg holder meg til musikken og heller nyter det fine som er rundt meg♥

    Jeg fikk endelig den rosa dressen min fra Nelly i posten.  Fy som jeg har sikla etter en fin dress, og i en evighet.  Jeg ble så gira når jeg fant en dødsfin en på salget på Nelly. Jeg turte ikke å glede meg for mye før jeg fikk den hjem og fikk den på, så jeg ikke skulle bli skuffa, at det skulle være rart stoff eller merkelig passform eller at den rett og slett bare ikke skulle passe, men det gjorde den og jeg elsker den.  Den skal få kjørt seg neste helg og jeg gleder meg allerede som en liten unge til å ha den på.  Legger ikke ut noe bilde av hele dressen før kvelden jeg skal bruke den.  Stay tuned♥

    Steakhouse på Flisa har helt sinnsykt god mat, faktisk den beste biffen jeg har smakt!  Dette er dessverre ingen reklame eller spons, selv om det hadde vært nice.  Men seriøst, maten deres er en opplevelse i seg selv.  Restauranten er veldig fin i seg selv og det er koselig å være der.  De ansatte er hyggelig og tåler en spøk.  Utvalget er bra og ventetiden er ikke lang heller.  Anbefaler alle å prøve plankesteken deres, fordi den er magisk.  Jeg, Mommy og Mommo gikk ut forrige søndag og måtte selvfølgelig spise den.  Det var allerede bestemt før vi kom dit.  Og skuffet ble vi langt ifra.  Like godt som vanlig og like fornøyd som vanlig.  Desserten tok vi på balkongen i den nye leiligheta til Mommo.  Utsikt over Glomma og den fine trebrua vår, eplekake og is, det er en rimelig fin kombinasjon.  Koselig å mimre i gamle bilder, snakke og nyte tida man har sammen.  Når man virkelig får kjenne på de vondeste sidene ved livet, så forstår man hvor mye hver dag betyr og hvor fort ting forandrer seg.  En dag er alt som det skal, og plutselig kan alt være over.  Det er så viktig å spre kjærlighet, sette pris på og ta vare på det man har og de man har rundt seg.  jeg har vertfall lært at jeg aldri skal ta noe for gitt.  Jeg gjør det jo i ny og det, når ting er vanskelig.  Jeg er et menneske jeg også, men det er vertfall noe jeg lever etter.  Å sette pris på alle og alt, hver enste dag♥   

    Når vi besøkte Mommo, så lærte hun oss litt historie om stedene rundt om kring som jeg ikke engang visste fantes.  Like nedenfor henne hadde det stått to fine hotell.  Det ene står der enda, men det ble nedlagt for veldig lenge siden og det andre sto på andre siden av veien.  Et stort hotell bygget av stein, som ble revet på 80-tallet.  Og der blokka til leiligheta hennes står nå, der sto det et gigantisk herskapshus når hun var liten.  Et ufattelig, fint, dyrt, gigantisk, og da mener jeg virkelig gigantisk hus.  Dessverre ble det revet fordi ingen hadde råd til å fikse det og pusse det opp, ikke minst ta vare på det, noe som er forferdelig trist.  Vi dro opp mot Finnskogen for å se hvor oldemoren min gikk på skole og hvor hun vokste opp.  Huset lå langt nede i skogen.  Det var brunt, ensomt og passe stort.  Faren hennes bygde det.  Det knuser hjertet mitt at hun ikke fortalte om dette huset, før tidligst ti år siden, da var bestemor over 50 år allerede.  Mor, oldemoren min hadde så sinnsykt vonde minner fra dette huset.  Faren prøvde å overgripe seg på henne og det er så ufattelig vondt.  Tenk på det.  Ingen i verden skal ha det sånn.  Hun lever enda og ble 90 år forrige uke, noe som er helt fantastisk.  Dessverre husker hun mindre og mindre, men hun blir bare mer og mer takknemlig og jeg vet ikke hva som er best jeg.  Men hun hadde vertfall en fin bursdag med familien samlet♥

    Jeg, bror, en kompis av han og stebroren vår bestemte oss for å gå oss en liten tur.  Hvor mye gåing det ble er jo et annet kapittel, men vi gikk fra pappa ned til Flisabrua, som faktisk er verdens lengste trebru.  Jeg hatet faktisk at de bygde en ny bru, fordi jeg likte den gamle.  At fem år gamle meg skulle få hjertesorg av en rive bru er jo ganske overraskende, men det gjorde vondt at de skulle rive den gamle til spiker og stål.  Den brua vi har nå er jo derimot av tre, har to filer og er som sagt verdens lengste trebru.  Utsikten gjør den nydelig.  Glomma er vakker, og spesielt ved solnedgang.  Da er den magisk.  Vi endte opp med å snakke og se på trafikken og nyte utsikten.  Og selv var jeg ganske fornøyd.  I tillegg tok kompisen hans noen bilder for meg med det nye kameraet på iPhonen sin og jeg må innrømme at jeg er ganske jelaous på det kameraet, men jeg elsker telefonen min har ingen planer om å bytte den ut♥

    Så kom den vonde dagen, begravelsen.  Dagen hvor vi skulle ta det siste farvel med både tårer, latter og kjærlighet.  Det går egentlig ikke an å beskrive slike dager, fordi de er så surrealistiske.  Du skal ta et siste farvel med en person som har betydd noe for deg og du vet du aldri får se dem igjen.  Den smerten er så jævli og den brekker ut gang på gang, helt til du er tom for tårer og tankene står helt stille, samtidig som du blir påmint alt det fine og det morsomme, og du får et lite pusterom til å le, mimre og smile for alt som har skjedd.  Det ble en veldig fin og verdig begravelse og han fikk det som han ville.  Det ble spilt favorittsangene hans på høyttaleren, det var lukket med kun familie og det ble lite blomster, kun kranser fra de nærmeste, av eget ønske.  Å vite at han fikk ønskene sine oppfylt til siste slutt er en gave.  Tommy Michalsen sang, og han fikk tårene mine til å ta over under sangen "Hvis morgendagen aldri kommer".  Den sangen er så ubeskrivelig fin, ærlig og oppvekkende og jeg har hørt den mye.  Å høre den i denne situasjonen gjorde at jeg mistet det helt.  Så vakkert og så ærlig.  Det ble snitter og kaker med familien samlet oppe hos Mimmi etterpå og jeg liker at man kan ta med det gode videre og dele det sammen♥

    Vi besøkte Mimmi igjen etter hun hadde vært på tur og hun hadde med en utrolig fin gave til meg.  Lip Gloss fra selveste Jeffrey Star.  Gjett om jeg ble fornøyd a?  Fargen var helt perfekt!  Jeg har den på meg på bildet rett under her.  Jeg hadde også noen ærender på Flisa før SolørMart´n sto for tur.  De dagene er alltid noe for seg selv og jeg kjenner at jeg blir glad når teltene slås opp, tivoliet rydder seg på plass og folkene entrer gatene.  Jeg elsker å være der det skjer og når det skjer på hjemstedet mitt, så er jeg virkelig i mitt ess.  Det kommer et eget innlegg om Mart´n.  Det har også blitt en del trening i denne perioden, noe som gjør at jeg føler meg mye bedre.  Men jeg må opp om alt for lite timer og har brukt timesvis på å sitte her og skrive, uten å se på klokka, så det er virkelig på tide å komme seg i seng.  Sov godt vakre mennesker!  Vi snakkes♥  

    Har du gjort noe spennende i ukene som har gått?♥

  • 14

    Olympus Photoshoot

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Torsdag 07.06.18 // Kveldens photoshoot

    Heei fine mennesker!  På Stylista & Olympus sommerfesten, så hadde de en egen vegg dekket av denim og et Olympus-kamera som var klargjort for kveldens photoshooter.  De nye kameraene er inspirert av denim, og dette ble da temaet for bildene også.  De hadde leid inn motefotografen Kristoffer Myhre, som er utrolig dyktig, til å ta bildene.  Absolutt alle som ville kunne få fine bilder og selvfølgelig måtte jeg benytte meg av sjansen.  Han var enkel å forholde seg til og komfortabel å stå foran, noe faktisk ikke alle er.  Jeg har følt meg både ukomfortabel og usikker foran et kamera før, og ikke fordi jeg var usikker på meg selv eller min egen kropp, men rett og slett fordi personen bak kamera ikke gjorde meg trygg eller var lett å forholde seg til.  Jeg elsker photoshooter og spesielt når jeg slipper å stå med selvutløseren selv.  Å bli evighet av en kjent motefotograf er jo ekstra stas.  All ros til han♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg følte meg så fin den kvelden, så å stå foran alle bloggerne, influencerne, instagrammerne, mote- og skjønnhetspersonene og hele den pakka, var bare gøy.  Jeg elsket de nye flettene mine, sminka gjorde meg mer fresh og jeg har blitt sykt glad i fargen gul.  Dere aner ikke hvor mye jeg styra for å finne et outfit til kvelden.  Skulle jeg ha badedrakt med høytlivsskjørt og skinnjakke over, en søt kjole eller skulle jeg slenge på meg noe chill?  Kanskje noe jeg aldri har brukt før?  Denne ideen om blomsterbukse og gul t-skjorte med skinnjakke over aner jeg ikke hvor kom fra, men jeg digget det og hadde valgt akkurat det samme igjen.  Veldig sommerlig, enkelt, men likevel et statement.  Føler at antrekket gled fint inn med veggen også.  Disse bildene har jeg redigert på Instagram, hvor jeg alltid fikser bildene mine, så de så annerledes ut når jeg fikk dem i mailen.  Mye mer blå og mindre vinatge-preget.  Kan legge ut orginalen på Insta-story hvis dere vil se.  Jeg heter vertfall @nbt98 hvis dere vil finne meg.  Utrolig fornøyd med bildene og krysser fingrene for at jeg får være med på neste års party også.  Gleder meg allerede♥   

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hva synes du om bildene?

  • 6

    Oliver sin konfirmasjon

    Søndag 10.06.18 // Oliver sin konfirmasjon

    ​Heei fine mennesker!  I går var endelig dagen kommet hvor søskenbarnet mitt Oliver skulle konfirmeres.  Sjøl skjønner jeg egentlig ikke hvor den tida her har blitt av, men det betyr jo at livet går riktig vei.  Vi starta seremonien i kirka og alt gikk fint, akkurat som det skulle.  Merker at tida i kirka bare går fortere og fortere jo eldre man blir, noe som er ganske greit.  Jeg synes det er koselig å gå i kirka, men det kan bli litt langtekkelig og slitsomt innimellom.  Heldigvis var det en flink prest, flinke ungdommer og en fin seremoni og plutselig var han konfirmant på ordentlig♥

    Etter seremonien, en haug med bilder og gratulasjoner, så dro vi videre hjem til tante og onkel.  De har pusset opp som gale ganske lenge nå for å få ferdig låven til konfirmasjonen hans og all ros til dem.  Resultatet ble utrolig fint og lokalet ble utrolig koselig.  God plass, lunt og veldig fint.  Det ble enda mer bilder, stemming av gitar og masse god mat.  Både taco og koldtbord.  Overraskende nok så endte jeg opp på koldtbordet.  Måtte ha min daglige dose egg.  Hvis jeg en dag blir kjent, så håper jeg at jeg blir sponsa av Prior, hint hint.  Det var sinnsykt mye mat, selv om vi også var mange mennesker.  Alle var så fine, selv om bunaden ble bytta ut med fine kjoler og dress.  Å gå i bunad nå i denne varmen er som å sakte men sikkert ta pusten av seg selv.  Det går ikke!  Veldig trist at jeg ikke fikk brukt bunaden min, men det hadde ikke gått.  Bordene var fint dekket på og alle hadde fått en personlig hilsen på navneskiltet sitt.  Det er alltid koselig♥

    Det ble taler på taler og tårer på tårer.  Jeg blir et nervevrak på sånne dager.  Tårekanalen min bare åpner seg og jeg klarer ikke å holde tilbake, uansett hva.  Jeg blir så rørt, og glad, og det er så fint alt sammen.  Å se at så mange mennesker stiller opp, har så mye fint å si og setter så ekstremt mye pris på et menneske, det er så fint i seg selv.  Og at søskenbarnet mitt har vokst opp til å bli en så ufattelig fin, morsom, søt og snill, ikke minst talentfull gutt, det er herlig å se.  Jeg gleder meg til å se hvor langt han kan gå og hvor han havner hen om to, fem, ti, femti år.  Jeg vet vertfall at med de kunnskapene og de fotballføttene, så vil han nå veldig langt.  Og enda mer taler, ble det.  Og enda flere tårer kom det.  Tante spurte meg tidlig i mai om jeg kunne synge en sang for han og vi ble enige om en låt vi begge synes er nydelig.  Bare så du vett det av Stavangerkameratene.  Jeg tenker alltid på Joachim når jeg synger den, fordi hvis alle her i verden hadde vært som han, så hadde ting vært bra.  Men å synge det til søskenbarnet mitt satte meg i et annet perspektiv, fordi jeg vet at hvis alle hadde vært som han, så hadde ting vært veldig bra da også.  Han er så ærlig, voksen, omsorgsfull, kjærlig, snill, morsom og et ufattelig bra menneske som jeg er veldig stolt av, og jeg håper han får all den lykken og kjærligheten i fremtiden som han fortjener.  Og å skulle synge den sangen til han etter alle de tårene, det var hardt.  Jeg satt på stolen min med gitaren på fanget og måtte puste litt ekstra mens tårer presset på, og bestemor heldigvis fortalte en morsom historie.  Så kom jeg i gang og da gikk det bra.  Følelser og meg er et kaos, men følelser er noe veldig fint og vakkert, og ærlig.  Og han ble veldig takknemlig for sangen og det gjorde godt i hjertet♥

    En haug med utrolig fine kaker ble det også.  Jeg føler at jeg alltid spiser så ekstremt mye på sånne dager og at jeg holder på å sprekke hvert sekund, mens jeg egentlig ikke spiser noe mer enn vanlig.  Det må være sammenhengen mellom mye følelser, mye mat på bordet og masse folk som gjør det.  Vertfall så var kakene utrolig gode og jeg elsket hovedsaka hans.  Han forguder Manchester og fikk kake med sitt eget draktnummer på.  Plutselig en dag så bærer han den drakta selv og da skal jeg stå på sidelinja og heie til jeg mister stemmen.  For tro meg folkens, hvis den gutten vil det, så skjer det.  Det ble en veldig minnerik og fin dag og han virket utrolig takknemlig, ydmyk og fornøyd selv også.  Ingen ting er bedre enn det!  Så kjære Oliver.  Velkommen inn i de voksenes rekker, ta vare på deg selv og husk at vi alltid er her, uansett hva, og at vi tror på deg og heier deg frem, og at det er lov å gå på trynet i ny og ned.  Det er det viktigste å huske av alt, fordi livet har oppturer og livet har nedturer og livet har mange av dem, men de gjør de sterk og de gjør deg til den du er, og den du er, den er fantastisk.  Gratulerer med dagen og som konfirmant.  Jeg er glad i deg♥

    Har du vært i konfirmasjon i år?

  • 2

    Årets Stylista 2018

    Heei fine mennesker!  På torsdag var jeg på Årets Stylista 2018 og Olympus sommerfest på MESH i Oslo.  Ble så sykt glad når jeg fikk svar på mailen om at jeg var invitert og at jeg kunne ta med ei venninne.  Jeg har hatt lyst til å reise på et skikkelig "blogg-party" i årevis, og finally kom sjansen.  Jeg ringte søskenbarnet mitt og hun kunne bli med.  Det er lenge siden vi har funnet på noe, så at hun ville være med, var utrolig koselig!  Da vi kom frem til byen, etter å ha kjørt et par timer i bil og en tur på t-banen, så fant vi heldigvis raskt frem til lokalet.  Vi var ute i god tid og jeg ville ikke gå inn først, så vi ventet ute en god stund.  Ute med oss gikk Anniken og Cornelia att og frem, tok videoer og ble filma av et filmteam.  Sykt gøy!  Vi visste jo ikke hvor vi skulle se hen.  Plutselig er vi å se i bakgrunn på Bloggerne til høsten, haha♥ 

    Da vi bestemte oss for å gå inn, så ble vi møtt av en fyr med gjestelista i hånda.  Heldigvis sto navnene våre der og vi slapp inn.  Fikk hver vår lapp til å hente ut goodiebags med.  Gjett om vi passet godt på de lappene, for å si det sånn.  Når vi først fikk gå opp til festen, så ble vi møtt av store, sølve ballonger som stavet Olympus, et langt bord med Sjampis og de nye Olympus Pen kamera modellene bortest på bordet.  I tillegg til at det er Stylista som inviterer, så er det også Olympus sin årlige sommerfest.  Det var flere lange bord, pyntet med cupcakes og lovehearts in skåler.  Utrolig koselig, og jeg trodde det kun var den plassen alle skulle mingle på.  Til min lettelse, så tok jeg feil.  Vi fortsatte inn til et stort lokale, og endte opp på standen til Foreo hvor vi tok en challange på Insta og så på de nye produktene.  Samtidig som vi sto der borte, så kom Anniken og Cornelia og jeg fikk endelig møtt dem.  De var så utrolig søte og koselige, og til min overraskelse, så hadde Anniken lagt ut bilde av oss tre på storyen sin når jeg kom hjem.  Da ble jeg utrolig glad.  Fine mennesker♥ 

    Vi fortsatte videre innover med ei vannflaske hver i hånda.  Buxom hadde sin egen stand og det hadde Biolage også.  Før jeg visste ordet av det, så satt jeg i en stol på standen til Buxom og ble sminka av en veldig flink makeup-artist.  Jeg hadde faktisk bare på meg maskara for anledningen, siden jeg regna med det ville bli varmt og jeg visste at sminka mi ikke kom til å være like fin da jeg ankom, som når jeg dro hjemmefra.  Å drasse på "masse" sminke, det gidder jeg ikke.  Til hennes fordel var basically ansiktet mitt som et hvitt lerett.  Hun brukte en utrolig fin røde leppestift og en søt highlighter, og jeg følte meg plutselig mye mer fresh.  Vi snurra hjulet deres også, men jeg vant ikke første gangen, noe derimot søskenbarnet mitt Monja gjorde.  Men andre gangen var det min tur, og da vant jeg en sykt fin rød leppestift fra merket deres, Buxom.  Siden vi både elsker å vinne og snurre hjul, selv om det var småkleint å møte opp der gang etter gang, så snurra vi et par ganger hver.  Vi vant et par ganger hver også.  Jeg fikk faktisk de to øyenskyggene som hu vant, så tusen takk Monja!  Borte ved Biolage-stande, så ordnet de håret til alle som ville med friske blomster og de nye produktene som kun er laget av naturlige råstoffer.  De satte opp håret på alle foran meg, men jeg hadde sykt lyst på noen fine fletter, så da fikk jeg det.  De ordna og fiksa stakkars, begge to, men fader det ble så bra.  Følte meg så fin resten av kvelden, så tusen takk til de to flinke frisørene fra Adam og Eva.  Dere var gull!♥ 

    Vi mingla litt rundt, tok litt bilder og jeg endte opp på Photoshoot med Olympus, hvor selveste Kris Myhre tok bildene.  Har sett mange av de bildene han tok den kvelden og de er så fine alle sammen.  Herregud så mye herlige folk det er på sånne kvelder.  Bildene av meg får dere se senere.  Tenkte å lage et eget innlegg om det.  Jeg fikk møte Silje Okland, som vant Årets Stylista i fjor.  Jeg er ofte innom bloggen hennes og synes hun virka som en bra jente.  I virkeligheten er hun så ufattelig koselig, søt og imøtekommende.  Følte meg så velkommen og trygg rundt henne, ikke minst bra nok.  Føler at hun var en av de som tok oss virkelig godt i mot, snakket med oss og holdt veska mi når jeg skulle ta bilder og sånn.  Utrolig herlig jente!  Og hun hadde rosa dress på seg.  Låner gjerne den en gang!  Stakkars Monja hang med på det meste og var utrolig snill og tok bilder for meg.  Du er en engel!  Jeg har funnet ut at jeg er ganske frempå på sånne ting og det vil jeg si er positivt.  Møtte ei jeg har fulgt lenge på Insta, som jeg digger.  Hun heter Sofie Årnes.  Hun har en dødskul stil og jeg digger henne som person, vertfall sånn hun er på Insta.  Anbefaler å sjekke henne ut.  Årets Stylista i år ble Elisabeth Schildmann og jeg gratulerte henne, og hun var veldig overraska og takknemlig og det er alltid gøy.  Det var noe mat der, men vi var ikke så sultne, men derimot en rosa cupcake kunne jeg ikke motstå.  Da følte jeg meg fresh.  Med maske under øynene fra Peter Thomas Roth, et Costume-blad i hendene (Haha følte meg som tidenes nybegynner da, fordi bladet lå allerede i goodiebagene) og med en rosa cupcake i hånda.  Og en funfact.  Inne på do hadde de hengt opp Olympus på speilet med glitter-bokstaver og jeg synes det var kult, så jeg tok bilde i speilet med bokstavene, og bildet mitt, og cupcake-bildet havnet på Stylista.no her.  Det var ganske gøy!♥   

    Etter mingling, cupcakes, freshere utseende, bilde med alt og ikke noe og endelig få møtt fave bloggerne mine, så kom goodiebagene.  Jeg elsker å få overraskelser og jeg elsker å prøve nye ting.  Og jeg trodde goodiebagen kom til å inneholde en del bra, men at det skulle være så syk, hadde jeg aldri forventet meg.  Den må inneholde produkter til flere tusen.  Så mange fullsize-produkter fra Biolage, Buxom og andre kjente merker.  Tannpleie, hudkremer, sminke, Costume, en hel Glossybox og så utrolig mye annet fint.  De som følger meg på Insta eller på Snap fikk se et raskt overblikk over alt det fine vi fikk.  Jeg var helt overvelda etter kvelden.  Følte meg mer glad og hel enn på veldig lenge.  En stor opptur!  Stylista og Olympus kan virkelig lage fine fester og eventer.  Typisk at mitt Olympus-kamera streika i mai, slik at jeg ikke fikk tatt det med.  Jeg håper jeg får dratt neste år også, og at det kommer flere sånne spennende eventer og fester fremover!♥  

    Jeg og Monja kom oss heldigvis på rett t-bane hjem igjen, satte oss i bilen og endte opp på McDonalds for etterlengtet mat og en frappe.  Min addiction til frappe er like ille som for to uker siden, men det er ikke det verste man kan crave, for å si det sånn.  Vi kom oss trygt hjem og var hjemme rundt klokka ett på natta.  Det første jeg gjorde var å snu goodiebagen på hodet og se på alle produktene, og snappe dem ofc.  Og det var utrolig godt å legge seg etter en lang, men utrolig innholdsrik dag.  Dette er en perfekt kveld for meg, utenom kosekvelder i sofaen med god mat og en morsom film med kjæresten min da selvfølgelig.  Sjeldent det skjer noen av tingene, sikkert derfor jeg setter så ekstremt pris på det når det skjer.  Tusen hjertelig takk til Stylista, Olympus, de fine folka jeg møtte og Monja, for en utrolig fin kveld og at du ble med.  Det setter jeg utrolig stor pris på.  Selv om du ikke ville starte blogg etter kvelden, så er jeg fortsatt glad for at du vil være med på sånt når du kan.  Jeg skulle vertfall gjerne gjort dette oftere♥

    Var du der eller har du vært på noen spennende eventer?

  • 4

    Ny sang på Spotify!

    Heei fine mennesker!  I dag kom endelig den nye låta mi ut.  Jeg har venta lenge på det her, så det var utrolig gøy at den endelig kom ut.  Den heter Making me a fighter og jeg skrev den i vår når ting var vanskelig og det føltes ut som at bakken skulle rase under meg og at lyset i tunnelen hadde slukket for godt.  Når den indre flammen slukker og drømmene dine plutselig forsvinner rett foran ansiktet på deg og du har valget om å ta vingene og fly eller reise deg og kjempe.  Sangen min handler om det sistenevnte.  "Everywhere I walk, my steps fade brighter and the distance is making me a fighter".  Den sangen her betyr utrolig mye for meg og den er veldig personlig, samtidig som at den er skrevet i et perspektiv jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.  Jeg fikk hjelp av Aksel Tandberg Rindsem i produksjonen og læreren min Jon Thorstensen på piano, så tusen hjertelig takk til dere to for god hjelp.  Bildet tok jeg selv oppe i studioet på skolen med selvutløser.  Jeg håper dere liker den!  Dere kan finne den HER.  Tusen takk for all support og all kjærlighet jeg har fått når det kommer til alt fra musikk, til blogg og privatliv.  Jeg er heldig som har så mye fine folk rundt meg, både som jeg kjenner og som jeg ikke kjenner!  Denne sangen er veldig ulik Rebel Girl, men jeg føler at de representerer to veldig ulike, men også sammenlignbare sider av meg.  Så igjen, tusen takk for all kjærlighet og gjerne sjekk ut låta.  Much love♥ 

  • 2

    IceWatch

    Reklame | Peersway og IceWatch

    IceWatch white and gold

    Heei nydelige mennesker!  For noen dager siden så fikk jeg velge meg en IceWatch, og overraskende nok så valgte jeg ikke rosa, selv om jeg hadde lyst der og da.  Jeg bestemte meg for at jeg heller ville ha en klassisk klokke som går til det meste og er tidløs.  Jeg endte opp med hvit og gull, siden jeg synes det er en perfekt kombinasjon.  Jeg har helt dilla på gull for tiden.  Før var jeg et sølv-menneske, men det har visst snudd på veien.  Jeg henta den opp fra postkassa i går og var veldig spent på hvordan den så ut i virkeligheten♥   

    Jeg åpnet opp pakka og klokka var inni en veldig fin hvit boks, med teksten: "Change, you can" i gull øverst.  Det var det første man så når man åpnet esken utenpå og det ga en følelse av et luksusprodukt.  Jeg sleit faktisk skikkelig med å få opp boksen rundt, med vi fikk lirka den opp med en tynn kniv.  Min oppgave var å ta noen fine bilder med klokka i fokus og jeg var helt tom for ideer i går, før jeg plutselig så disse søte blomstrene i vinduet og hadde allerede på med den nye leopardkjolen min som matchet hele konseptet sykt bra.  Jeg er veldig takknemlig for at jeg har venner og familie som alltid stiller opp når det kommer til bilder og bloggen.  Broren min Robin tok disse bildene og jeg ble utrolig fornøyd.  Synes de ble så fine og at jeg fikk frem den elegante siden av klokka som jeg ville.  Klokka er av merket IceWatch og jeg ble sponset gjennom Peersway.  Den ligger på litt under 1000 kr for de som synes den var like fin som meg og den finnes i mange farger og mønstre.  Alt fra rosa og alle regnbuens farger, til tegneseriefigurer og klassisk som svart og hvit.  Den var veldig behagelig å ha på armen og ikke i veien i det hele tatt.  Personlig bruker jeg nesten aldri klokker fordi de er i veien, men helt ærlig, denne satt fint på.  Jeg kommer alltid til å være helt ærlig om produktene jeg både kjøper og får sponset her på bloggen.  Tusen takk til Peersway og IceWatch for den nydelige klokka og jeg håper at den falt i smak for flere av dere også.  Jeg synes vertfall at den er utrolig fin♥  

    Hva synes du om klokka?

  • 2

    Livet // Hva venter rundt neste sving?

    Livet. Jeg ba aldri om det.  Hadde ikke noe valg om jeg ville ta det imot eller gi det til noen andre. Livet. Så skjørt og kort, likevel alt for langt uten mål og mening.  Noen ganger vil vi elske det, andre ganger ende det.  Noen oftere enn andre.  Man trer inn i en kald verden med små barnesteg og blir lært opp til rett og galt, før vi får erfare og bestemme selv.  Vi får lære mattestykker, om en krig vi selv aldri vil kjenne noe på og vi får høre om fotosyntesen, men vi lærer aldri om hvordan vi kan kjøpe hus, at pengeforbrytelser har lengre fengselsdom enn voldtekt og at vårt eget land er fullt av mennesker som kun eier det de står og går i.  Vi blir lært opp til hva som er farlig og hva som er en trygg sone, men vi lærer fort at noens rett og galt kan være noen annens galt og rett.  Tenk hvor grusomt det faktisk er å bli født, fra en varm trygg mage, til å havne i ukjente menneskers hender og kjenne det kalde bite om den lille kroppen.  Og mine erfaringer og meninger om denne verden som vi bor i er ganske ulik nå enn den var da jeg var yngre.  Jeg har en sånn stor kjærlighetssorg til denne kloden rundt annen hver dag, fordi jeg prøver å se det vakre i estetikken, menneskene som jeg er glad i og den varme sola som omfavner meg, ikke minst den kjærligheten jeg har til scena og gitaren min.  Det er ofte de små tingene der og da som blir store senere i livet og som gir en livsgnist, men etter nok livserfaring på mine lange tjue år, så er ikke alltid verden et trygt, varmt sted for en urolig sjel å være.  Når beina ikke klarer å stå i ro, og når øynene får hjertet til å banke ekstra når lyset går av eller når du blir så redd og urolig inni deg at du mister tryggheten og tilliten til menneskene rundt deg og på det verste, så låser man døra på dag tid, man kikker rundt seg i redsel for at noen skal ta et hardt grep rundt deg og man slutter å spise, fordi tankene om smerte glir over tankene om mat.  Og man mister kontrollen helt hvor alt ellers kunne være blomster og latter♥ 

    Og som mange av dere som har fulgt meg en stund vet, så går livet mitt som en uendelig lang berg og dalbane.  Plutselig er jeg på toppene og jeg svever med en tanke om at livet er det beste og ingen kan ta fra meg den kjærligheten, til å falle ned i grusen bare noen timer senere med tanker om at dette ikke er et liv jeg vil tilbringe her nede på jorda.  Og jeg er ikke bipolar, selv om jeg har mange av «symptomene».  Man mister ikke tryggheten, kjærligheten til livet og et håp om en vakker fremtid helt ut av det blå.  Det må skje noe i livet ditt for at de mest grunnleggende tingene skal skli under beina dine og dra deg tilbake som et glatt bananskall.  Og det har skjedd meg mange ganger.  Jeg har vært godtroende, veldig åpen, litt for ærlig.  Jeg har sett forbi ting jeg burde tatt opp og jeg har tatt opp ting jeg kanskje kunne latt gli forbi.  Jeg er et menneske, og jeg vil se på meg selv som en kreativ sjel.  Og kreative sjeler har ikke liv som man kan kjøre vannscooter igjennom.  Man kan ikke gli på bølgene eller danse i regnet.  Man kjenner på tunge tak, stormer, svever mellom tanken på liv og død.  Og jeg hadde aldri vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde mistet kontrollen eller fått tatt den fra meg.  Og jeg hadde aldri elsket livet på toppene om livet i grusen ikke hadde satt kniven på strupen.  Men jeg svever mellom håpet og tankene, og som en norsk kjent rapper synger: «Er dette en verden å få barn i?».  Selvfølgelig vil jeg få barn en dag.  Se hvordan mitt DNA blandet med kjærlighet og min bedre halvdel kan bli til små barneføtter.  Og hvis det skal skje, så blir det selvfølgelig veldig lenge til, men når jeg har det vanskelig og kjenner på alle arrene, sårene og smerten som livet har påført både kropp og sjel, så ville jeg aldri utsatt et annet menneske for det samme.  Man skal ramle litt og man skal lære av fallene sine, men når du opplever noe som gjør at pusten kveler deg, et blikk kan sette seg så hardt at du ikke får sove eller at du tror at et tau er din beste venn, fordi hvor ingen andre klarte å dra deg opp, så kan det dra deg ut og gi deg vinger og du kan endelig bli fri.  Og jeg lurer på hvilke steg jeg tråkket feil for å havne i et rent helvete, men jeg prøver å minne meg selv om at det ikke er jeg som er gal, men at omverdens mørke virkelig kan få deg på kjøret♥ 

    Og jeg har lovet å alltid være ærlig her inne på bloggen, både når ting er fantastisk og når ting er døden nær. Jeg har ikke tenkt til å late som at livet smiler når jeg føler at dagene kveler meg sakte, men sikkert og at jeg vet så mange andre også kjenner på det.  Vi trenger ikke å leve i en verden av påtegnende masker hvor alt ser perfekt ut, mens vi alle egentlig bare surrer rundt med tomme tanker, kvelende blikk og en sorg større enn sola på himmelen.  Og alle har det jo ikke sånn, og alle har det ikke sånn alltid.  Fordi livet kan være så mangt og det kan være så givende også.  Du kan oppfylle drømmene dine, og gjøre det du er ment for her på jorda.  Du kan leve i idyll med jordbærenger, karuseller, søte kyss og varme øyne.  Du kan kjenne på den sterke kjærligheten som oppstår når to mennesker endelig finner hverandre og kan gjøre ferdig puslespillet.  Livet kan være en hjelpende hånd fra en fremmed, en varm klem av kjente og kjære og de kjærlige dyrene på fire bein.  Livet kan være myke lys, fengende musikk og et stolt øyeblikk.  Jeg prøver alltid å ta tak i disse lyspunktene, når beina faller under meg, men når tankene styrer over hjertet, hvor det burde vært motsatt, så er det faktisk ikke så enkelt å se lyset i enda av tunnelen, når steinene fra taket nesten knuser deg.  Det er hardt å lukke øynene når du kun har igjen et par fyrstikker, når to hender kan knekke alle sammen og blåse ut det trygge lyset.  Jeg kan ikke savne noe jeg ikke har hatt og jeg kan ikke glede meg til noe jeg veit jeg ikke kommer til å få, men jeg håper livet finner en vei hvor jeg kan få legge av de ekstra kiloene på skuldra.  En laser som kan dra ut de vanskelige tankene som en støvsuger.  Et middel som gjør at all ondskap i mennesker forsvinner, slik at vi kan bygge opp denne kloden på nytt med kjærlighet, tillit, ærlighet og passende sko.  Ikke brente broer med glemte svar, basketak eller et oljefylt hav hvor det en gang var mat♥  

    Jeg burde egentlig kanskje bare sette meg ned å skrive en bok, fordi uansett hvor lenge jeg sitter nede for å skrive, så fylles alltid hjertet opp med følelser og fingrene mine staver ord.  Det blir på en måte aldri tomt.  Og jeg er fortsatt like forvirra som da jeg satte meg ned for å skrive.  Er dette en verden jeg vil leve i eller hadde det vært deilig å se andres skjebner falle på plass fra sidelinja?  Fordi jeg er på denne jorda for å spre kjærlighet, dele andre og egne historier og tanker og for å lage melodier som gir folk et pusterom i en ellers hektisk dag.  Jeg vil se flere smil, ikke flere dype arr.  Og noen ganger så tenker jeg at livet er så urettferdig, fordi folk som forguder livet dør hver dag, mens når alt er som mørkt og jeg ikke klarer mer, så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er jeg, istedenfor dem.  Men skjebnens hånd kan jeg ikke styre.  Og jeg deler det her med dere, fordi jeg vet at det ikke bare er meg.  Jeg ber for en lysere fremtid, trygge relasjoner, et fredfullt hjerte og en sjel som har landa.  Og jeg håper livet behandler dere godt også.  Livet.  Man vet aldri om det ligger en oppfylt drøm eller et hjerte mindre rundt neste sving, men man får bitene tenne sammen, tråkke opp ugåtte spor og håpe på det beste.  Det kjente, kjære, elskende, horrible, vanskelige, lykkelige livet♥

    Har du noe på hjertet?

  • 4

    Bading og frappe i sola

    Heei nydelige mennesker!  Det ble seint i natt og jeg våkna mye tidligere enn jeg hadde planlagt, men det var egentlig ganske greit.  Våkna til et lyst og kjølig rom og det var ganske deilig.  Gårsdagen gikk til å bade en tur med Mommy og jeg fikk endelig prøvd den nye badedrakta mi fra H&M.  Jeg har aldri funnet en badedrakt som har vært fin og passet samtidig.  Badedrakter er tydeligvis ikke laget for lange jenter med former, I Guess.  Men denne var helt perfekt og det gjorde dagen min.  Det var ganske deilig å duppe seg.  Jeg bader egentlig aldri i Norge fordi jeg synes bunnene kan være sykt ekle og jeg liker ikke å sitte bløt i en bil, så jeg gikk ikke lenger ut denne gangen enn som dere ser på bildene, men digg var det lell.  Spiste litt is hos Mommo, før pappa hentet meg igjen♥

    I dag bestemte jeg meg for å ta en tur ut og spørre etter sommerjobb.  Ganske seint ute, jeg veit.  Jeg har fått noen lørdagsvakter på Landhandleriet hjemme, og det er perfekt, fordi jeg kjenner de som jobber der og det er en veldig koselig kafe.  Jeg og bror bytter på annen hver lørdag, så begge får jobbet litt.  Men det hadde vært fint med litt ekstra penger og noen vakter i uka også.  Blir litt langtekkelig å bare sole seg.  Hvis noen vet om noe, så skriv ut.  Jeg tar gjerne masse spilleoppdrag i sommer også, fordi det er jo det jeg synes er dødsgøy!  Vertfall så gikk jeg rundt og spurte i litt over en time.  Det er rimelig fullt over alt, men jeg fikk beskjed om å levere søknad og CV et par steder, så det er fortsatt håp.  På veien hjem så gikk jeg innom Landhandleriet og bestilte en Mocha Frappe.  Lite visste jeg om at de egentlig hadde stengt, så jeg ble så lei meg og beklaget på det sterkeste.  De bare lo av meg og sa at det var null stress.  Bare koselig!  Vertfall så var det den beste frappa jeg noen sinne har drukket.  Den slår til og med frappa på Starbucks og det trodde jeg faktisk var klin umulig.  Seriøst, har du muligheten, så stikk innom og prøv den.  Jeg er der neste lørdag, så bare stikk innom og si hei samtidig.  Det er bare koselig!♥  

    Enda kleinere, så var jeg inne på KappAhl og fant ei glitrende strømpebukse, som jeg ikke visste om var på salg eller ikke.  Spurte hun som jobbet der og når jeg kom hjem så jeg at det sto et gigantisk klistremerke med 70 % bakpå i rødt.  Herlig Nikita.  Bra jobba!  Må bare le av hvor svimete jeg er innimellom, helt krise faktisk.  Ellers har jeg kost meg i den stekende sola og gjort unna et par blogginnlegg.  Skal snart prøve å komme meg på trening med bror.  Det er noen dager siden.  Og i kveld kommer kjæresten min og fy fader som jeg gleder meg.  Det blir den beste kvelden på lenge!  Nyt resten av kvelden fine mennesker♥

    Har du gjort noe koselig i dag?

  • 0

    Mye på hjertet på liten tid

    Heei nydelige mennesker!  I går kom jeg hjem etter nok en uke i Oslo.  Lenge siden dagene har gått så sinnsykt i ett.  Jeg elsker jo dette livet, når opplevelse etter opplevelse står for tur, når kofferten alltid er på vei mot et nytt sted og jeg kan fylle Instagram-feeden min med masse nye, vakre steder.  Jeg har jo alltid elska å ta bilder, så jeg er glad jeg har et sted å gjøre av dem, når det kommer til bloggen, Snapchat og Insta.  Jeg heter @nbt98 på Insta om dere vil sjekke, og dere finner meg HER.  Jeg har jo allerede fortalt dere om intervjuet på Westerdals og hele den pakka, som var hovedgrunnen til at jeg dro til Oslo, så nå tenkte jeg egentlig bare at jeg skulle guide dere gjennom de dagene som ble spontane, med nye opplevelser, nye skritt og noen veldig fine dager♥

    Tirsdagen sov jeg lenge og det trengte jeg.  Kjenner at skuldrene blir veldig høye når dagene blir lenge, uansett hvor gøy jeg har det.  Den kroppen her trenger enormt mye hvile og når noen timer søvn blir borte, så kjennes det med en gang.  Sto opp til frokost, slappa av foran TV og bestemte meg for å ta en joggetur i varmen.  Det var veldig deilig å komme seg ut, bruke kroppen litt og utforske nye veier.  Derimot så var det pluss tjue grader ute og jeg hadde på meg mer enn jeg burde, så det ble ikke ekstremt lang joggetur for å si det sånn, men godt var det lell.  I heisen på vei opp til leiligheta møtte jeg på Mimmi og venninna hennes.  Ei veldig koselig dame.  Å dusje på den tida her av året er omtrent nytteløst fordi du er omtrent varmere når du går ut av dusjen enn når du går inn.  Vi kom oss ut av døra igjen og satte oss på t-banen.  Gikk av på riktig stopp og tusla opp mot slottet.  Forbi, videre ned Slottsparken og kom frem til et veldig koselig bygg.  Tuslet opp trappene til vi var i tredje etasje og fant oss hver vår stol.  Ventet der inne i den klamme lufta i over en halvtime, og endelig startet foredraget.  Selv visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, siden jeg bare ble med.  Foredraget var av en Brasiliansk mann som het noe rundt Vivaldi og han var 92 år!  Han snakket om livserfaringer, kjærlighet, humor om dagens teknologi og duppeditter og hvordan det er å være et medium.  Et medium er en åndelig veileder, og jeg vet det er mye delte meninger om det i verden.  Noen ser, noen ikke.  Noen frivillig, noen ufrivillig.  De som vil vite mer om det kan google.  Personlig er jeg høysensitiv, noe som både kan være en gave eller et helvete.  Kommer ann på situasjoner og dagsformen.  I vertfall, så var det et bra foredrag.  Han snakket kun på brasiliansk og vi ble nådd med en norsk tolk.  Det var mye humor og kjærlighet i måten han fortalte om livsgleden sin, erfaringer og man kunne se på gnisten i øynene hans hvor mye han elsket livet.  Tenk det, 92 år, helt frisk, klar i hodet og med en like stor glede til livet som et uvitende lite barn.  Det ga meg så mye!  Og jeg hadde bare lyst til å gå å gi han en klem, men følget mitt var ute av døra før jeg rakk det.  Vi tusla samme veien ned helt til Jernbanetorget, hvor bestemor omtrent fikk dratt meg opp trappa til Starbucks og fikk i meg en frappe.  Det blodsukkeret mitt kan nå bunn fortere enn noe annet, og jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har holdt på å gå i bakken nede i byen de siste årene.  Takk Gud for fastfood og lett tilgjengelig sukker♥    

    Før vi dro på foredraget som jeg nevnte over her, så tuslet vi opp mot Slottsplassen, krysset det store vakre bygget og gikk videre gjennom Slottsparken.  Det er alltid et nydelig sted, men mye skal til for å slå den estetikken som det bærer om sommeren, når gresset er grønt, blomstrene skyter ut som kanoner og du har de avslappende nordmennene som soler seg på ene siden og de beundrende, småstressa turistene fra hele verden på den andre siden.  Det er grønt så langt du kan se og hvis du overser alle menneskene som løper forbi, så får man en slags ro i sjela.  Du har dammen med ender, flere av dem faktisk.  Flere små broer, den kreative lille plassen for de små som ble åpnet av Norges lille prinsesse og du har flere hundre meter med gress hvor du kan legge deg ned, nyte sola, ha en piknik eller bare lese en god bok.  Det er som et lite Paradis.  Jeg og Joachim gikk faktisk opp til slottet en veldig kald februar kveld i 2017, første gangen vi møttes faktisk.  Tidenes Tinder-date.  Min første, siste og eneste vell å merke.  Gøy å stå der litt over ett år senere, som en litt mer voksen, litt mer vitende og mer erfaren person♥  

    Det er ikke veldig mye som er likt i livet mitt i dag kontra den februar kvelden, men er det noe jeg er utrolig takknemlig for, så er det at den kvelden var en begynnelse på noe veldig vakkert, kjærlig, noe vanskelig og mye spennende.  Den utrolig kjekke fyren, med humor, et stort hjerte og en utrolig fin personlighet var faktisk akkurat den samme som den gutten jeg hadde snakket med på Tinder, snappet med og Facetimet med i ukesvis, og han var faktisk enda bedre også.  Og nå har vi faktisk vært kjærester i over ett år og tre måneder, tross en vanskelig avstand og opp- og nedturer.  Skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid til den kvelden hvor vi møttes for første gang.  Ikke for å endre noe eller gjøre noe annerledes, men bare for å gjenoppleve det, fordi den kvelden var starten på noe som skulle gi meg så ufattelig mye og som skulle gjøre livet litt enklere hvor jeg ellers hadde sunket helt til bunnen.  Tryggheten og den følelsen av å være hjemme.  De smånervøse trinnene jeg tok opp mot taket av parkeringshuset, det letende blikket etter rett ansikt og det hoppet i hele meg når han plutselig sto foran meg, i levende live, uten noen skjerm eller et tastatur å gjemme seg bak.  Og plutselig så han hele meg også.  Og jeg løp i armene hans, som om jeg hadde gjort det før, klemte han lenge og fikk en rar følelse, en sånn god rar følelse av at plutselig så var den brikken jeg alltid hadde lett etter på plass og endelig var jeg hjemme.  Jeg hadde aldri opplevd det før og som bror sa i går, så hadde jeg aldri kunnet finne en bedre person, og det vet jeg selv også.  Og som Arif synger, "Hvis jeg ikke får deg vil jeg heller være aleine".  Vi er så ulike, samtidig så like, at vi passer så godt sammen.  Vi utfyller hverandre så sinnsykt godt.  Og det som egentlig bare skulle være en liten update fra de siste dagene, ble plutselig fylt inn med kjærlighet og kliss, men jeg elsker kjæresten min og jeg elsker å mimre tilbake til den kalde februarkvelden, turene vi har vært på, alle de sene kveldene eller de tidligere morgen hvor det kanskje ikke har skjedd noe spesielt i seg selv, men at det har vært spesielt fordi vi har vært sammen.  Enkelt og greit, GO TINDER♥  

    På onsdag, så var planen å møte ei venninne nede i byen som jeg ikke har sett siden jeg slutta på Skjeberg.  Hu var min beste venninne der inne og en av mine beste venninner også etter skolen slutta.  Hu våkna dessverre syk, noe som var veldig kjedelig.  Og jeg bestemte meg egentlig for å bare bli i leiligheta, siden jeg aldri har vært nede i byen alene.  Plutselig ringte det en bjelle inni meg som sa at jeg hadde å få på meg klærne, spise en god frokost og bare hoppe i det.  Hvis jeg skal bo i Oslo for å studere, så må jeg da kunne klare meg selv der nede også.  Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville se Jeffree Star, så jeg googla litt hit og litt dit og fant frem til Majorstua helt alene, selvfølgelig med god hjelp fra Google Map og t-banen.  Det føltes litt rart å sette seg på t-banen alene og vite at nå hadde jeg kun meg selv.  Jeg kom meg frem, gikk av på rett stasjon og begynte å tusle oppover mot Bogstadveien.  Spurt et par folk på veien, noen mer vitende enn andre.  Jeg regna med at det kom til å bli en del folk, men at det skulle være helt kaos når jeg kom frem, det trodde jeg faktisk ikke♥ 

    Det var sikkert tusenvis av folk, politi over alt og et par stressa arrangører.  Jeg innså fort at jeg ikke kom til å møte han, at å stå i kø var bortkasta tid av livet mitt og at jeg heller kunne bruke den tida på noe annet.  Jeg gikk nedover ukjente gater og endte opp på Bikbok, Weekday og H&M blant annet.  Stoppa på en benk i mellom slagene for å spise.  Gikk omtrent innom hver eneste butikk, både for å kikke og for å kjøle meg ned fra den stekende varmen ute i gatene.  Endte opp med en søt, rosa shorts på H&M.  Hører folka fra Skjeberg si sånn "Oj, Wow, rosa, mer rosa".  Men altså, rosa er en dødsfin farge og jeg elsker den, så why not.  Var tilbake på plass rundt klokka 15.00, fordi da skulle han komme i bil og entre butikken.  Han kom, folk skrev og alt jeg fikk se av han var en gigantisk folkemengde og en litt utydelig stemme mellom alle skrikene.  Så ja, jeg dro til Bogstadveien og alt jeg fikk med meg, var stemmen hans.  Litt skuffende, men folk hadde stått der siden tre på natta, så jeg unnet de virkelig den opplevelsen.  Jeg er dødsdårlig med sminke og jeg er ingen blodfan, så det er viktigere at de som forguder han får de plassene.  Hadde Justin vært i byen, så hadde jeg stått der fra tre på natta også.  Jeg koste meg uansett.  Jeg følte meg så selvstendig og ikke minst fri.  Jeg kunne gå hvor jeg ville, gjøre hva jeg ville og bestemme alt, helt selv.  Når alt kaoset var over, så tok jeg t-banen tilbake til Jernbanetorget.  Endte opp dag to på Oslo City og alt jeg tok med meg var en slush i hånda.  Har ikke spist slush på flere år tror jeg, så den var overraskende digg.  Etter seks timer på frifot i byen, så tok jeg riktig t-bane tilbake til leiligheta.  Spiste mat, slang meg tilbake i godstolen og følte meg ganske bra.  Fordi jeg tok en utfordring, jeg dro alene og det gikk så ufattelig bra, og jeg koste meg.  Følte meg ikke ensom, eller utenfor eller teit.  Og det var en mestring i seg selv.  Og jeg fikk en skikkelig bra melding fra Joachim med spørsmål om han kunne komme bort en tur.  Jeg hadde ikke sett han mer enn noen timer på flere måneder, så det var very much needed.  Få samla litt tanker og følelser og endelig holde rundt han.  Vite at det bare var avstanden og det vanskelige som forvirra følelsene mine og at de var de samme som når jeg sist så han.  Vi endte opp med å gå en kveldstur og det var utrolig koselig, bare vi to.  Det har vell ikke skjedd på over to måneder, så det var på tide.  Utrolig kjipt at han måtte reise tilbake på jobb senere på kvelden, men jeg ser han i morgen og jeg gleder meg som en liten unge.  Endelig skal jeg få sove i de beste armene jeg vet om igjen♥  

     

    Når vi tusla rundt på vei opp mot slottet, så tok Mimmi noen bilder for meg.  Følte meg som en hipster, veit ikke hvorfor.  Ikke at det er noe galt i å være det.  Var bare ganske ironisk.  To dager i Oslo, så føler du deg som tidens hipster.  Veit at noen kommer til å le av det, og jeg ler av det selv, så why not.  Men det jeg skulle frem til her var at oppe ved slottet så bestemte jeg meg for å ta bilde med en gardist.  Det har tydeligvis blitt en sånn sommertradisjon for meg.  Det som var i år, i forhold til tidligere år, så ble jeg så ekstremt glad når jeg skulle ta det bildet, fordi plutselig var gardisten en dame.  Med egne øyne har jeg aldri sett en kvinnelig gardist foran slottet og det har vært veldig trist.  Og plutselig var det en dame, og det gjorde meg så glad!  Godt å se at likestillingen begynner å bli tydeligere, om ikke noe annet enn skritt for skritt.  Og jeg elsker at damer tar roller i militæret og vil kjempe for landet vårt, fordi de er da like sterke som menn.  Jeg har skrevet mye om likestilling her før og jeg er feminist, og nei, jeg tror ikke at damer er mer verdt enn menn og jeg hater ikke menn.  Jeg er feminist i dets rette betydning.  At kvinner og menn veier like mye på vekta av verdi og at begge duger til like mye, er like sterke og fortjener de samme lønningene, mulighetene og den samme respekten.  Vertfall, you go girl!  Håper jeg ser flere av dere i sommer♥ 

    Det ble bråbestemt at jeg skulle møte venninna mi i byen tidlig på torsdag istedenfor.  Hoppa på den samme t-banen som dagen før og kom meg til Oslo S.  Rota meg frem til Burger King, kom meg opp rulletrappa og så at BikBok plutselig hadde masse salg, og jeg elsker salg, så jeg ble bare stående utenfor butikken og vente på Mia.  Ingen butikker hadde åpnet enda.  Det var rart å se at senteret var så tomt, men at det allikevel var en del mennesker der til å være så tidlig.  Hun fant frem til slutt hun også, og for å fordrive litt tid i et håp om at butikkene skulle åpne, så gikk vi tre runder rundt senteret og ventet de siste minuttene utenfor Bikbok.  Endelig åpnet butikken, jeg fant en del ting og forta meg i prøverommet.  Endte opp med en digg shorts, som også gjorde at jeg så litt brunere ut.  Det er alltid innafor!  Tok en liten runde videre inne på senteret, før vi kom oss ut i gatene.  Bestemte oss for å bare tusle videre opp fra Jernbanetorget og inn i hver eneste butikk opp til Max.  Overraskende mange av butikkene jeg faktisk aldri hadde vært inne på, enda det er vanlige butikker som jeg ellers alltid går i♥  

    Jeg fant nok en Bikbok med masse salg, ikke minst med mye fint, så da ble shoppinghjertet mitt glad.  Det ble en leopardkjole, som jeg har gått rundt i, i hele dag og et lyserosa, gjennomsiktig skjørt som jeg skal ha over badedrakta mi i sommer.  Tror det blir ganske nice.  Også ble det en tur innom omtrent alle H&M butikkene vi så, og endelig fant jeg en semsket skinnshorts i den aller siste.  Et skikkelig kupp, og jeg gleder meg til å style den.  Stakkars Mia, hun er tålmodig med meg for å si det sånn.  Til slutt endte vi egentlig opp på McDonalds for å kjøpe sjokolade frappe, men vi ble møtt med kø helt ut døra, så vi snudde og endte opp på Max istedenfor.  Jeg har kun spist barnemeny der, så jeg var spent på hva de egentlig hadde på menyen.  Vi endte opp med hver vår milkshake og de var dødsgode.  Jeg bestilte karamell og fyfader, den var himmelen.  Og litt kvalmende, men det hører med når du får en høy dose med karamell, softis og alt mulig blanda i et svært beger.  Vi tok med shakene ut og satte oss utenfor i skyggen.  Utrolig koselig å sitte der, se på livet rundt og bare snakke.  Litt stressende at jeg måtte passe klokka og at jeg ikke fikk vært der nede så lenge, men det var veldig koselig å se Mia igjen, så vi ble enige om at vi måtte ta opp igjen turen senere i sommer.  Kom meg heldigvis tilbake til leiligheta i god tid før vi skulle hjem♥

    Ups, nå har jeg sittet her alt for lenge og skrevet alt som har falt meg inn fra A til Å, og jeg er glad jeg ikke må rekke noe spesielt innenfor et klokkeslett i morgen fordi klokka har slått tre og jeg har visst hatt ekstremt mye på hjertet.  Tyder kanskje på at jeg heller må blogge litt oftere.  Vertfall, så dro jeg og pappa fra Oslo og stoppet en tur innom McDonalds for wrap og søtpotet fries.  Jeg er helt avhengig av søtpotet i alle former og den siste uka har jeg hatt sykt craving på frapper, omtrent hele tiden.  Kjenner at den varmen går veldig inn på meg og at jeg har fått i meg alt for lite veske.  Sikkert derfor frappene er i tankene mine hele tiden.  De er kalde, det er sukkerbomber og de er dødsgode.  Fikk satt meg ned en liten stund, før det bare var å komme seg ut av døra igjen.  Selveste Petter Nyquist, eller bedre kjent som Petter Uteligger, hadde foredrag her hjemme i går i kinosalen.  Jeg hadde gledet meg veldig til det foredraget fordi jeg synes han er et ufattelig bra menneske som har gjort mye for veldig mange.  Og herregud, så sykt bra det var.  Han snakket om alt fra begynnelsen, veien og hvordan ting er i dag.  Selv har jeg fulgt med på serien hans og vært innom = Kaffe i Oslo, noe jeg faktisk anbefaler alle som har sjansen.  Mye flinke og hyggelige folk, dødsgod iskaffe og de største kanelbollene du kan tenke deg♥  

    I pausa så snakka vi faktisk med han en stund og han er minst like hyggelig og jordnær som man får inntrykk av gjennom skjermen og i media.  Og han fortalte om vennskapet sitt med Svein og alle de andre han har møtt gjennom den reisa, og jeg ble både rørt, litt lei meg, kjente på takknemlighet, en smerte ovenfor alle de som faktisk sover der ute natt etter natt, uten et hjem, uten mat og kun med det de går og står i.  Tenk at det er skjebnen til tusenvis av mennesker, i verdens rikeste land.  Det gjør vondt i hjertet det.  At foreldre forteller barna sine at de folkene med kopper i gatene nedover Karl Johan er farlige.  Mennesker som deg og meg, som kanskje har gått på en smell her og der, som har mista kontakt med familien sin eller kanskje aldri hadde noen.  Mennesker som på lik linje med deg har behov, en forfengelighet, verdier, livserfaring og som alle ønsker om et bedre liv.  Det kjente jeg virkelig litt ekstra på i går.  Og all respekt til den mannen.  Han er virkelig helt rå, og jeg anbefaler alle som får mulighet til å dra på et foredrag med han, om å gjøre det.  Man går ut av salen rikere, med ny lærdom, litt vondt i hjertet og med et annet syn på omverden.  Og vi alle trenger en oppvekker iblant.  Dagen i dag har vært full av ulike ting den også, men jeg har flere bilder å dele, så det tar jeg i morgen.  Klokka er snart soloppgang og døgnrytmen min har glidd ut helt.  Har prøvd å tenke at i verste fall, så har den ordentlige sommerferien ikke startet enda, og at jeg bare har hatt litt ekstra tid til å gjøre ferdig ting, til de andre også kan være med.  Tror den sommeren her blir innholdsrik, spennende og vil by på mange nye ting, mestring og kanskje noen nederlag.  En berg og dalbane, som livet selv.  Men jeg skulle virkelig ønske den filosofen som skriver nå, kanskje kunne være litt mer aktiv på dagtid og litt mer søvnig rundt disse tider.  I morgen er en ny dag med nye muligheter, så jeg vil ikke kaste bort hele dagen på å sove.  Gleder meg virkelig til å se Joachim igjen, mer enn bare et par timer.  Jeg håper at de fleste av dere sover nå, så drøm søtt til dere og sov godt til dere som er like søvnløse som meg.  Over og ut♥     

    Hva har du gjort de siste dagene?

  • 0

    Fem innholdsrike dager

    23.05.18 - 28.05.18

    Heei fine mennesker!  Forrige tirsdagskveld dro jeg og Mimmi inn til Oslo med pizza og bær.  Det ble tidlig kvelden, siden vi skulle opp ekstra tidlig dagen etter.  Det var hardt å stå opp, men jeg var spent på en ny dag.  Dro ned til byen og møtte selveste Katarina Flatland.  Hun er minst like søt og hyggelig i virkeligheten!  Tusla litt rundt i butikker og endte opp med litt stæsj på både Normal og Søstrene grene.  Ikke minst fikk jeg tak i en dødsfin bikinitopp på H&M.  Finner aldri bikinitopper, så jeg måtte nesten slå til når jeg fant en som var helt perfekt!♥   

    Vi tok turen innom = Kaffe som jeg har hatt lyst til å besøke lenge.  Jeg har fult med på serien til Petter Uteligger og synes det han har gjort er helt fantastisk.  Han kommer faktisk og skal holde foredrag hjemme til uka, så jeg gleder meg.  Kafeen var utrolig koselig og de som jobbet var hyggelige og flinke i jobben sin.  Flere av de han har hjulpet satt i kafeen og det var fint å se at de hadde det så bra og hadde kommet seg på beina.  Det gjorde godt i hjertet.  Møtte blant annet Christer og fikk fortalt han hvor flinke jeg synes de er og at jobben de gjør er rørende.  Han hadde forresten bursdag også, så jeg fikk gratulert han.  Jeg endte opp med Ice Mocha og jeg kjenner at jeg har så sykt lyst på en akkurat nå.  Den var så god, dere aner ikke!  Også en svær kanelbolle ved siden av, som kanskje noen av dere har sett på insta.  Veldig fornøyd!  Og ikke minst, så var det deilig å sette seg ned i stolen når vi var tilbake i leiligheta.  Sånne dager blir lange, men veldig fine og innholdsrike.  Dro hjem samme dag.  Tusen takk Mimmi for at du alltid følger meg på turer, hit og dit♥

    //

    Når jeg kom hjem så sov jeg lenge, når jeg først kom meg i seng.  Jeg har nevnt det før, men det begynner virker å gnage seg innpå meg og tappe meg for energi og glede.  Den avstanden.  Avstanden mellom kjærlighet og glede.  Avstanden mellom meg og den jeg elsker.  Jeg er en person som trenger å være med den jeg er glad i, fordi når det blir for lenge, så begynner jeg å glemme, glemme hva slags følelser jeg har og hvor mye han egentlig betyr.  Jeg trenger å snakke mye, se det fine ansiktet, holde den trygge hånda, men jeg får ikke gjort det og da glir alt vekk fra meg.  Jeg begynner å sette spørsmålstegn bak følelsene mine og akkurat nå så veit man jo aldri hvordan ting blir.  Man vil jo bare at det beste skal skje i fremtiden, men usikkerheten tar over og den stolte delen av meg vil heller være alene, fordi det er bedre å knuse sitt eget hjerte enn å få det knust, men jeg veit jo at den gutten betyr så mye for meg når alt kommer til alt og at jeg nok aldri kommer til å finne noen bedre.  Jeg tror jeg bare må ta tida til hjelp, få møtt han igjen og ta ting derifra, fordi jeg skal ærlig innrømme at kjærligheten gjør mer vondt enn den bringer glede nå, og det føles aldri bra♥

    Jeg har kost meg utrolig mye i sola de siste dagene og har faktisk fått litt farge på kroppen.  Jeg elsker å være brun, naturlig brun.  Elsker å kjenne sola steike på huden og jeg liker når jeg blir så sliten at jeg dupper av, selvfølgelig med nok solkrem og bare for en liten stund.  Jeg liker at jeg får mer energi, får nok søvn og at jeg har fått trent masse.  Jeg har trent hjemme, jogget i naturen og blitt med bror og kompisene hans på treningssenteret.  Jeg skjønner jo ingen verdens ting av de maskinene, så holder meg til øvelsene jeg kan med vekter, tredemøller og alt jeg har lært de siste årene.  Heldigvis lærte jeg noe nytt og det slår jo aldri feil!  Jeg, Mommy og Mommo tok en Sverige-tur og det har kommet en ny butikk i Charlottenberg.  Sykt billig og godt utvalg.  Lager 157 het den.  Jeg endte opp med en svart, stor hettejakke og en rød t-skjorte.  Sjeldent jeg kjøper noe rødt, så jeg ble veldig glad når jeg fant den toppen.  Ble en god kyllingsalat på Subway også.  Den var mye bedre enn jeg trodde den skulle være, med kylling, bacon og avokado blant annet.  Også fant jeg en dødsfin badedrakt på H&M, som jeg endte opp med å vente med.  Jeg har aldri funnet en badedrakt som er fin på meg, fordi jeg er lang og har former, og det er tydeligvis en dårlig match når det kommer til badedrakter.  Men lykken ble med meg senere♥

    Kvelden skulle egentlig bli rolig og kort, men den ble derimot sykt lang og veldig koselig.  Det var Elleville dager på Skansen, som det het og Vassendgutane spilte.  Jeg har aldri vært noen fan av de, men det var koselig å komme seg ut litt, møte nye folk og kjenne på stemninga.  Jeg kjente omtrent ingen der, men jeg møtte et par folk fra jeg gikk på ungdomsskole og det var utrolig koselig.  Blir så glad når folk jeg ikke har snakket så mye med eller ikke har sett på lenge kommer bort og snakker.  Dere er gull!  Jeg elsker jo å møte nye folk, og jeg møtte noen bra folk den kvelden.  Dansa faktisk også, noe jeg ikke kan.  Men gøy var det uansett.  Det ble nach utenfor området og jeg fikk snakket masse, noe jeg har innsett at jeg er ganske flink til.  Fikk møte folk med mye livserfaring og jeg liker å snakke med sånne folk, som har gått på en smell eller fått oppleve mer enn de fleste, som fortsatt står på beina og kan snakke om det.  Jeg liker folk med sjel, litt mer sjel enn de fleste.  Bestefar lagde musikk som mange av disse folka forguder og å møte disse folka var utrolig koselig.  Han ene jeg møtte fortalte alle at jeg var barnebarnet til bestefar og en eldre mann ble så rørt at han klemte meg, kysset meg på kinnet og sa at bestefar var på en måte gutten hans, og da ble jeg ufattelig rørt også.  Tenk hvor mye bestefar har betydd for dem.  Fyfader det varmer hjertet mitt.  Klokka ble vell rundt seks før jeg var i seng, men la meg med en fin kveld bak og en rolig dag foran.  Ble pistasjis til frokost og grilling til lunsj.  Vi kjøpte en stor flaske med alkoholfri sjampis som jeg spratt til grillinga.  Jeg har jo aldri sprettet en sjampis før, så jeg hadde det dødsgøy.  Videoen ligger faktisk på Insta, hvis dere vil se.  Selv om noen ting er vanskelig, så må man leve livets glade dager♥  

    I går ble det konfirmasjon til stebroren min Sondre.  En skikkelig god gutt, som var veldig fornøyd med dagen.  Ble en morsom gudstjeneste og en varm dag i bunad.  Gården vi skulle være på var veldig fin.  Et veldig fint hus, med store vinduer og masse lys.  Perfect Insta-lys, haha.  Taco traff ganske bra og det var ufattelig mye mat.  Så mye at jeg fikk med meg en svær bolle med salat som jeg allerede har spist masse av både til nattmat og middag.  Tror den aldri tar slutt.  Fruktsalat, is og kanelboller blant annet, i tillegg til masse annet godt til dessert.  Jeg ble helt stappa.  Så mye godt!  Fikk låne meg et skjørt, så jeg fikk hoppet ut av bunaden.  Det var så varmt at jeg rett og slett ikke holdt ut.  Nå har jeg allerede brukt bunaden fem ganger i år, så tror ikke det gjør noen skade at jeg hoppet litt tidlig ut av den.  Det ble mye latter, masse sol og mange mette mager.  Og en del myggstikk, men da veit man at sommeren har kommet til Norge.  Gratulerer med dagen Sondre!  Håper du hadde en minnerik og uforglemmelig dag♥ 

    I går kveld gikk turen tilbake til Olso for nye eventyr.  Sovna i natt en gang og spiste en haug med salat på veien.  Kunne heldigvis sove lenge i dag, og det gjorde jeg også.  Trengte virkelig det.  Spiste brødskive med egg til frokost, noe de fleste som kjenner meg vet at jeg elsker.  Kom oss ut døra og inn på T-banen, med nerver og håp.  Tok først turen innom Oslo City siden vi hadde god tid, og gjett hvem som fant igjen den dødsfine badedrakta fra Sverige?  Ja fyfader, I did, og nå er den min.  Gleder meg så sykt mye til å bruke den.  En veldig god start på dagen.  Vi kom oss til Westerdals, hvor jeg skulle ha opptaksprøve.  Vi ble møtt av et hav med mennesker og en brannalarm.  Og jeg tenkte at shit, nå går alt til helvete.  Heldigvis kom vi oss inn raskt og jeg hadde ikke fått den mailen med info som alle de andre, så alt ble jo helt kaos for meg.  Heldigvis fant jeg frem tilslutt og møtte masse fine folk, som forhåpentligvis kommer inn til høsten.  Vi venta i timesvis og jeg var selvfølgelig helt til slutt.  Følte at jeg fikk sagt mitt og vist mye av det jeg kan, men rota til litt med teorien.  Var ganske oppgitt over meg selv, fordi jeg veit at jeg kan det her.  Har jo tross alt studert det her i fire år.  Det spilte heldigvis ingen rolle sa de, de ville bare se hvordan folk lå ann.  Utrolig hyggelig lærere og jeg får nesten bare krysse fingrene.  Jeg er blant topp 40 som er med videre, og i fjor startet de samme prosessen med 160 søkere, så bare det er et klapp på skuldra over at jeg har gjort noe riktig.  Krysser alt jeg har, og går det ikke i år, så får jeg søke senere.  Enkelt og greit.  Fikk heldigvis kommet oss raskt tilbake til leiligheta.  Jeg var så sulten og trøtt at jeg trodde jeg skulle gå i bakken.  Nå har jeg spist masse, slappet av og sett dagens episode av Pærra.  Vil lizzm ikke at det skal ta slutt.  Kind of avhengig.  Nå skal jeg hoppe til sengs og få meg litt søvn, fordi i morgen er en ny dag med nye muligheter.  Veit det går tregt med blogginga mi om dagen, og at de innleggene som kommer er veldig lange, men ukene etter jeg kom hjem fra Skjeberg har vært utrolig hektiske og innholdsrike.  Sov god og drøm søtt herlige mennesker♥  

    Hva har du gjort den siste uka?

  • 2

    Konfirmasjon, 17. mai og Hof-markedet

    14.05.18 - 21.05.18

    Heei fine mennesker!  Den siste uka har vært hektisk, fin, morsom, spennende og innholdsrik, med en liten dose tårer.  Startet uka med å komme hjem, nyte sola til det fulle og jogge en del ute i naturen.  Har savna å jogge den gamle runda.  Var en del hos bestemor og hjalp henne litt, siden hun skal flytte og selvfølgelig spise is.  Lagde litt mat igjen, noe som også er lenge siden.  Avstanden i forholdet begynte å gnage ekstra på meg og jeg kjenner så sykt på det for tiden, så jeg tenker faktisk å lage et eget innlegg om det, siden det er så mye jeg vil si.  Ikke minst så farget jeg håret rosa og jeg angrer ikke et eneste sekund.  Det finnes jo ingen finere farge og jeg trengte virkelig en forandring.  En god start på ferien♥

    Så kom 17. mai og jeg har alltid vært glad i den dagen.  Man feirer sitt eget land, alle går rundt med flagg, spiser is og tar på seg det fineste man har, og jeg liker hele energien rundt det.  Jeg veit at 17. mai kan være en vanskelig dag for mange.  Mye folk, mye mat, og alle har ikke råd til nye klær.  Blant annet var det fra gammelt av en ufattelig vanskelig dag for bestefar, men vi vridde det om til å bli en av de beste dagene for han i året.  Vi feiret alltid med pølsefest hos han, alle døtre med kærer og barnebarn.  Og i år var den første gangen vi ikke hadde pølsefest hos han og det var vondt.  Jeg håper han spiste masse pølser oppe i himmelen.  Jeg håper at uansett om folk liker eller ikke liker 17. mai, så håper jeg dagen ble overkommelig og fin for alle sammen.  Selv gikk jeg i barnetog med søskenbarna mine, så fotballkampen dems, spiste skolebrød og drakk frappe på det nye landhandleriet på Flisa med bror og pappa, og grillet hjemme med Mommy.  Jeg hadde en ufattelig fin dag.  Russetoget var ikke så verst heller.  Synd det bare blir kortere og kortere for hvert år.  Og ikke minst, så fikk jeg ha på meg bunaden min og jeg elsker den så utrolig mye.  En dag av gull♥

    Jeg lette som gal etter Adidas Trackerpants i Paris og Frankfurt, men det var uten hell.  Alle var for store eller hadde feil farge og alt var utsolgt på nettet.  Og når jeg kom hjem, så hadde faktisk pappa to liggende fra den tiden de først ble laget.  Som med genseren jeg fikk av Mommy, så er de omtrent like gamle som meg. De passet perfekt og var enda finere enn de som blir laget nå.  Fyfader, og to stykker i ulike farger i tillegg.  Tror dere jeg var fornøyd eller?  Så omtrent ut som mamma når hun var på min alder.  Alltid gøy å finne noen skatter på loftet.  Elsker hele den viben.  Koste meg i genseren og buksa resten av kvelden med vaniljekesam og jordbær.  Det slår aldri feil!♥

    Pakka kofferten igjen og ble med til pappa.  Sminka meg og satte opp håret.  Var visst bare jeg som ikke hadde fått med meg at det var pinse og at det var derfor det var fester over alt.  Vi dro opp til Skogen, som stedet heter og jeg forta meg å finne mat, siden matserveringa holdt på å stenge.  Han sa jeg fikk ta med meg mye mat siden de skulle ta det vekk, så da gjorde jeg det.  Han fikk store øyne og sa det var godt å se en dame med næringsvett.  Jo takk du, haha.  Prøvde også å forklare at jeg kunne bære tallerken mine selv, men han ville bære de fordi han var servitør, så da var det greit.  Ble masse bra musikk på scena, litt brus og masse vann og heldigvis ei dyne rundt meg.  Jeg hadde jo ikke skjønt at vi skulle være ute hele kvelden, så jeg satte jo på meg skjørt og skinnjakke.  typisk meg!  Kvelden var utrolig fin og jeg var helt ferdig da kvelden var omme.  En fyr kom forresten bort til meg, prøvde å holde rundt meg og spurte om vi skulle danse eller om jeg var for opptatt med å danse med telefonen min.  Jeg sa at jeg var for opptatt med sistnevnte.  Han så ikke så fornøyd ut da, haha uff.  Det var godt å legge seg og hardt å stå opp igjen dagen etter♥

    Dro på Hof-markedet, akkurat som i fjor og det var sinnsykt mye folk der.  Mennesker over alt.  Jeg fikk jo fort med meg at Tour of Norway skulle gå gjennom den lille bygda vår.  Ikke minst så møtte jeg Dag Otto Lauritzen.  Trodde aldri jeg skulle møte han der, så det var dritgøy.  Tommy Michaelsen og Hege Mobakk sto for underholdninga, med lokale sangere hjemmefra.  Selv opptrådte jeg der i fjor, men kjente virkelig det klødde i fingra når jeg så scena og at jeg var på hjemmebane.  Jeg kjenner jo Tommy fra før av, så jeg fikk lov til å synge Rebel Girl, og det opptredenen ble den vanskeligste og mest betydningsfulle jeg faktisk har gjort.  De hedret bestefar og etter Tommy hadde spilt noen av låtene hans, så fortalte han at de hadde en overraskelse og at jeg, barnebarnet hans, skulle opptre.  Tårene mine rant når jeg gikk opp, måtte puste litt ekstra og hoppa bare i det.  Det gikk overraskende greit og det føltes bra å gjøre det.  Jeg lovte bestefar å gjøre han stolt og jeg vet han er det også.  Alle de som opptrådte fikk roser og jeg ble ropt opp jeg også, og jeg fikk noen roser ekstra, for å legge de på grava til Bæppen.  Jeg gjorde det for han, og han fikk alle.  Det var utrolig rørende og jeg var veldig takknemlig for den opplevelsen♥

    Senere samme dag, så pakka vi kofferten igjen og dro til Dokka.  Spiste litt is på veien.  Kom frem til hyttene, fikk på plass tingene våre og dro opp til lokalet.  Møtte igjen familie vi ikke har sett på lenge, spilte basket og kort og spiste litt sjokoladekake.  Merker at man setter mer og mer pris på sånne dager jo eldre man blir.  Det ble seint på natta og vi fikk i oss litt pølser, før vi sovna.  Våkna etter alt for lite søvn, fikk på bunaden og kom oss i kirka.  Lenge siden jeg har vært i konfirmasjon, så jeg gledet meg.  Gudstjenesten gikk fort og kirka var veldig fin.  Kom oss tilbake til lokalet og mingla litt rundt, før det ble masse god mat og enda mer kaker.  Ble så mett, dere aner ikke!  Spilte litt kort og tok fine familiebilder.  De hadde visst dekket på til Joachim også.  Hadde sikkert ikke fått med seg at han ikke skulle være med, så det er ganske vondt med den avstanden, at man aldri får vært med hverandre på ting som betyr litt ekstra.  Konfirmanten Thea virka veldig fornøyd, og da var jeg fornøyd.  Slang på meg chille klær, hoppa i bilen og reiste hele veien hjem igjen.  Ble selvfølgelig litt rosa is på veien hjem også.  Tok igjen ukas Paradise-episoder både i natt og i dag tidlig, mens jeg lagde mat.  Hadde et uhell i går når jeg skulle lage med med Ravigottesaus, det er faktisk dødsdigg!  Klarte å få det kokende vannet over høyrearmen, så jeg har sovet med kald klut i hele natt.  Trodde det bare hadde blitt litt brent, men det ble nesten 3. grads forbrent noen steder, så det suger.  Ellers har jeg fått inn ei treningsøkt med bror og gjengen hans og snart fått unna dette blogginnlegget, som jeg skulle ha skrevet for lengst.  Mai er hektisk og det skjer mye, men heldigvis mye bra.  Opptaksprøver er levert og jeg kan senke skuldrene.  Jeg er klar for alt som kommer♥

    ​Har du hatt en fin uke?♥

  • 6

    Et avsluttet eventyr

    Skjeberg Folkehøyskole 2017 - 2018 // Takk for meg♥

    Heei vakre sjeler!  Jeg bestemte meg for å bruke de siste dagene med de fine folka på bildet over, istedenfor å grave ansiktet foran en skjerm.  Sola har stukket frem i tillegg og jeg har tatt livet med ro på en solseng, foran skolen på ei scene og i penkjole foran et dekket bord.  Vi hadde Release-konsert på Kulturhuset I Gamlebyen Fredrikstad.  En utrolig fin opplevelse og en opptur, selv om det var vårt aller siste konsert.  En dag på Marrapanna stranda med pølsegrilling og skille kun på halve ryggen.  Å pakke ned rommet var vondt og jeg hater avskjeder mer enn noe annet, så slike dager er et rent helvete for meg om jeg skal være ærlig.  Siste kveldsmat, siste film, siste konsert, siste potetstappe, du skjønner tegninga.  Det blir kanskje litt i overkant, men det er jo bare sånn jeg er.  Det har vært tidenes år med tidenes folk og da er det ikke rart det er vondt å si farvel♥

    På fredag hadde vi avslutning i kantina med penklær og koldtbord, fine taler og noen tårer.  Koldtbord er helt greit i mine øyne.  Skjønner ikke de som kunne spist det hver dag, fordi spekemat, røkelaks og roastbiff blant annet har aldri vært noe for meg, men salat, eggerøre og karbonader er jo utrolig godt, så det går alltid på min tallerken.  Jeg, jentene og husmor havna på eget bord.  Kommer til å savne husmor Berit, og det er utrolig trist at hun går av med pensjon, fordi hun er helt fantastisk.  Hvem skal vekke oss om morgenen om vi forsover oss, komme med mat om vi er syke eller bare ta litt ekstra godt vare på oss om vi trenger det?  Jeg har jo flyttet hjem igjen, så jeg er jo heldig, men for de som flytter helt for seg selv nå kommer til å kjenne litt ekstra på at det hadde vært fint å ha Berit der.  Det ble taler både for og av lærerne, med både humor, ærlighet og emosjonalitet.  Sist nevnte slår alltid meg verst.  Hadde det finnes en pris som het grineprisen, så hadde jeg nok fått et par på hylla oppigjennom.  Senere ble det underholdning i auditoriet med musikkinnslag, priser og kos.  Som samla gjeng avsluttet vi kvelden i kantina med kake, årbok og masse fine ord.  Jeg ble kåra til skolens Rebell i årboka, så det er jo bare gøy.  Og fyfader så mye fint folk skrev i boka mi.  Satt nesten og gråt for meg selv i et hjørne når jeg leste alt.  Tenk at sååå mange herlige mennesker har hatt så mye fint å si om lille meg?  Det er rørende, fint og ganske stort.  Festen endte med masse fine folk på et rom med musikk, latter og tårer til langt utpå natta.  Kjenner at jeg nesten er sliten enda♥ 

    I går kom den verste dagen, avslutninga.  Dagen jeg hadde gruet meg til i månedsvis.  Dagen hvor alle skulle flytte ut av rommene sine, skille veier og starte nye kapitler, på egenhånd.  Fikk i meg frokost og to skjeer kake etter lite søvn, hoppet i bunaden og fikk gjort det trøtte trynet nogen lunde freshere.  Løp rundt på lærerjakt så de kunne skrive i årboka mi.  Lagde brev til kontaktlærerne mine og fikk levert dem med tårer i øynene.  Gikk og gråt litt i ny og ned, hele dagen.  Fyfader det er utmattende.  Ble litt for mye folk rundt meg også, så alt gikk litt rundt.  Tok noen bilder ute, fant oss en plass i gymsalen og rektor Lene fikk starte det tårevåte ballet.  Noen av guttene i klassa opptrådte og sangen til Johannes knakk meg.  Den gutten er så ufattelig talentfull og jeg elsker sangen hans som heter Give it a day.  Kjente at hjertet mitt knuste i flere og flere biter for jo mer tårene fosset på.  Tenk at jeg ikke lenger skal bo rundt alle de fine menneskene og ikke lenger dele klasserom, spise frokost eller dra på tur med de snille gutta jeg har fått gått i klasse med.  Noen blir det godt å komme seg unna, sånn vil det alltid være, men de aller fleste har fått en stor plass i hjertet mitt.  Vi fikk vitnemålet en etter en og jeg var den aller siste til å få mitt, så istedenfor å få en rose som de andre, så ga læreren min meg resten av buketten med de røde rosene.  Fyfader det knuste hjertet mitt.  Lærerne mine har lært meg så mye, fått meg til å le og tatt så godt vare på meg, og årboka hadde rett, de finnes ingen mer iconic duo enn de to.  Vi har vært utrolig heldige som har fått vært i deres hender i ni måneder.  Og jeg gleder meg til å møte Jon på gigs og at Mikkel skal mikse plata mi.  Ingen kan deres greie bedre enn de.  Sermonien ble avsluttet med sangen "Til ungdommen" som vi sang linje for linje, og avsluttet med allsang.  Kanskje siste gangen vi alle var samlet, for alltid.  Man vet aldri hvem som vil komme eller som er der om ett, fem eller ti år.  Men jeg er takknemlig for at de som var der, var der med meg♥  

    Jeg og jentene tok masse bilder ute og jeg gleder meg til å se alle sammen igjen, og ikke minst til å få bildene, fordi kameraet mitt streika for en uke siden og det er det mest tragiske tidspunktet det noen sinne kunne streiket på.  Fyfader for en fin gjeng de er!  Jeg er heldig som har fått akkurat de som venner og har fått dele så mye tid, opplevelser og dager med de.  Etter mange klemmer og avskjeder, så måtte jeg pakke ut av 412 i Borgen for siste gang.  Å vri om den nøkkelen og vite at jeg gjorde det for siste gang... Åh det var vondt.  Det var rommet mitt jo.  Det er mye sjel i de veggene, på godt og vondt, og jeg tror ikke det blir noe mindre sjel der etter at en haug med kreative og energifulle ungdommer har tilbragt ni måneder der.  Jeg gleder meg allerede til å se jentene i sommer og møte alle igjen på Reunion.  Håper alle sammen møter opp og at det blir et party uten like.  Men jeg liker ikke at ordene har blitt virkelighet, fordi det er faktisk over.  Jeg bor ikke i Borgen lenger og jeg er ingen elev under Skjeberg Folkehøyskole lenger og det knuser hjertet mitt, fordi en del av meg var klar for mye eventyr, men ikke til å dra og legge alt bak meg, og avslutte et av de eventyrene som har gjort mest for meg og som har betydd så mye.  Man må rett og slett oppleve livet på Folkehøyskole for å vite hvor ubeskrivelig det er, på godt og vondt, og jeg er evig takknemlig for at jeg har fått oppleve det.  Det er et minne for livet♥

    Med to stappa biler og hengeren full, så dro vi på Rich Bar i Sarpsborg og spiste mat.  Jeg har hatt lyst til å teste den potetstappa i nesten ni måneder, så det føltes bra å endelig få gjort det.  Mine to "To do" opplevelser var å spise rosa softis på ISI bar og smake potetstappa på Rich Bar, som forresten Hvite Gutter også har blitt innspilt ved.  De spilte faktisk inn der etter jeg satte det på lista, men det var ganske gøy.  Både potetstappa og den rosa softisen sto til forventingene, så jeg var fornøyd.  Det ble også en rosa yoghurt is etter mat.  Jeg vet ikke om jeg feira eller trøstespiste, fordi det var ikke noe å feire å måtte dra i sorg, men samtidig så må man jo nyte livet og åpne armene for det nye som kommer og det er jeg klar for.  Sov litt nå og da på turen hjem og lasset av alle tingene mine på terrassen hos Mommy.  Endelig er alt i hus og jeg har en god ryddejobb fremover.  Mai er ganske stappfull, men jeg håper jeg får gjort alt jeg skal.  I tillegg så har jeg ting jeg vil dele med dere, som kanskje kan bli veldig bra, så det blir spennende.  Jeg og Mommy dro ut en tur i går kveld på baren hjemme forresten.  Der var det Eurovision party og jeg fikk se igjen ei venninne, sykt koselig!  Også ble det jo selvfølgelig en alkoholfri drink.  Det slår aldri feil.  Og muligens et musikalsk samarbeid i fremtiden også, så jeg føler at jeg er på vei oppover.  Oppover har det gått lenge nå, men kanskje fremover er det rette ordet.  Musikken min står i fokus hos meg mer enn noen gang før, så jeg gleder meg til alt fremover.  Sov til klokka fem i dag, og ikke på morgenen for å si det sånn, så jeg merker at kroppen er sliten og at den trenger litt hvile.  Så nå skal jeg prøve tannkremen jeg fikk i posten av fine Marianne for første gang, legge meg og forhåpentligvis våkne uthvilt og litt mer energisk i morgen, klar for å fikse negler og hjelpe bestemor.  Tenk at den fine folkehøyskole bobla har sprukket og at man skal ut i verden igjen.  Tusen takk for alt, kjære Skjeberg!  Sov godt og drøm søtt♥  

    Har du gått på folkehøyskole?

  • 10

    Min lille photoshoot

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Selvutløseren og meg♥

    Heej fine folk!  I dag har jeg vært på Kulturhuset i gamlebyen i Fredrikstad og rigget opp utstyret med boysa.  Gamlebyen er så utrolig fin, og sola skinte som bare det.  Så deilig å sitte i solsteiken på en benk.  Øvinga gikk greit.  Formen er jo som en berg og dalbane, så jeg må bare ta det som det kommer, men alt i alt, så tror jeg det ordner seg.  Det er jo tross alt Release konsert på onsdag.  Det blir ganske nice å vise frem låtene vi har jobbet med de siste ni månedene og opptre foran skolen igjen.  Scena var utrolig fin, så jeg gleder meg veldig.  Mangler bare å finne et nice sceneoutfit, men det får jeg finne ut av i morgen.  Hele klassa fikk mat fra Subway, og jeg sier aldri nei til det.  Det kjipe var at jeg fikk masse saus over meg.  Det var jævli kjipt, men that´s life.  Var vertfall utrolig koselig å sitte ute i en ring rundt bordet og bare snakke.  Jeg har vært mye pissed på de gutta, men fader, de er jo en veldig fin og morsom gjeng.  Kommer jo til å savne dem.  Er ikke mange sånne dager igjen nå.  Åh here we go again.  Skifter tema før det blir sårt♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Når vi kom tilbake, så fant jeg ut at minnekortet hadde knekt i kameraet og da knakk jeg sammen helt.  Sliten og emosjonell som vanlig, men det toppa seg når kameraet mitt ikke ville fungere.  Jeg bruker det jo hver eneste dag og freaking elsker det.  Har jo ikke hatt det så lenge heller..  Kontakta kundeservice, så håper det ordner seg, uten verken å måtte betale dyre dommer eller  kjøpe nytt.  Da klikker det for meg.  Har bare lyst til å grine igjen bare ved tanken, fordi nå er det en uke igjen, og jeg får ikke laget en planlagt vlog (Med mindre jeg finner en bra løsning) og jeg får ikke tatt bilder av verken den siste kvelden eller avslutninga.  De to viktigste dagene i året.  Åh faen, jeg blir så utrolig sint.  Jaja, life goes on.  Jeg håper vertfall det.  Ellers har jeg kost meg ute og tatt bilder med jentene.  En del tullebilder, men mange ble fine.  Åh, kommer til å savne de jentene her.  Sitter faktisk med tårer i øynene akkurat nå fordi jeg snakket om det med ene læreren vår.  Herregud jeg takler jo det her faktisk enda dårligere enn jeg trodde.  Shit, jeg gruer meg så sykt til den avslutninga.  Blir fint å ha et par skuldre å gråte på, skulle bare ønske jeg hadde hatt de aller beste armene å sove i når jeg kommer hjem.  Men, det blir lenge til.  Nå er det snart dags for å spise en toast og se Paradise.  Blir godt å legge seg og hvile hjernen litt.  Hodet har gått på høygir i dag.  Ha en fortsatt fin kveld da, vakre mennesker.  God natt♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Har du hatt en fin dag i sola?♥

  • 4

    En siste lørdag

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei vakre sjeler!  Gårsdagen var lang, men veldig fin.  Startet dagen med aktivitetsdag, med eggkasting, snurring med stav og gå på likest mulig tid.  Høres utrolig kjedelig ut, det var det vell egentlig også.  Det er vertfall fint at folk kan samarbeide og finne på noe sammen den siste tiden da.  Jeg og Mia koste oss i sola og gikk Skjeberg-runda.  Elsker å gå og snakke.  Den jenta her har overraskende mye på hjertet, alltid.  Haha, det er vell sånn det er å være venn med meg.  Hoppa i dusjen før middag, sminket meg og tok på fine klær, for ingen andre enn meg selv egentlig.  Og folk jeg ikke kjenner på Instagram, om man skal se ironien i det.  Kjæresten min hadde andre planer denne helga, så da ble det andre planer for meg også.  Fikk låst opp studioet oppe, fiksa på highlighteren og ordna med alt lyset.  Stilt inn kamera på selvutløser og satt opp stativet.  Følte at alt ble som det skulle.  Ble faktisk utrolig fornøyd med bildene og angrer sykt på at jeg ikke har brukt mer tid der oppe i fotostudioet enn det jeg faktisk har.  Tenk så mange flere fine bilder jeg kunne tatt, enn kun den kjedelige murveggen på internatene som bakgrunn.  Vertfall så gleder jeg meg til å dele dem med dere.  Olympus kameraet mitt er gull verdt♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Etter mye om og men bestemte jeg og ei venninne oss for å ta bussen opp til Høysand allikevel, siden mange fra skolen allerede hadde vært der i flere timer.  Det var jo tross alt siste lørdagskvelden sammen.  Etter tre lag med klær, masse ting å spise på i sekken og henda fulle i pledd, så forta vi oss ned til bussholdeplassen og venta.  Bussen kom og vi kom oss frem.  Alle folka vi skulle henge med sto klare og gikk på bussen når vi gikk av.  Fyfader så typisk!  Endte med at vi ble sittende igjen på en benk og se på den sykt fine utsikten, fordi vi ikke hadde fått beskjeden av de folka som skulle komme etter at det ikke ble noe av likevel.  Sykt irriterende, men de henta oss, så det ordna seg.  Kom oss tilbake til skolen og stappa alle innpå ene rommet på internatet.  Satt der i timesvis, snakket, hørte på musikk og bare hadde det koselig.  Jeg ødela litt stemningen med å si at vi måtte nyte kvelden, fordi det var den siste.  Synes bare det var litt viktig å tenke på.  Vi hadde også en spørrelek, og jeg presterte med å vise at jeg klarte å ta tak i hendene bak ryggen min, noe som endte med at jeg datt ut av senga og strakk noe et stykke under nakken.  Håper det går over fort..  I dag derimot var jeg så sinnsykt trøtt, men kom meg opp til frokost.  Eggerøre slår aldri feil!  I dag sto også Skjeberg-løpet for tur.  Jeg sa egentlig at jeg kun skulle gå, fordi jeg har vært tett i en uke og formen har vært dårlig, men det indre konkurranse-mennesket i meg klarte ikke la være.  Jogga nesten hele runda og spurta på slutten.  Det føltes overraskende bra når jeg kom i mål.  Det ble hele to Lollipopp og tidligere middag, så det var verdt strevet.  Ellers har vi egentlig bare kost oss ute i sola, spist enda mer og tatt noen portefølje-bilder i studio.  Merker at avstandsforhold begynner å gnage litt ekstra igjen og at det er vanskelig, men det er verdt det i det store og det hele, ikke sant?  Håper virkelig det ordner seg til slutt, fordi jeg kjenner virkelig på det nå, at jeg er lei av å sove alene og at jeg trenger både nærhet og kjærlighet for at ting skal være bra.  Nå skal jeg fjerne sminka etter nok en runde rundt Skjeberg og legge meg.  Imorra venter en ny dag og da tikker den siste uka her inn.  Kjenner at det stikker i hjertet bare jeg sier det..  Nattinatt vakre mennesker♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Har du hatt en fin helg?

  • 6

    Metallica

    Metallica 2018 // Konsert, kjæresten og masse is♥

    Heei fine mennesker!  På onsdag skulle jeg egentlig sette meg på en buss tilbake til skolen, som jeg nevnte i forrige innlegg, men jeg fikk en telefon av pappa og ble spurt om jeg ville være med på konsert.  Først sa jeg egentlig at jeg var på vei til bussen og at han kanskje kunne få tak i noen andre, men så begynte jeg å tenke litt og ombestemte meg.  Jeg elsker jo konserter for det første og har vært på sykt mange med pappa, noe som alltid er koselig! Men i tillegg skulle jeg få se verdens fineste fjes, og da kunne ingen ting stoppe meg fra å bli med.  Bror var syk, men Joachim var jo forberedt på at han skulle være med, så jeg holdt det hemmelig.  Spiste først Fish & Chips i leiligheta med pappa, sminka meg litt, skifta og fiksa håret.  Formen var dårlig, så den helt naturlige meg så ut deretter, haha.  Kom oss i bilen og jeg satte meg baki for å holde pranken.  Rett før vi svingte inn på plassen, så dukket jeg og gjemte meg så godt jeg kunne, mens jeg prøvde å filme og holde kameraet rolig.  Det var helt krise!  Plutselig så jeg et stort, overraska smil og jeg klarte akkurat å fange det på film.  Åh, det var fint!  Det fineste smilet noen sinne.  Åh, jeg er så heldig!♥

    Kjæresten min hoppa inn i bilen, og turen gikk videre til Telenor Arena.  Plutselig hadde vi sinnsykt god tid, nesten litt for god tid.  Kom oss inn på området og fant oss heldigvis noen stoler utenfor snuskiosken.  Bra plassert.  Joachim fikk snus og øl, og jeg fikk ladet telefonen min på Battery-standen rett ved siden av.  Bra reklame for dem rett over her, ikke sant?  Skulle fått lønn for det, haha.  Men vertfall en stor takk til dem for at de lot telefonen min leve litt lengre.  Kvelertak varmet opp og gitaristene var helt syke, noe annet fikk jeg egentlig ikke med meg.  Vokal-lyden var kjempedårlig, dessverre.  Også er det ikke helt min sjanger heller, så det var ikke noe for meg.  Hadde heldigvis en veldig fin gutt å se på ved siden av meg da, som jeg kunne holde hånda til og hvile hodet på skuldra, og det var veldig fint.  Skulle ønske jeg hadde den armkroken hver eneste kveld, det hadde vært ganske magisk.  Fremtiden, do you hear me?  Fyfader, jeg har verdens beste kjæreste.  Jeg elsker den gutten til månen og tilbake, og så langt universet rekker.  Det er uendelig, ikke sant?  Vertfall, så utrolig mye.  Metallica kom på og gjorde masse låter jeg ikke hadde hørt.  Derimot så spilte de flere låter på slutten som jeg har hørt og faktisk kunne en del av, og da er jeg i mitt ess på konsert.  Elsker de øyeblikkene.  Selvfølgelig streiket tre telefoner under samme sang, alle med batteri og uten andre plager.  Merkelig..  Å sette seg i bilen etter konserten var chill og vi småsovna litt begge to baki setet, men i godt selskap.  Og stakkars pappa da, som måtte kjøre både omkjøringer og i kø, mens vi kunne sove.  Det var vertfall trygt og fint, og de armene er gull.  Og jeg kjenner at jeg gleder meg så mye til å sove ved siden av kjæresten min igjen, det er så ufattelig undervurdert.  Det finnes ikke bedre!♥   

    Satte klokka på 05.50 og la meg.  Våkna av at pappa vekte meg halv sju, når vi egentlig skulle dra.  Det trøtte trynet her hadde stilt klokka en time for sent og sovet ekstra godt.  Typisk.  Jeg fikk på meg klær, fiksa meg og fikk kofferten ut av blokka på 15 minutter.  Det må vell nesten være rekord, uten om den gange jeg og Joachim var i Gdansk og nesten forsov oss til flyet, det var vell hakket verre.  Trodde vi skulle rekke bussen fra Oslo akkurat, og da vi svingte inn på stasjonen, så dro bussen min.  Åh da var jeg så sykt sint, irritert og oppgitt over meg selv.  Er det mulig?  Hadde gledet meg så sykt til å sette meg på bussen, få i meg frokost og sove til jeg var framme.  Derimot så ble det frokosten i hånda på stasjonen, på en hard benk med tunge øyne.  Fyfader det var så vanskelig å holde seg våken.  Følte egentlig at jeg bare satt og stirret tomt ut i lufta og så tvers igjennom alle som gikk forbi.  Det var liksom ikke mennesker, bare motiv som gikk forbi.  Så de ikke, ga ikke et blikk en gang.  Dagdrømte om å sove.  Fyfader, tenk å kaste bort dagdrømming på å drømme om å sove, når jeg kunne ønsket hva som helst.  Skal ha for prioriteringene mine.  Vertfall så kom jeg meg på neste buss, rakk ikke å følge resten av skolen for å plukke søppel på ei strand og fikk den lille drømmen om å sove oppfylt.  Kanskje ikke så rart det er very much needed, når natta ga meg rundt tre timer i drømmeland.  Det er ikke akkurat så mye å skryte av, men det var veldig verdt det, så jeg skal ikke klage♥

    Resten av gårsdagen gikk til å se alle ukas episoder av Paradise, bloggerne, Jeg heter ikke William, og alt annet jeg har fulgt med på i det siste.  Dagen gikk til å chille i senga og få med meg det siste, egentlig.  Og slappe av og sove.  Formen er heller ikke bra.  Den var ikke det og er ikke det.  Nyser hvert femte minutt, bihulene mine kunne trengt en støvsuger og det klør hele tiden.  Begynner å lure på om jeg er allergisk mot noe, men det er jo tida for det her, så jeg får ta det dag for dag.  I dag har jeg jo egentlig bare gått rundt lost, snytt meg en million ganger, sovet og meditert.  Ironisk at jeg nesten alltid sovner etter jeg har klarnet tankene mine, istedenfor å føle meg uthvilt og full av nye og varme tanker.  Spist masse is, både etter middag og kvelds.  Slår ikke akkurat feil det!  Lest litt ute i sola også, og sett er foredrag på nettet om noe som kanskje kan være spennende fremover.  Vi får sjå, folkens!  Jeg håper vertfall at det blir bra og at det er noe for meg.  Også fikk jeg et sykt påfunn om at jeg og Mia kunne gå og dele ut alle gulrøttene i kantina, fordi vi kjedet oss litt.  Endte med å gå fra dør til dør, fra internat til internat.  Kommer vertfall aldri til å glemme det, sånn aldri.  Det er sånn man skaper minner, ikke sant?  Ta en teit ide, gi den liv og gjøre noe ut av det. Vi hadde det vertfall utrolig gøy.  Nå er det snart natta og på tide å ta en ny runde med Paracet.  Blir dessverre en tom seng å legge seg i, i kveld også.  Håper morgendagen bringer noe annet.  Håpet kan vertfall ingen ta fra meg.  Var tungt når rektor sa god helg i dag også, fordi jeg innså plutselig at det var siste gangen.  Neste lørdag er det takk og farvel, men jeg setter det punktumet her, fordi det er et sårt tema.  Nå trenger den kroppen her litt mer næring, nesespray og søvn, så er jeg forhåpentligvis good to go imorra.  Sov godt fine sjeler♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Var du på Metallica?

  • 10

    En innholdsrik helg

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei nydelige mennesker!  På fredagen tok jeg bussen til Oslo og ble henta på bussterminalen.  Lenge siden jeg har hatt en helg i Oslo, så jeg gleda meg veldig.  Startet kvelden med Poppa potetgull, nøtter dekket i sjokolade og yoghurt og tidenes søtpotetsuppe med mais og kokt egg.  Finnes det noe bedre måte å starte helgen på?  Chilla foran TV´n og la meg overraskende tidlig, for å være uthvilt dagen etter.  Det klarte jeg sånn nogen lunde, haha.  Etter masse trening dagene før, så var jeg stiv og støl, men klarte meg sånn helt greit i både oppoverbakker og nedoverbakker.  Tok T-banen helt ned til Oslo City♥

    Startet dagen med shopping, som faktisk endte opp med null poser og tomme hender enn så lenge.  Pappa fikk nok passe sjokk, fordi er det noen som elsker å shoppe og prøve klær, så er det jo meg.  Gikk først på Release-konserten til Sondre Justad på platekompaniet.  Havnet faktisk helt fremst.  Fader, for en fyr!  Den rene stemmen, de ærlige tekstene, energien.  Jeg koste meg vertfall utrolig mye og fikk møte han etterpå.  Han var like hyggelig face to face, som på scena.  Jeg babla i vei, fordi jeg ble litt shaky og usikker.  Blir alltid sånn når jeg møter folk jeg har hørt mye på eller lest mye om, og sett opp til, også plutselig står de der og snakker med meg.  Også blir jeg jo alltid litt usikker også, og vet ikke helt hva jeg skal si.  Men det gikk veldig bra og det ble både autograf og bilde.  Det er gøy!  Så også moteshowet og opptreden til Martine Lunde og Sofie fra Paradise i fjor.  Fikk møte de etterpå også.  Fine mennesker!  Også huska Martine meg fra Hafjell, og det er jo alltid gøy.  Ble dessverre ingen goodiebag på meg når jeg snurret hjul, men det ble søtpotetfries og kyllingburgere på McDonalds og softis på BurgerKing, så jeg var fornøyd lell.  =Kaffe var selvfølgelig stengt, så den fikk vi aldri prøvd, men det får vi gjøre senere.  Og helt til slutt fant jeg en bomberjakke på Carlings i leopard-mønster og da var shopping-gleden i hjertet mitt fornøyd.  Var ganske innafor å chille i leiligheta resten av kvelden♥

    Jeg kjørte hjem på søndag, eller, øvelseskjørte.  Ting tar tid i et bussy liv, haha.  Ble en is på Kongsvinger, før turen gikk helt hjem til Mommy og et gigantisk flyttelass.  Jeg visste nogen lunde hva jeg kunne vente meg, men tydeligvis ikke alt jeg kunne vente meg.  Pappesker over alt, benkene fulle til randen i ting og det gikk nesten ikke ann å komme seg frem.  Herregud så mye ting vi faktisk har.  Tenk at vi omtrent har fylt fire etasjer med tingene våre, og nå skal alt omtrent fordeles på to etasjer.  Vi har klart det før, så vi klarer det igjen.  Fikk rydda på plass mye og i går var kroppen kaputt og jeg ble dårlig, så dagen min gikk til å ligge på sofaen med feber, kvalme og vondt i hele kroppen.  Hater sånne dager så sinnsykt mye, men jeg vet jo at de er viktige, fordi jeg lytter ikke til kroppen min ellers, dessverre.  Det var veldig koselig å være med Mommy igjen og sove trygt ved siden av henne, siden senga mi ikke var på plass enda.  Trøste hverandre i det vonde og le av alt det gode.  Det er viktig å ta livet for det det er og samtidig ta vare på det for alt det er verdt!  Men jeg skal innrømme at det var ikke akkurat min sterkeste livsglede når jeg våknet i dag tidlig.  Kroppen var ferdig, halsen var verre og jeg gruet meg til å dra tilbake til Oslo, fordi jeg var så sliten.  Men vi kom oss opp og kom oss frem og jeg føler meg faktisk litt bedre nå.  Bittelitt vertfall.  Nå skal jeg slappe av så godt jeg kan og ta dagen som den kommer, og jeg tror det blir veldig bra.  Håper dere er friske og raske og at dere har det bra, alle og en hver.  Ha en fin dag nydelige mennesker♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Gjorde du noe spennende i helga?

  • 8

    Ny rekord

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei fine mennesker!  Sola har skint i dag også, og selv om vinden ikke akkurat varmer, så er det deilig med litt sol på kroppen uansett.  Litt hørelære i klasserommet, ellers har jeg kost meg i sola og kommet meg ut på en skikkelig joggetur med jentene og læreren min.  Neste søndag står Skjeberg-løpet for tur og selv om ingen av oss har noen verdens planer om å komme raskest i mål, så var det digg å bli pusha litt og gi litt ekstra på turen i dag.  Det er den sporty læreren min som inviterte alle som ville på skolen til å bli med, mens vi kun var fire jenter som møtte opp.  Å komme oppover den siste bakken, det var tungt.  Det er lenge siden jeg har jogget ute og det er jo kun den siste uka jeg har klart å trene opp igjen kroppen min, så det var en stor mestring å klare det.  Ikke minst, så klarte jeg å slå en rekord.  Ironisk nok, så satte jeg vell egentlig rekorden, ikke slo den, fordi det aldri hadde blitt tatt tid på en jente på den runda før.  Utrolig nok kom jeg først og landa på 30 min og 25 sekunder, i forhold til rekorden på 17 minutter som ble satt i fjor.  Og nå tror jeg egentlig at han fyren var umenneskelig, fordi det er sykelig fort.  Om den rekorden min står så veldig lenge, det er jo noe annet, men jeg får bli med igjen i morgen og ta den som en tur.  Det er vertfall digg å komme i gang igjen!  I´m back♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Kofferten er pakka, ansiktsmaska er vaska av og jeg har endelig fått laget meg en kopp te med honning.  Hva skulle jeg egentlig gjort uten de daglige koppene mine?  Stemmen min hadde jo vært long gone for lengst, uten den vidunder-drikken.  I morra skulle jeg egentlig kost meg med en siste langhelg her på skolen, men i istedenfor skal jeg dra til Oslo, kose meg der, dra helt hjem og flytte.  Da starter nok et nytt kapittel i gamle trakter.  Gleder meg faktisk ganske mye til det.  Få rommet mitt tilbake, jogge den gamle runda og rett og slett bare komme tilbake til det gamle huset.  Det var veldig vondt å reise derifra, samtidig som at jeg trengte å starte litt på nytt.  Nå er jeg klar for å flytte tilbake igjen.  Jeg har mange fine minner.  Det nyeste minnet siden jeg flytta derifra var vell den første uka Joachim var hos meg, hvor vi hadde huset for oss selv i en hel uke.  Lagde mat sammen, så Titanic for første gang og rett og slett bare ble bedre kjent, hadde det koselig og endte opp som kjærester.  Gode gamle tider!  Blir bra med litt nye innpust der også.  Merker at jeg er veldig sliten etter dagens løpetur og at jeg egentlig snart burde legge meg, men når Paradise er livet, da holder man seg våken.  Haha, men seriøst.  Målet er å klare å være med på morgendagens løpetur også.  Hadde vært digg å få unna en treningsøkt før jeg drar til Oslo.  Blir koselig å se pappa igjen og finne på noe i byen, og ikke minst se Mommy når jeg kommer helt hjem.  Savner bror og jeg savner Joachim, selvfølgelig på to vidt forskjellige måter.  Og selvfølgelig, hundebebisene mine.  Men nå skal jeg nyte de siste ukene her til de fulle, fordi i et vindkast, så er alt over og det vil bare være minner som sterkes med årene.  Ha en fin kveld vakre sjeler.  Så snakkes vi♥     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Skal du noe chill i helga?

  • 0

    Egne forventninger

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei nydelige vesen!  Sola skinner igjen og det gjør meg så glad, rolig, nesten litt merkelig?  Jeg føler meg mer på plass og mer til stede, selv om det ble litt for lite søvn i natt og hodet ikke henger helt med.  Dagen i dag har gått til øving av låt til avslutning, noe som forresten virker helt rart og absurd.  Har vi virkelig bodd her i nesten ni måneder allerede?  En del av meg føler også at jeg har bodd her i en evighet, men det har vell mer med opplevelser på godt og vondt, enn det har med tiden selv å gjøre.  Jeg føler meg som et helt annet menneske enn da jeg kom hit med tårer i øynene og en redsel i hjertet for at ingen ting skulle bli som jeg trodde.  Alt ble jo heller ikke det, men veldig mye ble bra, noe ble bedre.  Jeg føler meg sterkere, mer voksen, enda mer selvstendig og ikke minst, mer rik på erfaringer, opplevelser og minner.  For det året her har gitt ufattelig mye mer på liten tid enn de fleste andre år i livet mitt.  Ikke bare alt som har skjedd her på skolen, men på godt og vondt utenfor også, så hvis jeg hadde følt meg helt lik som når jeg satte føttene utenfor bildøra her første gang, så hadde det vært noe galt♥  

    Men dere skal nok få høre masse mer om det skoleåret her og hvor mye det har betydd, hva som har vært vanskelig og at det blir vondt å dra her ifra.  Utenom øving, så har vi grillet pølser til lunsj og kost oss ute på pledd i sola.  Ukas rengjøring er også unnagjort og jeg er egentlig bare klar for å komme meg ned på treningsrommet igjen.  Det blir jo en addiction, og for meg er den ekstra sterk, siden kroppen min har nektet meg dette i mange måneder.  Sannheten er vell at jeg ikke har vært så snill mot kroppen min som jeg burde, men det vet dere jo.  Nytt kapittel, nye muligheter.  Frykten for å falle om og miste alt igjen er jo der selvfølgelig, men hvis jeg skal la frykten stoppe meg, så kunne jeg like så greit ha gitt opp for lengst.  Det skal gå denne gangen♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    I går så jeg forresten dokumentaren om Avicii på Netflix.  Selv har jeg aldri hatt noe personlig forhold til han, uten om at jeg har likt noen av låtene oppgjennom.  Likevel kom det som er sjokk at han plutselig var død.  28 år, det er helt forferdelig.  Og jeg ble jo veldig nysgjerrig på hvordan det skjedde, fordi det er en hard bransje og selv om livet i seg selv er tøft, så er alt det presset oppå i tillegg.  Jeg følte at jeg fikk et mye større inntrykk av han, etter dokumentaren i går.  Reisen hans har jo både være himmelen og helvete.  Han klatra seg opp, starta fra skrætsh og nådde toppen.  Han lagde hit på hit og han var talentfull som få, innen sin egen musikkstil.  Men oppi glansen og glamouren, så kom sykdommene på rekke og rad, og kroppen sa stopp og han var lei av å opptre og angsten snek seg tettere og tettere på han.  Og med det sto alkoholen sterkt også.  Og den kombinasjonen kan være veldig farlig.  Men alt han fikk til, og alt han klarte, og ikke minst den styrken, gleden for musikken og kjærligheten til det han likte å gjøre, det var veldig fint å se.  Men vondt var det også, å sitte å se på en dokumentar som ble gitt ut mens han ennå levde.  De snakka flere ganger om det under dokumentaren, at om det ikke hadde vært for det ene eller andre, så hadde han vært død.  Og ett år senere, så er sjela hans et helt annet sted og kroppen er livløs, hvor det en gang var passion og talent.  Og det gjør meg ganske redd♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det gjør meg redd, fordi jeg vet selv at dette er bransjen jeg vier livet mitt til.  Ikke bare drømmen om å nå toppen, oppleve verden, gjøre noe stort, nå ut, men også presset, idealet, stresset.  Det følger med det også.  Og allerede så er gapet til den drømmen så stor, fordi for hvert år eldre jeg blir, så dør en ung, talentfull  artist.  Enten av alkohol, drugs eller et hjertet som stopper, fordi presset er for stort til å takle eller at kroppen ikke klarte å bære vekten av verden lenger.  Det er hardt å se en etter en falle, når du selv kunne gitt alt for å være i de store skoene.  Åh artistlivet.  Drømmen som har brent i hjertet mitt siden jeg så vidt kunne gå.  Store stemmer, dype tekster, de røde løperne, glamouren, alt det du har sett på film eller store scener.  Den gangen de virka umenneskelige, fordi du var liten og ikke skjønte alt som lå bak.  Plutselig vokser du opp og får faktaene på bordet, og det har aldri skremt meg, fordi det er det eneste jeg har hatt lyst til å gjøre, og det er det jo fortsatt.  Eller, har jeg blitt redd frykten?  Frykten for å ikke klare det, fordi konkurransen er for stor?  Eller er jeg redd for at hvis jeg når toppen, så skal kroppen min falle eller at jeg skal ryke på noen smeller, større enn noen sinne?  Jeg vet jo selv at helsa mi og kroppen min i seg selv ikke kan bære vekten av mer enn så vidt min egen kropp, men finnes det et håp der ute som er større enn både frykten og fallene på samme gang?  Og når du har levd livet og ser tilbake, er alt verdt det?  Alle søvnløse nettene du brukte på å jobbe hardere enn noen sinne, all tiden med familien du byttet bort for å hver kveld gjøre ukjente mennesker lykkelige.  Alle de årene du fulgte andres planer og hang på, fordi oppi det hele, så fikk du realisere dine egne.  Og for meg, så er det vanskelig å si hva de menneskene tenker når de ser tilbake, men for meg, så er det verdt alt jeg noen sinne kunne gitt, fordi den drømmen er den sterkeste drivkraften jeg noen sinne selv har opplevd, og hvis jeg kan klare det, leve av det, forlate jorda en dag på grunn av det, så har jeg fått mitt og mer enn det♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Egne forventinger.  Alt du ser for deg, har ønsket deg og håper på.  Vil alt kunne nå opp til de, eller er de urealistiske?  Hvis jeg noen sinne havner på toppen og har krysset ut hvert punkt på lista, vil jeg da være fornøyd?  Vil jeg miste de jeg er glade i, fordi jeg var så egoistisk med å bygge min egen fremtid, at jeg glemte at jeg ikke kunne tråkke veien helt alene?  Jeg er ikke så redd for det, fordi selv om jeg trives godt alene i ny og ned, så er jeg et menneske som trives best i selskap, men i rett selskap selvfølgelig.  Vil jeg føle at all tid og energi er riktig brukt, eller vil jeg miste meg selv og ønske at jeg kunne få alle årene tilbake?  Er det verdt å gi opp alt av privatliv og fritid?  Fordi nå virker det sykt spennende å være en person folk vil se eller ta bilder med.  Jeg har jo aldri i min villeste fantasi fått oppleve hvordan de store stjernene har det, presset eller hvordan de faktisk har det.  Kanskje jeg aldri får det heller, men drømmene mine kan ingen andre enn meg selv knuse, og nå er de sterkere enn noen sinne.  Men jeg skal innrømme at disse temaene har surret mye rundt.  Det er sikkert teit og det er slitsomt, men jeg har virkelig prøvd å sette meg inn i situasjonen siden det er mye å ofre og gi opp om man skal kjempe og klatre for å nå den toppen.  Du ofrer helse, familie, økonomi, livet.  Det er ikke et trygt liv og det er ikke bare et fantastisk liv heller.  Vil kroppen tåle presset?  Er det en bransje å være gift og få familie i?  Ikke minst, hadde jeg fått være meg og ville jeg blitt gammel?  Det var litt deilig å få satt ord på alt det her og bare få det ut.  Det er ikke sikkert alt henger på greip, men alt i livet gjør heller ikke det.  Musikken min betyr alt for meg, og om jeg er one in a million som en dag kan se tilbake på oppturer og nedturer, glamour og helvete, og alt på en gang, så tror jeg at det ville vært det rikeste livet jeg kunne fått og at jeg kunne flydd til himmelen med ingen uskrevne tekster, ingen uoppfylte drømmer, ingen ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde.  Jeg skal jobbe hardt og jeg skal gi alt, fordi uten om med kjente og kjære, så er det ingen steder i verden jeg føler meg mer levende enn på scena.  Der får jeg være meg og der er jeg hel.  Og jeg håper at en dag, så vil alt være verdt det!  Ha en fin kveld videre og sov godt.  Much love♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hva tenker du om alt det her?

  • 4

    Happy birthday love

    Til den fineste, snilleste, mest kjærlige og omsorgsfulle gutten jeg vet om; Gratulerer med dagen, kjæresten min!  Jeg tror jeg har gledet meg mer til denne dagen her enn du har, faktisk.  Den var kanskje litt mer kjærlig og full av feiring i fjor, når vi var sammen, mamma bakte kake og du fikk velge middag, mens i dag er du på jobb og jeg sitter på rommet mitt her på Skjeberg og skriver en hilsen til deg.  Feiringa får vi derimot ta igjen, da vi ses.  Men den dagen her betyr mye for meg, fordi i dag er det 22 år siden du ble født, og hvis du ikke hadde blitt født da, så hadde ikke jeg hatt deg i livet mitt i dag, og det hadde snudd alt på hodet!  Du er en stor trygghet, du gjør meg lykkelig, du er alltid der og jeg stoler på deg, av hele sjela mi.  Jeg visste ikke at kjærlighet kunne føles så fint, trygt, nakent, ærlig, så motiverende og så herlig.  Hadde det ikke vært for at du dukket opp fra intet, så hadde jeg mye heller vært alene.  Og jeg vet at du er den personen jeg vil bli gammel med, fordi du har sett meg på mitt svake, mitt vanskelige, mitt triste, og du har sett meg på noen av mine vanskeligste dager, og uansett hvor lost jeg kan bli, hvor mye faen jeg kan gi, gå gir du meg ikke opp og du er alltid der.  Og det tror jeg er noe av det som har holdt oss så sterkt sammen gjennom 1 år og to måneder med avstand, at vi alltid kan stole på hverandre, at vi er ærlige, åpne og snakker sammen.  Og det savnet mellom hver gang vi kan sove sammen, det er jævli, men du er så verdt det.  Jeg føler meg så hel med deg og hvis jeg får lov til å dele hver eneste dag av fremtiden min med deg, så er jeg ikke bare verdens heldigste jente, men også verdens heldigste menneske, fordi du er unik.  Jeg mener ikke at vi skal klenge på hverandre hver dag, men så lenge du er i livet mitt sånn som i dag, så er det den fineste gaven livet kan gi♥ 

    Jeg gleder meg sånn til å se deg igjen, få litt mer tid sammen fremover forhåpentligvis og bare nyte livet og ta det som det kommer.  Jeg snakker om deg hele tiden og jeg tror det er få som ikke vet at du betyr så mye for meg, rett og slett fordi jeg er så ufattelig stolt av deg.  Hjertet mitt er avhengig av ditt, fordi når jeg er alene så er skuldrene mine høye og hjernen løper dit den vil, men når jeg kjenner hjertet ditt mot mitt, som en magnet, så senker skuldrene mine seg helt og hjernen går i hvilemodus.  Og jeg forstår det fortsatt ikke helt, at jeg kan våkne opp med og bli elska av det fineste mennesket jeg noen sinne har sett, ikke bare på utsiden, men på innsiden også.  Og jeg har alltid hatt en bilde i hodet av drømmegutten, han helt på toppen, som kunne stjålet meg når som helst og tatt meg med til verdens ende.  Og plutselig sto han foran meg, og det var ikke en versjon av bildet i hodet, det var gutten i hodet som jeg hadde drømt om i årevis.  Den gutten med brune snille øyne, svart fint hår, med et stort hjerte og som var litt høyere enn meg.  Ikke minst som kunne ta meg med på eventyr, lære meg nye ting, som er chill og veldig komfortabel å være med og som lot meg være meg.  Og den gutten som jeg ikke trodde fantes, som var for god til å være sann, det var deg.  Og når jeg først begynner å skrive om deg, eller til deg, så klarer jeg liksom aldri helt å slutte, fordi det er så uendelig mye jeg vil si, uendelig mye jeg vil fortelle deg.  Alt fra hvor mye du betyr for meg, hvor heldig jeg er som har deg.  Og etter 1 år og to måneder som jenta di, så er du fortsatt så bra, og mye bedre enn jeg noen sinne kunne ønske meg den kvelden vi møttes ute på parkeringen i Oslo hos bestemor.  Uansett om alt annet går på trynet, så kan jeg med hånda på hjertet si at livet har vært fullt av erfaring, latter, kjærlighet og at jeg har levd et veldig rikt liv med deg, når vi begge er gamle og grå.  Så, gratulerer med 22 års dagen elskling!  Nyt dagen, ta vare på den og ikke ta den for gitt.  Du er ubeskrivelig og hjertet mitt hadde vært mye tommere og mørkere uten deg.  Du er mitt alt.  Som du sa; "Du og meg, for alltid!"  Jeg elsker deg Joachim♥ 

    Måtte livet ditt bli rikt, drømmene dine gå i oppfyllelse og kjærligheten være like sterk som alltid før 

  • 2

    Find me here!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei fine sjeler!  Den dagen her har vært ufattelig energisk og fin hittil.  Vi har fått besøk av nesten tretti kids fra barnehagen i dag, som har lekt med oss, spist i kantina og som vi har hatt bitte litt ansvar for.  Mange gruet seg, men jeg har gledet meg veldig.  Jeg elsker unger og at de er så ærlige, at de liker å finne på ting og at de rett og slett er seg selv.  Vi lekte haien kommer, hauk og due og lot de leke fritt i gymsalen med det de ville.  Selv har jeg sikkert hatt minst fem unger på ryggen i løpet av dagen, vist dem litt piano og prøvd å holde følge med dem.  Helt siden de kom, så har jeg hatt omtrent minst en unge i hver arm som skulle vise meg masse ting, fortelle meg noe eller bare rett og slett være med meg og holde meg i hånda.  Åh de er herlige!♥ 

    Jeg har fått håret mitt fiksa, ble spurt om jeg var en mamma og fikk høre ut i fra det blå at jeg hadde blitt en veldig flink mamma, så det var jo ganske overraskende og veldig koselig, selv om det blir leeeeenge til.  De sang også noen sanger for oss og fyfader, jeg blir så rørt når de står der oppe, synger fra hjertet og du ser de koser seg.  Det er akkurat det musikk er til for!  Det ble mange hadeklemmer, bursdagsinvitasjoner og fine ord før de dro.  Hun ene ville forresten ikke dra fra meg og hun sa hun skulle komme tilbake til meg.  Derimot ble hun lei seg når jeg fortalte at jeg skulle flytte hjem igjen om tre uker.  Vurderer litt å søke sommerjobb i barnehagen jeg gikk i når jeg var liten.  Det hadde jo vært veldig koselig!  Men nå skal jeg spise middag, slappe av litt ekstra og forhåpentligvis få kommet meg ned på treningsrommet for en rolig økt, før det blir enda mer mat og kvelds episode av Paradise.  Jeg har heller ikke glemt at jeg skal lege innlegg om Frankfurt, så det kommer etter hvert.  Jeg fikk forresten inspo av en annen blogg om å lage et innlegg hvor jeg deler alle stedene dere kan nå meg, blant annet Facebook, Instagram, Snap, osv.  Håper det faller i smak!  Ha en fin dag videre fininger♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Snapchat: nikitabieber98 

    Her er det stadig vekk masse selfier, videoer fra hva jeg holder på med og masse annet stæsj som faller meg inn der og da.

    Facebook her 

    Her deler jeg alltid nye blogginnlegg og holder dere oppdatert.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Instagram @nbt98 ♥

    Jeg er mest aktiv på insta, både i feeden og på storyen.  Hvis det ikke er et nytt bilde i feeden når dagen er omme, så er jeg enten syk eller kidnappet, enkelt og greit!

    Mail: nbt1998@hotmail.com ♥

    ​Kontakt meg gjerne her om du har noe på hjertet, vil inngå et samarbeid, vil gi meg spillejobber eller bare har lyst til å fortelle meg noe.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    YouTube her♥

    Her legger jeg ut både bloggvideoer og musikken min, både covre og egne låter.


    Er du aktiv på sosiale medier?♥
  • 2

    U-fest og ISI bar

    18. april - 22. april 2018

    Heei nydelige mennesker!  På onsdag startet U-festival på Hvaler og vi på musikklinja her på Skjeberg hadde fått oppdrag i å opptre.  Jeg har vært produksjonssjef og har laget settlister og fikset alt på forhånd.  Festivalsjefen var veldig hyggelig og vi fikk satt oss ned og laget en plan.  Vi opptrådte rundt omkring tretti minutter for en gjeng med ti-åringer som ikke passet låtene våre i det hele tatt.  Men jeg følte at vi gjorde det beste ut av det!  Ellers ble jeg kastet inn i ei Fifa-turnering hvor det absolutt ikke gikk bra.  Han som skulle spille dukket ikke opp, og jeg kunne absolutt ingen ting uten om å trykke på alle knappene samtidig og håpe på det beste.  Også var Maria, YouTuberen med navnet Piateed der.  Hu sykt morsomme som jeg har fulgt på Insta en stund.  Hun hadde rundt ti minutter med standup, var konferansier for kvelden og vi fikk henne med på et "Digg med helg" bilde.  Ikke minst så fikk jeg se igjen ei jeg ikke hadde sett på lenge, så det var veldig koselig.  Onsdagen var en bra dag, og ikke minst, så var det utrolig deilig å legge seg den kvelden♥

    Torsdagen var foto også med dit.  De farta rundt og tok bilder, mens vi opptrådte inne for en del folk.  Jeg og en til fikk oppdraget om å synge ute på hovedscene, noe som var utrolig gøy.  Å få stå ute, helt alene, å synge sin egen låt foran masse ungdommer, det var ganske fint.  Etter litt lite søvn og litt mye stress, og ikke minst litt dårlig lyd i monitor, så følte jeg at jeg ikke hadde gjort mitt beste da jeg gikk av scena og det er alltid litt kjipt, men de rundt var fornøyde, så alt i alt så gikk det greit.  Comet Kid, et Osloband, opptrådte på hovedscene og låta dens "When I´m dead" har gått på repeat hos meg i en uke nå.  De er så flinke og jeg elsker energien de har på scena.  Selv klarte jeg å stå og bare lytte og følge med, under hele konserten demmes, med et smil og munnen og bevegelse i kroppen.  Ble forresten stående å snakke med en fyr før lydprøven om alt og ikke noe, og han var forresten fra Førde så jeg spurte han om han kjente kjæresten min eller familien hans.  Det gjorde han ikke, men han var kjempehyggelig.  Til min overraskelse, så var han visst med i bandet og det fant jeg ut dagen etter.  Men gutta spiller på Rockefeller i mai, så det er verdt å ta turen dit, hvis du liker musikken deres eller vil høre et nytt band♥

    Fredagen var den beste dagen, syntes vertfall jeg.  Jeg følte meg mer til stede og energinivået mitt var mer stabilt.  Elska outfitet mitt, og det hjelper jo alltid på.  Løp rundt og gjorde det jeg skulle.  Varmet godt opp, møtte opp ved hovedscene og opptrådte der for siste gang.  Jeg koste meg virkelig der oppe, klarte å leve i nuet, begeve meg, holde kontakten med publikum og bare være meg selv.  Fikk mange fine komplimenter også, og det er alltid så ufattelig koselig og rørende.  Festivalsjefen fortalte flere ganger at han digget låtene mine, at han synes jeg var flink og at han til og med så forskjell fra dag en til dag to på hovedscene.  Det gjorde jo jeg også.  Rart hva man kan få til med nok søvn og mat, og en tilstedeværelse.  Vi fikk også mat på klubbhuset, fikk se ordentlige Sirkusartister fra England og jeg klarte å snike meg til et bilde med Comet Kid, babla i ett og hilse fyren god tur hjem til Førde.  Føler at jeg er på en skikkelig opptur i livet akkurat nå, og etter noen tunge måneder, så er det very much needed.  Ble også en tur innom den fine gjengen i Radio Skjeberg med et lite intervju.  Alltid like gøy!  Og etter å ha opptrådd i flere dager for masse fine folk, fått fine tilbakemeldinger, kost meg, opplevd, erfart, utforska, så merker jeg at jeg virkelig elsker sånne dager hvor jeg kan få gjøre alt annet enn det daglige A4-livet.  Det er virkelig ikke noe for meg, jeg liker det ikke.  Jeg vil gjøre noe nytt hver dag, reise, vokse, møte nye mennesker, utvikle meg.  Også etter å ha tatt noen bilder til dere, så kom en jente bort til meg og spurte om jeg var kjendis.  Jeg skjønte jo ingen ting, visste ikke hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere.  Jeg begynte bare å le og svarte: "Ikke som jeg vet om, haha".  Okay, sa hun og begynte å gå.  Jeg ba henne sjekke ut låta mi på Spotify da.  Man må ta de sjansene man får, ikke sant?  Resten av kvelden gikk basically til å spise og se ferdig alle de nye episodene av seriene jeg ser på for tiden♥

    Så kom lørdagen og jeg gledet meg til å endelig kunne slappe av litt.  Vi hadde alle linjefag, så læreren vår tok oss med for å kjøpe is og ga oss fri resten av dagen og det var veldig innafor etter flere dager som hadde gått i ett.  Satt i sola i timesvis, hang med jentene og kjøpte frukt på butikken.  Kjenner at jeg virkelig gleder meg til å ligge i sola i sommer, med masse digg solkrem på kroppen, høy musikk på høyttaleren og en kald smoothie i hånda.  Kan det egentlig bli bedre enn det?  Og jeg er ganske åpen for spillejobber og andre opplevelser, fordi den ferien min blir nok litt for lang til min rastløse sjel.  Lukta av solkrem er jo som å lukte på ren lykke.  Kanelboller til snacks, solsteken rett på huden og noen avslappende timer var virkelig ikke feil.  Og ofc, taco til middag.  Jeg fikk heldigvis også ganske god hjelp av jentene til å spise opp isen jeg hadde i fryseren.  Hvor mye selvinnsikt hadde jeg egentlig når jeg kjøpte tre liter med vaniljeis alene?  Såpass godt burde jeg kjenne meg selv, til å vite at det ikke er sjans for at jeg hadde fått i meg den helt sjøl.  Da ble det party i kantina med is og jordbær.  Partyet forresten gikk ut på at vi var utrolig slitne, så å hver vår skjerm og snakka der etter.  Men fyfader som jeg kommer til å savne de kveldene, de jentene, de minnene.  For plutselig, så er alt over.  Og det knuser hjertet mitt.  Men i dag skapte vi heldigvis flere minner.  Ei venninne har bursdag i dag, så utenom å chille max i sola, så dro vi til ISI bar med buss.  En iskiosk med godt utvalg.  Ikke minst så er kiosken utrolig koselig og gjett hva?  Jeg fikk ROOOSA softis.  How amazing?  Jordbær softis i beger med ferske jordbær og en kjeks på toppen.  Åh det var himmelen.  Og den var ganske Picture perfect å se på også.  Har hatt lyst til å reise dit lenge, så endelig fikk jeg stryket det av lista over ting jeg må gjøre før jeg er ferdig her.  Nå skal jeg klappe sammen skjermen og prøve å være litt sosial.  Jentene har sett på film i en og en halv time allerede, mens jeg sitter og skriver.  Filmen er ikke noe for meg uansett, så følte at det var ganske innafor. Men nyt sola så lenge vi har den, ta vare på alle rundt dere, dra ut telefon-laderen av kontakta hvis du ikke bruker den og husk at dette er ditt liv og at man aldri vet hvor lenge man har det, så ta godt vare på det.  Sweet dreams♥

    ​Har du opplevd noe spennende denne uka?♥

  • 4

    Shady

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei vakre sjeler!  I går følte jeg meg knekt, liten og forvirra, mens i dag har jeg faktisk følt meg ganske sterk og uovervinnelig.  Dere må jo tro jeg er høy eller ustabil, haha.  Det er nok bare at jeg endelig fikk god søvn i natt, fått i meg masse grønnsaker og drukket nok vann i dag.  Ikke minst hatt på meg maskara, og da føler jeg meg alltid litt freshere.  Jeg liker når det skjer ting og jeg elsker å mestre.  Dagen i dag har vært full av mestring.  Jeg har laget settlister til festivalen i morgen, øvd med ulike instrumentalister, tatt bilder og endelig fått satt meg ned og la musikken flyte igjen.  Ble en ny tekst, og det er alltid spennende å se hva tekstene blir til.  Hvordan jeg har en setning som går igjen i tankene mine, og plutselig er det en ny sang.  Åh, jeg elsker det.  Musikk, seriøst, det er Guds gave til menneskene.  Jeg lover!♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg satte på meg treningsklær i dag, akkurat som jeg gjorde i går med håp om å klare å komme meg ned på treningsrommet.  Jeg har ikke fått trent ordentlig på flere måneder etter jeg ble innlagt, og jeg mestrer livet relativt dårligere uten å få rørt på kroppen.  Løfte vekter, do my squats, se alt kroppen min klarer etter alt den har vært igjennom.  Og feberen på grunn av alt for lite søvn, stoppet meg i går.  Hodet hang ikke med, kroppen ville bare legge seg ned og for to år siden, så ville jeg gått ned og gitt alt uansett, men akkurat nå har jeg innsett at det er det dummeste jeg kan gjøre.  Hvis jeg vil bli gammel en dag og hvis jeg vil bygge opp kroppen min til å bli helt frisk og sterk, så kan jeg ikke rive den ned og ødelegge den.  Men i dag, så tok jeg på meg klærne, gikk ned og jeg trente i en time.  Roligere enn vanlig, selvfølgelig, men jeg klarte det og det føltes så bra.  Det var som at en manglende brikke plutselig falt på plass i meg og det føltes ikke bare ufattelig bra, jeg følte meg mer levende og hel igjen også.  Og jeg merker at jeg er klar for at ting skal skje i livet mitt nå.  Gode ting selvfølgelig♥

    Jeg er så gira på å opptre masse, la folk høre musikken min, lage mange fine blogginnlegg og ta bra bilder.  Ikke minst bare generelt ha det bra inni meg og nyte den tida jeg har igjen av den skole her.  Kjenner at det blir vondt, for etter å ha kommet over knekken og fått et lit break fra skolen, så føles ting fint igjen og nå er det bare uker igjen til alt blir slutt.  Og jeg blir så emosjonell av å tenke på det.  Fordi etter så mye sorg, så kan jeg lett vippes av pinnen.  Og jeg savner de jeg er glad i.  Savner å sove i armene til Joachim og se det fine smilet hans.  Savner å sitte i gangen på Skarnes å le med bestissen min Silje og alle de andre fine folka.  Og jeg savner allerede alt det fine jeg har opplevd her.  Jeg savner å være liten og følelsen av at ingen ting i verden kan stoppe meg.  Og jeg savner den tiden hvor alle fortsatt var i livet mitt, men det er jo litt vanskelig å si det også, fordi ingen av de bra menneskene i livet mitt har vært der samtidig.  Men alt i alt, så ville jeg aldri forandret på noe, utenom de tingene som jeg aldri har hatt kontroll på.  Jeg er ganske heldig som har alle de som er rundt meg i livet mitt.  De gjør livet verdt å leve!  Men jeg tror vi alle havner litt i fortiden og ofte lever i fremtiden.  Det er greit, men ikke glem at livet er her og nå.  Ikke kast bort all tiden din av livet som du har i hånda akkurat nå, på å mimre og savne alt du en gang hadde, eller å stresse og bekymre deg for det som en dag kommer.  Livet her og nå er alt i alt ganske fint.  Perfekt er det ikke, men blir livet noen sinne helt perfekt i mer enn et par minutter om gangen?  Eller er det perfekt på sin egen måte?  Jeg er vertfall klar for å se fremover, med et glimt i øyet, trygge steg, åpent sinn og et varmt hjerte, og ikke minst med masse tro og takknemlighet.  Sov godt fine mennesker♥ 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    //​ Never underestimate the power of a young woman.  She can be stronger than you know, wiser than she'll show and make you drown in beauty and happiness and dreams, and if you turn your back to her, you'll burn, and damn, that must hurt. // 17.04.18

  • 0

    Livet // Når ble jeg mørkeredd?

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Så sint, så glad, og redd og forvirra!

    I dag har jeg hatt et ekstremt behov for å gjøre noe, noe mer enn daglig.  Sette meg ned, få ord på hvitt.  Se hvordan dagens tanker staver seg fra tanker til setninger.  Fra tomme svingende energibølger i hodet mitt til noe som faktisk gir mening.  Hvordan den slitne kroppen trenger søvn, men ikke vil sove.  Hvordan energien sakte med sikkert forsvinner, men deretter gradvis kommer tilbake fordi temperaturen ikke fryser huden min lenger og fordi sola skinner på den med en varm glød.  Smilet kommer fra ingen steder og jeg trenger ikke prøve hardt for at det skal skje.  Jeg trenger ikke tenke så hardt at hendene blir klamme og kroppen forvirra.  Også oppi det hele så spør jeg meg selv om jeg egentlig er litt forvirra?  Fordi de siste månedene har vært en påkjenning.  En påkjenning som har dratt meg så langt ned, og jeg kjenner jeg er skuffa over at en så sterk jente kan vippes av pinnen og være redd for mørket.  Og jeg kjenner at jeg er såra over at når jeg var svak, så tok verden fra meg et menneske som jeg var glad i, og jeg er irritert for at når jeg endelig hadde kommet i god form igjen og musklene begynte å ta form, så ga kroppen min opp igjen.  Og oppi det hele, så er jeg så ufattelig glad og takknemlig også, fordi jeg har mennesker rundt meg som er glade i meg og som hadde gjort alt for å kommet seg på et fly og reddet meg og jeg plutselig begynte å synke i Sahara.  Skjønner dere hva jeg mener?  De hverdagsheltene som gjør alt for oss, bak gardinene, som ikke vises på sosiale medier eller som kan hylles av verden med medaljer og premier.  De er gull♥ 

     Og jeg setter så pris på all kjærlighet og støtte, og ikke minst ros og ærlighet.  Fordi det er ikke alltid like lett når jeg er et sta menneske som tråkker over sjø og sand for å komme i mål, men når det sterke hjertet som mange kjenner og den åpne sjela som så mange kan se plutselig drukner mer og mer i smerte enn hverdagsgleder, så er det vanskelig.  Det er vanskelig å klatre i fjellene, når det stadig faller steiner på deg.  Og det er vanskelig å svømme i havet, når det lurer haier på hvert hjørne.  Og er det en ting jeg har lært så er det at jeg ikke skal bli et offer for min egen smerte.  Jeg skal kjenne på den og jeg vet den er der, men den skal ikke kutte meg opp så sakte at det plutselig en dag ikke er et menneske av meg igjen.  Og oppi det hele så blomstrer musikken fordi det er min store kjærlighet til livet.  Om ikke mennesker fantes og jeg var en sky på himmelen, så hadde jeg giftet meg med musikken.  Den er ganske lik mennesker, hvis vi setter det i perspektiv.  Tekstene vil mene noe, de vil få deg til å føle deg sterk, ubrukelig, elsket, forvirra, svak, ustoppelig, og når følelsene er i sving, så vil melodiene føre deg bak lyset med tunge akkorder og plutselig føler du deg så lett som en blomst med harmoni. Og i det hele, så er det sjel.  Det er ekte.  Det er uærlig.  Det er løgner og smerte, men det er lykke og håp også.  Når du faller, så tar den tak i deg med den sterkeste hånda og slipper deg ikke.  Men hvis du møter feil sang, så vil den tråkke på den mens du allerede ligger nede.  Ser du mønstret? ♥ 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg har møtt mange mennesker i mitt liv og jeg har møtt mange sanger på min vei, og alle har gitt meg noe, noe nytt, noe spennende, noe kreativt, noe vondt, noe mektig, noe magisk.  Jeg har følt den hånda tett i min da jeg trodde jeg skulle falle lengre ned enn noen sinne, noe jeg gjorde også, men den ga trygghet og jeg ga ikke sjela mi videre.  Jeg har følt harmoni og kjærlighet og jeg har følt meg lett.  Jeg har også følt meg ubrukelig, tung, liten og usynlig.  Men hvem hadde jeg da vært i dag, om jeg ikke hadde levd et liv med opp og nedturer?  Om jeg aldri hadde blitt tråkket på, såra, fått hjertet mitt knust, mistet mennesker jeg er glad i eller blitt løyet til?  Eller alltid fått vilja mi, alltid blitt sett, aldri fått høre sannheten eller fått kritikk og tilbakemeldinger?  Jeg hadde aldri vært den samme jenta om jeg ikke hadde levd et liv, fordi et levd liv, er et mektig og rikt liv.  Og det er ingen dame på nitti som sitter bak det tastaturet her og deler ut biter av sjela si, selv om jeg snakker om et levd og rikt liv.  Men jeg tror ikke alder har noe å si, fordi man kan være tjue og ha opplevd både himmelen og helvete og man kan være nitti år og aldri følt kniven på strupen.  Det er sånn denne verden er bygd opp.  Vi er ulike og skal leve, oppleve, erfare og lære for å dele ut biter av sjela vår til de som er i en annen posisjon enn oss.  Hjelpe de svakere.  Lære av de sterkere.  Erfare de kjærlige.  Overse haterne.  Mange kan si at alt jeg har skrevet de siste fem årene har vært bortkasta.  At jeg kunne brukt livet mitt på noe bedre enn å trykke på knapper for å stave ord og fokusere på de fineste bildene.  Men det er jo den jeg er.  Den stae perfeksjonisten som vil dele, hjelpe, inspirere og gi styrke til de som trenger det, men også å vise at verden er full av vinduer med nedtrukte gardiner og lydtette rom.  Jeg vil vise at det er menneskelig å føle seg svak, ubrukelig, tom, usynlig og full av smerte.  Det er jo akkurat like menneskelig som å kjenne på kjærlighet, lykke, glede, tro og håp.  Jeg vil fjerne tabuen med å grine offentlig hvis noe gjør vondt, selv om jeg synes det er vanskelig å slippe til tårene i ny og ned selv.  Jeg vil vise at det er lov å smile selv om noe vondt har skjedd.  Du er ikke andres kommentarer eller forventinger, og du er heller ikke dine feil, dine mestringer og dine følelser.  Du er et helt og holdent menneske med så ufattelig mange fine sider som er laget akkurat på denne jorda fordi den trenger akkurat den.  Og ingen ting på denne kloden hadde vært det samme om ikke du hadde satt dine spor på den.  Og det er litt det jeg prøver å si til meg selv når mørket trekker seg over meg og tankene roter til alt.  Og jeg vet at det ofte er tomme ord når du står i det selv♥  

    Og jeg er fortsatt sint for at jeg som aldri var redd for å dø, plutselig kjenner hjertet banke litt ekstra på kveldstid når lyset slås av, når mennesker hever stemmen eller når alt blir stille.  Og etter å ha mistet et sterkt bånd i livet, så er jeg så ufattelig redd for å miste flere også.  Jeg ber hver morgen for at alle jeg er glade i skal ha det bra og at de skal være trygge, fordi smerten av at noen som står deg nærme blir revet bort fra deg, den er så ufattelig sterk.  Og jeg prøver å bruke følelsene til alt de er verdt.  Skrive dem ned, puste dem vekk, formidle dem.  Og jeg har bestemt meg for at i år skal bli det året hvor ting faktisk skal begynne å skje.  Ikke bare at det kommer en opptur og så er alt over.  Jeg vil nå flere, treffe flere.  Oppnå mer, leve mer.  Erfare mer.  Prøve mer.  Jeg vil stå på flere scener og treffe flere hjerter.  Jeg vil treffe så sterkt at når først kulen av min musikk har satt seg, så får man den ikke ut.  Er det mulig?  Kanskje det var sånn Justin Bieber gjorde fra starten av i karrieren og som han har fortsatt med?  Legge små kuler i CD´ene sine, som hopper inn i hjertet ditt, gjør deg hekta og blir der?  Jeg er et menneske med så ufattelig mange ideer, håp, drømmer og følelser og jeg tror at alt skjer av en grunn og at det ikke er forgjeves.  Og de tankene som skulle bli til en liten oppdatering, ble plutselig til over tusen ord.  Og jeg føler meg litt lettere.  Og i dag var jeg i studio igjen og hjalp en kompis, og den låta blir så bra.  Og om to dager skal jeg spille på festival igjen.  Og endelig fikk jeg laget en CV og lagt til email for hvor folk kan kontakte meg for business på insta, så nå er jeg klar for å kjøre på og ta sjanser og hoppe i det.  Fordi nå er jeg lei av at alt står på vent.  I´m ready♥     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hvordan har du det innerst i hjertet ditt?

  • 2

    Paris og Frankfurt // Innkjøpsvideo

    // Trykk på bildet for å komme til videoen♥

    O8Zli4QzaXs
     
    Heei fine mennesker!  Jeg har kommet meg tilbake til Norge igjen etter en sinnsykt fin tur og merker at jeg kunne virkelig trengt litt søvn og grønnsaker nå, haha. I går brukte jeg omtrent hele dagen til å innrede det nyoppussede rommet mitt her på Skjeberg.  Så mye ting og så mye klær, da tar det tid.  Men fyfader, det ble utrolig fint, så tiden var verdt det!  I dag derimot har jeg flyttet inn helt på det nye rommet, lagd denne innkjøpsvideoen til dere og prøvd å stresse ned litt.  Merker at kroppen fortsatt er litt på høygir.  Jeg elsker å reise og kunne glatt dratt rett videre til et nytt sted fra Frankfurt.  Hadde det vært opp til meg nå så hadde jeg nok vært på et fly til Førde, men jeg skal nyte den siste tiden jeg har igjen her på folkehøyskolen og gire ned med musikk, festival og releasekonsert.  Jeg er så gira på alt som kommer, dere aner ikke!  Nei, jeg får vaske vekk ansiktsmaska, hente klærne på vaskerommet og se ferdig det siste av Paradise, så kommer bilder fra både turen til Frankfurt og det nye rommet mitt senere.  Nyt livet, du har bare ett!  Much love♥
  • 6

    Tre døgn i Paris

    PARIS // 08.04.18 - 11.04.18 

    Heei nydelige mennesker!  På søndag morgen skulle jeg endelig få utspring av reisefeberen min og satte meg på bussen med resten av klassa til Gardermoen rundt klokka ni på morgenen.  Fikk ut billetter, sjekka inn kofferter og møtte på Else Kåss Furuset og Sigrid Bonde Tusvik ved gaten.  Før jeg i det hele tatt kom meg dit, så ble jeg først stoppa av en fyr fra Østerrike fordi han trodde han snek forbi meg når jeg venta på en i klassa.  Litt senere stoppa han meg og lurte på om jeg var norsk, og ga meg iTunes-kortet han hadde kjøpt fordi det ikke gikk på telefonen hans.  Trodde han tulla, så jeg sa takk og gikk.  Det fungerte faktisk, så tusen takk stranger!  Og både Else og Sigrid var sykt hyggelige.  Fikk et koselig bilde og de ga masse komplimenter for antrekket mitt og lurte på hva jeg drev med siden jeg gikk sånn til vanlig.  Klarte å si at jeg gikk på Westerdals siden jeg har styra så sykt med søknaden, men klarte å rette meg opp.  Følte meg sykt dum, men sånn går det når man styres av lite søvn og reisefeber.  Else kommenterte litt senere på bildet mitt at jeg måtte kose meg med fresht antrekk i kul by med hipster-gjengen min, haha.  Digger de to!♥

    Når vi kom fram og ble kjørt til hotellet med taxi ble en del av oss ganske stressa og litt skuffa, fordi hotellet så sykt sketchy ut!  Paris er dyrt og når skolen skal bestille, så blir det ikke femstjerners for å si det sånn.  Ikke at jeg har så sykt høye standarder, men to stjerner og lite mennesker gjorde meg stressa.  Grua meg faktisk veldig til å legge meg alene den kvelden, men etter noen dager der, så innså jeg at hotellet var helt greit alt i alt og at det ikke var like jævli som førsteinntrykket ga, heldigvis.  Vi dro rett til en restaurant og spiste noe BBQ-kjøtt med fries.  Flere av gutta fikk stjerner i øynene av det kjøttet, sykt mørt, men jeg må innrømme av fries var det som gledet meg mest.  Jeg og fire til endte opp med å gå litt rundt etter maten, mens de andre stakk til hotellet.  Det endte faktisk opp med å bli en av de fineste, kanskje den aller fineste kvelden i Paris.  Vi startet ved Notre Dame, videre til Louvre, endte opp ved et svært Parishjul, og plutselig sto Eifelltårnet rett foran oss og da ble jeg litt starstruck.  Mens vi sto der slo lysene seg på og de begynte å blinke og den lyden alle samtidig lagde som et svært wow kommer jeg aldri til å glemme, heller ikke følelsen av å stå der og nyte synet.  Jeg ble skikkelig rørt og mista det helt.  Fyfader, det er noe av det vakreste jeg har sett i hele mitt liv, seriøst!  Tok masse bilder, gikk like så greit videre til Champs-Elysees, som er verdens mest kjente handlegate.  Vi kom ganske sent, så det ble null shopping den kvelden, men derimot ble det et vakkert syn av Triumfbuen og makroner på den feteste McDonaldsen jeg noen sinne har vært på.  Jeg fikk til og med ta på Triumfbuen, haha.  Og den var enda finere i virkeligheten, som alle de andre severdighetene.  Og det var ganske digg å legge seg den kvelden, for å si det sånn.  Paris ga mange fine opplevelsen, minner og øyeblikk på kun en kveld♥  

    Mandagen ble startet med baguetter med smør og syltetøy, fordi det var alt hotellet faktisk hadde.  Baguettene der nede er like syke som de omtales, ufattelig gode.  Vi ble tatt med på guidet tur med en kompis av læreren vår.  Peter, het han.  Ufattelig hyggelig fyr.  Viste oss alt fra Notre Dame inni, et par andre kirker, og det kuleste var Moulin Rouge syntes vertfall jeg.  Det var ganske stort!  Det som overrasket meg mest var at Moulin Rouge basically ligger i et sketchy strøk med kun bordeller og sex-shopper.  Det visste vi ikke fra før av og det sto en en stor grønn lastebil foran bygningen som ødela litt, vertfall bildene, men jeg har fått sett Moulin Rouge in real og det er kult.  Ble noen friske jordbær på gata og en crispy kylling-burger på en liten restaurant i en sidegate.  Veldig god mat.  Senere gikk jeg hundrevis av trappetrinn opp til den siste kirka, mens de andre tok heisen.  Kjente melkesyra da ja, men det føltes bra etterpå.  Peter viste noen av oss litt rundt i området bak kirka også, men det regnet så sykt, så vi tok t-banen tilbake og kikket litt i butikkene på togstasjonen♥

      Og jeg fikk endelig prøve matcha-latte, som jeg hadde fått høre så ufattelig mye bra om.  Og trust me dere, aldri prøv det.  Det smaker sterkt gress, altså gress fra bakken, sånn kuer spiser lizzm.  Vi brakk oss både jeg og en kompis, helt jævli!  Endte opp med å sette den igjen utenfor en klesbutikk og kjøpte meg nye øredobber istedenfor.  Tok med litt frukt og noe juice på hotellrommet og chilla til vi skulle på konsert.  Jazz med Roy Hargrove kvintett.  Og helt ærlig så er jeg verken så fan av jazz eller instrumentalmusikk, så jeg koste meg faktisk ikke så veldig mye.  Konserten endte faktisk i tårer, fordi jeg hadde lavt blodsukker, og var så ufattelig svimmel og jeg kom meg ingen steder.  Fikk panikk og begynte å gråte og knakk sammen da jeg kom meg ut derifra.  Det ordnet seg etter hvert og tok med mat til hotellet.  Burger King på senga var ganske innafor.  Å ligge seg var enda mer innafor.  Men dagen var utrolig fin alt i alt♥ 

    I går dro vi på en guidet sykkeltur med Fat Tire Bike, akkurat som i Berlin.  Elsker de turene.  Jeg føler meg alltid så overraskende fri, og jeg føler meg veldig hjemme i Paris.  Han Peter syntes jeg både spiste og oppførte meg som en fransk, så det var jo gøy.  Kanskje jeg har noe i blodet fra laaangt tilbake, you never know.  Sykkelturen gikk omtrent gjennom hele Paris.  Å blant annet stå på en stor plass hvor over to tusen mennesker har blitt kappet hode av med giljotin, det er ganske uvirkelig.  Like sykt var det at vi syklet forbi det dyreste hoteller i Frankrike.  100.000 kroner per natt.  Noen som vil ta meg med dit?  Haha, det er store summer for en seng å sove i og et tak over hodet.  Vi endte også opp med en ekstra fyr på gruppa som hadde reist til Paris helt alene.  Jeg prøvde å ta han godt i mot, siden er sykt kjipt å være alene.  Han var litt småklein, skjønte ikke at vi var en klasse, joina klassebildet vårt og spurte alle om wifi, men ellers var han veldig hyggelig.  Et stoppested fikk vi sette oss ned på gresset og det var ganske digg å kjenne varmen av sola i ansiktet og gresset under seg♥

      Vi spiste felles lunsj i parken ved Louvre-museet.  Mer baguett og mer crepe.  Maten i Paris er ikke mye å klage på.  Og utsikten og været var nydelig.  Etter sykkelturen var vi en gjeng som ville shoppe litt, jeg var vell den mest engasjerte av oss alle.  Jeg dro dem med tilbake til Champs-Elysee og gikk på Zara og H&M.  Endte opp med en utrolig fin skinnjakke, undertøy og en kimono.  Da var shoppinghjertet mitt lykkelig og jeg kunne reise videre med ro i sjela, haha.  Vi spiste biff på en koselig restaurant midt i gata og jeg rakk å hive på meg de nye klærne og chille litt på hotellet, før vi skulle se Porsches.  Et Synth-pop band med Dead Sea som oppvarming.  Konserten var faktisk ganske bra og ble mye bedre da jeg satte meg på et bord etter timesvis med hovne bein.  Fyren ved siden av meg var crazy, hoppa rundt og må ha vært høy på noe, fordi jeg har aldri i hele mitt liv sett noen føle musikk så ekstremt.  Han var rett og slett underholdning i seg selv.  Det var deilig å komme litt tidligere tilbake til hotellet og pakke, spise agurk og legge seg etter den siste hele dagen i Paris♥

    Akkurat nå sitter jeg på toget til Frankfurt, faktisk.  Spiste baguetter, sjekket ut og kom oss til togstasjonen.  Den er ganske fin og stor, med ulike butikker, utsmykninger og et svært maleri mitt på veggen.  Har vell sittet her i flere timer allerede og prøvd å lese litt blogger og sjekke om det har kommet noe nytt, men det nyttet ikke.  Heldigvis får jeg blogget nå selv.  Vet at noen av dere har ventet på dette innlegget, så here it comes.  Paris er en nydelig by som alle burde besøke og på kveldstid er den magisk.  Så ufattelig vakker, og Eifelltårnet i fullt lys er en stor opplevelse i seg selv.  Helt ubeskrivelig og magisk, enkelt og greit.  Det eneste som manglet i kjærlighetens by var jo kjæresten min.  Å stå under Eifelltårnet med han hadde toppet absolutt alt, men vi får ta det igjen.  Og han guiden synes vi var ganske fine sammen og spurte om vi skulle ha kid i fremtiden og at han var en ganske heldig fyr og hele pakka.  Men er det noen som er heldig, så er det jeg.  Savner han ufattelig mye.  Ha en fortsatt fin dag, så snakkes vi kanskje i Frankfurt, hvis jeg får tid♥ 

    Har du vært i Paris før?

  • 2

    Musikkvideoen min er ute!

    Z2emqfJwf4Y
    //Klikk på bildet for å komme til videoen.
     
    Heei fine mennesker!  Nå er endelig musikkvideoen filmproduksjon lagde for meg ute på min egen YouTube.  Den har ligget ute på Skjeberg sin side i noen uker, hvis noen av dere har sett den.  Utrolig gøy å samarbeide med dem og at de ville lage en musikkvideo til meg.  Det er alltid stas!  Ellers så har jeg søkt skole i dag og fikset alt og ikke noe til jeg reiser i morgen.  Gleder meg som en liten unge.  Blir så digg å reise, ta med seg kofferten, lage minner, oppleve og føle seg fri.  Det slår aldri feil og jeg trenger det så ufattelig mye nå.  Bare komme seg litt vekk og se verden!  Det har vært en effektiv dag.  Jeg har vasket klær, pakket det siste, levert opptaksprøve, ført over tusenvis av bilder, lastet opp musikkvideoen min og prøvd å slappe av litt mellom slagene.  Nå mangler jeg egentlig bare å kure håret, ta ansiktsmaske og føle meg litt fresh, spise middag og chille til det er på tide å legge seg.  Frokost tidlig i morgen og reisefeberen er mer på plass enn på lenge!  Ha en utrolig fin kveld, så snakkes vi kanskje fra Paris♥ 
  • 8

    Red alert // Reisefeber

    Heei fine mennesker!  Disse bildene ble tatt for flere uker siden og innlegget skulle vært skrevet før alt sammen skjedde.  Når ting var fredelig, men også vanskelig nok fra før.  Den helga var så innholdsrik og fin.  Vertfall til lørdag natt.  Vi hadde et seminar om musikk fra alle stedene skolen skal på turer.  Alt fra Japan hvor film og graf dro til i dag, til Sambia med sport og Paris og Frankfurt hvor vi på musikk skal dra.  Seminaret var spennende og et av de beste vi faktisk har hatt.  Jeg og Mia dro en tur til byen for å fikse noen ting og shoppe litt, og jeg endte opp med kuppene rett under her.  Red alert.  Jeg har nesten ingen røde plagg, så det var et nytt innskudd som jeg ble fornøyd med♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Etter en fin dag med seminar og shopping, så ble det en skikkelig photoshoot i studio med jentene.  Digger når vi finner på sånne ting.  Vi har jo flere fotografer i jentegjengen, og vi som også går andre linjer elsker jo like mye å ta bilder og være foran kamera, så det ble en kreativ og morsom kveld med høy musikk, gruppebilder, latter og portretter.  Mye rare utfall, men alt i alt masse fine bilder jeg gleder meg til å se tilbake på når året er ferdig♥

    Innkjøpene er forresten fra Loco, H&M og Bikbok♥

    Sminkeservietter og ansiktsmaske // Loco

    Rød bralett // H&M

    Rød genser // Bikbok

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Plutselig ble det bestemt at en gutt i klassa skulle ha en liten hjemmefest og vi ble invitert.  Vi var basically omtrent bare folk fra klassa mi og jentegjengen, og det er en perfect match.  Alle er så snille, og morsomme og hyggelige, og jeg elsker å feste med dem.  Man kan lizzm være seg selv fullt ut og snakke fritt, le og bare kose seg og det slår aldri feil.  En ufattelig koselig kveld!  Og jeg kommer heller aldri til å glemme alle de turene hjem i maxitaxi med gjengen.  Alltid like gull!  Fem timer senere ble jeg vekt av Mommy med de triste nyhetene, så gleden varte ikke lenge, men den var fin så lenge den varte♥

    Dagen i dag har gått til å gjøre ferdig en ny låt, få en spillejobb vi ikke fikk tid til, masse fritid og pakking.  Jeg bor nå i "Ghettoen" på skolen, siden internatet mitt blir pusset opp og henger etter.  Var ikke særlig blid da jeg fikk vite det i påskeferien, men jeg var heldig med rommet mitt.  Fått låne rom av ei venninne av meg som også bor alene.  Faktisk en mye roligere atmosfære her og jeg sover bedre, så kanskje jeg bare skal flytte inn her istedenfor?  Nå er det kun jeg og gutta som er igjen på hele skolen, siden alle de andre linjene allerede har reist på tur.  Vi drar ikke før på søndag, så føler at vi egentlig bare går her og venter.  Men heldigvis også, for da har jeg hele dagen i morgen til å levere opptaksprøve, pakke det siste, vaske klær og gjøre meg helt reiseklar.  Gleder meg så mye til å dra, men det er så trist at det er siste ordentlige turen med denne fine gjengen.  Kommer jo til å savne dem!  Så resten av kvelden går nok til å ligge under dyna, overføre bilder og se på Norske talenter.  Ha en fortsatt fin kveld vakre mennesker♥

    Har du gjort noe koselig i det siste?

  • 0

    Din siste reise

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    // 04.04.18

    Heei fine mennesker!  Før påsken så skjedde det noe vondt, som jeg delte med dere.  Et vakkert hjerte sluttet å slå og plutselig hadde jeg et kinn mindre å klemme og en munn mindre å le med.  Plutselig var det bestefar sin tur til å få fred.  Beskjeden kom som et sjokk og jeg klarte virkelig ikke å forstå det, det gjør jeg vell fortsatt ikke.  Han har jo alltid vært der, så at han plutselig ikke er der lenger, slik som før, det er ganske emosjonelt og rart.  Jeg vet vertfall at han er trygg, uredd, fredfull og at han har det godt nå og det er det viktigste, alt i alt♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det var bisettelse dagen etter jeg kom hjem fra påskeferie og jeg grua meg veldig.  Sist jeg så et menneske ligge i en kiste, var når jeg var åtte år og oldefar hadde lukket øynene for siste gang.  Man blir så svak og ukontrollert i sånne øyeblikk.  Å se hele familien samlet på den måten, det gjør noe med en.  Alle med hver sin smerte, hver sine minner og ulike øyeblikk.  Å gå inn i det rommet og se at det var han, men at han ikke var der, var så ufattelig uforståelig.  En million ganger siden den dagen har ordene "Bestefar, det er ikke her du skal ligge" gått gjennom hodet mitt.  Bestefar, du skal jo sitte i stolen din og spise vaniljeis, mens du snakker om biler og musikken din med TV´n på i bakgrunn.  Det var vell da jeg først begynne å innse at stolen som fylte så mye kjærlighet og latter, plutselig var tom og aldri mer ville fylle plassen av ditt hjerte♥

    Jeg gråt og tårene fosset og smerten i hjertet vokste og vokste, kun slik en smerte kan.  Jeg så på deg, ventet på at du skulle åpne øynene og le, men du gjorde det ikke.  Du var kald, men ikke slik kald som man blir på en vinterdag med glød i kinnene.  Du hadde på deg klærne dine og det synes jeg var fint.  Jeg klarte ikke stå, måtte sette meg ned, ved siden av deg, eller kroppen din.  La hånden over hjertet ditt, men det banket ikke som før.  Tårene rant litt på genseren din også.  Og det er i slike øyeblikk man innser hvor mye livet betyr.  At ene dagen kan alt være som før, og plutselig vil ting aldri bli det samme igjen.  Jeg lovte å gjøre deg stolt.  Og det skal jeg.  Og jeg håper du vil hjelpe meg og passe på meg på den ferden, fordi jeg vet den blir vanskelig og jeg vet den blir hard, og det vet du, men det vil bli verdt det i det store og det hele, og det vet jeg♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    All respekt til Mommy og mine tre flinke tanter som har stått sterke sammen i det vanskelige og som sammen har ordnet alt.  Alt fra det hele og det store, til de minste detaljer.  Samlet seg rundt suppebordet med penn og papir og sammen skrev vakre ord, delte livshistorie og minner, som presten senere fikk dele med alle som har vært med på ferden.  De har fikset med musikk, blomster, mat, absolutt alt♥

    Å komme inn i kirka og vite at dette var et siste farvel, åh dere aner ikke.  Det er like vondt å tenke på at dette er en realitet, og det er faktisk mange av dere som vet.  Vet følelsen av å miste noen så nær, alt for tidlig, alt for brått.  Og jeg unner ingen det.  Men det er livets skjebne.  Vi skal alle bli født, og vi skal alle en dag ta vårt siste åndedrag.  Og å komme inn kirka og se kista, alle blomsteroppsatsene, presten, musikerne og familien min rundt, da klarte jeg ikke holde meg kald lenger.  Avskjeder takler jeg dårlig, som de fleste.  Generelt bare å si hade til Joachim hver gang han drar, får meg til å miste det helt.  Det her, fyfader, det knuste hjertet mitt, gang på gang.  Å høre hans egne sanger med sjel og sterke tekster fra et vanskelig, sterkt, ferdiglevd liv.  Å høre døtrene hans tale, min mamma og tantene mine, med hver sine personlige ord, opplevelser og minner på godt og vondt.  Det bragte både latter og tårer.  Og han var så stolt av dem, av oss, av alle sammen.  Og å se at så utrolig mange dukket opp for å følge han til hans siste hvilested, det var så sterkt.  Å vite at min bestefar gjennom musikken og tekstene har løftet opp så mange, inspirert dem og gitt dem så mye gledet, det er noe fint og eget og noe veldig verdig i seg selv.  Og verdig ble begravelsen også.  Tung og vond, men veldig verdig♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg vil takke for all kjærlighet, trygghet og støtte i den siste tiden, fordi jeg skal innrømme at den siste måneden med alt som har skjedd, det har vært tungt.  Både venner, familien min, ukjente og ikke minst Joachim, du har vært gull!  Og noe som rører meg og som sikkert høres teit ut, er at jeg ser ikke bare en musikkelskende sjel på det øverste bildet fra han var ung, jeg ser biter av mamma og bror, og jeg ser en stor del av meg selv også.  Han levde et liv av de tøffeste.  Et liv med smerte, angst og depresjon.  Og det gjør så vondt å se den lille gutten og vite alt det han ikke visste.  At livet langt ifra ville bli det han trodde.  Men også skulle jeg ønske jeg kunne fortelle han alt det han ville oppnå.  Og å kjenne seg igjen med den elsken for musikk og gitar, med en historie og personlige tekster, det renner jo i blodet mitt.  Han har formet meg på så utrolig mange måter.  Kanskje flere enn jeg har trodd.  Og jeg tror også at den sulten etter lage og utforme, være kreativ og ikke minst være åpen og ærlig og formidle gjennom noe mer enn bare ord, er en arv av hans hjerte.  Og jeg skal gjøre han stolt, stoltere enn noen sinne♥

    Etter begravelsen dro vi til tante, alle sammen, og spiste masse god mat og litt kake.  Jeg var helt tømt for energi, så jeg endte opp i en sofa, med Paracet og en varmt teppe over meg.  Holdt på å sovne så ufattelig mange ganger, tror jeg gjorde det også.  Sånne dager tar virkelig på.  Det river meg ned, og bygger meg opp igjen på en helt ny måte og man vet at når man går ut den døra og forlater det øyeblikket, så vil man aldri bli den samme.  Litt fattigere, litt sterkere, men også litt rikere.  Og i natt før jeg sovnet, så havnet jeg i et mellomstadie hvor jeg satt i stua hos Mommo.  Plutselig kommer Mommy og Bæppen inn, for å spise middag og alt var som normalt.  Han var så rolig, og han sa at alt ville ordne seg, og i det øyeblikket kastet jeg meg opp fra senga.  Litt redd, litt urolig, men mye roligere i sjela, fordi jeg vet at han har det bra og jeg vet at han passer på oss, og det er jeg evig takknemlig for♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Kjære Bæppen!  Tusen takk for alt du har gitt meg og alle minnene og opplevelsene vi har hatt sammen.  Hvil i fred, gjør alt du ikke turte på jorda og pass på oss.  Nå er du fri!  Mine siste ord til deg: "Fra strenger til englesang.  Fra alle oss til Guds Favn.  Fra stjerne på jorda til en stjerne på himmelen.  Takk for alt Bæppen, til vi ses igjen"♥

  • 12

    Kjære Bestefar

    Kjære bestefar!  Jeg forstår ikke.  Jeg forstår ikke hvordan mamma kunne ringe meg på søndag og fortelle at du hadde funnet veien til himmelen, fordi jeg klarer ikke å se deg gå ut av den grønne stolen din.  Jeg ser deg sitte deg der, og le, og tygge på tyggisen din og fortelle om isen i fryseren, snakke om biler eller om musikk, som vi begge elsket over alt.  Bestefar, jeg forstår det ikke.  For fire dager siden, så trodde jeg alt var greit.  Jeg festet hele natta og la meg i senga og trodde at jeg var trygg fra sorg og smerte.  Kjære bestefar, hva skjedde?  I jula spiste vi ribbe, masse, mens du hadde på julegenseren du fikk og jeg hadde på min.  Masse ribbe og vi fortsatte samtalen om musikken, hvor du satt i din stol og jeg satt i min.  Du virka stolt, og mamma sa at du var det.  Fordi du lurte alltid på hvordan det gikk med den musikken.  Strengene ga deg alltid mye mer enn de fleste.  Toner, akkorder, tekster.  Du la sjela i det, akkurat som jeg gjør.  Det ligger nok i blodet.  Og her sitter jeg og mimrer, fordi jeg synes det er enklere å skrive enn å snakke, og det er jo min terapi.  Kikke tilbake på bildet vi tok i november, med hvert vårt Snapchat filter.  På farsdagen.  Vi spiste daimkake og så på TV.  Jeg kikket stolt opp på platene dine som alltid.  Jeg vet at du var stolt også, og det burde du, fordi du har gledet så mange med din livsgave, musikken din.  Jeg lengter tilbake til jeg var liten, og jeg fikk gå store skritt med små bein helt opp til scena til deg, med Monja og bror.  Det har sittet dypt i meg siden.  Så mange mennesker, sang og latter, så mange stemmer, og hjerter og sjeler, og alle var der for å få en bit av deg.  Alle autografene, alle menneskene♥ 

    Jeg ønska jo alltid at du skulle begynne med musikken igjen, men livet har alltid sine egne planer.  Jeg lengter tilbake til russetida da vi spiste is sammen på terrassen og i høst, når du fikk møte et menneske som tok deg med på nye veien, som du har inspirert og gledet i mange år.  Jeg lengter tilbake til den sommerkvelden for tre år siden når du tok opp gitaren min og spilte, og du husket alt og jeg spilte det inn fordi vi visste aldri om det kom til å skje igjen.  Det var stort!  Og jeg lengter tilbake til de små øyeblikkene, som betyr mer enn de fleste store.  Som når vi fikk latterkrampe sammen utenfor Ikea, eller når du spurte om jeg ville ha skinnbuksene dine.  Og den tilliten jeg fikk, når jeg skulle få låne gitaren din, som vi dessverre aldri fant.  Du har alltid vært morsom og med en kommentar på lur.  Bestefar, jeg forstår det ikke.  Du sitter jo i stolen din og ser på TV og koser deg med is, gjør du ikke?  Fordi plutselig ble alt snudd og ingen ting vil noen sinne bli det samme.  Sangene dine er der fortsatt, men plutselig vil vi aldri på ordentlig kunne høre stemmen din igjen.  Plutselig blir det en farsdag mindre å feire, og jeg har mistet en person i livet mitt, som jeg var utrolig glad i og så opp til.  Og alle bildene, og ordene, og kjærligheten som dukker opp gjør det vanskeligere, fordi plutselig er alt svart på hvitt og jeg forstår det fortsatt ikke♥  

    Jeg vet du ikke er så langt unna som mange tror.  Jeg fant en fjær når jeg gråt, og den kom fra intet og da visste jeg at du var der eller når jeg følte meg alene i senga og kjente jeg ble varm.  Og låta di som jeg gjorde til min, som du skulle få høre ferdig, den ga plutselig enda mer mening enn noen sinne, og jeg skal fullføre den.  Det skal jeg gjøre for deg.  Et hjerte mindre banker i min sirkel og en munn mindre snakker.  En hånd mindre å holde og et kinn mindre å klemme.  Kjære bestefar, kommer jeg noen sinne til å forstå?  Fordi nå står du ved himmelporten, med gitaren i ene hånda og et lukket eventyr i den andre.  Og vingene har grodd ut, fordi du er en engel nå, og jeg gruer meg til alt synker inn, fordi jeg vil egentlig ikke forstå.  Jeg vil gi deg en klem, spille en sang for deg og spise is, mens vi har vinden i håret og en latter på lur.  Kjære bestefar, tusen takk for alt du var og for alt du har gitt.  Jeg skal lage musikk og jeg skal gjøre deg stolt, sånn skikkelig.  Kjære Bæppen, med de siste ord og tårer, så ønsker jeg at du hviler i fred og gjerne finn på noe sprell i ny og ned, fordi jeg kan ikke se deg, men jeg vet du er der.  Takk for alt♥

    Håkon Banken, 19.01.1949 - 18.03.2018♥

  • 6

    Heartbreaking

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei vakre sjeler!  I går var en veldig spennende dag.  Begynte på et veldig morsomt prosjekt, som dere skal få vite om etter hvert.  Et hint: Rebel Girl.  Har aldri gjort dette før, så det var en ny erfaring i går.  Gleder meg sykt til å se det ferdig selv, og ikke minst til å dele videre.  Hadde vertfall et fantastisk team, så jeg er ganske sikker på at det blir bra.  Litt glam i hverdagen må til.  Også fikk vi besøk av Bjørn S. Delebekk, sportfotograf i VG.  Han er faktisk faren til en her på skole.  De har prøvd å få han hit i flere år, men i år kom han.  Han er jo sportfotograf i verdensklasse.  Utrolig flink fotograf, så det var spennende å høre på♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Ellers har gjengen vært samla foran skjermen til Paradise de siste kveldene.  Åh fyfader som jeg har savna Paradise.  Guilty pleasure deluxe.  Også er det jo utrolig koselig at så mange kan se på det på kveldene sammen.  Det er nok noe av det verste med å vite at tiden her snart er over, at alle folkene du har blitt glad i, ikke er rundt deg hele tiden lenger.  Jeg blir jo ganske lei meg av å tenke på det.  Alle andre skolene jeg har gått på har jo vært flerårig, så et farvel har jo aldri vært i tankene før det faktisk var på tide, men nå er det annerledes, fordi du bor faktisk med de folka her, og selv om man blir forbanna, lei, irriterte på og oppgitte av hverandre i løpet av et år, så har man det alt i alt så utrolig fint sammen♥

     Ja, rot i stua er sykt irriterende og bråk til sent på natt, men det er jo ikke det vi kommer til å huske best når vi ser tilbake, håper jeg.  Jeg vil minnes hvor mange, fine mennesker jeg har fått blitt kjent med og delt et år med, og som jeg har blitt glade i.  Jeg vil huske de sene kveldene, nattmaten, karaoken, turer og utflukter, Halloween-party, interne joker, hvor fint jeg hadde det på rommet mitt, hvor mye jeg forandret meg på et år, alt jeg lærte noe av, alle tørkede tårer og all latter og smil.  Jeg vil huske latterkrampene, lærerne, alle filmene vi så, sang hver mandag som ikke var en oppvekker, juleverksted, hvor mye jeg savnet folk når jeg dro hjem og ikke minst, hvor godt det var å komme hjem og stikke et lite hull på den bobla.  Hvor mye mer selvstendig jeg ble.  Kveldturene, oppvasken, Rebel Girl-vitsene, hvor mye du lærer om menneskene rundt deg, på godt og vondt.  Jeg har ingen om å skrive avskjedsbrevet til Skjeberg enda.  Det er heldigvis to måneder til, men to måneder lizzm..  Det er helt sykt!  Alle de dagene vi har sovet bort, tatt for gitt og har villet hjem.  Livet er ikke perfekt, og det blir ikke det om man starter på en ny skole eller flytter heller, men det blir noe nytt i det gamle, glede i noe vondt, latter i sorg, vennskap i ensomhet.  Det blir noe unikt og det året her betyr mye for meg, men jeg tror det kommer til å øke i verdi for hvert år som kommer til å gå.  Det er jo en reise jeg kommer til å bære med meg resten av livet♥   

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg har kuttet ned på medisinene mine, fordi jeg følte at de gjorde vondt verre enn de hjalp og det funket faktisk bra.  I natt fikk jeg faktisk ikke sove, og det er lenge siden, men tror jeg hadde mange tanker som endelig får komme frem når jeg legger meg og alt som surrer gjør rommet litt mørkere og litt kaldere, og mye mer ensomt.  Og når alle sover, og jeg ligger med åpne øyne, så skulle jeg virkelig ønske at Joachim lå ved siden av meg, at jeg snakket med Mommy eller at jeg satt i stua og så en bra film med pappa og bror.  Heldigvis var Joachim våken, så vi fikk snakket litt, så sovnet jeg heldigvis.  Jeg har aldri følt meg så hel, så åpen, så menneskelig, som etter jeg møtte han og det er verdier jeg aldri vil miste.  Uansett hvor hardt jeg går på trynet, eller hvor lost jeg er, så er han alltid der. Han sier aldri at han er lei meg, at jeg ikke er bra nok, slutter ikke å snakke med meg, vender ikke ryggen til eller lar meg ligge kald alene.  Han er der, alltid.  Kanskje på måter han til og med ikke er klar over selv.  Men jeg er evig takknemlig♥

    Jeg har sett to utrolig fine filmer i dag.  Den første het Love beats rhymes.  Handler om ei jente som drømte om å bli rapper, som endte opp med å elske poesi.  Høres sykt kjedelig ut, men den var søt, og veldig bra.  Anbefales!  Film nummer to het "Uerstattelige deg" og den knuste hjertet mitt i en million biter.  Handlet om et par som har vært sammen fra de var barn og ble forlovet, og hun døde av kreft, men på veien ville hun lære opp han til å date, sortere sokker og vaske klær, i en tanke om at alt ville bli enklere for han den dagen hun ble borte.  Åh fyfader, tårene rant!  Se den, men jeg lover at du vil grine, så ikke se den på jentekveld før dere skal på byen, for å si det sånn.  Litt mye tanker i det hodet her nå, men godt å få det ut, vertfall noe av det.  En uke til ferie, så jeg gleder meg.  Nå blir det avkobling med grønn te, rista brød med banan og Paradise.  Sov godt fine mennesker♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Noen fine filmer å anbefale?

  • 4

    Spice girls & Rise against cancer

    Spice Girls 2018 // Rise against cancer

    Heei fine mennesker!  De siste dagene har alt i alt vært fine.  Jeg har fått være med på ganske mye gøy!  For cirka en uke siden ble jeg spurt om å være med på et prosjekt med girlpower til kunstfoto, i anledning kvinnedagen.  Vi skulle "fornye" Spice Girls.  Vi fikk alle hver vår rolle, og min ble Baby Spice.  Tror sånn stilmessig at jeg var mest lik rollen min, så det var gøy.  Jeg elsker jo å være med der det skjer, som dere vet.  Bildene er tatt av Casper Sørensen.  Digger bildene og synes de ble både fine og lekne.  Tusen takk for at jeg fikk være med! Også la jeg jo ut bilde av den vintage LP´en av Samantha Fox for noen dager siden som jeg kjøpte på et bruktmarked i Oslo sist jeg var der.  Selveste Samantha selv var inne og likte bildet, så det var gøy♥ 

    På lørdag fikk jeg og to til fra musikkproduksjon gleden av å være med på noe fint og spennende.  Det ble arrangert en konsert som het Rise against cancer på Glenghuset, en av Østfolds fineste scener.  Konserten startet klokka to på dagen og varte helt til tolv på kvelden.  Jeg visste ikke hva jeg kom til, men fyfader for et koselig sted.  Ufattelig fint, varmt og hjemmekoselig.  Vi ble godt tatt i mot.  Og så surrete som jeg er innimellom, så hadde batteriet i gitaren min blitt tomt for strøm og jeg hadde selvfølgelig ingen batterier.  Så bare konserten gå til helvete rett foran meg, men de hadde heldigvis et batteri til meg, så det ordna seg.  Etter alt som har skjedd de siste ukene, så har jeg vært ganske urolig inni meg og det kom selvfølgelig som sterkest da jeg skulle ha lydprøve.  Stemmen svikta, jeg datt ut og alt gikk skeis.  Ble ikke akkurat mindre stressa for konserten da..  Heldigvis gikk det meste utrolig bra.  Jeg datt ut på den ene låta mi, men henta meg heldigvis inn igjen og han ene manageren kom bort og sa at han synes jeg var utrolig flink og at han muligens skulle kontakte meg for noe spennende i løpet av uka, så jeg krysser fingrene.  Snakka med læreren min i dag og han fortalte at han manageren så et bra potensialet og at alle kunne bli nervøse (Eller utrolige i mitt tilfelle) iblant.  Det var utrolig koselig!  Fint å kunne stille opp til et veldedig prosjekt med det jeg elsker, musikken♥

    På kvelden var vi en gjeng samla i kantina på kvelden foran storskjermen med god stemning og kakao til Grand Prix.  Synes det var mye bra i år og en del som ikke var så bra.  Digger mye sceneshow, lys og pyro.  Det er alltid gøy.  Man blir jo inspirert av hele den pakka.  Kunne gjerne vært en del av det selv.  En dag!  Hun jenta som kom til finalen var dødsflink og jeg digga den aller første sangen.  Den kom ikke som noe sjokk at Rybak vant.  Han blir jo en legende om han vinner hele greia igjen, det hadde jo vært kult.  Jeg synes han er flink, mens læreren min Mona ikke var like begeistra.  Hun mente han var for ordentlig, det er gøy.  Men skal vi være ærlige her, så selvfølgelig heia jeg på Moren din.  Vidar Villa er jo helt rå og et show i seg selv.  Elsker den fengende og humoristiske musikken hans.  Kunne gjerne vært på konsert med han♥

    I dag har jeg fullført min oppgave innen Kamishibai.  Kamishibai er å akvarellmale flere bilder, slik at det blir en historie.  Selv valgte jeg å oversette Rebel Girl til norsk.  Malte ni bilder og skrev teksten bak.  Jeg, ei venninne og læreren vår dro til barnehagen i nærheten og herregud for en god gjeng.  Jeg skulle lese for fireåringene og ble litt stressa, og redd for at de ikke skulle forstå temaet mitt.  Mest fordi vis egentlig fikk beskjed om at vi skulle lese for seksåringene.  Men de forsto det viktigste, kom med mange gullkort og alle gikk ut derifra og sa at de var en rebel jente eller en rebel gutt.  Det varma, haha.  De var veldig engasjerte og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger fra personalet.  Sykt herlige unger! Og de skulle absolutt vise oss rundt i barnehagen sin.  Jeg fikk se flere legotårn, minikjøkken, bilder og tegninger og litt av hvert.  Ei jente dro meg rundt i armen løpende der inne fordi hun skulle vise meg alt og en annen gutt krangla om at han skulle vise meg alt samtidig.  Nesten så jeg vurderer å ta sommerjobb i barnehage.  Synes de er så herlige!  Så jeg er veldig fornøyd etter dagen og han lille gutten som dro meg rundt skulle absolutt ha kos av oss før vi skulle dra.  Så søt.  Og de synes det var sykt stas å være med "ungdommene" som de sa.  Such a high og en god følelse å dra derifra og vite at de synes det var gøy og og jeg gjorde en god jobb.  Så nå blir det snart bingo og Paradise Hotel.  Jeg er så klar at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.  Ha en fin kveld♥

    Har du hatt en fin helg?

  • 2

    Feminist // Kvinnedagen

    08.03.18 // KVINNEDAGEN

    Gratulerer med kvinnedagen, alle sterke, vakre, mektige, lidenskapelige, snille og fantastiske damer der ute!  Takk for at dere er med på å bygge opp en nasjon som er likestilt, mer respektfull og som åpner øyne.  Det er 105 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett.  1913, og den planeten her har vært i live i over 2000 år!  Det er på tide at vi damer kan vise at vi kan få til akkurat det samme som menn kan♥

    Jeg er en stolt feminist.  Og jeg er lei av at for ser stygt på meg når jeg sier det, som om jeg er syk eller ekkel.  Å være en feminist betyr at du vil ha likestilling, at både damer og menn skal ha samme rettigheter.  Menneskerettigheter kalles det, men er ikke vi kvinner verden over mennesker vi da?  Feminisme betyr ikke at man hater menn eller at kun damer eier denne planeten.  Da går vi over til ekstreminisme og det er jo noe helt annet igjen som ikke har noe som helst med feminisme å gjøre.  Både damer og menn kan, og burde være feminister.  Alle unner vell menneskeheten menneskerettigheter og lik lønn, på tvers av kjønn?  Og hvis menn ikke ønsker at konene, mødrene eller søstrene deres skal få like rettigheter som dem selv, tenker de på at døtrene deres vil bli født inn i undertrykkelse og uten likeverdighet?  At deres eget avkom, skal føle seg mindre verdt, tjene mindre penger og miste håp og drømmer for fremtiden?  Det er virkelig noe jeg håper alle tenker på♥  

    Vi "eier" denne planeten sammen, damer og menn.  Jobber sammen, lever sammen, støtter hverandre, lager bebiser sammen og holder kloden oppe sammen.  Vi trenger alle, uavhengig av kjønn, alder, vekt, hudfarge, fødeland eller seksualitet.  Vi har en lang vei å gå, fortsatt, men jeg gir ikke opp, for meg, alle de sterke damene foran oss som sto opp for samfunnet og gjorde en forskjell, og ikke minst, for alle de generasjonene som kommer etter oss♥

    Jeg vil takke alle de sterke damene i livet mitt som som har oppdratt meg til å bli en sterk, uavhengig jente og jeg er takknemlig for at jeg lever i en tid og et land hvor jeg kan heve stemmen og snakke ut, si hva jeg mener og være med på å gjøre en forskjell.  For å hedre alle de som ga oss noe i form for tanker, meninger, rettigheter og stemmerett og for å gi den gaven videre til fremtidige mødre, søstre, venninner og døtre.  Sist, men ikke minst, så vil jeg takke verdens beste Mommy fordi hun er den sterkeste dama jeg vet om.  Den dagen jeg selv får barn, så håper jeg på å bli en like sterk, snill, smart, ydmyk og kjærlig person som mamma.  Og jeg er takknemlig for at jeg har foreldre som alltid har latt meg få være meg, følge drømmene mine, gå i de klærne jeg vil, heve stemmen og si ifra når ting ikke er greit.  Og jeg er takknemlig for at jeg bor i et land hvor jeg har stemmerett, får gå på skole, kan gå i en bikini på stranda og kjøre bil.  Og jeg tar det ikke for gitt, selv om vi egentlig burde det?  Menn har gått på skole, gått i bar overkropp på stranda, kjørt bil og tjent mer i alle år, og de tar det for gitt?  Så selv om dette er en jobb jeg ikke klarer alene, så håper jeg at vi alle kan stå opp for hverandre, for menneskeheten, en gang for alle, slik at alle damer, kloden over, kan få følge drømmene sine, bli uavhengige, tjene egne penger, kjøre bil, studere og gifte seg med akkurat hvem de vil.  Og ikke minst, få heve stemmen og ha sin egen stemmerett!  Så i dag skal vi feire denne viktige dagen og aldri la nedlatende eller tomme ord stoppe oss fra å være de fantastiske menneskene vi er.  Gratulerer med kvinnedagen, alle sammen♥

    Hva betyr denne dagen for deg?

  • 0

    Havet brenner

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    //07.03.18

    Heei fine mennesker!  Dagen startet litt tidligere enn vanlig i dag.  Hele skolen ble kjørt med buss til Sarpsborg kino for å se en dokumentar om et tema som er ufattelig viktig.  Flyktningskrisa og hvordan den blir behandlet.  Ikke minst, vise at alle mennesker opplever vanskelige ting, uavhengig av fødeland, økonomi, alder, hudfarge, språk og styrke.  Dokumentaren vi så het Havet brenner.  Det er ikke den mest spennende dokumentaren jeg har sett, eller den morsomste, og noen partier var vanskelig å skille fra hverandre, men den ble bygget opp slik med vilje.  Vi fikk se bilder av hundrevis av mennesker som flyktet i gummibåter på Middelhavet.  I dager eller uker, med kun de de går og står i.  På flukt fra krig og andre elendigheter.  Uten mat eller drikke.  Ofte dehydrerte eller med brannskader som har etset fra bensinen fra båten.  Noen sterke, noen syke, noen døde.  Alle på leting etter et bedre liv.  Et liv som er verdt å leve♥

    Det ble også tatt opp hverdagslige problemer som en eldre dame som savnet mannen sin som var sjømann eller en liten gutt som måtte få briller for å korrigere synet.  Fordi sammenlignet med både savn og dårlig syn, så er flukt fra noe vondt et mer hverdagslig problem enn folk tror.  Folk dør på havet eller i ørkenen, hver eneste dag.  Både av skader, sykdom, dårlig hygiene, utmagring eller dehydrering.  Vanlige mennesker, akkurat som deg og meg.  Filmen hadde mange sterke scener, hvor blant annet et redningsteam redder en båt med over hundre mennesker, som var på vei til å synke.  Sånn som skjer der nede, hele tiden.  Eller, der nede er vell kanskje et feil begrep fordi Middelhavet er ikke på den andre siden av kloden, det er nærmere enn vi tror.  Både menn og damer, mange gravide, og barn.  De klarte å redde de fleste, men å se at de til slutt bærer opp flere likposer.  Det kjennes på kroppen.  Hva om det var du eller familien din som måtte flukte fra krig?  Fordi hjemmet ditt er i ruiner, byen din er i ruiner, hele landet ditt er strødd i biter.  Og du må legge ut på en reise i vær og vind, i dager, uker, måneder.  Hvor mange av de du er glad i, kan miste livet på veien.  Hva om du og familien din satt i en båt og den begynte og synke og når redningsteamet får deg opp, så blir moren din, broren din eller kanskje barnet ditt båret opp senere, i en likpose.  Jeg kjenner at tårene sitter ganske løst når jeg virkelig setter meg inn i det, fordi selv om det er uvirkelig for oss, så er det en hverdag for mennesker på flukt.  Og man vet aldri, plutselig en dag kan det være vi som må ut på havet i båt, på flukt fra krig og andre elendigheter.  Men tanken på å miste noen av de jeg er glad i, det skjærer langt inne i meg og det er det vondeste et menneske kan oppleve.  Sett deg selv i den posisjonen i tankene dine, så skal du se at livet er sterkere, hardere, vanskeligere og vanligere enn de fleste tror♥

    Ei dame fra Leger uten grenser var der i dag, og forklarte før og etter filmen.  Hun har selv jobbet i ulike kriser i tolv år, og har selv vært med og hentet mennesker ute på havet.  De er ikke noe slemmere, voldeligere, frekkere enn noen andre.  Folk klager hele tiden på at flyktninger ødelegger landet og den tanken synes jeg er helt forferdelig.  Som hun sa: "Et menneske forandrer seg ikke på flukt.  Liker de å gå på kino, så gjør de også det etter flukten.  Spiller de fotball eller synger, så fortsetter de med det.  Er de voldelige, så var de nok også det før de la ut på reisen.  Alle mennesker har gode og dårlige sider, men ingen av disse forsterkes, de opprettholdes."  Jeg synes det var fint sagt, uten at jeg skal gå noe mer inn på innvandringspolitikken.  Jeg er ikke den flinkeste når det kommer til politikk, fordi det er ikke noe jeg har satt meg inn i.  Men det jeg faktisk synes er viktig, det er at hvert eneste menneske her på jorda skal behandles som et menneske og ha de grunnleggende menneskerettighetene.  Ingen skal behandles som dyr, som objekter eller som en ting.  Dyr skal også behandles med kjærlighet og respekt, så misforstå meg rett.  Men det jeg mener er at alle mennesker, uavhengig av hudfarge, kjønn, språk, økonomi, drømmer og mål, skal bli behandlet som de menneskene de er♥

    Jeg synes også at det var fint og ganske vondt når hun fortalte om hvordan menneske ble behandlet av helsevesenet i blant annet Italia, og hvordan menneskene i Leger uten grenser tok dem i mot.  Helsevesenet bruker store, hvite drakter og behandler alle menneskene under tall.  Det er helt sikkert effektivt og greit at de er redde for smitte, men som hun sa, så er den en mikroskopisk sjanse for at noen skal bli smittet.  De sykeste hadde aldri klart å legge ut på reisen i første omgang.  Og hadde noen hatt en epidemisykdom, så hadde de fleste eller alle vært smittet eller døde før de i det hele tatt ble reddet.  Leger uten grenser og de fleste vanlige leger vet dette og tar de i mot, håndhilser og møter de som vanlige mennesker.  Jeg hadde takla det dårlig hvis jeg var i nød og ble møtt i en hvit drakt, som om jeg var ekkel eller farlig.  Det er ganske krenkende.  Selvfølgelig, alle brukte den hvite drakten under ebolaperioden, men dette er ikke dødssyke mennesker, dette er mennesker som ønsker seg et bedre og tryggere liv.  Jeg synes det er en fantastisk bra jobb de gjør og det er så fint at mennesker frivillig reiser ut og redder, hjelper og tar vare på andre mennesker, som trenger all den hjelpen de kan få.  Mennesker som deg og meg.  Og jeg håper at jeg også kan få bli en del av dette en dag.  En del av noe større, sterkere, noe mer verdifullt, selvfølgelig noe farlig, men alt i alt, noe som kan redde liv.  Og hvis jeg en dag kan redde liv og være en del av det, så vil det være en sterk og innholdsrik gave.  Fordi uansett hvor klisje det er: "Vi er ofte svake alene, men sammen kan vi utrette noe stort!"♥  

    Har du sett dokumentaren?♥

  • 12

    iPhone tips

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei nydelige sjeler!  Det var faktisk vennene mine so tipsa om å lage dette innlegget.  Alle lurer alltid på hva slags merkelig deksel jeg bruker, helt til de får svar og synes det er døds-smart.  I sommer så glemte Joachim dette dekselet hos meg og jeg lånte det i syden.  Har vell egentlig lånt det siden.  Spørr han alltid om han skal ha det tilbake og han sier jeg bare kan ta det, men det er hans og jeg klarer det ikke, så da får jeg vell fortsette å låne det.  Jeg klager ikke, fordi det gjør livet mye enklere, haha♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Men jo.  Dette er et ladedeksel fra Apple.  Det lades opp med eller uten iPhonen i med vanlig lader.  Dekselet inneholder 100 %, så når både iPhonen og dekselet er oppladet, så har man plutselig 200 %.  Det er utrolig chill og jeg bruker å lade begge sammen om natta, så holder den som oftest helt til jeg skal legge meg igjen.  Hvor smart er ikke det?  Jeg vet at det finnes billigere alternativer enn Apple sin rundt om kring, men jeg vet ikke hvor bra de er eller om de er til å anbefale.  Vertfall så kan dere finne dette dekselet HER.  Jeg elsker dekselet vertfall♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Var dette tipset noe for deg?♥

  • 2

    Et pusterom

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    04.03.18 // Et pusterom i noe fint, vondt og ukjent♥

    Heei fine mennesker!  Det er en stund dere har hørt fra meg nå.  Livet har surra og gått og dagene har forsvunnet en etter en, i godt og vondt.  Jeg kom hjem fra sykehuset, fikk tatt nye blodprøver og fikk medisiner.  Fastlegen min fant ut at det kom av stress, så da har jeg vell ikke lært sååå mye på åtte år, siden jeg ble innlagt sist.  Forskjellen er vell at jeg vet hva jeg gjør feil og hva jeg gjør riktig nå, i forhold til at jeg ikke hadde peiling for åtte år siden.  Det var en ny tankevekker om at man kan ikke gjøre absolutt alt hele tiden, trene når kroppen er sliten, spise mindre når man er deppa og miste kontrollen på alt.  Det er lett å si, men vanskeligere i praksis.  Men jeg har vertfall hatt vinterferie og det var deilig.  Deilig å kunne sove lenge uten å være redd for fraværet.  Deilig å spise hva man vil, når man vil og bare rett og slett kjenne seg litt fri♥

    Jeg har sett på filmer, lest boka Good Night stories for Rebel girls som jeg fikk låne av læreren min og spist masse sjokolade og annet godteri.  Etter jeg ble syk så har jeg fått så sykt sukkerkick, må ha godteri eller noe annen klinmat, hele tiden.  Gjorde egentlig ingen verdens ting de to første dagene av ferien, så kom Joachim etter et par dager, så da gjorde vi ingen ting i sammen, og det var mye bedre.  Var hos pappa den første uka av ferien.  Spiste middag hos Mimmi og Bebbe og fiksa neglene mine hos søskenbarnet mitt Nathalie.  Forrige gang hadde jeg lange i rosegull, men nå tok vi litt kortere i rød.  Hadde så lyst på noe nytt, og ikke minst en lengde hvor jeg kan spille gitar.  Det var vell det viktigste, haha.  Var med en liten tur på bowling også.  Jeg så på for første gang i hele mitt liv.  Fikk kaste for pappa og Joachim tre ganger, og da var jeg utslitt.  Veldig koselig å se alle sammen igjen♥  

    På onsdagen dro vi til Mommy og tok en tur til Sverige.  Ble noe nye klær, litt pynteting og sjokoladedekka nøtter.  Det slår aldri feil!  Kom hjem til noen pakker i Posten med blant annet den fine rosa fakepels-jakka fra Ivyrevel, som ENDELIG er min, noe skjønnhetsprodukter som jeg vant og litt annet stæsj.  Spilte ryktet går på kvelden og det var sykt gøy.  Utrolig hvor rart en tegning kan gi andre inntrykk om noe helt annet.  At et ord kan ende opp som noe helt annet.  Gikk en litt lengre tur med hundene våre og jeg var så klar for å hoppe i snøen, så jeg tok på meg skiklær og hoppa rett i en hard snøkant og etter det holdt jeg meg til veien.  Det er så typisk meg♥

    Mommo, bestemor, skal flytte fra det huset vi alle på en måte har vokst opp i og vi hjalp henne med å pakke ned, sortere og alle spiste en ordentlig siste samla lunsj der og det var både koselig og sårt.  Fant mye kult, og mange gamle ting.  Tok blant annet de bildene over her hos henne med en gammel, vintage telefon som jeg fant.  Jeg er en veldig emosjonell person, så det gjør alltid vondt å si farvel, om det gjelder mennesker jeg møtte på en leir, når jeg avslutter et kapittel eller når Joachim skal reise og jeg snart får se han igjen.  Jeg synes sånt er så vondt og vanskelig.  Jeg synes det er utrolig fint at Mommo endelig skal få starte det nye kapittelet som alle andre starta for maaange år siden.  Vi har alle flyttet inn og ut derifra og hatt mange gode, fine, morsomme, herlige, trist og magiske øyeblikk der.  Vi har spist masse pasta og grøt, dryppet lys, tegna, lekt, huska, sykla, og lest mange bøker både inne og utenfor det huset.  Så mange fine øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme♥

    Jeg, mamma og Joachim dro på Steakhouse og spiste skikkelig biff.  Pynta oss og hadde en skikkelig koselig middag.  Det er en utrolig fin restaurant og de lager alltid så ufattelig god mat.  Den smelter på tunga.  Bedre biff har nok ingen av oss smakt.  Satt der i flere timer og snakka, lo og feira at jeg og Joachim hadde vært sammen i et år dagen etter, 24.02.18.  Kjære Joachim.  Du er mitt alt, og det mener jeg når jeg sier det.  Det finnes ingen bedre, tryggere, finere, snillere, herlige og mer kjærligere person enn deg.  Jeg trodde virkelig aldri at jeg kunne møte et menneske som jeg ville elske så høyt, som jeg skulle være så trygg på, som kunne gjøre meg lykkelig, eller som ville elske meg så høyt tilbake.  Jeg trodde aldri jeg skulle møte et menneske som deg.  Ord kan ikke beskrive hvor mye du betyr for meg.  Vi har vært igjennom mye sammen det året som har gått.  Ufattelig mye fint og en del vonde ting også, men det har gjort oss sterke sammen.  Du får meg til å føle meg hel og levende.  Og ikke minst så utrolig elska, og det vet jeg at jeg er.  Og det er den fineste gaven livet kan gi.  Jeg har ikke ord jeg, sånn egentlig.  Jeg elsker deg over alt.  Tusen takk for det fineste året jeg noen sinne har hatt.  Du og jeg, for alltid♥

    Resten av uka vil jeg ikke snakke om, fordi den var vond, vanskelig, snudde ting på hodet og satte livet i perspektiv.  Ting er og blir ikke alltid som man tror, og det får være som det er.  Man kan får angst og bli litt paranoid og miste tillit, men jeg er heldig som har så fine mennesker rundt meg og jeg er så takknemlig.  Jeg er heldig som har en familie og venner som er der, og ikke minst, verdens beste kjæreste som har vært en trygghet siden dag en.  Ting går bedre nå, heldigvis, og jeg dro tilbake på skolen på torsdag.  På fredag dro hele skolen til Oslo.  Vi på musikk besøkte Westerdals, skolen jeg har søkt på.  Siste burger på Max og jeg tusla rundt med noen i klassa mi.  Kjøpte en LP på et bruktmarked, kikka litt på Oslo City og var oppå Operataket for alltid første gang.  Det var VIRKELIG på tide.  Vi så The Book of Mormons på Det Norske Teater og den anbefaler jeg alle å se.  Fyfader, den var sykt bra.  Jeg lo omtrent hele tiden og ville ikke at den skulle ta slutt.  SÅÅ bra var den.  Og det var ganske digg å sette seg på bussen hjem også etter en lang, men fin dag♥

    Gårsdagen gikk til å lage en liten animasjonsfilm i seminaret om fred.  Mange brettet traner av papir, som grafelevene skal ta med til Japan til fredssenteret.  Sov en time midt på dagen og spiste litt snacks, før jeg støvsugde, rydda rommet og fiksa meg.  Det ble jentekveld i ca en time, før Joachim kom og herregud, det var fint å se han.  Finnes ikke noe bedre!  Tok han med til resten av gjengen, hvor det var god stemning og mye latter.  Setter så utrolig pris på sånne kvelder.  De lever jeg lenge på.  Å sove i armene til kjæresten min var trygt og det var veldig fint å våkne opp til verdens fineste ansikt i dag.  Sto opp til middag, så på film og slappet av meste av tiden.  Man trenger sånne dager og det var et fint pusterom, i noe som har vært ukjent, vondt og vanskelig.  Et pusterom til å leve, føle, smile, le.  Et pusterom til å være meg selv.  Og det er fint.  Men nå må jeg hoppe i seng, fordi i morgen er en ny dag og nye muligheter.  Sov godt herlige sjeler♥

    Hvordan har du det?

  • 6

    Art // Nordisk Akvarellmuseum

    JAPAN

    Spirits of nature

    Heei vakre sjeler!  For en god stund siden var jeg med valgfaget mitt Kamishibai og graf-klassen med til Sverige på Nordisk Akvarell-museum for å se på Japan-utstillingen.  Kamishibai går ut på å fortelle en historie med blant annet akvarellmaling.  Min historie som jeg skal fortelle til barnehagen er Rebel Girl, sangen min som jeg har oversatt til norsk.  Synes det er viktig å fortelle barna at de kan få til akkurat det de vil, fordi de vet jo det nå, men mange mister det når de blir eldre og det er veldig synd.  Også morsomt å høre noen av dens tanker om verden.  Håper det kommer noen gullkorn♥  

    Vi kjørte to biler til museumet og det var regnet og var kjølig, så det var fint bilvær.  Det var et veldig moderne og kult museum.  Jeg elsker jo kunst og det å skape kunst.  Jeg var superivrig med å ta bilder, mens de fleste andre gikk og studerte.  Jeg gjorde jo det jeg også, men kanskje på en litt annen måte.  Det er jo faget dems, mens jeg er jo helt ny i denne verdenen av akvarell kunst, så jeg prøvde å ta inn all informasjon og henge med♥

    Når vi var ferdig med å se på bilder, og skulpturer og gå gjennom skoger av papir og sett flere filmer jeg ikke forsto så mye av, så satte vi oss ned på den koselige kafeen til museet.  Kikka også gjennom butikken dems.  Prøvde å finne noe spennende jeg kunne ta med hjem, men det var ingen ting som tok min oppmerksomhet, mer enn noe annet, så jeg dro tomhendt hjem.  Hadde gledet meg til kakao i timesvis og var ganske fornøyd når de kom på bordet.  Til alles sjokk så var det kakao av mørk sjokolade.  Den var jo ikke vondt, men når vi var forberedt på en søt kakao, så ble det et lite sjokk.  Jeg tror jeg kom halvveis i koppen før det sa stopp, haha♥

    Turen hjem var lang og vi var alle ganske trøtte.  Læreren vår spurte om vi ville en tur på butikken og til min store glede dro hun oss med til Nordby kjøpesenter i Sverige.  Jeg var den eneste som ikke hadde vært der, så jeg koste meg skikkelig.  Jeg rakk kun H&M, men de hadde superstort salg, så jeg klagde virkelig ikke. Fikk med meg noen ganske fine kupp hjem.  Så tusen takk for en ufattelig fin tur, godt selskap og bra stemning.  Jeg håper det blir flere turer, fordi jeg koste meg skikkelig♥

    Har du besøkt museet før?

  • 8

    Uka ble snudd litt på hode

    En annerledes uke!♥

    Heei fine mennesker!  I helga hadde jeg en utrolig koselig kinokveld med Sarah på premieren av Fifty shades freed som jeg nevnte og den var helt fantastisk.  Latteren klang, tårene rant og stemninga etterpå var utrolig blandet.  Jeg virkelig elsker de filmene.  De handler om så mye mer enn folk tror, så hadde flere gitt dem en sjanse, så hadde flere likt dem.  Vi elsket den vertfall og var veldig fornøyde på bussen hjem.  Resten av helga var formen fin etter en flere tunge uker og jeg regna med at ting skulle bli bra igjen nå.  Koste meg resten av helga og slappet av.  Søndag var det putekrig og Pinjata og det var dødsgøy.  Godteri og fastelavenboller og ikke minst, morsdag.  Så kjære Mommy, tusen takk for at du er verdens beste Mommy.  Gratulerer med morsdagen som var♥

    På mandag så følte jeg meg bra og tok til og med en bitte liten tur ned på treningsrommet for å ta en liten tur på mølla og løfte noen veldig lette vekter, for å starte fint og rolig.  Herregud som jeg kjente på treningsgleden igjen.  Jeg elsker jo å trene, så jeg blir jo veldig deppa når jeg faktisk ikke får lov.  Kroppen hadde det greit, jeg spiste kveldsmat og hoppa i dusjen.  Kom meg i seng og snakka litt med Joachim på melding.  Det er alltid like koselig♥

    Plutselig gikk klokka og han sa natta.  I det samme så skjedde det noe ekstremt fort.  I det jeg akkurat skulle svare på snappen hans, så hovnet magen min opp i løpet av fem minutter og jeg fikk så sykt intense smerter.  Virkelig, på fem minutter.  Tenkte at det ville nok gå over, men smerten økte mer og mer, og alt gikk så fort.  Det varte i timesvis og jeg lå i senga og vridde meg, bet tennene sammen, frøys og skalv.  Var så sliten at jeg orka verken ringe lege eller tilsyn.  Regna med at det ikke var noe alvorlig uansett.  Så jeg ble kjørt til legen dagen etter og prøvene var fine.  Ikke noe galt, som de kunne se♥

    De ba meg komme innom dagen etter bare for å etterkontrollere og de regna med at alt var fint.  Plutselig hadde crpen steget fra 14 til 47 i løpet av et døgn og legen tok meg inn igjen og fortalte at noe ikke var helt som det skulle allikevel.  De kjente på magen min igjen og stilte flere spørsmål.  Han fikk inn enda en lege for å drøfte og de lurte på om det kunne være blindtarmen.  De ringe akkuten og sendte meg dit.  Takk Gud for snille lærere som har kjørt, henta meg og tatt vare på meg de siste dagene og ukene.  Dere er fantastiske!  Jeg kom meg til sykehuset og tok nye blodprøver, målte blodtrykk og ble bedt om å faste.  Ventet i timesvis mellom tester og ble fastende i faktisk ti timer.  Det var ganske jævli!  Pappa og Mimmi kom og besøkte meg og holdt meg med selskap, så det var utrolig koselig♥

    Legene der la meg inn fordi de ikke helt visste hva som var greia.  Jeg fikk tildelt rom, fikk kveldsmat og måtte faste etter klokka tolv.  Taktikken min var å være våken så lenge som mulig, siden jeg måtte faste etter midnatt.  Jeg sovna overraskende fort og sov ganske hardt.  Jeg ble lagt inn på kirurgisk avdeling fordi det lå jo i bakhånd at jeg kunne måtte operere, hvis de fant noe som ikke skulle være der.  Ble vekt rundt sju og tok ny blodprøve og målte blodtrykk.  Fire leger kom inn rundt ti og kjente på magen min, snakka med meg og sa at de ville sende meg hjem og ta det derifra.  Men jeg er utrolig takknemlig for all god hjelp, så mye fine mennesker fra jeg kom inn døra på Kalnes til jeg reiste igjen.  Jeg var virkelig i gode hender!♥

    Så kom pappa og hentet meg.  Kjørte innom Skjeberg og tok med alle tingene mine og reiste hjem, helt hjem.  Gleda meg så mye til å slappe av hjemme, spise når jeg selv klarer og bare kose meg.  Spiste på McDonalds, fikk henta de fine skoa jeg vant på DNA Storo og fikk endelig sove i egen seng.  Sov lenge, lagde meg litt frokost og har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å se på TV, film og serier.  Blir andpusten av å stå, blir kvalm når jeg spiser og begynner å få mer vondt i magen igjen.  Nye prøver på mandag, så får ta det derifra.  Jeg vil vertfall si tuuusen takk for alle fine ord, meldinger og all den kjærligheten jeg har fått av alle menneskene rundt meg.  Det varmer!  Og litt morsomt å se at kjæresten min var den som var aller mest bekymra.  Det hadde jeg aldri trodd, haha.  Jeg elsker deg Joachim og gratulerer med valentinsdagen, selv om den ble feira på en litt annerledes måte!  Så nå tar jeg dagen time for time.  Så får vi se hva som skjer igjen på mandag♥

    Hva har dere gjort den siste uka?

  • 6

    Lørdag av gull

    //Forrige lørdag

    03.02.18♥

    Heei fine mennesker!  Jeg har vært syk i flere uker og har ligget rett ut denne uka, så er ikke mye spennende å fortelle.  I går kom jeg meg endelig litt på beina igjen og så Fifty Shades Freed med Sarah og OMG, den filmen satte spor i meg.  Så mye drama, kjærleik, meir kjærleik og åh.  Den knuste hjertet mitt, og reparerte det igjen.  Jeg vil ikke si så mye, for flere av dere skal sikkert se den og burde se den, fordi den var dødsbra.  Vi gråt, like mye, begge to.  Gikk fra kinoen med tårer i øynene og satte oss på en benk ved busstasjonen og hørte på den fineste sangen fra filmen, skal ikke si mer, dere kommer til å forstå når dere ser den.  Vi satt der i førti minutter og mimra, og snakka og lo.  Det var veldig koselig!  I dag har jeg vært en tur nede i Sarpsborg alene og fiksa noe greier og shoppa litt.  Det slår aldri feil!♥

    Forrige lørdag dro jeg og klassa mi og bowla.  Av interne greier, så fikk jeg navnet Nikki B, helt jævli spør du meg, men jeg hadde vell ikke så mye jeg skulle sagt.  Bowla tre runder, spiste pizza og diskuterte hvor vi skal reise i April.  Ser ut som at jeg skal kose meg i Paris istedenfor London.  Ble først litt lei, fordi jeg aldri har vært i London, men konserttilbudene er bedre i Paris, og herregud, Paris er jo nydelig.  Gjett hvem som skal kjøpe seg beret, haha.  Møtte Mia på Sarpsborg senteret og handla litt.  Alltid koselig å finne på noe med venninner.  Det skjer ikke så ofte, så jeg setter utrolig stor pris på det, når det faktisk skjer♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Da vi kom tilbake til skolen var jeg ganske sliten, men fikk plutselig spørsmål om å bli med på fest til ei venninne av Sarah.  Sa først nei, endte opp med å tenke på det og til slutt sa jeg ja, fordi jeg elsker jo å komme meg ut, møte nye folk og ikke minst pynte meg.  Angrer fortsatt ikke et sekund på at jeg dro.  Vi var jentegjengen, et par gutter fra skole og vi møtte tre jenter der og en gutt, og det var sykt gøy, fordi gutten hadde også møtt kjæresten på Tinder.  Åh Tinder ass!  De var utrolig koselige og tok oss så godt i mot.  Veldig enkle å snakke med.  Ble litt beer pong, og det er alltid chill å spille med meg, fordi det blir alltid ekstra drikke på dem.  Ble litt Jeg har aldri også, og om jeg så hadde drukket, så hadde jeg ikke blitt full på det spillet, enkelt og greit.  Litt jentesnakk, bilder og dans slår aldri feil♥  

    De andre ble henta først, og jeg ble henta på runde nummer to, så jeg satt igjen alene med de som hadde festen.  Vi snakket i flere timer til jeg ble henta og herregud, jeg koste meg så ufattelig mye.  Håper det blir flere fester med dem!  Ellers ble det godt å legge seg og sto ikke opp før enn middagen dagen etter.  Sånn er livet.  Livet er slitsomt og livet er bra.  Man må igjennom alle spektrene for å finne ut av hva livet går igjennom.  Og selv om denne uka ikke har vært så veldig bra, så var den lørdagen det.  Det går oppover, det går bedre.  Og snart får jeg reise hjem, se familien min og sove med kjæresten min igjen.  Gleder meg♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Har du gjort noe gøy i det siste?

  • 2

    Scenen

    //Foto: Jan Tore Jensen #Skjebergfhs

    Scenen.  Et sted hvor kreativitet og en indre glede kan skinne, men også et sted hvor tårer får ord til å snakke for seg og en indre smerte blir til en sterk energi.  Et golv, bak et stort teppe.  Plutselig går teppet opp.  Du kommer til syne.  Du er ikke så stor.  Scenen er det.  Lille deg står der oppe med noe du vil formidle.  En sang, et dikt, en dans eller noe annet du brenner for.  Scenen, enten i en bar, en bakgate, på en skole eller et stort lokale.  Den trenger ikke være bygd.  Du bærer den med deg, fordi verden kan være en scene, så lenge man gir den plass og skaper den.  Akkurat som kreativitet.  Den trenger ro for å skapes, glede for å beholdes og noe sterkt for å leve videre, lenge etter dine skritt er borte til evig tid.  Magi, det er det scenen skaper.  Magi til å binde noe sammen, dele noe som oftes ikke kan sies alene, eller bare være til glede eller sorg.  Scenen er for meg et hjem.  Et hjem hvor jeg kan få være meg selv og gjøre det jeg elsker.  Selvfølgelig hender det at hjertet banker litt ekstra, noen ganger er man utilpass, noen ganger føler man seg mislykket.  Men sånn er livet også.  Som oftest så kjenner jeg på glede, kjærlighet, magi, noe sterkt.  Mye sterkere enn sola på en fin sommerdag eller vinden når regnet blåser opp til storm.  Det er noe ubeskrivelig fint med den scenen og hvis jeg kan vie livet mitt til den, til det jeg elsker mest, så kan verden ta fra meg både ting, tid og sted, fordi hjertet mitt er hjemme og da får sjela mi fred♥

  • 4

    Thoughts // Dag for dag

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei fine mennesker!  Jeg fikk endelig laget innkjøpsvideo med svar på spørsmålene deres i går, som dere kan finne litt lengre ned på bloggen.  Endelig har jeg funnet ut av hvordan man redigerer videoer, så det kommer godt med fremover.  Derimot noe som ikke er så bra, er vell at jeg snart går på veggen, både fordi jeg har blitt syk for tredje gang på tre uker (Hvis jeg noen sinne ble frisk) og at jeg ikke kan trene før jeg blir frisk.  Jeg har vell alltid trent når jeg har vært dårlig, så det er vell noe som sitter igjen.  Livet smiler sjeldent stort når jeg ikke får trene.  Det er noe jeg trenger i livet mitt for å ha det bra, og når jeg ikke får den energien, den meditasjonen eller får slippe litt tanker, så går jeg på trynet.  Og innimellom så lurer jeg på om hva som er verst; Å være syk og trene eller å være syk og lei?♥

     Målet for det året her var og er å ta vare på helsa mi, fordi jeg vet at jeg blir ikke gammel, hvis jeg ikke snart tar kontroll og passer på.  Og hvordan skal jeg ellers få reise verden rundt, opptre med glede, bli gammel med kjæresten min, få familie, skrive musikk og elske livet, hvis jeg ikke har det bra, er syk eller ikke vokser opp til å bli gammel?  Det er en ganske sterk tankegang, men jeg har lovet å være ærlig inne her inne, mest for min egen del.  Jeg er alt for flink til å lure meg selv, og hvis jeg ikke kan se sannheten i øynene i speilet, hvor kan jeg finne sannheten da?♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg prøver å ta livet dag for dag, fordi jeg har gått på trynet mange ganger før og tanken på å miste alt det fine jeg har, det gjør meg redd og jeg føler at de siste dagene har jeg havnet i en mørk boble som tar gleden fra meg og det er jo ikke et sted man vil være.  Jeg prøver å sove nok og spise nok, selv om begge deler kan være en utfordring.  Det er vell tankene om å ikke strekke til som er sterkest, når man vil ha verden for sine føtter, mens sannheten er at man gir alt man har der og da og ligger rett ut etterpå.  Jeg vet ikke hva det er med den tiden her på året, men den gjør alltid noe med meg.  Den gjør meg så lykkelig, så deprimert, så glad, så lei.  Den forvirrer meg, hvert eneste år.  Fordi de dagene sola er oppe så er jeg på toppen av berg og dalbanen, og når den går bort, så er det ofte dags å ake ned til bakken igjen.  Hvor er min plass her i verden?  Min plass til å stå på begge beina, trygt planta, uten bekymringer for helse, mat, søvn og kropp?  Fordi jeg forstår ikke hvorfor alt tar over både tanker og handlinger, men jeg mister litt kontrollen og det gjør ikke bare vondt for mennesker rundt meg, men det gjør vondt for meg også♥

    Vertfall så har vi opptrådd på Tindlund ungdomsskole med to konserter på 45 minutter.  Åtte opptredener på en dag.  Det er jo det jeg lever for.  Musikken.  Med litt Paracet innabords, så kom jeg meg igjennom ganske bra.  Jeg sang Rebel Girl, som jeg har spilt litt rundt en liten stund nå.  Og noen dager så lurer jeg på om den egentlig er bra, eller om jeg ikke synger bra nok, formidler bra nok, skriver bra nok, spiller bra nok.  Den onde sirkelen.  Det tar vekk litt av gleden med det jeg elsker over alt, og hvis det som betyr så mye, kan gjøre vondt, hvor skal man hente gleden i fra da?  Jeg tror at alt rundt deg vil gi deg et arr i løpet av livet, så man må bare finne det som er verdt å kjempe for.  Opptrådde også med Angel Down, Get Lucky og Make you feel my love.  Den sistnevnte sangen betyr ganske mye for meg, så siste refrenget presser alltid litt på følelsene mine.  Og en i klassa fortalte den fine historien bak sangen sin i dag, og det traff hjertet mitt.  Sangen er nydelig og han skriver bra.  Gleder meg til den dagen jeg kan kjøpe plata!  Så jeg legger nok en dag i livet bak meg og prøver å senke skuldrene, gi slipp på tankene og sette ord på det.  Vet ikke om jeg skal le eller grine, fordi i en periode har jeg følt meg bedre enn på lenge, faktisk bedre enn noen sinne, og nå føler jeg at jeg starter på skrætsj.  Dag for dag, time for time.  Ha en fin kveld og ta vare på hverandre♥  

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Har du noe på hjertet som du trenger å få ut?♥

  • 6

    Video //Spørsmålsrunde og innkjøp

     
    Heei vakre sjeler!  For noen uker siden så hadde jeg en spørsmålsrunde, og nå som jeg har fått det nye kameraet mitt, så fikk jeg endelig svart på den med video.  Jeg viser dere noen av de nyeste innkjøpene mine også!  Har dere flere spørsmål, så skriv dem i kommentarfeltet, så skal jeg svare så fort og godt jeg kan.  Endelig har jeg lært meg å redigere videoer sånn nogen lunde og har et nytt fint kamera å filme med, så dette blir nok ikke den siste videoen.  Tusen takk til alle som skriver så mye fint, stiller spørsmål, er innom bloggen hver dag og som følger med på hva jeg driver med.  Det setter jeg utrolig stor pris på.  Sender masse kjærlighet til dere alle.  Dere er gull♥
     
    Hva synes du om videoen?
  • 8

    Silver

    Heei vakre sjeler!  Rett før jul så fikk jeg en koselig melding i mailen min om at jeg hadde vunnet nye øredobber fra Dyberg/Kern.  De er i ekte sølv, så jeg faktisk kan bruke dem, siden jeg ikke tåler falskt eller som inneholder nikkel.  Disse er fra den helt nye kolleksjonene dens og de er sykt fine i virkeligheten.  De er heller ikke tunge eller ubehagelige å ha på.  De slenger ikke at og frem, så man merker nesten ikke at man har i øredobber og det er digg når man skal ha de på lenge♥

    Disse øredobbene er utsolgt dessverre, men hvis dere likte de, så har de en lignende versjon her♥

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hva synes du om dem?♥

  • 4

    Pink

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Heei fine mennesker!  Nå har det gått seks dager siden tankene raste som steiner nedover et fjell.  De er blitt bedre, men kroppen er fortsatt sliten.  Noen ganger lurer jeg på om den noen sinne vil bli helt full-ladet, eller om jeg må gå på sparemodus for alltid.  Jeg er kanskje ikke en telefon, men vi trenger strøm og energi for å fungere begge to.  Så hva har egentlig skjedd siden den kvelden?♥  

    Jeg har hvilt, masse.  Kanskje ikke helt nok, men nok til å stå på beina og komme meg gjennom hverdagen.  Det er en suksess bare det.  Vi startet vår første turnedag på Fredrik II vgs, som gikk ganske bra.  Rett etterpå var det bare å tusle inn til sentrum og se på fotoutstillinga til Fotolinja her på skolen.  Utrolig fine bilder.  Stolt av hele gjengen! Og herregud så nydelig vær det var.  Vår, på en måte.  Bar bakke, varmegrader og skinnende sol.  Helt nydelig.  En liten dag med vår gjorde mye.  Jeg er mye mer hel når sola er fremme enn når snøen dekker kloden vår som et kjølende teppe.  Jeg trenger sol, det gjør vi alle♥ 

    På fredagen fikk jeg være med graflæreren og en fin gjeng til Sverige til Nordiske Akvarellmuseum.  Utrolig mye kreativt og spennende, og ikke minst fint.  Tenkte jeg skulle fortelle om denne turen i et eget innlegg, siden jeg fikk tatt masse fine bilder der inne.  Det var vertfall en ufattelig fin, rolig og koselig tur, med en innslag av både kakao og shopping, og det slår sjeldent feil!♥

    Når vi kom tilbake fra turen, endte jeg opp med pizza på filmpremiere.  Som jeg muligens nevnte, så skulle jeg være statist i bakgrunn på filmen som filmproduksjon skulle lage.  Endte opp med at jeg måtte være en av to i et forhold.  Jævli kleint, men de var fornøyde, så da får det vell gå sin gang.  Ikke noe mer enn å holde hender og gi kleine blikk, men det var ikke Joachim, så det føltes bare rart.  Filmen var kul og pizzaen var digg, så jeg var fornøyd♥

    På lørdagen hadde vi åpen dag her på skolen.  Pappa og resten av gjengen kom på dagen og så på konserten vår, spiste kake og jeg guidet dem rundt en god stund på skolen.  Ble til og med en liten photoshoot i studioet oppe, så det var gøy.  Konserten gikk bra og jeg koste meg.  Utrolig koselig å se dem igjen også.  Er jo en måned siden sist.  Senere på kvelden kom Mommy og stefaren min, og de ble over siden de kom såpass seint.  Spiste kyllingkebab i Fredrikstad og besøkte tanta til mamma.  Har ikke sett henne på flere år.  De fikk også sett hvordan det er å bo på internat♥

    De hadde med to fulle bæreposer med pakker jeg hadde bestilt, så det var som en julekveld all over again.  Skjønnhetsprodukter, klær og blant annet det nye kameraet mitt.  Tenkte jeg vertfall skulle vise dere kameraet senere.  Elsker det allerede!  Så fint, tar fine bilder og lite nok til å ha i veska.  Helt perfekt for min del.  Tok de bildene i dette innlegget med det, uten blits ute i snøen med selvutløser, så jeg er ganske fornøyd.  Har kun hatt det i noen dager, så gleder meg til å prøve det skikkelig fremover.  Ellers dro mamma og stefaren min på søndag.  Formen ble verre.  Jeg fikk fjernet de falske neglene og mine negler hadde vokst ut.  Det var så fint og rørende.  Jeg klarte målet mitt med å ikke bite negler og vokse dem ut.  Det er faktisk ganske stort.  Og de to siste dagene har gått til skole, litt yoga og masse avslapning.  Skjønner ikke hvorfor kroppen min er så sliten, men jeg prøver å ta hver dag som den kommer og ta tiden til hjelp.  Uansett hvor vanskelig det er.  Men nå skal jeg se siste episode av Hver gang vi møtes og slappe av.  Ha en fortsatt fin dag♥    

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hva har du gjort de siste dagene?

  • 4

    Blir vi noen gang bra nok?

    //24.01.18

    Heei fine mennesker!  I kveld slo tankene seg fast i hjernen min og det gjorde vondt, veldig vondt.  Men hvis vi ikke kan være ærlige med oss selv, hvem kan vi være ærlige med da?  Noen dager føler man at man ikke strekker til.  Eller at man aldri strekker til.  Noen ganger konstant.  Er det samfunnet som forventer mye av oss, eller det det oss selv.  Kanskje begge deler?  Kommer vi noen sinne til å bli helt og fullstendig bra nok?♥

    Man skal være den beste dattera, den fineste kjæresten, den smarteste eleven, ha den slankeste kroppen, den fineste huden, være den beste venninna.  Og attpå til så skal man tro på seg selv, men ikke være selvgod.  Man skal vise hud, men ikke for mye, fordi da er du easy, men hvis du dekker deg til, da er du en grå mus.  Man skal være søt, men likevel sexy.  Og selv om man er fin, så kan man ikke være "finere" enn andre, fordi da blir det feil.  Man skal være populær, men ikke for populær.  Tynn, men ikke for tynn.  Eller ha masse former, men likevel være tynn.  Man skal se naturlig ut, men helst med naturlig sminke eller naturlige produkter, fordi helt naturlig er ikke fint nok.  Og alle guttene og jentene skal like deg, men hvis du går på trynet to eller flere ganger, så er du slut og hvis du ikke slipper noen innpå deg, da er du hard to get.  Hva er det vi gjør med samfunnet vårt?♥

    De kravene, de er ikke menneskelige og vi er jo mennesker.  Alle liker forskjellige ting, så i førsteomgang så vil aldri drømmekroppen være den samme, eller drømmehåret, eller drømmehuset, drømmebilen, drømmegutten eller drømmejenta.  Og det er så ufattelig lett å si.  Du er bra nok.  Du er nydelig som du er.  Du er smart nok, flink nok, morsom nok, snill nok.  DU er bra nok.  Vi hører folk si det hele tiden.  Og vi sier det til hverandre hele tiden, så hvorfor er det så ufattelig vanskelig å si det til refleksjonen i speilet?  Hvorfor klarer jeg ikke å se i mine egne øyer og si at du er et fantastisk menneske og du er bra nok, når kan kan se andre i øynene og si de samme ordene og mene det av hele mitt hjerte?♥

    Når fikk samfunnet så vridde tanker om hva perfeksjon er?  Fordi enten så burde alle være perfekte, eller så burde ingen det.  Fordi vi er jo på denne jorda av ulike grunner.  Noen blir frisører, andre bygger hus eller biler, noen er lærere mens andre spiller musikk eller jobber i butikk.  Alle betyr noe og har sin egen rolle her på jorda.  Og tenk på hvor mye vi får til.  Bare det å stå opp og morgenen er en suksess i seg selv, og hvis det er vanskelig, så gjør ikke det noe heller.  DU lever.  Hjertet ditt banker.  Sjela di er her.  Det er vakkert!  Kropp har ingen ting i forhold til et vakkert hjerte og en tilstedeværende sjel.  Fordi jeg vet at hjertet mitt banker og sjela mi er tilstede.  Burde jeg ikke kunne si til meg selv at jeg er vakker og et godt menneske da?  Hvorfor må jeg ha stram kropp, spretten rumpe, langt skinnende hår, ren hud og ha uendelig med likes da?  Selv har jeg vokst opp med flink pike syndromet, som det så fint heter og alltid vært en perfeksjonist.  Ikke fordi andre har satt svære krav til meg eller forventet så mye av meg, men jeg har forventet så ufattelig mye av meg selv.  Jeg ville så gjerne gjøre alt, være best i alt, strekke til og være drømmejenta.  Jeg ville være et menneske som folk så opp til og kunne lære noe av, ikke fordi jeg kunne så mye bedre, men fordi jeg har erfart mye på godt og vondt, og kunne hjulpet andre til å innse at de er gode nok eller at de ikke trenger å være best i alt.  Men hvis jeg ikke kan si det til meg selv, hvordan jeg kan inspirere andre da?♥

    Det gikk for langt.  Jeg sluttet å spise sukker, kuttet det helt ut.  Trente mye, og ofte.  Gjerne flere timer hver dag.  Sov maks fem til seks timer, og kuttet ned på maten generelt.  Jeg var kanskje flink til å skjule det.  Og alle de koppene med te og sitron.  Alle de gangene på vekten.  Alle gangene jeg så alle de pene, slanke jentene på weheartit og ville være sånn.  Hva fikk jeg ut av det?  Seks måneder på sofaen, med utmattelse for tredje gang.  Kroppen ble underernært og bleik og tom.  Jeg ble enda mer deprimert og ville ende alt, gang på gang.  Alt rundt meg bare raste sammen.  Men hvorfor er det så få som egentlig vet disse sidene om meg?  Sikkert fordi jeg hater å være svak, liker ikke å ta de tunge samtalene, stoltheten sviktet gang på gang og jeg ville ikke ha hjelp, fordi jeg skulle klare alt selv.  Hjalp det på selvbilde, det å spise mindre, eller trene for å se bra ut, eller det å gjøre det dårligere i alt rundt, fordi kroppen var for sliten.  Man føler seg så ufattelig mislykka, og i veien, og dum og ekkel og at man aldri blir bra nok.  At man aldri er nok.  Eller strekker til nok♥

    Det har vært en lang vei å gå, men har jeg lært noe av det?  Ja og nei.  Jeg har så ufattelig mange fine mennesker i livet mitt som alltid er der.  Foreldre som bryr seg om meg.  Venner som banker på døra mi.  En kjæreste som har sett meg svak, men som elsker meg like mye som når jeg er sterk.  Selvbildet har økt masse.  Jeg takler mat og trening mye bedre, selv om det alltid vil være i tankene mine.  Søvn er vell det viktigste jeg har fått inn i livet mitt og medisiner for å holde meg i sjakk.  Jeg har mange dager som disse, hvor man bare føler seg alene, mislykka, lite attraktiv, upopulær, annerledes og et dårlig menneske.  Så hva er det egentlig jeg prøver å fortelle dere?  Jeg er ikke perfekt på noe som helst vis.  Jeg blir ofte sett på som blondina, som kun bryr seg om klær og skjønnhet, som spiser mye og trener, som blogger og tar bilder, som kan virke litt dum og kun bryr seg om de store tingene i livet.  Men jeg er ikke håret mitt, eller alt jeg putter i ansiktet, eller alle bildene jeg tar eller tingene jeg kjøper.  Jeg føler at det er så mange som overser den jeg er, fordi de tinga jeg liker som er rundt meg.  Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, men jeg håper det kan hjelpe noen av dere der ute.  Å dele erfaringer, være åpne og vanskelige ting og det å vise at man ikke er perfekt skal ikke være tabu, fordi de fleste av oss sliter med noe.  Jeg gleder meg til den dagen jeg kan se i speilbildet og elske det jeg ser, fordi jeg er et friskt menneske med gode verdier, og ikke være usikker eller kun se kroppen som bærer meg.  Og jeg håper jeg ikke er alene om det.  Fordi selv om vi er ulike, selv om vi tror på forskjellige ting, kommer fra ulike steder og har ulike drømmer, kropper og sjeler, så burde vi mennesker stå sammen og stå opp for hverandre, og snu oss mot sidemannen og si: "Vet du hva? Du er bra nok" og ta det inn.  For deretter å gå i speilet og si det samme til deg selv, og mene det♥

    Ingen kan være alt, men alle kan være noen.  Det er målet med livet, å være det menneske som kan være noen.  Som kan få være seg selv, la kreativiteten blomstre og bare være, uten å måtte være noe spesielt.  Fordi jeg håper dere vil dele reisen sammen med meg, hvor målet er å innse, ikke bare i en uke, eller i en måned, men hver eneste dag, at uansett om jeg ikke ser ut som de vil, eller har mange nok likes, eller har akkurat det samme som alle andre, så er jeg et godt menneske med fine verdier og et vakkert hjerte som slår og jeg er bra nok.  Skritt for skritt, dag for dag.  På veien mot å kjenne seg verdig og bra nok.  Ikke bare i perioder eller en dag iblant, men alltid♥

    Har du noen spesielle tanker om dette?

  • 0

    Annerledes uke

    Heei fine mennesker!  Den siste uka har vært spennende, fin, tung og slitsom.  Har vært syk i over en uke, noe som endte i soving og smerter i helga.  Lå rett ut hele dagen og orka ingen ting.  Et godt tegn på at jeg må roe ned, og slappe ordentlig av.  Fikk streng beskjed fra sanglæreren min at oppgaven til neste time var å strekke ut i an spente muskler og slappe av.  Jeg tok også dagen i går fri, fordi jeg var så dårlig.  Sov omtrent hele dagen, spiste mye og tok Paracet.  Føler meg mye bedre i dag!  Så over til det litt mer spennende som har skjedd.  Forrige uke ble jeg med som statist i filmen som filmproduksjon lagde.  Endte opp som en av to i et kjærestepar.  Selvfølgelig ikke noe annet enn å holde hånda til fyren og late som at jeg var litt forelska, noe som var vanskelig, så jeg gjorde ikke noe annet enn å le.  Noe annet hadde jeg aldri gått med på, selvfølgelig.  Før-premieren er på fredag og jeg grugleder meg til å se den.  Blir vertfall spennende, og noe helt nytt for min del.  Og jeg ble så deppa og sliten i helga, så kjæresten min ringte meg og vi snakka i fire timer.  Det trengte jeg virkelig.  Alt blir mye bedre med han!  I dag har jeg vært sammen med det fineste mennesket jeg vet om i 11 måneder.  Jeg er så heldig♥

    På mandag morgen ble jeg spurt om å være med på morgensendingen til Radio Skjeberg med Karoline og Kristian.  De er så tvers igjennom herlige og gode, så selvfølgelig ble jeg med.  Litt tidlig, men det var bare gøy.  Snakka om sangen min, noen funfacts og ukas høydepunkt, som jeg snart kommer til.  Sang Rebel Girl og det gikk overraskende bra til at klokka var sju på morgenen.  Hadde det så gøy, så blir gjerne med en annen gang også.  Ukas høydepunkt var Skjeberg Nyttårskaraoke som var forrige torsdag hvor vi var to lag mot hverandre.  Det ble et kaos, med små skader, mye latter og alt for mye stress.  Jeg er så sykt konkurransemenneske, så det tok av, men herregud så gøy!♥  

    Bilder over her er min oppgave til kunstfoto hvor det handlet om surrealisme.  Jeg synes vertfall det var ganske gøy.  Darth Vader skal jo være mørk og fæl, så jeg lagde en unik og annerledes side ved han med rosa, varme og kjærlighet.  Fikk gode tilbakemeldinger og det var koselig.  Jeg endte også opp som modell i oppgava til Nora i klassa mi.  Mulig at jeg kan dele det bilde på Instagram senere.  Vi skal på første dag av skoleturne i morgen, så det skjer ufattelig mye.  Jeg tar dag for dag, og passer på helsa, men fy fader så gøy det er når det skjer ting.  Jeg elsker å ha mye å gjøre,  vertfall når det er gøy og noe jeg liker.  Nå er jeg klar til alt det bra som kommer♥ 

    Har du hatt en fin uke hittil?

  • 4

    Thinking about...

    Heei fine mennesker!  Den siste uka har gått til alt og ikke noe.  Jeg har trent omtrent hver eneste dag med en blanding av sene gåturer ute og styrke.  Føler at jeg sliter med å finne en balanse på hvor mye hvile, mat og trening kroppen min trenger.  Har aldri helt klart å knekke den gåten.  Jeg øver mot skoleturneen vår og gleder meg utrolig mye.  Det er vell det de fleste dagene har gått til.  Trening, mat, skole og hvile.  Jeg har sett ufattelig mange dokumentarer om helse, prostituerte og om sterke damer.  Helsa mi er viktig og målet er å sette den først, uansett hva tankene sier.  Jeg synes det er heilt uvirkelig at det finnes mennesker så fattige at de må selge kroppen sin, ufrivillig, for å overleve og oppdra barnet sitt.  Det knuser meg gang på gang.  Kroppen din er din og den skal man kunne bestemme over og ikke gi bort som om det var en slags vare.  De som velger det frivillig, det har jeg ingen ting med og folk har sine grunner, men at det finnes så lite jobber at å selge kroppen blir den eneste muligheten.  Det er ubeskrivelig vondt å tenke på.  Derimot er det sykt gøy å se filmer om feminisme, likestilling, sterke mennesker.  Det inspirerer meg og gjør meg også til en sterkere person♥

    Jeg har vært sykt kvalm de siste dagene og endte opp med å sove bort nesten hele dagen etter klokka var to i går.  Mot kvelden ble jeg også utrolig svimmel og sykt sulten.  Vet ikke om det er at kroppen min er sliten, fått for lite næring eller bare for lite søvn, eller om jeg rett og slett bare begynner å bli syk.  Hodet mitt har gått i hardkjør de siste ukene, fordi jeg vil gjøre mest mulig på minst tid og har kanskje glemt at det ikke bare er kroppen som må hvile, men hodet også.  Jeg savner familien min, men de ser jeg heldigvis neste helg.  Kjæresten min derimot, det gjør ekstra vondt.  Gått noen uker siden jeg så han og vet at det kommer til å gå mange uker til og det knuser hjertet mitt.  Ensomt å sove uten han.  Kunne ikke vært hvem som helst, fordi jeg er jo ikke ensom egentlig, bare ensom uten han.  Vertfall så skjer det mye bra fremover og jeg gleder meg.  Mye musikk, nye prosjekter og karaoke med partyhatter og kake i kveld.  Tar livet som det kommer, dag for dag, fordi akkurat nå går alt annet i kaos♥

    Hva har du i tankene?

  • 8

    Et lite tilbakeblikk

    Heei fine mennesker!  Jeg har gått gjennom mange gamle bilder de siste dagene og tenkte det var gøy å dele et lite throwback fra 2010 til 2017.  Disse årene her har virkelig forandret meg på alle mulige måter.  Fra 2010 hvor jeg gikk i sjuende klasse og ble ferdig på barneskolen, var på leirskolen og var klar for et nytt kapittel. Tre år på ungdomsskolen med store opp og nedturer, nye venner, flere turer, større forandring og mange opplevelser.  Videregående forandret meg aller mest.  Håret ble blondt igjen, kroppen fikk kjenne på det å virkelig knekke sammen og føle seg ubrukelig.  Hjertet fikk kjenne på både glede, sorg, lykke, kjærlighet til musikken, det å vokse og forandring♥

    Gøy å se at jeg har forandret meg mye de siste årene.  Jeg gikk var blond i sjuende klasse, gikk over til min egne hårfarge rett før jeg startet på ungdomsskolen og ble blondere igjen over tid på vgs.  Fra striper, til ombre til at jeg basically er platinablond nå.  Blond er nok det jeg trives best med.  Stilen min har også forandret seg ufattelig mye de siste årene.  Blitt litt mer kreativ, prøvende og mindre usikker♥

    Jeg har blitt en mer åpen person, og enda mer ærlig på den måten at jeg har blitt flinkere til å si det jeg mener rett ut, og ikke bare være ærlig inni meg selv.  Jeg har blitt sterkere på det viset at jeg ikke bare prøver å være sterk for andre, men jeg er faktisk sterk for meg selv.  Jeg har blitt mye flinkere til å ta vare på helsa mi og vite at nok er nok før kroppen kollapser og blir sykere og sykere.  Jeg gikk fra å føle at jeg ikke strakk til, til å føle at jeg faktisk er bra nok for akkurat den jeg er.  Jeg bryr mer ufattelig lite om hva folk mener om meg og jeg er meg selv til det fulle, på godt og vondt.  Tankene har blitt sunnere på det viset at jeg faktisk setter pris på livet, gir litt faen og ikke at alt trenger å være perfekt, men jeg jobber med det fortsatt.  Men de årene her har gjort meg til den jeg er og jeg er utrolig takknemlig.  Måtte de neste bli like bra.  Måtte jeg få utvikle meg, forandre meg og vokse like mye som alle de årene som har gått.  Jeg er klar♥

    Sju år som har vært spennende, forvirrende, fine, krevende, morsomme, lykkelige, depressive, kjærlige, knusende og mest av alt, rike av erfaringer og opplevelser♥

    Har du forandret deg mye de siste årene?

  • 0

    Such a classy...

    Heei fine mennesker!  Rutinene er på plass igjen, selv om det er litt vanskelig å få nok søvn.  Den siste uka har gått til yoga, styrketrening og en del gåturer utenom valgfag og musikktimer.  Jeg har fått skrevet ned alle sangene jeg hadde på den gamle pc´n og jeg har fått laget noen nye.  Var i studio i dag og gjorde ferdig et cover av en låt jeg synes er veldig fin, som jeg regner med alle har hørt.  Gleder meg til å dele det med dere senere!  Ikke minst så har vi fått vite at vi skal på turne i tre uker, muligens spille i fengsel og opptre på den åpne dagen vår.  Jeg er ganske fornøyd for å si det sånn.  Jeg har fått skifta header, blitt litt mer kreativ med bildene mine og bestilt meg nytt kamera.  Føler at ting går den rette veien, og det føles ganske bra, befriende og lettende, siden de siste ukene før jul virkelig dro meg ned.  Jeg er ufattelig klar for alt som kommer og utrolig takknemlig for alle som er der og alltid stiller opp.  Dere er gull!  Ha en fin kveld folkens♥

    Har du det bra?

  • 4

    Kjæresteuka

    Heei fine mennesker!  Siste uka av juleferien min pakket jeg kofferten og tok flyet alene til Bringeland flyplass, litt utenfor Førde.  På den bittelille flyplassen møtte jeg den fineste personen jeg vet om.  Gikk og smilte for meg selv fra jeg gikk av flyet til jeg var inne i lokalet.  Følte meg utrolig teit der jeg gikk, men herregud, det føltes bra å løpe inn i armene til kjæresten min og holde rundt han.  Det var alt for lenge siden.  Sånn er det med den avstanden.  Fordelen er at man setter ekstra stor pris på hverandre og den tiden man har sammen, når man først er med hverandre♥

    Jeg fikk endelig møtt storesøstre hans og hun var utrolig koselig og morsom.  Så på film med henne på kvelden og hun har de rett på sak-kommentarene slik som jeg er vandt med hjemme, så det var dritgøy.  Det ble mye film den uka og det var digg å slappe av skikkelig.  Det trengte jeg og det visste han.  Masse god mat, kaker og ferskpresset juice.  Magen min var veldig happy, selv om matlysta var dårlig.  Jeg fikk møte resten av slekta hans og det var veldig fine folk, akkurat som de jeg allerede hadde møtt.  Følte meg veldig velkommen og trygg og det er en god følelse at man trives og ikke vil rømme noe sted.  Vi besøkte også søskenbarnet hans som hadde fått bebis.  Så utrolig søt!  Fikk holde den også.  Jeg har blitt så ufattelig glad i bebiser etter jeg fikk søskenbarnet mitt på våren i fjor.  De er så ufattelig små og søte.  Kjæresten min satt og dulla med den lille hånda og det smelta hjertet mitt.  Ikke minst så ble det en liten shoppingrunde i Førde hvor jeg endte opp med øredobbene rett over her, som er fra KappAhl og noen klær fra H&M.  Var ganske sliten, så orket ikke å bruke lang tid, noe jeg tipper var ganske innafor for Joachim♥

    Jeg fikk være med å bake makroner med søstrene hans.  Satt utrolig stor pris på at de inkluderte meg og ville ha meg med på ting.  Veldig sjeldent jeg gjør ting med venninner uten om skoletid eller noe sånt generelt, så at jeg fikk være med betydde ganske mye, mye mer enn de tror.  Og de ble dødsgode.  Spiste alt for mange!  Naturen der er så ufattelig vakker og jeg nøyt den så lenge jeg kunne.  Fjell og vann, sammen, er en uslåelig kombinasjon♥

     Det ble sene netter og korte dager, utfylt med mye søvn.  Godt å sove lenge, i armene til den personen jeg elsker.  Det finnes virkelig ikke noe bedre enn det.  Jeg fikk dele den siste natta av 2017 med han og den første natta av 2018.  Vennene hans var veldig hyggelige og tok meg godt i mot, selv om jeg var småklein og ikke visste helt hva jeg skulle si eller hvor jeg skulle se.  Det ble en bra slutt på det gamle året og en bra start på det nye.  Han måtte ta flyet tilbake på jobb, mens flyet mitt gikk en dag senere.  Jeg fikk ganske panikk når vi fant det ut, men familien hans tok godt vare på meg, ga meg masse mat og lot meg gjøre mitt, samtidig som alle samlet seg i stua for å se på TV den siste kvelden.  Utrolig takknemlig for at de tok meg så godt i mot.  Vi brukte leiligheten over garasjen hele uka, men når han dro, så fikk jeg sove inne, i senga hans.  Det var trygt og godt og jeg følte meg ganske hjemme.  Gråt og gråt når han dro, men jeg hadde det ufattelig bra allikevel!  Tusen takk for en ufattelig fin uke.  Jeg er veldig takknemlig♥

    Har du vært i Førde før?

  • 6

    Tindermatch = 1 år

    Heei fine mennesker!  Hvem hadde trodd man virkelig kunne finne kjærligheten i 2017 og i tillegg på Tinder?  Nyttårsaften i 2016 sto jeg og gråt.  Var bare sykt lei alt.  Alt som hadde skjedd det året.  Planen for det nye året var å være alene, og det virket best sånn.  Kjærleik var ikke noe for meg.  Jeg hadde jo Tinder, men jeg ville ikke snakke med noen, ikke møte noen, ikke ha noe som helst med noen av dem å gjøre.  Bare se på folk som fantes.  Også var det jo sykt gøy å sveipe, det skal jeg innrømme.  Men derimot sveiping til høyre ble det ganske lite av.  Jeg fant ut at i tillegg til å være lei gutter, så var jeg også sykt kresen på gutter.  Jeg kunne jo egentlig bare gi opp!♥

    Allikevel var det et eller annet som bare holdt igjen.  Hva var det verste som faktisk kunne skje?  Plutselig en kveld, jeg husker dette sykt godt, så fikk jeg melding av en gutt som så veldig søt ut.  Jeg svarte, så godt jeg kunne.  Han var ganske random, men det var jeg også, så det var helt greit.  Vi fortsatte å snakke utover uken og snakket ganske mye.  Det var spennende og jeg hadde en utrolig god følelse i meg, som om jeg var på sporet av noe veldig nytt og fint.  Uke etter uke, så snakket vi.  Han hadde kun et bilde av seg og verken bilde på Facebook eller noe annet, så jeg kunne bare håpe at det var den personen jeg snakket med.  Etter en stund spurte jeg om å FaceTime og han ble med på det til slutt.  Rett foran meg satt det fineste menneske jeg noen sinne hadde sett.  Jeg trodde seriøst jeg skulle dø.  Og han snakket med meg.  Personlig så trodde jeg at han var fuckboy, fordi han var aaaalt for fin til å ville ha noe med kun meg å gjøre.  Samtalen varte i litt over fem timer og jeg fikk sommerfugler i magen.  Ble ganske betatt.  Vi møttes etter en god stund med masse FaceTime og snakking.  Da jeg endelig fikk løpe i armene hans, uten om å bli ganske fnisete, så føltes alt så komfortabelt, som om vi hadde møttes før.  Og resten er historie♥ 

    Det er ganske utrolig!  Vi møttes på Tinder og bor åtte timer fra hverandre.  Med alt dette her, så var ikke akkurat oddsen at ting skulle funke bra.  Men jeg tror at hvis man bryr seg nok, stoler på hverandre, møtes når man kan, holder kontakten og respekterer hverandre, så har verken avstand eller møteplass noe å si.  Selv om vi er ganske ulike, så er vi også veldig like og jeg tror det er det som holder oss sammen.  Vi utfyller hverandre, ser hverandre, støtter hverandre og gir hverandre den kjærligheten den andre trenger.  Ikke minst tillit.  Med så stor avstand, så må man stole på hverandre.  Og ikke minst, alltid være ærlige mot hverandre.  Og vi snakker rett fra hjertet begge to, så det er jeg ganske glad for♥

    Jeg føler meg så ufattelig heldig og jeg vet jeg er det.  Man har ofte alltid et bilde på hvordan drømmegutten skal være.  Selv trodde jeg aldri at den personen skulle dukke opp.  Gutten med svart hår, brune øyne, litt høyere enn meg, som er rett på sak, som kan elske meg for den jeg er og som rett og slett bare er seg selv.  Så dukket Joachim opp, og knuste det bildet lett.  Han var gutten i bilde, men han var mye bedre enn den illusjonen.  Han er virkelig alt jeg kunne drømt om, og så mye mer enn det.  Kjære Joachim!  Tusen takk for at du holder ut med meg, for at du elsker meg og alltid er der.  Du er mitt alt og jeg er evig takknemlig for at du er i livet mitt.  Tenk at det allerede har gått ett år siden vi kom i kontakt.  Beste som noen sinne har skjedd meg.  Jeg elsker deg over alt!  Savner deg mer enn ord kan beskrive♥  

    Har du møtt noen på Tinder eller lignende?♥

  • 8

    Spørsmålsrunde

    Heei fine mennesker!  Det er utrolig lenge siden jeg hadde en spørsmålsrunde her på bloggen.  Det har skjedd ufattelig mye det siste halvåret.  Basically hele 2017 var et år fylt med mye fint, en del tårer og masse nytt.  Noen lurer sikkert på hvordan det er å leve med et avstandsforhold, hva vi gjør på folkehøyskolen, hvordan jeg trener, hvilke skjønnhetsprodukter jeg bruker, hvor jeg shopper klær, favorittsanger, osv.  Spør om akkurat det dere lurer på, så skal jeg svare så godt jeg kan.  Hvis det blir nok spørsmål, så lager jeg muligens en video hvor jeg svarer dere så godt jeg kan.  Så, ha en fin dag og spør i vei♥

    Lurer du på noe spesielt?

  • 6

    Nyttårsforsettene mine

    2018 Nyttårsforsetter

    ♥ Spare mer og shoppe mindre

    ♥Ta lappen

    ♥Lytte til min egen kropp

    ♥Helsa først

    ♥Ta enhver mulighet

    ♥Komme inn på skolen jeg søkte

    ♥Få spillejobber

    ♥Gjøre ferdig låtene i studio

    ♥Vokse ut neglene og få fine, lange negler

    ♥Jentetur til syden

    ​Heei vakre sjeler!  Nyttårsforsetter har ikke vært noe for meg de siste årene, men jeg følte at det passet fint å sette seg noen mål man kan nå i det nye året som kommer som ikke innebærer å spise enda sunnere, trene mer eller noe som er basert på utseende.  Jeg vil shoppe mindre og spare mer.  Jeg har rett og slett det jeg trenger!  Jeg skal jo ikke stoppe opp helt, men roe ned og heller nyte det ekstra når jeg skal til London eller hvis vi jentene skal ut en helg.  Jeg har jo heller ikke rukket å ta lappen enda, så det står for tur til sommeren.  Helsa kommer først og det er noe jeg faktisk må holde.  Ikke minst lytte til min egen kropp og gi den tid, hvile når det trengst og gi den nok mat, ikke minst søvn.  Ta de mulighetene jeg får, både i hverdagen og musikken.  Studere musikk og gjøre det jeg elsker hver dag.  Få spillejobber ved siden av.  Gjøre ferdig påbegynte prosjekter.  Slutte å bite negler og vokse ut mine egne.  De er på god tur, så det er en bra start. Og få til en jentetur til syden med jentene her på Skjeberg♥  

    Selvfølgelig også ikke ta livet for gitt, være takknemlig og spre kjærlighet til de som trenger det.  Det er menneskelige egenskaper, akkurat som å gi nok tid til kjente og kjære.  Finne på ting med både venner og kjæresten min.  Oppleve et nytt sted, lage bra musikk og utvikle meg generelt som menneske.  Holde meg frisk.  Være takknemlig.  Hjelpe andre mennesker.  Bare være et trygt og godt medmenneske.  Ta vare på den vakre kjærligheten jeg har i livet mitt.  Og sette pris på alle som er der.  Det er noe som alltid henger med meg.  Mye mer viktig enn blant annet lappen.  Jeg er sykt klar for et nytt år.  Har en god følelse på at dette blir bra, om ikke best!♥   

    Har du noen ønsker for det nye året?

     

  • 4

    Julekvelden 2017

    Heei fine mennesker!  Det har skjedd så mye de siste ukene, at jeg ikke har rukket å dele bildene fra julekvelden og fortelle hva jeg gjorde.  Siden Mommo, bestemor, skal flytte i ny leilighet hadde hun et ønske om at alle kunne samles der for å ferie jul sammen i huset for aller siste gang.  Det var fint, og veldig koselig.  Og selvfølgelig ganske trist og emosjonelt.  Mamma har vokst opp der, alle tantene mine.  Bestemor har bodd der så lenge jeg kan huske.  Det er mye av det jeg forbinder med å besøke bestemor, det store røde huset rett ved veien.  Alle minnene.  Både latter og tårer.  Alle sjokoladekakene som har blitt bakt, all pastaen jeg og søskenbarnet mitt spiste og hvordan vi alltid målte om vi hadde blitt sterkere ved å løfte oss opp med hendene i buen inn til kjøkkenet.  Vi har lekt, blitt eldre og alle har på et vis flyttet ut, tatt minnene med seg og startet nye, egne kapitler.  Mommo har fortsatt levd i alt det gode og det vonde, og herregud, jeg forstår jo at hun ønsker seg noe mindre og ikke minst en ny start♥  

    Hun har tråkket mellom de samme gamle veggene, opp og ned de samme trappene.  Sett både barn og barnebarn komme inn og ut den døra, litt eldre for hver eneste gang.  Sett oss vokse opp til å bli de vi er.  Alle de gangene vi har kastet håndball i den gangen, drukket Mommo-saft mellom slagene og rotet ut hele lekerommet.  De gangene vi barnebarna kranglet og gjorde henne til vanvidd.  Jeg knuste til og med tanna mi i det badekaret når jeg var to år.  Hun fortjener å starte året med noe nytt og spennende og jeg unner henne det.  Og vi alle må ta med både minnene, opplevelsene, erfaringene og historiene videre, gjemme de i hjertet og ta de frem i ny og ned.  Start skal det skapes nye minner der, og det blir nok uten oss♥ 

    Pakkene ble lagt under treet, vi kom rett fra kirka og alle samlet seg rundt bordet for å nyte julematen.  Hos oss blir det alltid ribbe, julepølser og kjøttkaker.  Blir ikke jul uten!  Hamar julebrus er alltid på bordet, og det er virkelig den beste julebrusen.  Spiste oss både mette og kvalme, og ble sittende lenge.  En liten pause i godstolen, før desserten kom på bordet.  Karamellpudding og riskrem hører jula til.  Selv elsker jeg karamellpudding med ekstra saus på.  Så den siste episoden av Jul i Blodfjell.  Merkelig serie, men fyfader så spennende.  Jeg startet å se på episode 14 og hang meg på derifra, så jeg gikk jo glipp av ganske mye, men det var lett å følge med og jeg følte ikke at jeg hadde gått glipp av noe.  Jeg var stappmett og endte opp i den nye rosa morgenkåpa og enhjørning-tøfler og det var ganske innafor.  Bonusen var at kjolen min var litt kort, så med morgenkåpa kunne jeg sitte akkurat hvor og hvordan jeg ville.  En ting mindre å tenke på♥ 

    Så kom tiden for å åpne pakker.  Man blir aldri for stor for spenningen rundt hva som pakkene inneholder.  Jeg elsker å gi gaver, og det er ufattelig koselig å få, men jeg synes det kan være litt skummelt også.  Spesielt når jeg skulle åpne gava fra kjæresten min når jeg var hos han.  Han hadde kjøpt så ufattelig mye fint og jeg trodde jeg skulle rømme.  Uendelig takknemlig, men fortsatt litt skummelt.  Unga delte ut gavene en etter en og som tradisjon så åpnet vi en og en, slik at vi fikk se hva de andre fikk.  Jeg liker å gjøre det på den måten, fordi da blir ikke alt rive opp på en gang, du holder spenningen litt lenger og det blir ikke kaos.  Bare et tips!  Jeg fikk bare fine ting og jeg ble sykt fornøyd.  Treningstights, te fra Pukka og Jordbærpikene, skjønnhetsprodukter og you name it, alt mulig.  Det er ekstra gøy å prøve alt.  Jeg fikk også morgengave av Mimmi og Bebbe med sjokolade og skjønnhetsprodukter, alltid like koselig.  Jeg fikk også åpne gava fra pappa og bror på morgenkvisten og det slår aldri feil.  Føler meg veldig heldig og jeg er utrolig takknemlig.  Etter flere mandariner, litt mer sjokolade og et pust i bakken, så var den fine feiringa over og vi dro hjem.  Kikka igjennom alt jeg hadde fått og koste meg et par timer foran TV´n før det ble natta for meg også.  En utrolig koselig og minnerik jul♥

    Hadde du en fin julekveld?

  • 2

    Bloggen er fem år!

    Heei fine mennesker!  Fem år, dere.  05.01.13, det er ganske sykt å tenke på.  Dere har sett meg vokse og bli mer voksen.  Dere har sett meg forelska, sliten, glad, deprimert, lykkelig og alt det hele på en og samme gang i ny og ned.  Det skjer mye på fem år og at de årene er dokumentert her er jeg faktisk ganske takknemlig på.  Jeg har aldri lagt ut noe som kan skade eller såre andre, eller noe som kan slå tilbake på meg selv.  Alle antrekkene, tankene, reisene, fortellingene, ordene og all den tiden jeg har lagt ned.  Og herregud så mye jeg har lært, erfart og fått oppleve på alle de timene, dagene og årene som har gått forbi meg, dratt meg med og fått meg dit jeg er i dag.  Fyfader for en reise.  En reise som har bygd meg opp og revet meg ned, gang på gang.  Jeg er så takknemlig, stolt og ydmyk♥

     Ikke minst, så er jeg ufattelig takknemlig for alle som har støttet meg med fine tanker, undrende spørsmål og nydelige ord gjennom alle disse årene.  Og alle som har lest bloggen min, delt innlegg og lagt igjen en koselig kommentar.  Jeg blir rørt, også ganske overrasket, hver eneste gang.  Dere gir meg lyst til å fortsette.  Jeg elsker å blogge, skrive og ta bilder over alt, men ofte strekker ikke tiden til og man blir sliten, så blir man borte et par dager og kommer tilbake til nok en overraskelse i kommentarfeltet, hver eneste gang.  At mennesker som ikke kjenner meg, kan si så mye fint, til meg.  Det betyr mye.  Tusen takk til alle som har fulgt meg på livets vei, også til de som har fulgt meg på denne reisen.  Jeg er klar for nye eventyr.  Som en liten uplanlagt gave til meg selv, fremtiden og bloggen, så bestilte jeg meg nytt kamera i dag, fordi mitt tok kvelden.  Ganske kjipt at kameraet som har fulgt meg hele veien ga opp, men spennende med noe nytt, litt mindre og en ny erfaring.  Så, gratulerer med dagen til bloggen og takk til alle dere som er der.  Dere er lyset i enden av tunnelen!♥

    Har du blogget lenge?

  • 4

    Kiel med Mommy

    Heei fine mennesker!  Rett før jul tok jeg og Mommy en jentetur til Kiel.  Vår aller første jentetur, helt alene.  Det har faktisk aldri skjedd før, så det var noe nytt.  Pakket kofferten og satte oss på toget.  Kom frem i god tid og kom oss på båten.  Vi har tatt den mange ganger før, men aldri før jul.  Den var ekstra nydelig med julepynt og magi over alt, rundt hvert eneste hjørne.  Så utrolig vakkert!♥

    Alltid koselig å gå ombord med spenning i kroppen for hva turen skal bringe, lukten av cruiseskip og musikere som tar deg i mot med kjente sanger.  Avslappede mennesker over alt.  Vi fant frem til rommet vårt og det var koselig rom med god plass til oss to.  Pakka ut, fiksa oss litt og gikk ned til Taxfreen og sjekka ut de andre butikkene om bord.  Det eneste jeg endte opp med på båten var spenner, avslappende krem for muskler og en neglesaks.  Siste kvelden kjøpte jeg også en dagkrem og ansiktsmaske for glødende hud.  Fornøyd med alt sammen♥

    Mamma tok meg med på Casino.  Jeg var ikke på båten det året jeg fylte atten, så dette var første gang på båten hvor jeg var gammel nok til å komme inn og spille.  Vi prøvde litt begge to.  Jeg elsker å vinne, og hater å tape.  Det var en berg og dalbane for å si det sånn.  For hvert trykk på knappen satt jeg og sa sånn: "Kom igjen nå, vær så snill, nå da, kom igjen!".  Mamma bare lo av meg, så vi hadde det ganske gøy.  Vi vant faktisk mange ganger, så jeg var fornøyd♥

    Vi spiste på buffe ene kvelden.  Matlysta mi har ikke vært på topp i jula, så det ble overraskende lite mat på meg, men det var ufattelig mye god og sunn mat og det liker jeg.  Toppa det hele med masse pistasj-is med sjokoladekuler og te.  Dag to spiste vi pizza på en restaurant i hovedetasjen.  Den var ufattelig god og ganske stor, så vi hadde frokost dagen etter.  Vi sjekka også ut det ene showet deres og det var dødsbra.  All respekt til de folka.  Jeg bare satt der og fulgte med på hver eneste detalj og ble nesten litt rørt.  De var så flinke, og jeg hadde så lyst til å bare slenge meg med, fordi det så ut som at de hadde det så ufattelig gøy. Musikk og opptredener er livet.  Kunne glatt hatt sommerjobb der for å si det sånn♥

    Vi fikk to netter på båten og fire timer inne i Kiel i Tyskland.  Nanu Nana har blitt en favoritt når vi er der.  Så mye fint, spennende og gøy, og ikke minst sykt billig.  Kjøpte tøfler, interiør og litt annet fresht.  Jeg gikk derimot helt crazy på Rossmann.  SÅ mye fine skjønnhetsprodukter.  Kjøpte masse ansiktsmasker, noe sminke og en del til håret.  Det ble også en kåpe og paljettskjørt fra New Yorker og skinnskjørt og bukse fra en butikk jeg ikke husker hva heter.  Veldig fornøyd med alle kuppene jeg fikk med meg hjem.  Det var utrolig fint å besøke Kiel i jula.  Fin pynt over alt.  Så mye lys, stressa mennesker og spenning i lufta.  Vi rakk å komme oss tilbake til båten denne gangen også, med hell.  Det går akkurat, hver eneste gang♥  

    Det ble et par alkoholfrie drinker i toppetasjen til bra musikk.  Så mange eldre folk som danset verre enn de på fjortisfylla.  Fyfader som jeg lo.  Det var en ufattelig fin tur og utrolig koselig å finne på noe med mamma, helt alene.  Det må vi gjøre flere ganger!  Så takknemlig for at jeg fikk den opplevelsen, ikke minst alt det fine turen ba på.  Tusen takk Mommy!♥

    Har du vært på Kiel-båten før?

     

     

  • 2

    Farvel 2017

    Åh fine, vakre mennesker!  Den siste uka har vært magisk.  En hel uke med kjæresten min.  Det er et halvt år siden sist vi hadde mer enn et døgn sammen.  Masse mat, mye film og masse tid til å slappe av.  Det trengte jeg virkelig!  Fem netter med han.  Finnes ikke noe bedre.  Møte familien hans igjen.  De er så herlige alle sammen og de tok meg veldig godt i mot, akkurat som i sommer.  Tror jeg skal lage et innlegg om denne uka senere.  Vi har vært sammen i over ti måneder.  Om åtte dager har vi snakket i et år.  Tida har gått helt sykt fort, men det året her har gitt meg så ufattelig mye.  Et av de fineste, mest magiske, innholdsrike og fantastiske årene jeg noen sinne har hatt.  Møtte Joachim, fikk vitnemålet, startet på folkehøyskole, masse konserter med band jeg har sett opp til å årevis, opptrådd på helt nye steder, reist masse,  laget musikk og møtt mange nye, fine mennesker.  2017 har vært gull♥

    I går sov vi lenge og det var digg.  Sto opp og tok en lang dusj.  Slang på meg den nye hettegenseren min, knæsj rosa.  Og joggebukser.  Måtte jo nyte den siste dagen skikkelig.  Våkne ved siden av det kjæreste jeg har.  Det fineste smilet jeg vet om.  Ikke minst, de trygge armene.  Vi fikk sove sammen den siste natta av 2017 og vi fikk sove sammen den første natta av 2018.  Wow, det har faktisk gått et helt år.  Et år siden jeg sto ute, så på fyrverkeri og gråt.  Gråt fordi ting var vanskelig og jeg taklet ikke enda et år med smerte, med en personlig kamp.  Jeg hadde nok med det som var♥

     Ni dager senere begynte jeg å snakke med Joachim.  Alt snudde.  Livet begynte å smile, jeg fikk spille på festival, bunaden var på og vitnemålet lå trygt i hånda mi.  Jeg ble friskere og friskere og enda sterkere.  Mye mer stabil helse.  Et hjerte så helt som det aldri hadde vært før.  Verken mamma eller venninna mi hadde sett meg så lykkelig før.  De visste at jeg hadde funnet en person som var bra for meg.  Et menneske som ville behandle meg som en prinsesse og elske meg som om jeg var det dyrebareste han kunne holde.  Jeg er så heldig.  Fordi jeg fikk alt det, og mye mer.  Jeg fikk et vakkert hjerte i hendene.  Jeg fikk en kjæreste som gjorde meg så lykkelig, mer åpen og livsglad.  2016 var et mørke og 2017 var som en åpen port, som sugde meg opp fra kjelleren og tok meg et steg nærmere både sol og himmel, hvor livet var trygt, varmt og fint.  Tenk at han ga meg det.  På mange måter, ga meg livet tilbake.  Jeg er minst like heldig som har venner som alltid stiller opp og ser meg, for akkurat den jeg er.  De har aldri måtte vært der, med de var det uansett.  Og en familie som har elsket meg, fra før jeg selv visste hvem jeg var.  De har sett meg på mitt verste, men også på mitt beste.  De har tatt imot vonde handlinger og ord, med både tårer og respekt.  De har trodd på meg, selv da jeg ga opp meg selv.  De har vært ærlige, selv da jeg ikke ville høre.  Jeg kom også inn i en ny familie, som tok meg i mot med åpne armer, tillit og varme.  Jeg er heldig, og uendelig takknemlig♥ 

    I går spiste vi middag med familien til Joachim.  Veldig god mat og godt selskap.  Håret var krølla, sminken var lagt og kjolen var på.  Hadde gledet meg lenge til å bruke denne kjolen.  Endelig var kvelden her.  Jeg elsker en ny start, men det er alltid sårt å legge enda et år bak seg.  Enda et år av livet, som man aldri vil få igjen.  Et år eldre, 365 erfaringer rikere og alle de opplevelsene og minnene disse dagene har gitt.  Vi satte oss i bilen og kjørte til festen.  Jeg fikk møte alle vennene hans.  De var morsomme, koselige og virket veldig jordnære.  En utrolig fin gjeng.  Senere dro vi på Tønna, en pub like ved der han bor.  Alle møttes der.  Joachim fikk endelig skutt opp rakettene sine.  Årets høydepunkt for hans del.  Det var helt nydelig!  Det året her har vært så bra og det har gått så fort, at det var rart at det allerede var borte.  Jeg fikk nyttårs-kysset mitt fra den personen jeg elsker over alt.  Det var utrolig fint!♥ 

    Resten av kvelden chilla vi med venna hans og snakket.  Følte at jeg passet godt inn, og det er jo alltid en fordel.  Virket som at de synes jeg var grei også, og det føles bra.  Etter et par timer dro vi tilbake til han.  Spiste oss veldig mette på julemat og slappa av.  Det var den fineste starten på året jeg noen sinne kunne fått.  Starte den med han.  Åh det var magisk.  Det var minst like fint å våkne med han og ha delt årets første natt sammen.  Det finnes ikke noe bedre.  Ryddet leiligheten, koste oss sammen de siste timene vi hadde og han ble kjørt til flyplassen.  Jeg gråt, masse.  Det gjør så vondt.  Å vite at han er timesvis unna igjen.  Forskjellen er at han dro på jobb og jeg er fortsatt hos han.  Bestilte fly til feil dato.  Familien hans er ufattelig snille med meg.  Skal sove i senga hans, helt alene.  Det blir en ny erfaring.  Generelt å være her uten han, det er noe helt nytt.  Det har gått ufattelig bra hittil.  Spist kake og drukket te.  Føler meg veldig hjemme.  De tar godt vare på meg.  Det er varmt og trygt her.  Jeg har det veldig bra.  Ikke minst, så deltok jeg i masse kalendere i jula.  Vant ingen verdens ting.  Var litt smådeppa, så mamma fortalte meg at man kunne ikke ha hell i både kjærlighet og spill, men det viste seg at jeg kunne visst det allikevel.  Kjærligheten er bedre enn noen sinne og snart dukker det opp noen fine premier i postkassa, så det er gøy.  Noen få ganger kan man faktisk få alt, så jeg nyter livet mens det er bra.  Kjære alle fine mennesker.  Tusen takk for et vanvittig bra 2017 og ta i mot 2018 med åpne armer.  Godt nytt år♥

    Hadde du en fin feiring i går?

  • 4

    JUL

    Heei fine sjeler!  Jeg og bror pyntet treet hos pappa for en uke siden.  Jo tidligere, jo bedre synes jeg.  Blir ikke julestemning uten et lysende, glitrende tre i hus.  Har vært noen dager hos pappa nå og dro til mamma i sta.  Spist julegrøt og feiret stesøstra mi som ble 11 år i dag.  På selveste juleaften♥

    Nå er jeg pyntet og klar og venter på at vi skal dra i kirka.  Det er jo ekstra koselig på juleaften.  Og med det ønsker jeg dere alle en hjertelig fin, koselig, varm og kjærlig jul.  Stor klem til dere alle♥

    GOD JUL♥

  • 0

    2017: September til desember

    September:

    På skolen hadde vi et førstehjelpskurs som var veldig nyttig.  Man vet fortsatt aldri hvordan man reagerer hvis man faktisk havner i en ulykke, men da har man vertfall litt peiling.  Vi fikk også besøk fra den kulturelle skolesekken hvor de puttet oss i en liten, lufttett kassebil og hadde et lite teater der inne, for å fysisk vise oss en sann historie om hvordan 70 mennesker ble fraktet over grensen i en lufttett kassebil ment for kylling.  Alle døde, sakte.  Det var helt jævli!  Den het myke øyne.  Det ble en tur på loppis med skolen og jeg fant et vintage kamera og et fat i gull.  Jeg var på Tiger Tiger i Fredrikstad med en stor gjeng fra skolen, danset og hadde det sykt gøy♥

    Vi besøkte Solbergtårnet i naturfoto med hele klassa.  Oppgaven var å ta bilder fra tårnet og være kreativ.  Jeg hadde aldri vært der før, så jeg kikka rundt, prøvde nye ting med kameraet og hadde en liten photoshoot i toppetasjen.  Jeg hadde en liten teaser til dere med bilder, fordi min første ordentlige sang skulle komme ut.  Så kom sangen ut, 8. september.  Rebel Girl.  Gutta gjorde en god jobb med produksjonen og jeg ble veldig fornøyd med hvordan den kom ut.  Det har gått tre måneder og folk hører fortsatt på den hver dag, så det er en god følelse.  Dere kan finne den på både Spotify, YouTube og de fleste musikktjenester♥

    Jeg hadde plutselig en hel dag til å ikke gjøre noe som helst, så jeg rydda og vaska både badet, rommet mitt og internatet.  Folk hadde bare hørt om Joachim på skole, men aldri sett han, så de kødda med at jeg bare hadde funnet opp han.  Han kom samme kvelden og det var ufattelig fint å se han.  Vi var også på sightseeing i Sarpsborg med skola.  Det ble veldig mange runder med politisk ukorrekt og jeg lo så jeg gråt, hver enste gang.  Jeg ble sweet 19, og det ble bursdagssang, smoothie og mange koselige ord.  Vi fikk regn som oppgave i naturfoto.  Jeg kom meg hjem og fikk feiret med kjente og kjære.  Voksenbursdag på dagen og fest med fine folk på kvelden.  Macén min kom og jeg er fortsatt forelsket i den.  Ikke minst, så besøkte vi Gamlebyen i Fredrikstad og jeg fant et rosa hus jeg glatt kunne flyttet inn i.  Jeg fikk til og med rosegull hår.  Delte også innkjøpsvideoen min fra Berlin.  Flinke Silja tok alle bildene i shooten for Rebel Girl.  Det ble også en tur til Ruinparken i Fredrikstad med naturfoto.  Jeg har fått se mange perler med den klassa.  Endelig kom høstferien og det var digg å være hjemme i ti dager♥  

    Oktober:

    Jeg fikk en gullrose av Joachim i sommer en gang og den betyr bare mer og mer for meg som tiden går.  Jeg delte gode og litt vanskelige øyeblikk som den rosa minte meg på.  Så mye kjærlighet i en rose.  Du og jeg, for alltid.  Jeg skrev også et langt innlegg om hvor fint og godt det er å ha funnet en kjærlighet som er så dyp, ærlig og tvers igjennom god og trygg.  En person som betyr så mye at du mister deg selv på den gode måten.  Jeg vet at jeg er heldig som har fått en sånn person i livet mitt, fordi det er alt for få av dem der ute, og jeg tar det ikke for gitt.  Jeg er evig takknemlig og skal ta godt vare på han, til mitt siste skritt, mine siste ord og til den siste stunden hjertet mitt slår.  Så lenge han vil.  Innlegget het min sjel i dine armer♥

    ​Mia Anette tok veldig mange bilder for meg og det er jeg veldig takknemlig for.  Det gjør henne fortsatt, så all ros til henne.  Nede er en veldig naturlig farge og jeg fikk tak i en veldig fin lip gloss i den fargen, dessverre mistet jeg den på byen for noen uker siden.  Dere fikk se alt det morsomme vi gjorde i Berlin.  En time hvor jeg gikk amok på Primark, museer, TV-tårnet, vintage sjapper, god mat, bra stemning, et par alkoholfrie drinker og pizza.  En skikkelig konsert, fint hotell og en veldig bra gjeng.  En veldig fin tur, og jeg gleder meg sykt allerede til vi skal til London til våren.  Feira bursdag hos pappa med gode kaker, koselige folk og mange fine gaver.  Det ble også en tur på hytta, hvor jeg ikke hadde vært på lenge.  Joachim ble også med på hytta for første gang og det var ufattelig fint♥

    Jeg fikk fine blomster av pappa og de fikk sin plass i vinduet på Skjeberg.  Naturfoto tok oss med til Halden festning i det nydeligste været.  For et sted og for en sjarm.  Så vakkert!  Torbjørn fra fotolinja tok noen portretter av meg og alt han ba meg gjøre var å tenke på Joachim.  Har ikke sett så blid ut på bilder, på veldig lenge.  Hadde en liten photoshoot selv med vintage kameraet mitt.  Jeg var og fortsatt er veldig takknemlig for at jeg får drive med det jeg liker til hverdags, musikken.  Jeg og Mia Anette hadde en litt annerledes og mer kreativ photoshoot hvor jeg fikk gjøre akkurat det jeg ville.  Tok bilder i helfigur og portrett, noen i en gammel sofa med både masker og pynt og et par med speil.  Jeg elsker sånne dager hvor jeg kan få ut alt som surrer i hodet mitt.  Jeg hadde et intervju med lokalradioen hjemme angående sangen min og de lagde en nettsak.  Det var stas!♥

    Sanglæreren min sa hun hadde sett stort fremskritt allerede på disse få ukene og jeg og en kompis dra klassa fremførte Make you feel my love.  En sang som betyr veldig mye for meg.  Vi fikk også en DJ-kurs, men jeg personlig fikk ikke så mye ut av det.  Vi demonstrerte i Oslo for nei til kutt til folkehøyskoler, og jeg møtte bestevenninna min Silje.  Søtpotet fries, dansing midt i Oslo og alle sto sammen for noe bra.  Det var gøy og vi greide det, det blir ikke noe kutt.  Jeg løp Zambia-løpet og fikk inn en grei sum for elever i Zambia og jeg gikk for TV-aksjonen.  Godt å kunne hjelpe til for de som trenger det.  Ting ble bare mer og mer klart med månedene som gikk.  Ingen person passer meg bedre enn deg, og det vet du Joachim.  Jeg er ung, men det er ingen ting jeg heller vil enn å vokse, erfare livet og bli gammel med deg.  Det er en av de fineste gavene livet kan gi.  Det ble noen veldig fine høstbilder ute i naturen.  Jeg fikk også være modell for Thien i fashion-oppgava hennes på fotolinja.  Det var både spennende og morsomt.  Jenta i speilet var et tydelig tegn.  Hun var endelig lykkelig igjen, etter år med strev og vonde tanker.  Halloween kom og jeg fikk endelig skjære gresskar for første gang i mitt liv og det var kult pynta over alt.  Selv var jeg Lady Gaga, gikk catwalken og hadde en koselig kveld.  Fikk til og med oppleve Rise Against i Oslo Spektrum og feiret 40-års dagen til stefaren min♥

    November:

    Jeg skrev om meg og Joachim.  It´s a forever kind of thing!  Delte bildene fra Halloween med dere hvor jeg som sagt var Lady Gaga.  Jeg fikk sminka mi fra Makeup Mekka og delte en liten teaser med dere.  Jeg lagde også et innlegg om Rise Against konserten jeg var på med pappa hvor vi gikk ut og spiste og fikk med oss Sleeping with sirens.  Dere fikk også se bildene fra 40-års laget til stefaren min♥

    Joachim kom på besøk og hadde med så mye McDonalds mat til meg at vi hadde kveldsmat, nattmat, frokost og til og mer.  Vi sov omtrent bort hele døgnet, fordi det er så godt å sove sammen når vi først kan.  Nyter det mens vi kan.  Bare vi to.  Gikk så vidt ut av rommet og det passet meg helt fint.  Det er så godt å være sammen og det er like vondt og hjerteknusende hver gang han må dra.  Vi passer best sammen, og det mangler noe når han er vekk.  Jeg har virkelig verdens beste kjæreste!  Jeg så en del musikkdokumentarer og lagde et par låter på gitaren min som jeg gleder meg til å vise dere en dag.  Vi dro også over grensa en tur med naturfoto og tok bilder av Svinesundsbrua.  Et veldig fint sted.  Mommo og Bæppen forlovet seg faktisk midt på den brua, så det er ganske gøy.  Jeg innså også at jeg har blitt veldig sterke de siste årene, enda sterkere enn før.  Ikke både fysisk, men også psykisk.  Jeg må lytte til kroppen min, for den bærer meg, dag etter dag.  Det er blitt mye om MeToo og personlig har jeg også opplevd å få upassende meldinger selv, noe som virkelig ikke er greit♥

    Jeg knakk sammen på skolen og så ingen utvei.  Depresjonen bredde seg over meg igjen som et laken og alt mørknet til.  Ville bare pakke ned rommet mitt og forsvinne.  Ikke komme tilbake etter jul.  Jeg elsker jo skolen og liker folkene der veldig godt.  Ingen ting med det.  Det er bare min personlige reaksjon når det blir litt mye.  Fikk i meg litt mat, gråt ut, tok Paracet og sov til dagen etter.  Det hjalp vertfall litt.  Jeg kan ikke være sterk og ufølsom hele tiden, når jeg er en person som er veldig sensitiv og følsom.  Jeg så også alle episodene av Helene sjekker inn.  En fantastisk serie hvor en dame som heter Helene sjekker inn på ulike institusjoner, alt fra sykehjem, til fengsel og rehab.  Ufattelig ærlig, sterk og fin serie alle burde se.  Som eneste jente i en klasse blant tjue gutter, så er det heller ikke rart at man kan føle som utenfor og annerledes.  Det slo meg ganske sterkt og jeg lurte på om jeg egentlig passet inn i det hele tatt.  Måtte gå en runde med meg selv og tenke ganske lenge.  Min terapi ble å trene, som vanlig.  Mat og trening er noe jeg har kontroll over, selv om det kontrollerer meg.  En time med trening gjorde alt bedre og i samme slengen fikk jeg melding av Joachim om at han kom på dagstur for å besøke meg, siden han visste at jeg hadde det vondt.  Det er ganske sterkt, fint og ubeskrivelig.  Jeg føler meg så utrolig elsket, og jeg visste ikke at det gikk ann å føle det sånn♥

       Jeg trengte å komme meg vekk litt.  Ble med pappa og tanta mi på konsert med bandet Ingenting.  Sørgekåpe fra Østfold hadde oppvarminga og de hadde kule tekster.  Snakka med vokalisten etterpå.  Han var ganske hyggelig.  Musikksjangeren var ikke helt min stil når det kom til Ingenting, men jeg koste meg uansett, danset med og hadde det gøy.  Konserter er sjeldent kjedelig.  Det ble en liten shopping-runde på Metro-senteret også hvor jeg fant gulljakka mi fra H&M.  Spiste middag hos Mimmi og Bebbe.  Feiret farsdag til verdens beste pappa.  Besøkte bestefar og faren til stefaren min også.  Jeg ble hjemme noen dager lengre enn planlagt.  Taklet ikke å dra tilbake til Skjeberg.  Måtte få et pusterom.  Kvelden jeg kom tilbake til Skjeberg hadde vi karaoke og jeg hadde vært savnet.  Det fikk meg til å huske hvorfor jeg likte meg så godt der og hvorfor jeg ville nyte et år av livet mitt mellom de fire veggene.  Klassa mi hadde elevuhderholdninga og den gikk bra.  Det ble både kino og pizza som feiring.  Black Friday og Skjeberg Challange gjorde ingen skade det heller, for å si det sånn.  Det hadde gått ett år, 21. november, siden engelen min Teddy forlot oss.  Jeg savner hundebebisen min over alt på jord!  Jeg var på promo-turne på videregående skoler rundt omkring angående konserten vår.  Jeg og pappa var på Scorpions konsert og den var helt rå!  Jeg koste meg hjemme med julestemning og dåp til Mio, søskenbarnet mitt.  Ikke minst, så hadde vi på musikkproduksjon konserten vår på St. Croix og det var helt sykt!  Jeg elsket hvert eneste sekund♥

    Desember:

    1. desember kom og jeg var i ekstase.  Åpnet kalendere og sang jula inn.  Pynta det lille juletreet med kuler og lys og satte ut den lille rosa nissen min.  Vi hadde juleverksted på skolen hvor vi pyntet pepperkakehus, dryppet lys og lagde jule-skrubb blant annet.  Det var glitter etter oss absolutt over alt.  Joachim kom på en dagstur og det var fint å se han, as always.  Lå der i timesvis, sov litt og snakket om de store spørsmålene.  Typisk oss.  Fikk til og med lurt han med på et bilde i fotostudioet når jeg skulle ta bilde til en oppgave.  Vårt første ordentlige kyssebilde, på ni måneder.  Not bad!  Jeg tok mitt første bilde til foto som valgfag.  Mia tok bildet for meg.  Tematikken var å få frem at uansett hvor fint du har det rundt deg og hvilke verdier du har, så spiller det ingen rolle hvis du ikke har det godt inni deg selv♥

    Mona var tilsynslærer og noen av oss elevene ble med på sånn bli kjent spill på biblioteket.  Det var dødsgøy!  De knehøyde, Sølve støvlettene mine kom og jeg ble obsessed.  Gleder meg til å bruke de sånn skikkelig.  Mia tok bilder av meg etter konserten på St. Croix og jeg ble veldig fornøyd med dem.  Jeg og en gjeng fra skole stakk på Tiger Tiger og hadde en ufattelig morsom kveld med dansing, sang og god stemning.  Det er aldri kjedelig når alle er sammen på byen.  Men fader, det var digg å finne senga også.  Det slår sjeldent feil etter en lang dag♥

    Vi hadde et ufattelig fint juleball på skolen fra start til slutt.  Det føltes bra å være prinsesse for en kveld.  Jeg opptrådte med Home for Christmas og Angel.  Det gikk bra og det føltes bra.  Fikk så mye ros og fine ord, og det var veldig rørende.  Endelig fikk jeg juleferie og ble hentet av Mommy og Mommo.  Det var veldig godt å komme hjem.  Søskenbarnet mitt Nathalie støpte på negler på meg og jeg ble sykt fornøyd og det er jeg ennå.  Feiret pappa og bror, siden begge to hadde bursdag mens jeg var borte.  Jeg og Mommy dro på jentetur til Kiel og hadde en helt fantastisk tur, men bildene har dere ikke fått sett enda.  Jeg fikk også være med på juletrefesten til stebroren min og tok noen runder rundt treet.  Besøkt både fadderen min, en kompis av pappa og ordna det siste til jul.  Lengre enn dette har jeg ikke kommet i desember.  Det har vært et ubeskrivelig fint, sterkt og innholdsrikt år, og det er ikke slutt helt ennå.  Vi mangler fortsatt juleaften, alle juledagene og en uke hos Joachim som jeg skal få feire nyttårsaften med.  Jeg gleder meg til alt som kommer♥

    Har 2017 vært et bra år for deg?

     

  • 2

    Lille juleaften

    Heei fine mennesker!  Det er bare en dag igjen til jul.  Jeg gleder meg utrolig mye.  Bare en dag igjen med Jul i Blefjell sangen om morgenen.  Bare en dag igjen til julekveld med samlet familie, julegrøt klokka 12.00 og en av de fineste kveldene på hele året♥  

    Forrige uke var jeg på juletrefest med stebroren min.  Det var overraksende lite folk der, men veldig koselig uansett.  Det ble nok av kake på meg ivertfall.  Sjokoladekake med non stop på toppen, klagde ikke for å si det sånn!  Det ble et par runder rundt juletreet også, og det er en stund siden sist♥

    I dag skal vi besøke en kompis av pappa, fikse de aller siste gavene og bare slappe av.  Nyte ferien hjemme.  Gleder meg utrolig mye til å se Joachim igjen, dere ANER ikke!  En uke med han har ikke skjedd siden sommerferien, så til sammen på det siste halve året har vi vært maks en uke sammen.  Det er faktisk ganske sykt å tenke på.  Mange lurer nok på hvordan vi greier det, fordi det er vanskelig, men man vender jeg nogen lunde til det og det er ikke for alltid.  Og det er veldig verdt det.  Det blir vertfall ufattelig fint å få litt tid med han igjen.  Ha en fin lille juleaften folkens♥

    Er du ferdig med alt til jul?♥

  • 2

    Hjem kjære hjem

    Heei fine mennesker!  I dag har jeg kommet hjem fra en ufattelig fin tur til Kiel.  Kun jeg og Mommy.  Det har faktisk aldri skjedd før, så det var ufattelig koselig.  Mer om turen kommer med en del greie iPhone bilder.  Jeg orka ikke drasse på kameraet over alt og iPhonen er alltid med uansett♥  

    Hjem kjære hjem♥

    Disse bildene er fra bursdagen til broren min som var forrige lørdag.  Han var fotografen selv, så tusen takk.  Jeg og Mommy ble henta på båten.  Det ble en stopp på Kongssenteret hvor jeg endte opp med en søt, rosa glassnisse fra Princess.  H&M skuffer aldri, så jeg endte opp med noen veldig fine kupp.  Øyenskygger  fra Maybelline, leppestift fra H&M i en veldig frisk farge og en dagkrem som jeg ikke helt husker hvor er ifra.  Det bleste kuppet var en blazer jeg har siklet på lenge, som jeg tilfeldig fant på salget, så gjett om jeg ble glad da?  Dere får nok se noe av dette og muligens noen innkjøp fra Kiel senere♥ 

    Når jeg kom hjem, fikk jeg satt alle tinga på rommet, før det var ut igjen.  Fiksa noen gaver, besøkte Mommo og var med for å tenne lys på grava til bestefaren til mamma.  Helt uvirkelig at det snart er jul og at det fortsatt ligger snø ute.  Det er mange år siden!  Det øker stemninga veldig og det er veldig vakkert.  Nå er jeg hos pappa, ser på TV og drikker julebrus, rett ved siden av juletreet.  Skal straks hoppe til sengs.  Sov godt fine mennesker♥

    Hva gjør du i kveld?

  • 0

    2017: Mai til august

    Mai:

    Det var både morsomt og slitsomt å være russ.  Jeg ble kalt rosaruss hele russetiden av ungene siden russekortet mitt var rosa.  Alle ble samlet til å spise lunsj hos Mommo og det var koselig.  Vi besøkte bestefar og tok med is til han.  Vedsiden av han satt det ei dame som fortalte meg at hun ikke hadde familie og hvordan det var når hun var russ.  Jeg ga henne et av kortene mine og sa at nå hadde hun vertfall noen.  Hun ble rørt, og fyfader, det ble jeg også.  Jeg, bror og en kompis av han skatet og lagde mat.  Jeg lærte meg å skate sånn på ordentlig og det er noe jeg alltid har hatt lyst til.  Spesielt småguttene passet ekstra godt på de rosa kortene sine, og det var ufattelig morsomt og overraskende♥

    ​Jeg, Silje og Yoyo dro til Tusenfryd, på en vanlig dag, som russ.  Jeg var omtrent tok for kort før vi kom inn døra.  Vi hadde en veldig koselig dag i parken og etterpå dro vi med en kompis og ei venninne på Peppes Pizza i Lillestrøm.  Jeg var helt utslitt etter turen, men våkna raskt når Joachim ventet på meg på Skarnes.  Jeg visste ikke at kjærlighet kunne være så ufattelig godt og trygt, men han gjør meg lykkeligere enn jeg noen sinne trodde jeg kunne bli.  Jeg ble helt addicted av fargen nede og det har jeg vært siden.  Jeg rakk ikke mitt eget russetog fordi jeg ikke hadde fått godtok info, så jeg fikk heldigvis være med i toget hjemme.  De tok meg godt imot.  Hele 17. mai var en fin dag og det var koselig å være russ hjemme♥

    Det var deilig og litt rart å få på seg vanlige klær igjen.  Plutselig ble det mer stress om morgenen igjen.  Jeg opptrådte på Hof-markedet og det var koselig å kunne gjøre noe sånt hjemme.  Vi ble veldig satt pris på og det er alltid koselig.  Jeg fikk influensa og smitta Joachim.  Jeg tok begge eksamene mine og kjæresten min kom på suprise-besøk.  Det var ganske ubeskrivelig.  Han ba meg på kino, og siden broren min ikke kunne være med, så tok vi med søskenbarnet mitt.  Vi så Pirates of the Caribbean, Salazar´s Revenge.  Ellers gikk resten av uken til å holde senga, sove og bli friske♥

    Juni:

    Jeg var hos pappa og vi startet helga med crocket.  Ukene fortsatte med virus, yoghurt og smoothie.  Jeg lurte på om jeg noen sinne kom til å bli gammel eller om sykdommen kom til å ta meg.  Noen ganger er man forelska i livet, mens andre ganger føler man seg mislykka og i veien.  Det er livets gang.  Dagene gikk til å se på Paradise og Wunderland etter jeg kom hjem fra skolen.  Mamma og stefaren min kom hjem fra syden og hadde med tyrkisk eplete til meg.  Jeg elsker den teen!  Røde lepper og denim sto ganske sterkt.  Mamma hadde fikset dukkestua ute, så jeg og Joachim satt der inne til vi sovna.  Vi tok en tur til Sverige og det er så koselig å gå rundt der, holde hender, være forelska og bare være litt fjortiser.  Det er alltid herlig.  Å ligge i et trygt fang på turen hjem, bli kost i håret og bli overstrødd med kjærlighet, det gjør livet så ufattelig verdt å leve♥

    Jeg hadde sangeksamen.  Dagen jeg hadde gleda og grua meg til i tre år.  Alt hadde veid opp til denne dagen.  Alle sangtimene og egne timer med øving.  Alle de tre årene med erfaring, nedturer og oppturer skulle veies opp på denne dagen.  Jeg var dårlig, så det gikk bra til at jeg var syk.  Jeg takket også læreren min Karin som hadde lært meg alt i løpet av disse årene.  Hun er så herlig og fantastisk og jeg savner henne veldig masse.  Jeg, mamma og stesøskene mine dro på en liten handletur her hjemme og spilte fotball hos Mommo. Vi flyttet ut av et hus jeg hadde blitt veldig glad i.  Jeg måtte pakke ned rommet mitt og det var ufattelig sårt.  Jeg gråt og gråt.  Jeg er så emosjonell og alle tankene og minnene tok over.  Jeg svevde mellom fortid og fremtid, og det var litt vanskelig å være akkurat her og nå.  Vi spilte på Kongens sommerfest.  Vi fikk aldri spille for han og opplegget var ufattelig dårlig, men vi fikk iallfall se kongefamilien♥

    ​Jeg hadde eksamen i direksjon og produksjon.  Den gikk bra.  Jeg var glad jeg hadde blogget meg igjennom alle disse årene, med gode minner, såre tanker og ærlige meninger.  Jeg har mye å se tilbake på.  Etter eksamen løp jeg og noen venninner ned på Delideluca og kjøpte masse mat med skolens sitt kort.  Det slo ikke feil for å si det sånn.  Jeg og venninna mi hoppa i bunadene våre, trippet rundt som elever for siste gang, tok farvel til Uhus og alle de fine folkene.  Så startet avslutninga, alle talene og jeg fikk vitnemålet.  Jeg opptrådte med en sang jeg skrev for kvelden.  Så kom det verste; Avskjeden.  Jeg gråt og gråt og gråt.  Jeg takler ikke sånne situasjoner.  Det var så vondt!  Jeg måtte si hade til alle de folka og stedet som hadde gitt meg så mye i tre år.  Det var HELT jævli!  resten av uka sov jeg og Joachim bort, fordi vi var så slitne.  Det var starten av sommerferien min.  At Joachim ble med på avslutninga mi, i skjorte og greier, det gjorde meg så stolt og takknemlig♥

    Jeg fullførte et DIY prosjekt med band t-skjorta mi.  Jeg dro på Sankthans på Kirkenær og danset edru på bordet hele kvelden.  Det var dødsgøy.  Det ble også en tur på Grue-tunet for å høre på Picasso.  Vi møtte også søskenbarnet til mamma, så jeg hang med henne resten av kvelden.  For en herlig jente!  Flisa mart´n sto for tur.  Det ble både hjemmefest, konsert med Thosebricks og helikoptertur.  Det var en helt ufattelig fin helg og en av de beste mart´n helgene på veldig lenge!♥

    Juli:

    Det ble enda mer mart´n og jeg lagde sykt gode bananpannekaker.  Jeg ble syk, igjen.  Jeg vant et gavekort på Nelly og kjøpte en fin blomsterkjole.  Det ble også en Oslotur hvor vi besøkte søstera til stefaren min og familien hennes.  Det ble en ufattelig fin uke i Førde og jeg fikk endelig besøkt kjæresten min, besøkt familien hans og sett hvordan han har det. Herlige mennesker og veldig koselig sted!  Det ble bowling, masse god mat, et mat timer i garasjen og masse filmkos. En tur til Førde på shopping ble det også.  Gleder meg allerede til jeg snaaart skal dit igjen.  Det ble roadtrip hjem med han og vi kom hjem til bursdag, kaker, fullt hus og senga full i eBay-pakker, så jeg var fornøyd♥

    Vi reiste på vår første wjærestetur til Gdansk og det var så sinnsykt herlig.  Han er så ufattelig chill å reise med.  En skulder å sove på, på flyet.  En som blir med på det meste, men som også er flink til å dra med meg på ting.  Vi spiste masse pizza, shoppa mye mer enn han skulle ønske og vi hadde en skikkelig datenight med lysende pariserhjul, drinker på Hard Rock Cafe og tusling gatelangs i vakre gater.  Vi hadde en stor leilighet for oss selv og det var sykt digg.  Vi mellomlanda i København og fikk oppleve litt av den byen sammen også.  En superfin tur fra start til slutt.  Gleder meg til vi kan oppleve mer av verden sammen♥

    August:

    Jeg delte innkjøpene fra Polen og antrekkene derifra med dere.  Jeg fikk også noen supergode produkter fra apoteket som jeg fortsatt har og bruker.  Avstanden mellom meg og kjæresten min gjorde sykt vondt, men det ordner seg alltid.  Jeg viste dere bildene fra vi var i København, hvor vi blant spiste på Burger King, så innspillinga av en ny serie og bare kikka litt rundt.  Jeg, mamma, stefaren min og stesøskene mine hadde en uke i Bulgaria med sol, treig, men god mat og masse plasking i bassenget.  Solnedgangen var nydelig, stedet var utrolig fint og jeg ble skikkelig brun og brent.  Det ble en båttur til Nessebar, jeg fikk mitt eget navnesmykke og leiligheta var koselig.  Nydelig sted♥

    Hjemturen gikk bra og det ble en stopp på Kongssenteret hvor jeg handlet inn skjerf og litt basisting.  Etter vi kom hjem fra Polen, så hadde vi en sommerfest med gode venner, spesielt slik at jeg kunne si hade til alle de fine folka før jeg skulle flytte.  Jeg ble spurt om å spille på den nye Trestokkfestivalen, så jeg opptrådte, hadde noen fine dager der med pappa, tanta mi og Joachim og resten av gjengen.  Det var sykt kaldt i telt, men jeg fikk ligge inntil Joachim, så det var verdt det.  Snakka om at en dag kunne vi ha en hus ved vannet.  Sånne øyeblikk er fine.  Vi fikk med oss Morten Abel, Electric guitars og Anastacia blant annet.  En skikkelig morsom helg.  Den danske fotografen Palle Schultz tok bilder av meg under konserten som jeg fikk, og jeg ble veldig fornøyd med dem♥

    ​I Bulgaria var det et svært, rosa hus som jeg forelsket meg i.  Jeg delte drømmehuset mitt med dere, og Joachim sa det var greit at vi kunne bo i et rosa hus, så da blir det vell et rosa hus i fremtiden da.  Jeg hadde også en liten photoshoot med gitaren min i solnedgangen.  Jeg sydde på merker på olajakka mi, og den ble ny, friskere og ganske kul.  Jeg delte et antrekk med dere og Nelly likte det så godt, at de brukte det på siden sin og det var ganske morsomt.  Jeg gråt i dagevis og flytta hjemmefra.  Grua meg ufattelig mye, måtte pakke ned rommet mitt og ta et steg lengre ut  i den store, vide verden.  Der startet eventyret på Skjeberg.  Det gikk fint etter en liten stund.  Joachim sto opp klokka sju på en fridag, første morgenen min der, bare for at jeg ikke skulle være ensom når jeg våkna.  Det var ganske rørende!  Vi dro på skoletur til Hvaler for å bli bedre kjent med overnatting, grilling og volleyballturnering.  Også hadde jeg og Joachim vært sammen i et halvt år.  Det ble masse biljardspilling og jeg fikk lære street art.  Vi fikk tagge fritt på en vegg på skolen og jeg digget det!♥

    Opplevde du noe spennende på denne tiden? 

  • 4

    Ut på tur

    Heei fine mennesker!  I dag skal jeg på en tur som jeg spontanbestilt for et par dager siden og jeg gleder meg MASSE!  Jeg og mamma skal på jentetur og det har vi aldri vært på før, så det blir utrolig koselig.  Sitter på toget nå!  Skal bare være borte noen dager, så det blir god mat, shopping og jeg skal selvfølgelig hjem til jul.  Vi snakkes♥

  • 6

    2017: Januar til april

    Januar:

    Jeg startet året med søskenbarnet mitt på en nyttårsfest her hjemme.  Jeg hadde en fin og morsom kveld, men tårene rant nedover kinnet mitt når vi telte det nye året inn.  Ingen ting var som nyttårsaften året før, og ingen ting kom heller til å bli det.  Jeg var lei meg, men håpte på et nytt og bedre år med glede og spenning.  Lite visste jeg om at dette kom til å bli et av mine beste år noen sinne.  Det ble litt shopping og veldig mange bilder foran døra på gamle rommet mitt hos mamma.  5. januar hadde jeg hatt bloggen i hele fire år.  Mommy hadde bursdag og jeg delte noe inspirasjon med dere.  Det morsomme er at den inspirasjonen har jeg brukt de siste månedene som har gått, og ikke da jeg la de ut♥ 

    Vi hadde Slumber Party som Russekro og det var sykt digg å tusle i pysjen en hel dag.  Samme dagen skrev jeg et innlegg om hvor vondt jeg hadde det på samme tiden året før, og at jeg endelig hadde blitt sterkere, friskere og så sunnere ut.  Den dagen her var gull, fordi også samme kveld begynte jeg og Joachim å snakke på Tinder.  Allerede den kvelden, så føltes det spennende og jeg ville bare snakke med han.  Det var 9. januar♥

    Jeg og resten av 3. klasse dro på utdanningsmessa i Lillestrøm og i en brosjyre derfra fant jeg ut om Skjeberg.  Og takk Gud for det!  Mine mål for 2017 var å møte nye folk, oppleve, leve og drømme.  Ta vare på øyeblikkene og dagen.  Og jeg føler at det oppsummerer året som har gått helt perfekt!  Det ble også masse bilder fra den fine stolen i stua, og ene dagen var himmelen helt rosa og da var jeg og kameraet mitt ute med en eneste gang.  Jeg og Joachim begynte å FaceTime og det varte i timesvis.  Det var så herlig og jeg begynte å bli veldig forelska.  Det fineste mennesker jeg noen sinne hadde sett!♥

    Februar:

    ​Jeg starta februar med å covre et par låter på Uhus med Silje.  "Kjærlighet og musikk, hva mer trenger man da?".  Etter et år med endeløse netter og følelsen av at noe manglet, så følte jeg meg hel.  Jeg kom inn å Skjeberg 2. februar og var i skyene.  Endelig var jeg på rett spor.  Jeg var ute og spiste og var på premieren av Fifthy Shades darker med mamma og stefaren min og den var ufattelig bra.  Gleder meg sykt til 3eren kommer.  Jeg møtte Joachim i Oslo 4. februar og det er den beste sjansen jeg har tatt i hele mitt liv.  Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å løpe i armene hans og bare stå der og klemme i flere minutter.  Vi hadde aldri møttes før, men det føltes så naturlig og som at vi hadde kjent hverandre i årevis.  Det var ganske ubeskrivelig♥

    Det var morsdag og jeg feiret Mommy med kake, jordbær og en stor bamse hvor det sto at jeg var glad i henne.  Jeg deltok på UKM og det var en fin opplevelse.  Mye bedre enn årene før.  Jeg ble tatt sykt godt i mot, det ble bilder på rød løper og det var alltid folk der som stilte opp.  Småjentene så opp til meg og det rørte noe inni meg.  Jeg sang All because of a boy, fikk mye skryt og gikk videre.  Det var veldig gøy!  Jeg og resten av Skarnes vgs gikk i fakkeltog for at skolen vår skulle få leve videre i mange år til.  Musikklinja har gitt meg så ufattelig mye og jeg ville at alle de som kom etter meg skulle få oppleve alt det fine jeg fikk♥

    Jeg fikk vinterferie og endelig kom Joachim på besøk.  Det hadde jeg gledet meg sykt mye til.  Han skulle for første gang besøke meg, sove ved siden av meg og være alene med meg.  Den uka var så ufattelig fin.  Vi lagde mat sammen, var hos både mamma og pappa, bowla, var på IKEA og for første gang i hele mitt liv så jeg Titanic.  24. februar ble vi sammen og alt var så fint.  Jeg var så stolt over at det fineste gutten jeg noen sinne hadde sett, var blitt kjæresten min.  Noen folk mente at den avstanden vi hadde ville kunne ødelegge mye, men vi har det minst like bra sammen i dag, bare enda mer trygghet og sterkere kjærlighet enn da.  Avstanden har nok bare gjort ting sterkere når vi først ses.  Til og med klærne ble lysere med humøret♥

    Mars:    

     Idolet mitt Justin hadde bursdag og det måtte feires.  Jeg ble med mamma til Sverige og vi dro til gamlebyen for å kjøpe no stoff til noen gardiner.  Vi gikk fort ut igjen, fordi dama som jobba der var klin gal.  Jeg fikk 6´er på basistesten i gymmen, jobbet hardt som PR-ansvarlig til den store vårkonserten og tok et intervju med Solørradioen på sparket.  Konserten vår gikk over all forventing.  All den jobben, alle telefonene, alle samtalene, alt stresset, alt samarbeidet og de lange kveldene.  Alt var verdt det.  Jeg var så ufattelig stolt av absolutt alle sammen.  May The Force Be With Us.  Vi greide det.  Både konserten og fakkeltoget gjorde at skolen vår besto og vi var så ufattelig glade og stolte, hele gjengen!  Jeg og Silje gråt som to unger når mikrofonene ble slått av, lysene ble dempa og teppet ble dratt igjen. Vår siste konsert med linja.  Fyfader jeg kjenner det enda når jeg tenker på det.  Det var så fint og vondt på samme tid, og ting ville aldri bli det samme igjen♥    

    Jeg deltok under Krafttak mot kreft og gikk fra dør til dør for å samle inn penger til noe jeg selv synes er veldig viktig.  Å bidra til at folk kan bli friske er noe jeg gjør med glede.  Det var et møte som rørte meg ekstra mye.  Jeg banket på, døra ble åpnet og hun sa hun gledelig ville gi.  Hun hadde hatt kreft selv.  Det åpna øynene mine og det gjorde at jobben jeg gjorde ga ekstra stor mening for meg.  Jeg så Avenged Sevenfold på Telenor Arena og det var ganske stort.  Jeg fikk åpnet døra for dem i 2014 og har hørt på dem siden.  Å synge med på sangene og vite at de var foran meg, var ganske kult.  Jeg delte et dikt jeg hadde skrevet selv om at våren var på tur og at kjærligheten er større enn alt.  Jeg og mamma var på Kvinnenes dag på Kirkenær med foredrag, goodiebags og masse god mat.  Ja takk til flere sånne dager!  Ikke minst, så ble jeg blondere enn noen sinne♥

    Jeg fikk min ordentlig første highlighter og jeg er fortsatt obsessed.  Ble også flinkere til å pynte meg og prøve litt nye ting.  Våren og sola tittet frem og det var så nydelig ute, etter månedsvis med snø og kulde♥

    April:

    Jeg og Mimmi tok en bytur og shoppa, spiste på McDonalds og hadde noen koselige dager.  Joachim kom en tur også.  Jeg og Mimmi gikk på teater med klassa mi og det var en fin forestilling.  Jeg så russerevyen til de jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen og den var veldig morsom.  Jeg var dårlig igjen og følte meg ganske shitty.  Det ble også 18 års party for tre av de som jeg gikk på videregående med.  Morsomt å feste med alle sammen.  Det ble påskeferie og jeg og resten av familien på pappa sin side koste oss i Hafjell.  Formen min var ikke helt på topp, så det ble ikke noe snowboard på meg, men derimot masse godteri og chill.  Joachim var med oss og det var så koselig.  Vi så premieren på Fast and Furious 8.  Gikk på Ryk og Reis, en nattklubb nede ved skianlegget.  Min første tur på nattklubb faktisk.  Joachim kledde seg ut i et svært dinosaurkostyme og ungene synes det var skikkelig gøy.  Hadde det gøy selv jeg der jeg løp i et svært, oppblåsbart kostyme.  Noen runder med bowling og biljard.  Jeg fikk emojiputa av Joachim, som jeg har sovet med hver eneste natt siden.  Ikke minst ble det en tur til Skjeen.  Pizza, latter og Henrik Ibsen museet.  Og plutselig hadde det gått fire år siden engelen min Petite fløy opp til himmelen.  Et evig stort savn♥ 

    Maren Steinbakken tok masse fine bilder fra opptredenen min på UKM som jeg delte med dere.  Jeg ble russ og hadde russeslipp på Bæreia med en herlig gjeng.  Navnet Tinder-strike passet ganske godt.  Strika på Tinder, på første forsøk, haha.  Det ble mye Paradise, sofakos og serier.  Tok russeknuta om å sitte under pulten en hel time.  UKM fylkesmønstringa var noe jeg greit kunne droppa.  Det var stressende, uoversiktlig og ikke gøy i det hele tatt.  Selve opptredenen var koselig og flere tok telefonen opp i lufta med lys og det var rørende.  Joachim stilte opp for meg hele helgen og jeg satte så ubeskrivelig stor pris på det.  Jeg var heldig og jeg er heldig.  Han ga meg en rose dekket i gull og det gjorde meg ganske stum.  Jeg synes det er litt småkleint å få gaver, men det er jo dødskoselig og den var helt nydelig.  Den har fått en spesiell plass på rommet mitt.  Vi tok til og med ansiktsmaske sammen og det var ganske morsomt♥

    Kjæresten min hadde bursdag 24. april, så da ble det feiring med gave og kake.  Jeg lagde et svært kort til han og han fikk billett til Ariana Grande og konserten var ufattelig fin.  Han så veldig fornøyd ut og ingen ting gjør meg gladere enn det♥

    Hva gjorde du i denne perioden?♥

  • 2

    Juleballet 2017

    Heei fine mennesker!  Forrige onsdag hadde v i juleball på Skjeberg.  Jeg har ikke hatt juleball siden siste året på ungdomsskolen, så jeg satte ekstra stor pris på det.  Hadde bestilt ballkjole og tiara god stund i forveien og endte selvfølgelig opp med sneakers på beina.  Jeg hadde glemt alle pensko hjemme, men følte ikke at jeg tapte noe på det.  Sneakers for Life!  Det ble ribbe og skikkelig julemat, morsomme taler og mange fine ord.  Blant annet ble jeg nevnt for min nedtelling til jul hver eneste morgen med sang i guttenes tale og det var veldig koselig å bli satt pris på♥ 

    Det var veldig pent dekket på langbord og de hadde leid inn servitører.  Det var kokkene våre som lagde den sykt gode maten.  Jeg ble stappa etter en porsjon.  Det var utrolig god stemning og sånne øyeblikk rører meg, fordi det er så fint der og da og det kommer aldri tilbake, så man må nyte det mens man kan.  Folkehøyskoleåret har gått litt opp og ned for meg.  Jeg har elsket det av hele mitt hjertet og jeg har vært så lei at jeg har ville slutte, mange ganger.  Jeg har jo blitt av en grunn, fordi hvis det ikke er noe som holder en tilbake, hvorfor blir man da?♥

    Alle var så fine i penklær.  Uvant å se alle i dress og kjoler.  Et veldig koselig syn.  Det blir noe nytt enn det man er vandt med å se til hverdags og alt nytt er spennende på sin måte.  Folk blir også ekstra blide og koselige, og det er noe av det jeg elsker med den tida her på året.  Jula.  Jeg vet at jula er ufattelig hard for mange og det knuser hjertet mitt.  Jula skal være koselig, en tid for kjente og kjære og ikke minst, senke skuldrene og puste ut etter et kappløp med tid og forventinger.  Mange er ensomme og det knuser hjertet mitt.  Mange sitter alene.  Noen har ikke råd til verken julemat, billett hjem eller julegaver.  Det er alt for mange som tar det for gitt.  Jeg vet jeg er heldig, men jeg tar det ikke for gitt.  Jeg håper en dag at jeg kan bidra til at mennesker der ute kan gi en liten ting de de man er glad i, spise seg mett på julens gleder og ikke minst åpne hus og hjem for de som sitter alene.  Jula er ikke bare for deg eller meg, den er for alle♥

    Etter både riskrem og mat, så var det min tur til å opptre.  Jeg sang både Home for Christmas av Maria Mena og Angel av Sarah McLaffin.  De sangene betyr veldig mye for meg og jeg kan kjenne meg veldig igjen i dem.  Jeg tror det er grunnen til at jeg også valgte disse sangene, slik at jeg kunne formidle noe med dem.  Jeg var sykt tørr i halsen og ikke helt i form, men utifra det, så gikk det ganske bra.  Jeg fikk så mye ros, klapp på skuldra og klem av både lærere og elever, og det var utrolig koselig.  Sånt lever jeg veldig lenge på.  Tusen takk til alle som gjorde juleballet så ufattelig bra.  Dere er gull♥

    Har du hatt juleball eller julebord i år?

     

  • 4

    The Pink Tree

    Heei fine mennesker!  Som de fleste har fått med seg, spesielt i løpet av det siste halvåret, så forguder jeg rosa.  Den fargen føles hjemme og jeg elsker den.  Jeg liker også andre farger veldig godt, for de som lurte på det, haha.  For noen år siden så fant jeg dette treet på Rusta i Sverige og ble helt forelsket.  Det ble mitt og som tradisjon hvert år siden har jeg bestemt meg for at det skal minst en ny utradisjonell julekule på dette treet og hittil har jeg klart å holde det lett.  Har kjøpt masse fine kuler i år også, også fikk jeg noen av mamma i dag som jeg gleder meg til å henge på.  Dette treet representerer meg, enkelt og greit.  Jeg er vertfall fornøyd♥

    Den lille bilen er så ufattelig søt♥

    Fikk et spørsmål om hvorfor jeg heller ikke valgte lilla eller rødt, siden det er mye mer julefarger enn rosa.  Jeg har aldri vært en A4 person og kommer nok heller aldri til å bli det.  Jeg elsker USA´s tradisjoner som er litt utenom det vanlige.  Hus pyntet med lys som kan ses fra månen.  Fargerike juletre og julekuler i alle former og farger.  Det er så nydelig og jeg digger det av hele mitt hjerte.  Jeg håper virkelig jeg kan besøke USA før jul en eller annen gang og få kjenne den stemningen på min egen kropp.  Rosa er kanskje ikke en julefarge, men den stopper ikke julestemningen min.  Jeg synes det er nydelig!  Selvfølgelig kommer jeg til å ha et stort, grønt tre i stua når jeg blir eldre og kjøper hus og blir sånn skikkelig voksen.  Dette skal jo ikke stå i stua.  Jeg er ikke helt der, men til da skal jeg nyte synet av å våkne til dette vakre treet på sengekanten ♥

    Glitrende enhjørninger, små diskokuler og en en rosa lyslenke for å lyse opp i mørket♥

    Er du glad i det litt utradisjonelle?

  • 4

    Birthday party

     

    Heei fine sjeler!  På torsdag kom jeg hjem fra Skjeberg og ble hentet av mamma og Mommo.  Veldig digg å komme hjem, ikke minst til julepynta hus.  Så fint!  På fredag var jeg hos Nathalie og satte på de fine neglene.  Pakket baggene igjen og reiste til pappa på kvelden.  Veldig koselig å se både pappa og bror igjen.  Slappet av hele kvelden.  På lørdagskvelden så feiret vi bursdag til lillebroren min Robin som har blitt 17 år.  Kaker, is med non stop og godt selskap.  Ikke minst så utrolig koselig å se den søteste bebisen jeg vet om.  Lille vakre Mio♥

    Jeg og bror♥

    Gratulerer med dagen som var♥

    Har du feiret noen i det siste?

  • 6

    Neglefin

    Heei fine mennesker!  På fredag hadde jeg negletime hos søskenbarnet mitt Nathalie.  Jeg fikk gavekort av henne til bursdagen min og var veldig spent på å prøve lange negler igjen.  Det gikk ikke så bra for to år siden, når jeg skulle støpe på negler.  Hun dama satte på aaaalt for lange, og det var jo et sjokk for meg som har bitt negler siden jeg var tre år.  Jeg gikk rundt som en dukke og klarte ikke gjøre noen ting og det er en helt jævli for en person som helst skal gjøre alt hele tiden, selv.  Men denne gangen ble jeg sykt fornøyd!  De ble passe lange, ufattelig fine og det har gått overraskende bra.  Jeg fungerer normalt i hverdagen med dem, så jeg gleder meg skikkelig til jeg forhåpentligvis en dag får så lange selv♥

    Resultatet mitt ble litt annerledes enn til folk som ikke biter negler, vell og merke.  Jeg hadde ikke så veldig mye å støpe på, så det sier seg jo selv.  Jeg trodde ikke det skulle gå i det hele tatt, så all respekt til Nathalie som gjorde en ufattelig god jobb.  Neglene er rosa med glitter og og en finger er helt rosegull, noe jeg virkelig elsker.  Det er jo den fineste fargen i hele verden.  Ikke minst så er salongen ufattelig koselig.  Jeg koste meg med gløgg, fine negler og hun er enkel å snakke med, for de som kan synes sånt kan være skummelt.  Hun er også frisør, for de som vil ha en skikkelig velvære dag.  Finn henne på Instagram HER for å se alt det spennende hun lager og driver med, og book gjerne en time på nyåret.  TUSEN TAKK Nathalie, jeg er dødsfornøyd♥   

    Åh er de ikke fine?

  • 4

    Look a lot like Christmas

    Heei fine mennesker!  Dagen i dag har gått til juleverksted med å lage økologisk skrubb til huden og kind of lysestake.  Skrubben var litt vanskelig å lage, fordi man ble sår på hendene og kokosfettet måtte klemmes og smeltes i hendene.  Det var hardt og tok lang tid, men resultatet ble veldig bra og ikke minst, så ble hendene ufattelig mye.  Verdt det alt i alt.  Lysestakene ble lagd av vinglass, eller såkalte penglass.  Klippet ut en liten sirkel av en filt og limte på en engel og et bitte lite hvitt juletre.  Jeg festet en stjerne i toppen av treet og strødde glitter over det hele.  Limte på glasset opp ned på filteret, med åpningen ned, slik at det ble som en kuppel.  Den ble kjempefin, men det var glitter over alt.  Venninna mi hadde glitter over bokstavelig talt hele seg.  Hun måtte dusje og jeg måtte skifte for å prøve å bli kvitt absolutt alt.  Det funka sånn passe.  Men det er ufattelig koselig med juleverksted.  Lenge siden♥

    ​Ellers har jeg øvd på en låt med læreren min, for jeg skal nemlig opptre på juleballet i morgen.  Jeg begynner å bli litt stressa fordi jeg har ikke fått øvd så veldig mye og halsen min blir bare verre og verre.  Må sove masse og slappe av i jula, og hvile stemmebåndene, fordi jeg er alt annet enn klar å bli skikkelig syk nå.  Satser på at det bare er en forkjølelse og at det forsvinner med dagene som kommer.  Jeg og jentene kom frem til at det hadde vært dødsgøy å dra på jentetur ved skoleslutt til våren.  Litt sånn feire alt som har skjedd og ha det morsomt sammen.  Selv har jeg faktisk aldri vært på en skikkelig jentetur med venninner, og det er egentlig både rart og trist, så det hadde vært ufattelig gøy.  Baggene er pakka, klesskapet er rydda og jeg teller ned som bare det til jul.  I morgen er det juleball.  Kjolen henger klar, tiaraen ligger fremme og sneakersene bør vaskes litt.  Sånn går det når man glemmer å ta med høye hæler.  Det er helt greit for meg altså!  Ikke minst, gratulerer med dagen til verdens beste bror.  Jeg er utrolig glad i deg!  Nå er jeg så klar for lussekatter, julemat og finklær i morgen.  På tide å snart finne puta.  God natt vakre skapninger♥

    Skal du på julebord eller ball?♥

  • 2

    Partyhelg

    Heei fine sjeler!  På lørdag hadde vi turnering i volleyball og kanonball og jeg spilte en kamp i volleyball og holdt meg på siden resten av dagen.  Jeg burde vell egentlig ha holdt senga, men dere vet hvordan jeg er.  Ikke minst, så liker jeg å være der der skjer, og det var ikke i senga for å si det sånn.  Litt feber kan man jo leve med.  Internatet mitt Borgen kom seg godt ut av turneringa og det er alltid gøy♥

    Planen var å holde senga resten av dagen, spise og bare slappe av.  Se på film og ta dagen som den kom.  Bli frisk først og fremst.  Alle skulle ut på byen, siden en kompis skulle være DJ og det var siste turen ut før jul.  Jeg ville så sykt være med og ble deppa.  Hoppa i dusjen og tenkte lenge på hva som var best for meg. Jeg fulgte magefølelsen min og dro på byen.  Det var faktisk et godt valg.  Formen ble bedre utpå dagen og jeg tok det rolig.  Sminka meg og heiv på meg klær, og spilte Aldri har jeg... med noen av folka på skolen før vi tok bussen til Tiger Tiger.  Vi dansa, snakka og hadde det utrolig morsomt hele kvelden.  Som edru så har du det egentlig ekstra morsomt, fordi du får med deg alle de syke tingene de andre ikke gjør.  Det slår jo aldri feil.  Formen var ganske bra hele kvelden og jeg vet at det var en bra ting å gjøre.  Kose meg og komme meg ut litt♥

    Søndagen var ikke så jævli, selv om det ble seint på natta før vi kom hjem.  Å ta maxitaxi med hele gjengen er alltid morsomt og litt slitsomt når natta har vært lang.  Det var bedre å reise ut og heller ta det rolig hvis jeg trengte det, enn å være deppa for at jeg ikke reiste ut, så det er en grei ting å ta med seg videre.  Selvfølgelig, er med skikkelig dårlig så må man jo holde senga folkens, men jeg var ikke helt der.  Det ble middag og kveldstur på søndag og masse TV2 Sumo for min del.  Det var vell egentlig hele søndagen min.  I dag har jeg fått ekstra opplæring i ProTools, et musikkprogram, så jeg endelig kan komme i gang og prøve det ut i jula.  Det ble pepperkake, gløgg og snakking istedenfor akvarellmaling og det var ganske koselig.  Det er jo tross alt snart jul, eller hva folkens?  Ellers blir det kunst og foto i kveld og muligens en liten treningsøkt.  Ikke minst, gratulerer så utrolig mye med dagen pappa!  Jeg er veldig glad i deg.  Ha en fin dag alle sammen♥

    Har du hatt en fin helg?

  • 4

    Dåp til fineste Mio

    Heei fine mennesker!  For et par uker siden, så feiret vi dåp for verdens søteste unge.  Søskenbarnet mitt Mio.  Lenge siden jeg har vært i barnedåp, så det var veldig koselig.  Det er den nydeligste ungen jeg vet om.  Han er så søt og snill og god, og man blir så ufattelig glad i han.  Familiens lille gledesspreder♥

    Det ble seremoni i kirka og jeg er ikke er person som går i kirka så ofte, så det går veldig greit når jeg først går dit.  Det ble der vanlige med bønner, lovsanger og selvfølgelig selve døpingen.  Jeg synes alltid sånt er så rørende.  Endelig het han Mio på ordentlig.  Jeg hadde ikke sett han på lenge før jeg kom i dåpen, så det var ekstra fint.  Han var så søt der han lå i bilstolen med den fine dåpskjolen som tanta mi hadde strikka♥

    Selve dåpen i kirka gikk veldig bra og han sov vell egentlig bort hele greia.  Tror han synes det var like greit.  Vi kom frem til stedet hvor selve festen skulle være. Bønnenes hus like ved kirka.  Et koselig lokale hvor jeg kommer ifra.  Det var pynta med bilder av han, ballonger i hans navn og et koselig gavebord med lys.  Bordene hadde både glitter og stæsj.  Utrolig fint!♥

    Hele dagen var kjempefin, for alle tror jeg.  Tante og onkel så fornøyde ut.  Mio så fornøyde ut.  Det var veldig god mat, masse fine kaker og godt selskap.  Så mye fine folk.  Selv fikk jeg æren av å være fotograf.  Koste meg utrolig mye.  Ikke minst fikk jeg ha på meg den nydelige bunaden min som Mommo lagde til meg.  Jeg elsker den og bruker den gledelig ved hver passelig innledning.  Gratulerer til godgutten med dåpsdag og ikke minst tante og onkel med verdens søteste lille gutt.  Måtte fremtiden gi han alt han ønsker, drømmene bli store og livsgleden enda større♥

    Har du vært i barnedåp før?♥

     

  • 4

    A pink stone

    Heei vakre sjeler!  I oktober så bestilte jeg dette nydelige armbåndet fra Lindex for inntekt til den rosa måneden med fokus på brystkreft.  Det er noe som er veldig viktig for meg å støtte.  Ganske mange av oss kan få det i fremtiden og det er helt forferdelig.  Tanken på at jeg kan miste noen jeg er glad i på grunn av brystkreft og det er skremmende.  Hvis jeg kan være med å bidra bitte litt, så gjør jeg det med stor glede♥

    Beautiful pieces for a great cause♥

    Ikke minst, så er det så ufattelig vakkert.  Den nydeligste fargen.  Så elegant, men enkelt.  Boksen med armbåndet har stått til pynt på rommet mitt en stund, men jeg gleder meg til å ta det i bruk♥

    Har du dette armbåndet?

     

     

     

  • 8

    St. Croix outfit

    Heei fine mennesker!  Jeg har skrevet om konserten vår på St. Croix før, men dere fikk aldri se noen outfit, så jeg tenkte jeg kunne dele bildene med dere som jeg tok den kvelden.  Snille Mia tok bildene for meg.  Hun stiller alltid opp og det setter jeg utrolig pris på.  Valgte dette antrekket mye på grunn av coveret for Rebel Girl, siden jeg skulle opptre med låta for første gang.  Ble en ufattelig bra kveld♥

    Hva synes du om bildene?♥

  • 2

    Madness in a box

    Heei fine sjeler!  Dagen i dag har vært mørk og vanskelig og vi har alle sånne dager i blant.  Følte meg håpløs, ubrukelig og ville bare pakke ned rommet og reise hjem, og ikke dra tilbake.  Det er ingen her som har gjort meg noe.  Folka her er ufattelig fine og de har gitt meg så mye omsorg og kjærlighet i dag og det betyr så ufattelig mye.  Jeg skrev en sang fra den såreste delen av hjertet mitt og sov noen timer.  Våkna opp tom og energiløs, men ikke like deprimert, så det hjalp vertfall noe.  Elevkvelden til radio var utrolig morsom og jeg koste meg.  Tenkte jeg skulle legge meg under dyna og se en søt film, så jeg kanskje sovner litt fortere.  Sannheten er vell at jeg sovner før filmen i det hele tatt er ferdig♥  

    Fant disse på Nelly for en stund siden og tenke OMG.  De var helt syke og jeg elsker galskapen.  Var litt usikker på om jeg faktisk skulle kjøpe dem, men så slo det meg at jeg virkelig kom til å angre hvis jeg ikke gjorde det.  Fant inspo bilder på Pinterest hvor folk hadde på disse og da var jeg solgt.  Da ble det en tidlig julegave på meg selv i år.  Kjærlighet til Nikita, fra Nikita.  Litt sånn takk for at du holder ut med deg selv, lever så godt du kan, følger drømmen din og er et ærlig menneske.  Når jeg fikk boksen, så klarte jeg ikke vente med å åpne den.  De var virkelig helt syke og jeg digget dem.  Mommo så på meg med store øyne og kjæresten min trodde jeg var blitt gal, men han godkjente dem så fort han så dem på med svart, ettersittende kjole og løst hår.  Bestemor sa også at de var kule.  Hva gjør vell ikke familien for å glede de man er glad i, haha♥

    Pure madness in a box♥

    Hva synes du om skoene?

  • 2

    Ta den ring og la den vandre..

    Heei vakre sjeler!  Kunstfoto på tirsdag var inspirerende og morsomt, og læreren var fornøyd med oppgava mi, så det var gøy.  Delte bildet med dere i går, for de som vil sjekke det ut.  Våkner hver morgen til spennende kalendere og for hver luke jeg åpner, så må jeg synge: "Det er ... desember i dag.  Vi nisser, vi nisser i låve, fjøs og skjul.  Vi gleder oss til jul!".  Og det er faktisk ikke tull.  Det er min måte å kjenne litt på den følelsen av at jeg faktisk teller ned til jul.  I de små øyeblikkene så føles det litt som å være liten.  Det spenningen som bredde seg i magen når man spent ventet på hva som var i dagens luke.  Man blir aldri for gammel for det♥

    I går hadde vi en veldig spennende kveld på biblioteket.  Tilsynslæreren var hadde arrangert spillkveld, hvor det var et spørsmålspill vi skulle spille.  Jeg elsker å få spørsmål og stille spørsmål og når det blir personlig så blir jeg veldig ærlig.  Jeg har jo mine grenser jeg også, men de har blitt mindre og mindre med årene som har gått.  Spesielt etter jeg møtte Joachim.  Han rev ned mange sånne vegger rundt meg.  Ingen ting er kleint og jeg får lov til å være meg selv.  Både den voksne og kloke personen i meg som gjør så godt jeg kan, men også den biten i meg med kreativitet, drømmer og som aldri helt vokste opp.  Jeg liker å være et sted i mellom der.  Synes det er en fin balanse.  Den morsomste kategorien var parforhold, kjærlig og sex.  Mon tro det ble liv når syv ungdommer og en lærer skulle si hva de synes var fint med å ha kjæreste, hva som var ens favobittkroppsdel og hva som var sexy i deres øyne.  Spesielt kleint var det nok for læreren vår.  Hun er jo gift med en annen som jobber her på skolen, så det er jo dødsgøy!  Det er nesten alltid høyt mellom taket med rom for en blanding av ærlighet og humor hjemme, og jeg føler at jeg har tatt med meg det rommet omtrent hvor enn jeg setter mine fotspor.  Livet er alt for kort og verdifullt til å være alt for seriøs og kjedelig♥

    Dagen i dag har gått til å skrive ned masse musikk jeg har på Mac´en og fikse bilder.  To ting jeg kommer til å gjøre til den dagen jeg dør.  Noe jeg aldri kommer unna, med musikk og foto er to ting jeg elsker, så jeg ser ikke noe negativt i det.  Ellers hadde vi juleallsang i auditoriet og jeg fikk sette på Mistletoe av Justin og da ble det jul folkens.  Jeg har litt det problemet med å synge sanger jeg forguder, fordi jeg vil synge hovedstammen, sidestemmene og alt som blir lagt på, på en og samme tid.  Like spennende hver gang, haha.  Også har jeg sovet en time etter middag.  Jeg blir fort sliten på denne tiden av døgnet, så da er det ekstra viktig for meg å lytte til kroppen og hvile når jeg må.  Jeg gikk på badet for å se meg i speilet før jeg skulle ut igjen og da fikk jeg en ganske morsom tanke jeg ville dele med dere.  Dere vet når vi sang ta den ring og la den vandre og ikke forsto helt meningen bak det, utenom at det var en morsom lek?  Alt for mange vokste opp og tok leken med seg inn i det hverdagslige liv.  Gift deg med en og send ringen videre når du er lei.  Ganske ironisk, ikke sant?  Skjønner ikke helt hvor den tanken kom fra, men jeg lo litt for meg selv og det er egentlig sånn hodet mitt fungerer.  Jeg vet sjeldent hvor ting kommer fra, og det koker ofte der oppe, men jeg har det ganske morsomt oppe i mitt eget hode, så det er ikke noe jeg ser på som vanskelig å leve med.  Galskapen har laget masse musikk, så jeg klager ikke.  Nå blir det snart julequiz i kantina med kakao og jeg gleder meg.  Bare en uke igjen til jeg skal hjem til kjente og kjære og virkelig telle ned til en av de fineste dagene i hele året, julekvelden.  Ha en fin kveld vakre mennesker♥

    Surrer det mye rart i tankene dine?♥

  • 2

    Lykken starter i hjertet ditt

    Heei fininger!  Dette er mitt svar på ukens foto-oppgave.  Oppgaven var følelser og negativt rom, som vil si mye space rundt.  Min tanke var at uansett hvor fint du har det rundt deg med elegant sofa og en glitrende tiara eller hvor mye verden kan tilby, som en gullrose gitt med kjærlighet, så hjelper det ingen ting om du ikke har det godt med deg selv.  Det er en erfaring jeg selv har kjent på.  Det å ha det fint rundt deg, mennesker som er glad i deg og egentlig alt du trenger og ønsker, men likevel så er du tom på innsiden.  Mitt viktigste statement med dette bildet er at hvis du ikke har det godt inni deg eller med deg selv, så vil du aldri bli lykkelig av det som skjer rundt, fordi den ærlige, vakre lykken starter i hjertet ditt♥ 

  • 6

    Kjærestebesøk og julehelg

    Heei fine mennesker!  På lørdag hadde vi juleverksted og jeg tenkte at å pynte pepperkakehus var chill.  Vi skulle visst sette dem sammen også, og det gikk jævli dårlig for å være ærlig.  Sukkeret stivna før vi fikk festa noe som helst sammen.  Når først noe satte seg sammen, så satt det fast til plata og huset, eller kirka mi, sto på hodet.  Det var helt krise.  Jeg endte opp med å knuse hele shiten, spise pynten og heller ta over pyntinga på et annet hus.  Pynte er min ting.  Det er noe jeg liker.  Derimot å sette det sammen var helt krise.  På kvelden var bare slappet jeg av.  Det var deilig.  En kveld hvor absolutt ingen ting skjedde.  Vi så på noen serier og chilla i kantina.  Jeg deltok i sånn cirka fire hundre kalendere på nett og vant absolutt ingen ting, så det var greit depressivt, men bedre lykke neste gang♥ 

    På søndag så sto jeg opp tidlig for å dusje og spise frokost.  uvant å ikke skulle noe spesifikt eller reise noe sted.  Ganske deilig egentlig.  Rydda rommet ferdig og satte meg i kantina for å spille med folk.  What do you Meme.  Var ikke heeelt min humor, men hvorfor ikke.  Koselig å være litt sosial.  Så kom kjæresten min og det gjorde godt i hjertet.  Har savna han veldig, noe jeg alltid kjenner veldig på når han er langt unna.  Han hadde med masse mat til meg, så jeg var stappa på burgere og søtpotetfries i hele går.  Matlysta har ikke vært helt på topp de siste dagene, så han virka litt stressa på at jeg ikke spiste sånn veldig mye, så jeg slapp ikke unna.  Jeg spiste burgeren min, haha.  Han sov og jeg fiksa litt ting.  Vi sov litt sammen og chilla.  Så ufattelig godt å ha han her, for en liten stund.  Bare være med kjæresten min.  Det er fint det.  Bare lå der i timesvis, snakka om de store spørsmålene og bare koste oss.  Jeg måtte gjøre ferdig en oppgave til valgfaget kunst og foto, og jeg tenkte jeg skulle dele det med dere senere.  Det ferdige produktet.  Jeg ble vertfall fornøyd selv, så det blir spennende å se hva læreren sier.  Ikke minst, så fikk jeg med Joachim på et bilde.  Vårt første ordentlige kyssebilde på sånn ni måneder.  Not bad.  Det betydde vertfall ufattelig mye for meg, fordi jeg vet hvor mye han hater å være foran kameraet♥

    Vi slappa av litt før han måtte reise igjen.  Så fant jeg ut noe som gjorde meg sykt stressa.  Jeg bestilte flybilletter for noen måneder siden hvor jeg trodde vi hadde kommet fram til to greie datoer.  Reisa dit er null stress.  Men i går fant vi ut at han tar flyet tilbake til Oslo et døgn før meg, noe som betyr at jeg må være igjen med familien hans alene i et helt døgn.  Han har en kjempefin familie, så det er ikke det jeg er redd for, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.  Det verste blir å sove i senga hans uten han.  Jeg kommer til å gråte så sykt mye, dere aner ikke.  Det knuser hjertet mitt hver gang han må dra og tanken på at jeg må være i hans hjem, uten han, det gruer jeg meg til.  Jeg håper at det går helt fint og at det her har skjedd av en grunn.  Vi finner nok på noe, håper jeg.  Og når vi lå i armene til hverandre, så snakket vi litt om at vi gleder oss til det her blir hverdag.  Til vi kan sove sammen hver natt og våkna opp til hverandre.  Lage middag sammen og slappe av, uten å stresse med når vi får se hverandre neste gang.  Det blir en ny trygghet.  Skape et hjem sammen, og det blir fint.  Så måtte han reise og det gjorde veldig vondt.  Jeg føler meg tom hver gang jeg må si hade til han og gå tilbake til rommet mitt alene.  Det er som at en bit av meg reiser med han, hver eneste gang.  Det gikk litt bedre med at det kanskje bare er noen uker til vi ses igjen.  Jeg håper det, vertfall♥  

    I dag har jeg hatt en veldig chill dag.  Sov ganske dårlig i natt, men utifra det så har det vært en bra dag hittil.  Sang Last Christmas på morgensamling og kikka på noe greier i studioet.  Jeg må virkelig sette meg ned og prøve å forstå det i juleferien når jeg har tid, fordi det har gått et halvt år og jeg føler meg ubrukelig.  Sånn skikkelig ubrukelig og det gjør meg stressa.  Jeg vet at jeg ikke er så ubrukelig, så jeg skal heller prøve meg frem istedenfor å putte hode i jorda og grave meg ned sakte.  Jeg har også Kamishibai som valgfag, som er å lage en historie med akvarellmaling.  Jeg synes det er fint å holde på meg og god meditasjon og læreren Mona er jo helt herlig!  Etter skolen så ble jeg med på noe dødsgøy, som kommer til å bli helt sykt.  Skolen får se dette på torsdag og resten av dere får se det etter der igjen, med anledning radio sin elevkveld.  Det blir vertfall utrolig gøy, så jeg gleder meg.  Ellers har jeg bare spist middag og chilla foran Mac´en.  Nå har jeg en time å roe ned på, før det er dagens siste valgfag som er kunst og foto.  Ellers så skal jeg ta meg en time med trening, så lenge energien holder.  Så da får dere ha en fin kveld gode mennesker♥  

    Har du hatt en fin helg?♥

  • 4

    1. desember

    Heei fininger!  Det er 1. desember dere, hvor herlig er ikke det?  Satte oss juletreet og litt pynt i går, som lyste i natt og det var så fint.  Ekstra fint å våkne opp til.  Har også kikka ganske spent på kalenderne på bordet mitt i noen dager nå, så det var gøy å endelig kunne åpne dem.  Skrapet to, en sjokoladebit, gavekalender med sjokolade og lip balm fra The Body Shop.  En veldig fin start på dagen.  Bare det å lese tallet en på luke og vite at endelig er vi inne i den kjente og kjære juletiden, det er nydelig.  Jeg virkelig elsker jula♥

    Vi startet morgensamlingen ved at ene læreren vår fortalte om hvordan han feiret jul på 80-tallet.  Det var ganske interessant og litt rart, fordi alt er helt annerledes i dag.  Vi er så sykt bortskjemte, men jeg er så takknemlig for at jeg har det så godt i livet.  Jeg vet at mange ikke har det.  Jeg sender masse kjærlighet til de som ikke liker jula eller de som ikke har råd til den.  Jula er for alle.  Alle burde ha det godt i hjertet sitt denne tiden.  At noen ikke har det, knuser hjertet mitt i en million biter.  På skolen i dag har vi hatt en ekstra kosedag etter onsdagens konsert.  Jeg og gutta er veldig uenige om ting.  Jeg ville se julefilmer, de ville ikke det.  Hadde veldig lyst til å gå, men bestemte meg for å delta i julekalendere, kikke opp på Superbad i ny og ne og bare chille med julebrus.  Jeg skal innrømme at når du på en måte vil noe helt annet enn alle andre, så er det ikke like koselig.  Man føler seg veldig utenfor, spesielt jeg som er eneste jente.  Det gjør at jeg innimellom virkelig savner videregående med kun jenteklasse i musikk.  Ting var sjeldent er problem da.  Man følte jeg likesidig, og sånn som i dag føles det ikke slik.  Jeg vet at det bare er et halvt år igjen, så jeg prøver å gjøre det beste ut av det, men jeg blir så usikker.  Jeg elsker denne skole, men noen ganger lurer jeg på om dette er det rette.  Vet ikke om det er dagen, hva som skjer eller om det er alt rundt.  Jeg veit helt ærlig ikke.  Det føltes vertfall ikke så bra♥

    De siste timene satte jeg meg på rommet og slappet av.  Sjekka blogger og sånne ting som jeg synes er chill.  Ikke minst deltok jeg i enda flere kalendere.  Tok meg en time på treningsrommet for å få ut litt tanker og satte meg ned og skrev en ny låt med gitar.  Tror den blir fin når den blir ferdig.  En litt trist julesang.  Jeg har faktisk aldri skrevet en glad julesang, noe som nåde er trist og rart, fordi jula er den fineste tiden på året.  Men jeg er en depresiv låtskriver og jeg skriver når jeg er trist eller har mye tanker i hodet.  Med mindre jeg er overlykkelig og ender opp med klisselåter, da er livet gull.  Det beste med hele dagen var å komme ut av dusjen, hoppe i julegenseren og komme opp i kantina med tente lys og julekalender på storskjermen.  Det er alltid ekstra koselig å spise sammen med tente lys.  Julekaraoke ble det også.  Jeg blir så sykt stressa av det, men det er jo veldig gøy.  Vi løp ned hverandre og sang av full hals, om vi kunne låta eller ei.  Nå er vi ferdige og alle sitter litt rundt og spiller kort og snakker.  Jeg sitter i min egen lille boble og blogger.  Det er litt deilig det også.  Drikke gløgg og spise pepperkaker og bare få ut litt tanker.  Jeg får besøk av kjæresten min på søndag og i morgen skal vi ha en skikkelig juledag og det blir fint.  Julestemningen kommer og går litt, men jeg tror at hver gang jeg mister litt den indre roen, så mister jeg julestemningen også.  Gleder meg til den fester seg skikkelig.  Tror det blir ekstra bra når jeg skal hjem til jul.  Nå skal jeg bare nyte det lille som er igjen av kvelden.  Det er jo tross alt 1. desember.  Kos dere folkens♥

    Hvordan har 1. desember vært for deg?♥

  • 6

    St. Croix

    Heei fine mennesker!  I går startet dagen med vår siste turnekonsert for denne gang.  Nå har vi spilt og promotert for konserten vår på fire eller fem ulike videregående skoler.  Ulike kantiner og mange mennesker.  Gutta synes det var litt kleint og stress, men jeg synes det er koselig.  Så lenge jeg får opptre og faktisk noen følger med, så går det fint.  Null stress.  Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på skolene vi spilte på og de vil gjerne at vi kommer tilbake i løpet av året og det skal vi nok få til på noe vis.  Muligens ha et par flere låter.  Det var en god erfaring og ta med seg.  Jeg har jo gjort dette mange ganger med musikklinja på Skarnes før, men jo mer, jo bedre♥

    Vi hadde med oss filmteamet fra filmproduksjon på skolen og det var veldig lærerikt og spennende.  Jeg fikk lære hvordan systemet fungerer.  Ikke minst hvordan man kan tulle rundt med kamera, hvilket kamera man skal se i og hvordan lysene endrer fargene ettersom når i rekken de kommer.  Det er sånn det fungerer når man går live på TV blant annet og jeg håper jo at jeg får gjøre det en dag, og det er det greit å vite.  Det ble pizza og god stemning under lydprøver og oppvarming.  Pappa og Mimmi kom veldig tidlig.  Koselig å sette seg ned og snakke litt med dem, ikke minst se dem igjen.  St. Croix, stedet vi spilte på i Fredrikstad var ufattelig fint, varmt og hjemmekoselig.  Jeg hadde glatt reist dit igjen.  Artister som Bernhoft og Unni Wilhelmsen hadde stått på samme scenen vi sto på i går, så det var noe å ta med seg.  Det ble te, honning, smultringer, Bueno sjokolade, klementiner og kalendere i massevis.  Veldig koselig og det er jo ekstra stas når man ikke bor hjemme på samme måten lenger.  Så jeg setter veldig stor pris på det.  Gleder meg som en liten unge til 1. desember i morgen, så jeg har allerede pyntet mitt lille rosa tre og satt opp en nisse her på rommet.  Lydprøver og generalprøvene gikk utrolig bra og jeg var så gira på å kjøre show♥

    Som eneste jente, fikk jeg basically hele sminkerommet og garderoben for meg selv.  Greit mange speil og god plass for å si det sånn.  En liten rosa koffert i hjørnet.  Scene-outfit og sminke må til.  Alltid gøy å fikse seg litt ekstra.  I generalprøva ble jeg slengt inn på refrenget på Hotel California.  Ting ble tatt litt som de kom, men det gikk overraskende bra til at det var første gang vi kjørte gjennom hele lista.  Konserten startet med DJ og elektrisk musikk.  Senere litt rap, før jeg fikk komme i gang. Startet med Regel Girl og et lite show, før jeg senere sang Make you feel my love av Bob Dylan og Angel Down av Lady Gaga.  Til slutt kom jeg inn på Hotel California.  Alt gikk bra.  Ingen ting gikk feil og jeg glemte absolutt ingen tekst, så det var kjempefint.  Jeg følte meg selvsikker og trygg på scena og grua meg ikke ikke før jeg skulle på.  Litt sånn drømmekveld.  Vi fikk gode tilbakemeldinger og folk var fornøyde.  Filmteamet gjorde en god jobb og der gjorde virkelig gutta også.  Veldig stolt av alle sammen!  Jeg og en kompis fikk fri i dag fra å pakke ned scena og rydde, siden vi har vært på både turne og gjorde veldig mye i går.  Det var en deilig beskjed.  Vi drakk litt te, spiste smultringer og tok en runde med kort, før jeg fant senga igjen.  Fiksa litt bilder, så på Helene sjekker inn og rydda og styra på rommet.  Sett på foto sin elevkveld som var veldig bra og sett alle episodene av det nye Paradise kollektivet som har kommet ut hittil.  Planen var å se en film og slappe av resten av kvelden, men nå fikk jeg veldig lyst til å trene, så da blir det trening.  Ha en fin kveld vakre sjeler♥

    Har du opptrådd på en scene før?♥

  • 6

    Skjønnhetsheaven

    Heei fine sjeler!  Det har vært noen fine, men hektiske dager.  I dag er det turne og konsert.  Ikke minst første dag av klatrekurs.  Føler at jeg har slengt meg ut i mye nytt i det siste, så det er gøy.  I går gikk det i nye valgfag med alt fra mindfullness til Autofil med bilprogram.  Rakk ei treningsøkt også, så det var fint.  Jeg drømte til og med at jeg og Joachim skulle gifte oss.  Det var en litt spesiell situasjon, men det var en veldig lykkelig følelse, så jeg gleder meg til den dagen det faktisk skjer.  Det morsomste var at jeg spurte mamma om hun synes det var litt tidlig, men alder hadde visst ingen ting å si når vi var ment for hverandre og det var ekte kjærlighet♥

    Produktene kjøpte jeg på en butikk som het OLO, eller noe lignende på senteret i Sarpsborg på Black Friday.  Øyenskyggene glitrer og highlighten gir en veldig fin glød.  Ansiktsmasken fra Revitale var merkelig å ta på og den satt ikke helt som den skulle, men den gjorde huden mykere fin, så jeg gleder meg til å prøve den en gang til, ikke minst å prøve de andre ansiktsmaskene.  Veldig fornøyd med produktene hittil, vertfall de jeg har prøvd.  Nå blir det en hektisk dag, men jeg satser på at det kommer til å gå veldig bra.  Wish me luck!  Ha en fin dag herlige mennesker♥  

    Har du prøvd noe av dette før?

  • 4

    Black Friday & julestemning

    Heei fine sjeler!  På fredag startet dagen med frokost og å bære instrumenter inn i skolebilen.  Ut på nok dag med skoleturne rettet mot konserten vår.  Kofferten var pakket og kroppen var litt sliten, men det var verdt det, fordi jeg fikk tak i glitrende boots og en fin svart kjole på nettet i løpet av den første nattetimen inn i Black Friday.  Asos og Missguided har nå leveranser på vei til meg.  Gleder meg til å få alt når jeg kommer hjem til jul.  Den lille konserten vår på Malakoff vgs gikk bra og kontaktpersonen var veldig hyggelig.  Vi fikk til og med lunsj.  Det gjorde dagen ekstra bra.  Etter konserten slapp gutta meg av på Torget i Sarpsborg hvor jeg gikk litt crazy.  Torget er kjøpesenteret, for de som ikke vet det.  Ble noe julepynt fra Flying Tiger, klær fra både Bikbok og H&M og sminke og ansiktsmasker fra en outletbutikk jeg aldri hadde lagt merke til før.  Møtte venninna mi og tok bussen med henne til Oslo.  Videre gikk ferden til Kongsvinger med tog.  Gikk til Kongssenteret og møtte mamma der♥  

    Kikka rundt, men kjøpte ingen ting der.  Vi gikk på kinarestaurant og spiste biff med kinesisk peppersaus.  Veldig godt!  Asiatisk mat er som oftest alltid helt fantastisk.  Var utrolig sliten når jeg kom hjem etter en lang reise, men jeg endte opp med å messe rundt og prøve de nye klærne mine uansett.  Det er jo halve sjarmen og morroa med shopping.  Det var veldig godt å komme hjem en tur.  Spise klementiner og drikke julebrus, selv om jeg er enig i at det er litt tidlig.  Det er ikke ofte jeg er hjemme nå om dagen, så da et det greit å kose seg litt ekstra.  Resten av kvelden vil jeg ikke fortelle så mye om egentlig.  Ikke alt kan alltid være bra.  Det er også veldig viktig å stå opp for de man er glade i.  Tok meg en liten tur på natta for å lette på tankene, ikke at det hjalp så mye.  Ringte Joachim i stedet.  Det funker alltid.  Blir så rolig av stemmen hans.  Og han vet alltid hva han skal si, eller bare hvordan han skal lytte og forstå meg og det setter jeg uendelig stor pris på.  Han er en stor trygghet og glede i livet mitt, og jeg vet man ikke kan legge livet sitt i andres hender, men man legger jo en liten bit der hver eneste dag man er sammen.  Man gir bort en bit av livet hver eneste dag man har gitt noe av tiden eller sjela si.  Det er mye tid jeg gjerne skulle tatt tilbake gjennom mine 19 år, men all den tida og sjela og kjærligheten jeg har lagt i armene til Joachim, de er uerstattelige.  Jeg er selvstendig, men han er på en måte min verden, vertfall en ufattelig stor del av den.  Hadde jeg mistet han, så hadde jeg mistet halve meg.  Når jeg møtte han, så var det mange brikker som falt på plass.  Jeg hadde aldri noen sinne følt meg så hel før.  Det var som at han var nøkkelen til en ny, tryggere verden med mer glede, selvtillit og kjærlighet.  Han åpnet et nytt univers for meg.  Han er det fineste mennesket jeg vet om♥

    På lørdag henta jeg pakka mi fra Nelly på joker og besøkte Mommo.  Pakka var svær og det var ikke så rart når de inneholdt de sykeste skoa noen sinne.  En liten førjulsoverraskelse til Nikita, fra Nikita.  De blir ville rundt juletider.  Dere får se de senere, med mindre dere allerede har sett dem gjennom snapchatten min. Det var veldig koselig å se bestemor igjen.  Er en stund siden.  Hun skal flytte, og har ryddet ut masse ting hun ikke lenger skulle ha.  Jeg fikk masse boller, bestikk, juleservise, krukker og vaser og masse fine ting jeg trenger til jeg skal et lengre steg ut i den vide verden og bo for meg selv.  Forhåpentligvis ikke helt for meg selv, men med den personen som betyr alt for meg.  Det er vertfall noe jeg håper skjer om ikke alt for lenge, men jeg venter gjerne år hvis det må til, fordi det er ingen annen jeg heller vil dele tak med.  Litt rart å se at huset ikke lenger er som det var for bare noen måneder siden.  Stedet jeg både har bodd i en liten stund, vokst opp rundt og lekt masse i.  Bestemor har jo alltid, virkelig alltid bodd der, vertfall gjennom min oppvekst.  Jeg er jo nitten, så å besøke bestemor i et annet hus blir nok veldig sårt og rart i starten, men herregud, huset er svært og det er mye jobb med det.  Hun fortjener å ha en mindre leilighet hvor hun får tid til seg selv, kose seg i godstolen og bare nyte livet.  Det meste av livet hennes og alle minnene, historiene, de ligger jo mellom de veggene.  Døtre har flyttet inn og ut, mens hun har måtte leve det samme stedet.  Gått i alle de samme historiene hver dag.  Uansett hvor gammel man er, så er det deilig å kunne få en ny start.  Legge det gamle bak seg.  Ta vare på de gode minnene og gjemme dem i hjertet.  Ikke minst lage noen nye♥

    Resten av lørdagskvelden gikk til å kose seg med kyllingkebab, ansiktsmaske og TV med familien min.  Spiste masse klementiner.  Åh bare lukta av klementinene får meg til å glede meg så sinnsykt til jul.  Julefilmer, gløgg med nøtter i.  Varmen fra peisen.  Det lille gufset fra vind og vær man møter i døra, og hvordan varmebølgene treffer deg når du tråkker med deg snøen inn.  Lukten av juletre og synet av vakkert lys.  Bare hele stemninga.  Det å bake pepperkaker og pakke inn noe fint man kan glede andre med.  Og man kan ikke glemme julesangene og den siste hastende handlingen før den store kvelden.  Det blir ikke jul uten.  Gleden av å telle ned dagene med en liten overraskelse og sjokolade hver morgen.  Spenningen i magen av å skulle være den personen som skal reise hjem til jul.  Plutselig er man den personen man alltid så på film eller hørte om.  Plutselig er det du som skal rekke et tog eller en buss, kanskje et fly, hjem til kjente og kjære for å feire den vakre høytiden jula.  Gleder meg så ufattelig mye, dere aner ikke.  På søndag var det barnedåp til verdens søteste guttebebis.  Mio, søskenbarnet mitt.  Han er så nydelig, herregud.  Man blir så glad av å se de små øynene, og den lille hanekammen som har formet seg selv og ikke minst de bittesmå hendene som tar tak rundt de uvanlig store hendene dine i det tidspunktet.  Og han hadde på seg den minste dressen jeg noen sinne har sett.  Familiens lille hjerteknuser.  Dåpen var kjempefin og jeg har tatt masse bilder fra dagen som dere får se senere.  Akte til Gardermoen med familien til onkelen min.  Han ene gikk på ungdomsskolen med meg.  Snakket om mye forskjellig og det er koselig å møte folk man ikke har sett på lenge.  Også møtte jeg kjæresten hans.  Veldig søt jente.  Godt å se at de har det bra.  Toget gikk videre til Oslo S.  Veldig trist å dra fra flyplassen siden Joachim skulle lande der bare noen timer senere.  Til slutt møtte jeg venninna mi og tok bussen videre til Sarpsborg og til slutt tilbake til Skjeberg.  Deilig å pakke ut og legge seg.  I dag har vi vært i Halden og spilt på videregående skolen der.  Det gikk fint.  Også har jeg malt i valgfag.  Grei dag.  Blir kunst og foto etterpå, så det blir spennende.  Ha en fin dag folkens♥

    Har dere hatt en fin helg?

  • 6

    Details & turne

    Heei godinger!  Dagen i dag har gått til å se en dokumentar som heter "Husker du meg?".  Regissøren var her på skolen og viste den til oss, forklarte tanken bak den og hvorfor hun hadde laget den akkurat sånn.  Den handlet om tre mennesker som hadde blitt demente før de ble 65 år.  Vi fikk følge tett på to damer og en mann, med tre ulike stadier og diagnoser innen demens.  Vi fikk høre hvordan pårørende hadde det.  Han ene mannen husker bare så vidt kona si og han husket ikke barna i det hele tatt.  Fra å være ektefeller til å så og si bli pasient og pleier.  Hun andre hadde mista språket og de fleste evnene, også fra å være ektefelle med mannen sin, til at han var mer glad i henne som barna dems og ikke som kone.  Det ble også et pleier og pasient forhold.  Hun siste hadde alle evnene, utenom konttidshukommelsen, så hun gjentok seg selv hele tiden, men snakket vanlig.  Søsteren hennes sa at hun savnet å ha en søster som brydde seg tilbake og som  hun kunne snakke med alt om.  Det var så ufattelig sterkt.  Jeg bare så for meg hvordan det må være om mamma og pappa hadde glemt at jeg fantes i tjueårene eller om plutselig Joachim hadde mistet evnen til å være kjæresten min og at jeg måtte tatt vare på han som mitt eget barn.  Det kom noen tårer.  Man kan late som og prøve, men jeg tror ikke man klarer å forstå hvor vanskelig og vondt det er før man står i situasjonen selv.  Jeg bare håper av hele mitt hjerte at dette ikke skjer med noen jeg er glade i.  Det hadde knust hjertet mitt i en million biter♥

    Noen detaljer fra det fine bordet mitt♥

    Ellers så har jeg vasket rom og bad etter lunsjen og laget meg matpakke.  Pakket kofferten min og lagt frem vinterklær.  Båret instrumenter, strømkabler og alt vi trenger til i morgen.  I kveld skal jeg se Scorpions live og jeg gleder meg sykt.  Forrige gang jeg var på konsert i Oslo, så ble det snøstorm og jeg kom meg så vidt opp bakken i sneakers og holdt på å fryse ihjel i alt for lite klær.  Men denne gangen folkens, da har jeg lært.  Vinterjakka, votter, Dr. Martins og skjerf.  Nå kan vinteren bare prøve å ta meg med storm.  Ain´t gonna work.  Fyfader, hvis jeg får sånn karma nå at bussen blir forsinka eller glir av veien, da går jeg bare og legger meg, haha.  Satser på at det blir greit byvær og at det blir en helt rå konsert i Oslo Spektrum.  Jeg gleder meg vertfall masse!♥   

    I morgen tidlig må jeg hoppe på en tidlig buss fra Oslo og komme meg til Saprsborg så fort som over hodet mulig.  Første konsert av promoturneen går av på en vgs i Fredrikstad i morgen og jeg gleder meg veldig.  Snakke litt om hva som skal skje om en uke, spille et par låter og få de til å komme på konserten.  Jeg veit at det blir litt lite søvn og litt for mye kulde i løpet av det neste døgnet, men dette er noe artister må deale med hver dag, så jeg satser på at det går fint og at stemmen er på plass.  Det blir vertfall gøy å turnere litt igjen.  Savner virkelig det med å gå på vgs musikklinja.  Vi hadde det mye morro der.  Men nå må jeg straks hive på meg ytterklær, lukke kofferten og komme meg ut døra, så jeg rekker bussen.  En time på senteret i Sarpsborg med venting, så er vi good to go.  Snakkes Oslo♥

    Skal du på Scorpions i kveld?♥

     

  • 4

    En engel

    Heei alle gode mennesker!  Dagen i dag hittil har gått til å se mer på performance og det å uttrykke noe på scenen.  Selv valgte jeg å vise frem et klipp av at Justin sang Be alright fra rundt 2013, 2014.  Jeg prøvde å tenke ut hvorfor jeg valgte akkurat denne sangen, og hvorfor akkurat dette klippet.  Jeg klarte ikke å velge.  Stemmen hans er magi.  Innlevelsen er fantastisk.  Han som artist har hele den stjernepakka med fine tekster og det å kunne levere hver eneste gang.  Be alright er jo en av mine favorittsanger i hele verden.  Den har hjulpet meg mye.  Alt skal bli bra, og det er jo noe jeg prøver å ta med inn i tyngre perioder.  Selv om ting blir mørkt og det gjør vondt, så skal alt bli bra, til slutt.  Gikk ned på treningsrommet og trente styrke i rundt en time, før jeg spiste middag og gikk tur med noen venninner og hunden til læreren vår.  Det er alltid godt å kunne gå.  Bare gå og føle seg fri.  Komme seg ut litt.  Snakke ut om ting, både det som er bra, og det som faktisk ikke er så bra.  Dele litt tanker.  Det er fint.  Kvelden endte i bingo.  Liker at det er så mye variert her på skolen.  Bingo er overraskende gøy, og spesielt når alle vil ha kloa i fastpassene for å gå forbi alle i kantinekø eller slippe inn til middag noen minutter før.  Selv vant jeg to, og de skal jeg bruke smart.  Det har vært en lang og tankefull dag og jeg gleder meg egentlig bare til å legge hodet på puta♥ 

    Jeg kjenner ekstra på et savn i dag.  Det har gått et år.  Det mangler en engel ved min side.  En engel som alltid hoppet opp i senga mi, sussa meg for å vise at han var glad i meg, passa på meg når jeg var syk og som alltid fikk meg til å le.  En vakker sjel som knapt rakk å fylle ett år, før det som aldri skulle skje, skjedde.  Det var en helt vanlig kveld.  Jeg hadde kommet hjem fra skolen, spist middag.  Husker godt at vi hadde besøk av stefaren min og de søte stesøskene mine.  En av de første gangene jeg møtte dem faktisk, hvis jeg husker rett.  Bror satt i stua på pc´n.  Mamma og vi andre sto på kjøkkenet.  Jeg sto foran kameraet og tok antrekksbilder til bloggen, som vanlig.  Gullet mitt likte ofte å fotobombe meg med susser og en klem.  Denne gangen ble det ekstra spesielt.  Den klemmen og sussene jeg fikk under de bildene, ble de siste jeg noen sinne skulle få.  Han så utrolig glad ut, det gjorde jeg også.  Vi så på hverandre.  Han så opp med et kjærlig blikk, jeg så ned med takknemlige øyne.  Han elsket oss virkelig, han viste det hver eneste dag.  Ikke bare hver eneste dag, men hvert eneste sekund han hadde sjansen.  Jeg var ferdig med bilder og satt i senga mi, oppe på rommet.  Bror sitter fortsatt nede på pc´n.  Mamma hadde kommet inn igjen.  Plutselig banker det på døren og jeg hører mamma skrike.  Jeg blir så redd og løper ned.  Hun løper ut, jeg løper etter.  Teddy, Teddy.  Det er alt jeg skjønner.  Alt annet står stille.  Selv når jeg tenker på det så går det i sakte film, tankene stopper opp og alle lyder rundt forsvinner.  Jeg skjønner det ikke.  Det skulle ikke skje noen, og det skulle vertfall ikke skje deg.  Lille hundebebisen min.  Du lå der, helt stille, med åpne øyne og litt blod rundt munnen.  Jeg gikk helt i sjokk.  Forsto ingen ting.  For bare ti minutter siden, kanskje til og med fem, så var alt bra.  Plutselig ligger noe av det kjæreste jeg hadde, i veien, foran meg, uten verken et dunkende hjerte eller smilende øyne.  Kroppen forsto ingen ting.  Jeg klarte ikke å kjenne på følelser, før senere når det faktisk gikk opp for meg.  Bebisen min var borte og han kom aldri tilbake.  Det er sjeldent livet er SÅ vondt, men der og da kunne det faktisk ikke bli verre♥      

    Man vet aldri hva morgendagen bringer, men like så greit, så vet man heller ikke hva dagen foran oss bringer.  Jeg mistet noe av det kjæreste jeg hadde på kun minutter og det har forandret livet mitt siden.  Jeg er ekstra påpasselig på reflekser, mørket og jeg er dødsredd med en gang jeg ser en bil stå i veien i mørket, i redsel for at noen andre må oppleve det vi gjorde den kvelden.  Jeg får helt angst når f.eks. rådyr blir påkjørt eller andre ting rundt meg, fordi alt minner meg om den kvelden.  Det finnes ikke ord til å forklare den smerten av å miste noen man er glad i.  Forrige gang jeg mistet noe av mine kjæreste, så visste jeg det på forhånd.  Jeg visste at prinsessa mi var gammel og at hun måtte ta farvel, og det føltes som om hver dag ble verre og det knuste hjertet mitt i en million biter.  Denne gangen bare skjedde det og det ble et stort sjokk.  Det vondeste var å ligge vedsiden av den kalde kroppen som brukte å hoppe rundt, spre varme og kjærlighet.  Den fine sjela som alltid var der, uansett hva.  Jeg har grått hjertet mitt ut i dag.  Jeg vet det ikke vil utgjøre noen forskjell, men det er godt å få ut følelsene og ikke minst mimre tilbake til alt det fine vi hadde, fordi de minnene er rippet inn i hjertet mitt for alltid.  Lillebroren din er veldig lik deg og vi vet at du har lært han mye fint bak ryggen vår, men du vet at han aldri vil ta din plass.  Du har din, han har sin.  Kjære Teddy!  Jeg savner deg mer enn ord kan fortelle.  Det eventyret med deg vil jeg aldri glemme.  Du ga meg så mye, du skapte liv.  Skulle ønske jeg kunne skru livet ett år tilbake i tid.  Holde deg tett og ikke la deg gå, men jeg vet at ting aldri hadde kunnet blitt annerledes enn nå.  Jeg sender varme tanker og kjærlighet til deg der du er.  De sier at man skal hvile i fred, men jeg vet at du løper langs markene der oppe et sted.  Storesøster elsker deg over alt, enda høyere enn du ble fortalt.  Ta godt vare på deg selv, til vi ses igjen, min kjære, vakreste, gode, snille Teddyvenn♥

    Har du en sorg i hjertet ditt?

  •  photo bloggbilde_zps6bcxml7s.jpeg
    Nikita <3

    Jeg heter Nikita. Jeg elsker mote og musikk. Drømmen er å bli musiker. Nikita Bieber på YouTube! Much love <3

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde