Sommeren 2020

 

Hei fininger!

 

Shit, som jeg har savnet å blogge!  Jeg sier det hver gang, og jeg mener det.  Enda så ender det alltid opp med å gå dager, uker og måneder i mellom.  Jeg er så dårlig på å prioritere og sette av tid til ting jeg liker å gjøre.  Istedenfor å spille gitar eller skrive, så ender jeg opp med å vaske klær, ta oppvasken eller støvsuge leiligheta.  Det må gjøres, men det må kanskje ikke gjøres hver eneste dag eller med en eneste gang.  Og jeg lærer og prøver og feiler hver uke som går.  Men en gang for alle så har jeg laget meg en ukentlig plan jeg ønsker å følge hvor jeg faktisk setter av tid til trening, til å blogge ukentlig, drive med musikk og bake.  Ikke minst en dag i uka hvor jeg gjør reint i leiligheta.  Jeg har også blitt flinkere til å få inn rutiner på søvn, for det er noe jeg har slitt med.  Jeg jobber oftest kveld og sover bort dagene, men det har jeg snudd og det føles bra.  Det merkes at jeg er tilbake i full stilling på jobb og at dagene som oftest går til det, rydding, matlaging og alt det voksenlivet byr på.  Heldigvis har jeg hatt sommerferie og fått opplevd mye fint i mellomtiden også.

 

 

Jeg startet faktisk sommeren med å kjøpe meg elektrisk sparkesykkel.  Mens kjæresten min dro for å hente sin Bydue, så dro jeg til Classywalk på Sandvika for å kjøpe min egen og overraske han.  Det viste jeg derimot at den jeg kjøpte ikke var vanntett, så jeg endte opp med en Bydue jeg også.  Og det viste seg å være tidenes investering.  Vi har råna rundt i Oslo og sett byen vår fra nye kriker og kroker.  Opp Operataket, utallige turer til Sørenga, opp og ned Karl Johan og mange andre sider av byen jeg ikke har besøkt før.  Jeg liker at han er så eventyrlysten og alltid er flink til å ta meg med på tur.  Utforske nærområdet og bli bedre kjent med byen.  Jeg har også brukt den til jobb og butikken hver eneste dag siden jeg kjøpte den.  Det er så genialt!

 

Vi var en gjeng som leide flåte hos Sørenga Badstuflåte og det var veldig koselig og avslappende.  Vi hadde en hel flåte for oss selv.  Solte oss på taket, hoppet fra stupebrettet, kløna rundt på padlebrett og varma oss i badstua.  Oslofjorden har virkelig ikke skuffa når det kommer til badetemperatur i sommer.  Startet kvelden med Burger på en bar på Østbanehallen.  Det var samme gjeng som vi var på hyttetur med i mars og det var like god stemning som sist.  Hadde ikke sagt nei til flere slike kvelder eller en tur til på flåta!

 

 

Et av våre eventyr ble på bysykkel hele veien fra Oslo busstasjon til Majorstua.  Litt over en time på sykkelsete var uvant etter å ikke ha rørt en vanlig sykkel på flere år.  Og det er ganske tungt å sykle opp Karl Johan og slottsparken, men herregud så deilig det føltes etterpå.  Og ikke minst gøy å gjøre noe nytt, noe jeg ikke har gjort før.  Sommeren tok oss også med til Gjerdrum, hvor vi brukte vår første ferieuke sammen.  Vi hjalp søstera hans og typen med å pusse opp den nye leiligheta deres og det ble så koselig til slutt.  Under oppholdet sov vi i et superfint hus i nærheten, eid av stefaren hans.  Hektiske dager, men koselige kvelder.  Det ble også mange fine samtaler og det er noe jeg verdsetter høyt.  Kjæresten min har en veldig fin familie som jeg har blitt veldig glad i og jeg føler meg ganske hjemme rundt de også.  Vi prøvde også sparkesyklene våre langs små landeveier og enger, og norsk natur er så vakker!

 

 

Et pusterom.

 

 

For noen uker siden ble jeg invitert på modellkurset til Twice School som er en ny skole her i Oslo.  De har lokalet sitt på Nydalen og jeg er så glad jeg takket ja!  Vi fikk all informasjon vi trengte om bransjen generelt, fin servering og lærte å gå på catwalk.  Det er faktisk ganske mye å tenke på når man skal gli nedover golvet som en Victoria Secrets engel.  De tre flinke jentene som drev kurset har alle tre god erfaring fra bransjen og jobber profesjonelt, og de var superkoselige, jordnære, flinke og morsomme å være rundt.  Og veldig flinke til å lære bort.  Dag to på kurset, så kom en makeup-artist og ga gode tips, vi lærte hva som er viktig på casting og hvordan man best poserer for å se finest ut på bilder.  De to dagene var så lærerike, morsomme og spennende, og jeg anbefaler alle som synes bransjen virker spennende eller som ønsker å bli flinkere til å være kul på bilder til å melde seg på kurset.

 

 

Når kurset var ferdig så satte jeg meg på en buss til det vakre Sørlandet sammen med kjæresten min.  Foreldrene hans har hus der nede og det var kjempekoselig og idyllisk.  Grønne enger og like ved vannet. Vi hadde litt regn og masse sol, og jeg nøt solrike fridager på solsenga mens typen min malte hus.  Vi tok turen ned til Risør og sjekket ut hele stedet med sparkesyklene våres.  Vi kjørte faktisk helt opp til Risørflekken og jeg tror aldri noen har vært oppi der med en sparkesykkel før for å si det sånn.  Men for en utsikt!  Det er så sinnsykt vakkert der nede.  Blått vann, koselige brygger og båter så langt man kan se.  Det ble burger på en fin restaurant rett ved vannkanten med svigers og frappe på en benk med utsikt.  Det ble fisketur, og jeg har innsett at jeg aldri hadde gjort karriere av å være på fiskebåt.  Det var så deilig å slappe av en hel uke med sommeridyll på et fredfullt sted.  Masse frisk luft.  Senkede skuldre.  Jeg lengter sånn tilbake!

 

 

Og der var to uker med sommerferie gått og jeg måtte tilbake på jobb.  Det er alltid like koselig å se kollegaene mine igjen og jeg trives jo på jobb når alt kommer til alt.  Men alle trenger å gjøre noe annet og få et pusterom i ny og ned.  Pappa og bror besøkte oss tidligere i uka og det er lenge siden jeg har sett familien min.  Jeg gleder meg sånn til å dra hematte til Solør om ett par uker og se resten av familien min.  Det begynner å bli lenge siden!  Ikke minst komme meg over grensa og harryhandle.

 

 

Det ble også en fin hælj med minigolf på Oslo Camping, en frisk alkoholfri drink og fries på en sportsbar i nærheten og shuffleboard med en fin gjeng.  Planen var å dra hjem og slappe av etter åtte timer på jobb en lørdag, men jeg er glad jeg dro ut istedenfor.  Jeg møtte også to venner fra jeg tida på Skjeberg Folkehøyskole og det var superkoselig.  Alt var som før, og praten gled som alltid, og sånne øyeblikk gjør meg så glad.  Jeg merker at jeg savner mange av folkene og øyeblikkene fra jeg gikk på folkehøyskole.  Ett år jeg aldri ville vært foruten og som jeg aldri kommer til å glemme.  Grip sjansen til ett år om du kan, for du kommer ikke til å angre!  Men nå kaller hverdagslivet, så da er det bare å rydde opp etter frokosten, få inn en treningsøkt og gjøre meg klar til en hyggelig kveld på jobb.  Blir det stille, blir det mye å gjøre?  Alltid like spennende å se.  Jeg gleder meg vertfall til å bruke mer tid på bloggen fremover og skrive av hjertets lyst.  Ha en fin dag alle vakre <3

Sommer i Oslo

 

Hei fine mennesker!

 

Det ble bading som nevnt i forrige innlegg og det var utrolig deilig å kjøle seg ned på nydelige Nordstrand Bad.  Vi badet ganske seint, så vi rakk å nyte solnedgangen og gjenskinnet i vannet.  Så fint!  Jeg dro med to venninner og det er så koselig å være sosial og finne på ting i finværet.  Det er ting jeg setter stor pris på i hverdagen.  Rett før vi dro kom det en svane helt inntil kanten og jeg ble både fascinert og litt skremt.  Pene dyr, men de er klin gærne hvis de føler seg truet, og det siste vi ville var å bli angrepet av en gal svane med bare føtter på skarpe steiner.

 

 

Tidligere i uka fikk vi også besøk av lillebroren min og det var veldig stas.  Vi dro til Sørenga og det var så fint der.  Nok en vakker solnedgang og jeg er alltid like obsessed.  Det finnes ikke mye som topper en fargerik himmel en varm sommerkveld.  Det gir ro i sjela.  Jeg hadde faktisk aldri vært på Sørenga før, så det var gøy å endelig få sjekket ut stedet.  Vi nøt den vakre utsikten med is fra Paradis Gelateria.  Altså… Godt selskap, is og solnedgang. Hvor heldig kan man bli?  Det ble litt råning på el-sparkesykkel og det er ganske befriende å suse avgårde med vinden i håret, selv om jeg er like redd for å tryne eller kjøre på noe hver eneste gang.

 

 

Jeg har også jobbet en del denne uka.  Vi har hatt flere kampanjer, så det har vært både travelt og hektisk, og det er ekstremt varmt å løpe trapper opp og ned til lageret i denne varmen.  De andre dagene har vært overkommelige, men gårsdagen var ganske tøff.  Konstant kø i kassa, mye folk, varmt lokale og åtte timers vakt.  Jeg trives kjempegodt i jobben min og digger kollegaene mine, men åtte timer på en lørdag er generelt kjedelig på en lørdag og vertfall når det er så mye å gjøre.  Men herregud, jeg er supertakknemlig for at jeg har en jobb å gå til og for at kundene strømmer til.  Vi er ganske heldige sånn sett!

 

 

På fredag fikk jeg endelig besøk av bestevenninna mi og vi nøt både is og kake på balkongen vår og skravlet i vei i timesvis.  Det er ikke så ofte vi ses, så det er ekstremt koselig.  Tidligere i uka møtte jeg også to andre venninner og det ble litt shopping og burger på McDonalds.  Så gøy å se igjen venner man ikke har sett på en stund.  Kan ikke huske sist jeg var så sosial, men det føles veldig bra!  Og kvelden i går ble også brukt til å råne rundt på Sørenga med el-sparkesykkel og nyte utsikten av blått vann og fin utsikt.  Neste gang skal jeg ha med badeklær, fordi det fristet ekstremt mye å hoppe utti og kjøle ned kroppen etter en lang og klam dag på jobb.  Og det er jo så deilig å bade generelt.  Å flyte fritt på vannet.  Det er ganske befriende.

 

 

Ellers har det vært en rolig søndag med minipizza og juice fra bakeriet på hjørnet til frokost og sofachill mesteparten av dagen.  Jeg og broren min er rastløse av oss, så vi trosset regnet og tuslet en liten tur for å røre på kroppen.  Utenom det så har dagen kun gått til å slappe av og det trengtes virkelig.  Huden har fått litt kjærlighet i form av ansiktsmaske og kroppen har fått hvile og pleie, så det må da væra bra.  Nå gleder jeg meg faktisk til å finne senga og få meg en god natts søvn.  Regnet har kjølt ned lufta og endelig går det ann å sove igjen uten å bli tvers igjennom kokt.  Sov godt fine mennesker!

 

Vi har blitt samboere!

 

Hei vakre mennesker!  

 

Den siste tiden har vært både fin og spennende, og en skikkelig opptur spør du meg.  Sommeren har kommet for fullt og jeg nyter hvert sekund med sol og varme.  Sommeren er virkelig topp en beste årstid spør du meg, utenom den koselige jula som alltid sniker seg inn hver desember.  Lette kjoler og luftige sandaler.  Lange og lyse dager.  Blå himmel og varmegrader.  Det er ganske idyllisk!

 

Jeg og kjæresten min pratet om å flytte og leie noe sammen, og det har vi endelig fått til.  Alt gikk veldig fort når vi først hoppet i det og gikk på visning, og jeg angrer ikke et eneste sekund.  For et par uker siden så flyttet vi inn i en koselig leilighet nede i Oslo sentrum og her trives vi utrolig godt.  Og det er veldig deilig å ha noe helt eget, som bare er vårt.  Jeg har nesten følt at jeg har vært på ferie siden vi flytta inn, på en sånn fri og deilig måte.  Nabolaget er utrolig koselig og alt rundt ligger så enkelt til.  Det kunne jo ikke ha blitt mer sentralt!  Og jeg har endelig fått dullet litt med interiør igjen og det er noe jeg synes er veldig gøy.  Og fint ble det også!

 

 

Første kvelden vi flytta inn sjekka vi ut pizzarestauranten som ligger på hjørnet og det var veldig koselig.  Og ikke minst veldig deilig å slippe å lage mat etter timesvis med pakking, bæring og kjøring av flyttelass.  Vi brukte kvelden på å sjekke ut nabolaget, se oss rundt og nyte kvelden sammen.  Og jeg er veldig fornøyd med samboeren min, det skal sies.  Det ble en tur på Opera-taket og sightseeing rundt i byen med el-sparkesykler og det var utrolig koselig og gøy.  En ny måte å se byen på.  Og det ble en del mat ute første uka, men en gang i blant er det veldig greit.  Og ikke minst ekstra stas å teste ut det som ligger i nærområdet.  Blant annet Freak shake fra kafeen Creamy gjorde innrykk.  Milkshake med donut, kuleis med kjeks, krem og sjokoladesaus ved siden av.  Utrolig godt, men veldig mettende i store doser.

 

Jeg har også vært over gjennomsnittet sosial bare på de ukene her i forhold til de siste årene.  Mamma og en venninne av henne besøkte meg i byen.  Det ble shopping, sightseeing og søte retter på Pincho Nation.  Vi havnet midt i demonstrasjonen for Black Lives Matters og jeg ble så rørt at jeg sleit med å holde tilbake tårene.  Det er så utrolig viktig tema og en menneskerett!  Helt sjukt at man fortsatt må kjempe for det i 2020.  Tenk å bli tråkket på og forskjellsbehandlet på grunn av hvilken farge du har på huden.  Jeg forstår ikke og kommer nok heller aldri til å gjøre det.  Verden kan være ganske stygg.  Ellers har jeg både hatt besøk av og tuslet rundt i byen med gode venninner.  Koselige samtaler, iskaffe på balkongen og godt selskap.  Det er noe jeg setter stor pris på i hverdagen.

 

 

Jeg er fortsatt halvveis permittert fra jobb, så jeg jobber når jeg kan og slapper av utenom.  Dere som har fulgt meg en stund eller kjenner meg vet at energinivået mitt og utholdenheten min i hverdagen kan variere og at det går utover hverdagslivet mitt i perioder.  Jeg blir lett utmattet og det er noe jeg synes er vanskelig.  Jeg er en person som liker å få ting gjort.  Husarbeid, trening, jobb, osv.  Jeg vil få til alt, jeg vil gjøre alt og jeg vil være der det skjer.  Jeg håper at jeg en dag kan få svar på hvorfor kroppen sier stopp lenge før jeg gjør det og at jeg om ikke noe annet kan få veiledning på veien.  Men jeg er veldig takknemlig for de gode dagene og periodene og at jeg har en jobb å gå til.  Jeg trives fortsatt like godt med oppgavene og kollegaene og det er en stor drivkraft.

 

Og selv om jeg trives godt i byen, så er det alltid deilig å komme hematte tel bygda og senke skuldrene for en stund.  Grønt gress så langt man kan se.  Avstand mellom hvert hus.  Skog og mark.  Det er ganske befriende.  Helga tilbringte jeg hjemme.  Det ble en deilig joggetur for første gang på lenge.  Det var en opptur å våkne med god energi og ha overskudd til å fullføre.  Jeg besøkte søskenbarnet mitt og det er ikke så ofte vi ses, så det er ekstra koselig å kunne slå seg ned i sofaen og ta en prat.  På lørdagen dro jeg til Kongsvinger og hentet kjæresten min, og da slo det virkelig ikke feil med litt søtt på tallerkenen.  Tre pannekaker med krem, jordbær, is og Nutella.  Kjenner jeg nesten får vann i munnen bare av å nevne det. Kveldsbad i varmen slo heller ikke feil.  Det ble årets første bad og langt ifra det siste.

 

 

På søndag feiret vi dåpen til søskenbarnet mitt og det var koselig å se hele slekta igjen.  Masse god mat og kaker i fleng.  Finstasen var på.  Været var heller ikke til å klage på.  Tante og onkel hadde pyntet lokalet i masse fine pastellfarger og det var utrolig koselig.  Det er ikke så ofte at slekta samles, så jeg setter ekstra stor pris på slike dager.  Men nå skal jeg nyte sola i ett par timer til før det bærer ut døra igjen.  Mat må man ha, før det blir bading i kveld.  Ha en fin dag vakre mennesker <3

 

Ut i det fri

 

Hei nydelige mennesker!  Plutselig gikk det to måneder til dere hørte fra meg igjen.  Det går så i rykk og napp med energi, overskudd og tid, og da er ikke akkurat første prioritet å la hendene gli over tastene med hvert eneste ord som hjertet kaster ut der og da.  Jeg savner å skrive, det skal sies.  Og det er alltid deilig å lette litt på trykket også.  La ordene forme det tankene hiver frem og tilbake i hodet.  Og det har vært rare og forvirrende tider, det skal sies.  En pandemi er ikke akkurat en hverdagskost.  Plutselig var det ekstra mye å forholde seg til, og man prøver å passe inn i en ny hverdag med nye rutiner, tanker og forhåndsregler.  Men det har skjedd mye siden jeg sist lot hendene gli over tastene.  Jeg er halvveis tilbake i jobb igjen og det var deilig å komme tilbake til herlige kollegaer og en litt mer bussy hverdag.  Jeg er en rastløs sjel som trenger å føle meg nyttig, og man kan ikke rydde og vaske leilighet hver eneste dag i en måned.  Jeg trenger å gjøre noe, forme noe, bruke energien min på noe.

 

Sist jeg blogget var min første dag ute etter karantenen.  I dagene som fulgte så trengte jeg å komme meg mer og mer ut.  Se omverden, puste inn frisk luft og bevege beina mine mer enn ti meter om gangen.  Det tærer på psyken å føle seg innelåst og jeg er en sånn person som trenger å føle seg fri.  Jeg blir klaustrofobisk av å føle meg innesperret.  Man skal absolutt ikke klage, fordi å holde seg inne i eget hjem, på en sofa, med mat på bordet og tak over hodet er absolutt ikke mayday.  Men jeg skal ærlig innrømme at det var tøft for hodet.  Netflix og senga er ikke så gode venner som jeg først trodde.  De er fine å ha, men ikke like gøy når du er stuck.  Vi nordmenn er godt vandt.  Vi lever godt, det skal sies!

 

 

Jeg fikk endelig sett vennene mine igjen, med avstand selvfølgelig.  Det å komme seg ut og se kjente fjes er en gave i seg selv.  Tenk så heldig man er som har mennesker å komme ut til.  Det knuser hjertet mitt å tenke på at dette er hverdag for mange, det å sperre seg inne, uten å bevege føttene utenfor døra og ha noen som møter deg med åpne armer da vinden tar tak i håret ditt og sola skinner på huden din.  Jeg er heldig og jeg håper jeg aldri glemmer det.  Jeg var også heldig i uhellet som hadde kjæresten min ved min side.  Jeg hadde taklet det ganske dårlig uten.  Han gjør hverdagen min lys og fin, og han får beina mine ned på jorda hver eneste gang energien tar tak i kroppen min og rister den urolig.  Hver gang det kribler i føttene og jeg må bevege på meg, så holder han hånda mi og får meg til å tenke på noe annet.  Det er hverdagsluksus det.  Håper jeg aldri må leve et liv uten.

 

Og jeg fikk endelig besøke familien min, etter flere måneder uten.  Livet er ikke det samme uten de jeg er glade i.  Skuldrene senker seg alltid når bussen nærmer seg Solør.  Bygda gjør noe med meg.  Før føltes det som en flukt å komme seg til byen for å utvide horisonten og se noe større, og kanskje passe inn.  Nå er det en ro og frihet å komme hjem, fordi naturen har en spesiell plass i hjertet mitt og familien min vil alltid føre meg hjem.  Jeg vil nok aldri passe inn på bygda, glittersko og rosa fuskepels med drømmer større enn Norge har sjeldent blitt hverdagskost der.  Men så har vell aldri livet mitt vært basert på å passe inn heller, og det er helt greit.  Jeg var så heldig å få tilbringe påsken med mine kjente og kjære, hilse på det nye søskenbarnet mitt og nyte noen dager med lave skuldre og god plass til neste nabo.  Jeg endte også med å klippe av meg nesten ti centimeter og de som har lest bloggen min lenge og kjenner meg vet at forandring er noe jeg ofte trenger.

 

 

Våren og sommeren byttet på å ta plass og været gikk opp og ned, og med dagene, så kom det mye tid til å være kreativ og gjøre noe av det jeg synes er veldig gøy, altså å ha på kule antrekk og ta bilder.  Det høres ekstremt overfladisk ut, men beina mine er sjeldent mer enn tre centimeter over bakken, så jeg veit at jeg ikke flyr enda.  Det er noe med det å føle seg fin, utvikle seg innen foto og redigering og ikke minst det å stå foran kameraet.  Jeg har tidenes mest tålmodige kjæreste, det skal sies!  Og det er ekstra stas når noen ser noe kult i det jeg gjør.  Jeg gjorde et sponset innlegg med en ny nettbutikk som het Dagfryd og to av outfitbildene mine havnet på Monki sin nettbutikk, under produktene jeg brukte.  Det er alltid gøy!  Og det skal også sies at jeg har vært mye på Ikea de siste ukene.  Interiør har fått stor plass ved siden av min passion for mote.  Estetikk står høyt hos meg, og det føles ryddig i hodet mitt da det er fint rundt meg og jeg har det bedre da også.  Kontrollfreak har jeg alltid vært, og litt flink pike også.

 

Det ble en koselig jentetur med engangsgrill og pølser i Forgnerparken i slutten av april og et par turer til koselige Hadeland.  Det gir meg så mye å komme meg litt ut og være sosial med folk som gir meg energi.  Lillebror tok seg også en tur til byen og jeg setter alltid like stor pris på tiden jeg får med han.  To hoder høyere enn meg og setter alltid ting i nye perspektiv.  Han lærer meg mye og jeg er heldig som har et menneske som han i livet mitt.  Bedre lillebror skal du lete lenge etter!  Og mellom byturer og outfitbilder, så tok jeg motet til meg og hoppet utenfor komfortsonen min.  Jeg hadde livecasting for Junkyard på storyen deres og det var både skummelt og gøy, og jeg følte selv at det gikk bra.  Litt klønete, litt gira, litt klein, men det er jo tross alt slik jeg er.  Som kollegaen min sa: “Om noe går skeis, så får du ta det på sjarmen”.  Jeg hadde så mye adrenalin da det var over, og jeg håper virkelig at de tar kontakt da grensene til Sverige åpner igjen og vil bruke meg som modell.  Det hadde vært ufattelig gøy!

 

 

Jeg feiret 17. mai hjemme og hadde på bunaden min.  Det fineste og mest verdifulle plagget jeg eier!  Tenk at bestemora mi har laget den til meg.  Alle de timene av livet som hun la ned med håndarbeid i stolen sin, for at jeg skulle få bære bunad stolt hver eneste store anledning resten av livet.  Det er kjærlighet det! Det ble ikke russetog eller kaos i gatene, men det ble den årlige softisen på Snacksen, bilder i finstasen ved utsikten til Glomma og godt selskap.  Det ble også iskake hos bestemor og møte med slekta.  Og hvis ikke det er en godkjent 17. mai, så vet ikke jeg.  Og rett før jeg dro hjem for å feire med mine nærmeste, så fikk jeg nytt blekk på kroppen.  Jeg skulle egentlig ta min andre Tattoo i januar, men mai var innafor det også.  En G-nøkkel på høyre arm og jeg er så fornøyd.  Musikken min har stått på stedet hvile lenge nå, men jeg veit fortsatt ikke hvem jeg hadde vært uten og det er et symbol på det.

 

 

Og plutselig har jeg ramset opp to måneder igjen, slik de siste blogginnleggene har blitt.  Helsa mi er fortsatt ikke stabil og den har vell egentlig aldri heller vært det.  Hverdagen utmatter meg og den burde ikke gjøre det.  Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner uthvilt, til hjertet slår stabilt og til livet blir en rettere vei med mindre svinger og bakker.  Det vil alltid være oppturer og nedturer i livet, men det er ikke like vanlig når det kommer til en tjueen år gammel kropp.  Sjela er kanskje gammel, men hjertet skal slå i mange år enda og det hadde vært deilig med overskudd til å bære hvert bein i kroppen på reisen.  Men selv om jeg har undret i årevis uten svar, så tror jeg det kommer bedre tider, og det er verdt kampen.  Ellers er livet ganske fint og trygt om dagen.  Jeg har dagene mine på jobb, jeg har gode venner rundt meg, været stråler og jeg er ganske sikker på at det blir en fin sommer.  Jeg håper på sene kvelder med nye minner, mange dager på stranda med vann til skuldrene og solbrun hud.  Jeg håper det blir en sommer jeg vil huske og se tilbake på.  Men jeg tar dag for dag, og nyter hvert øyeblikk jeg kan få!

 

Bootcamp med Sunkost

 

Heei godinger!  I starten av februar var treningsmotivasjonen min tilbake og formen var bra, helt til jeg fikk influensa og ble slått rett ut igjen selvfølgelig.  Jeg jogget et par turer før jeg dro på jobb og begynte med styrketrening i stua igjen.  Midt oppi dette hadde Sunkost en bootcamp med et visst antall plasser mot påmelding og jeg var så heldig at jeg kom med.  Jeg hadde vært på Strømmen Awards kvelden før, tok en Grandis til nattmat og fikk litt for lite søvn, men tok bussen til Magnat treningssenter allikevel.  Jeg hadde aldri vært der før, og møtte ei til som skulle på samme bootcamp.  Vi kløna begge to og gikk oss bort, og kom femten minutter for sent til hele opplegget.  God start!

 

Treneren vår het Desiree Andersen og heter @fitfocus.no på Instagram.  Hun er personlig trener og har blant annet skrevet bok.  Utrolig kul og inspirerende dame.  Det ble sirkeltrening med gode øvelser for hele kroppen.  Det var deilig å bli pusha litt og ta den litt ekstra langt.  Jeg var ganske sliten når det hele var over, men følelsen man går derifra med er så sinnsykt deilig.  Hun hadde også et lite foredrag for oss mot slutten med motivasjon og gode tips fremover.  Det ble raw cookies og goodiebags.  Jeg skal ærlig innrømme at raw food ikke er helt min greie, men goodiebagen var veldig innafor.  Det var en fin gjeng å trene med og Desiree spredte god stemning og var virkelig god i jobben sin.  Det var en god boost og jeg gleder meg til jeg er helt i form igjen, så jeg kan komme meg tilbake i trening.  Jeg elsker å trene og det gir meg så mye.  Jeg gleder meg til å ta i bruk flere av de øvelsene hun viste oss også.  Jeg brukte de her hjemme etter bootcampen og de var effektive.  Så tusen takk til Sunkost og Desiree for en veldig kul og annerledes dag i februar.  Jeg blir gjerne med om sjansen byr seg igjen!

En annerledes hverdag

 

Heei fininger!  Jeg håper dere alle har det bra og at dere kommer dere gjennom den litt uvanlige hverdagen.  Jeg håper at dere føler dere trygge, har noen som tar vare på dere og som dere kan prate med om ting er skummelt og vanskelig.  Det er jo tunge og forvirrende tider og mange kjenner skikkelig på det.  Mange er redde, noen er syke, flere er isolert, de fleste må holde seg hjemme.  Butikkene de første dagene var ribbet og tomme, bussen føltes øde og du tviholder på hostingen fordi folk ser på deg som om du bærer en kniv.  Som sagt så forsto ikke jeg helt alvoret i starten, fikk det ikke helt under huden.  De siste ukene har ting sklidd mer og mer på meg.  Jeg har vært isolert hjemme og vet fortsatt ikke om jeg var syk med korona allerede i februar eller om jeg har hatt det nå.  Det kjedeligste er å ikke vite.  Ikke vite om man er til skade for andre eller ikke.  Jeg har tatt mine forhåndsregler og holdt meg hjemme i karantenen min.  Og karantenen min var heldigvis over i går.  Det beste var å freshe seg opp og faktisk ha et sted å gå.  Og min destinasjon ble matbutikken.  Fylle på med pommes frittes, frukt og gjær.  Det var deilig å kjenne litt på en normal hverdag igjen.  Jeg kommer nok ikke til å ta turen til matbutikken på egenhånd for gitt på lang tid.  Og bare det å kunne bevege seg mer enn ti meter om gangen i en leilighet er en gave i seg selv.

 

 

Jeg synes det er kjempefint at de har ordnet systemer på matbutikken for å gjøre det enklere og tryggere.  Selv gikk jeg med tynne hansker på butikken.  Turte nesten ikke røre eller ta på noe som helst.  Man tenker seg om to ganger før man plukker ut noe fra hylla.  Jeg er ikke så veldig hysterisk når det kommer til å bli smittet, men jeg er redd for at jeg kan være en smittebærer.  Det siste jeg vil her i livet er å smitte noen som er i faresonen.  Vi har ingen å miste!  Men friheten til å bevege seg ute i det fri igjen er undervurdert.  Selvfølgelig holder jeg avstand, og beveger meg kun ut av leiligheta for å gå på butikken, gjøre viktige ærender og for å få påfyll av frisk luft.  Jeg bor heldigvis ikke midt i byen, så jeg kan bevege meg utenfor blokka uten å være oppå mange mennesker.  Jeg kommer til å holde meg hjemme så godt det lar seg gjøre og kommer ikke til å fly rundt om kring, menge meg med mange folk og gå wild and crazy nå som jeg kan.

 

Alle har et ansvar oppi dette.  Og jeg har så sinnsykt stor respekt for butikkansatte, helsepersonell og kolonialsjåfører blant annet som står på natt og dag, og stiller opp og jobber livet av seg for at vi skal ha fulle hyller når vi kommer på butikken, for at vi skal få mat på døra hvis vi ikke kan gå på butikken, for at vår helse og våre liv skal være i de tryggeste hender.  Disse folkene setter sine liv i fare for at våre ikke skal være det.  Jeg har ikke ord for hvor mye respekt jeg har og hvor takknemlig jeg er for den jobben de gjør.  Vi er heldige som lever rundt sånne mennesker.  Og verden trenger de sårt!  Så lenge vi alle gjør en innsats, tar våre forhåndsregler, tar vare på oss selv og andre og følger de reglene og tipsene vi får, så tror og håper jeg at vi får se bedre tider.  Jeg skal vertfall fortsette å “Get dressed and have nowhere to go”.  Jeg elsker å mikse og matche med klær, sminke meg i ny og ned og være kreativ.  Og jeg synes det er gøy å ta bilder.  Det er noe jeg kommer til å fortsette med.  Og jeg er veldig glad i å bake, skrive, synge og bruke kreativiteten min til noe.  Det blir nok av del av de tingene fremover også.  Vurderer å begynne å lage youtube-videoer igjen.  Vi får se hva tiden bringer.  Jeg håper vertfall at jeg får tilbringet påsken hjemme med familien min.  Jeg savner de sånn og har ikke sett de på flere måneder.  Det blir godt å komme hemmat tel bygda og Solør igjen.  Høre litt dialekt og se både elv og skog.  Det blir fint!  Men til da skal jeg leve livet dag for dag.  Har fylt kvelden med biff og smågodt, og den fineste og beste jeg veit om.  Livet hadde ikke vært det samme uten han.  Det er så rart det der, hvordan man kan gå fra å være ukjente til å på mange måter ikke helt huske hvordan livet var uten dem.  Jeg har faktisk aldri hatt det så fint og trygt og stabilt med noen før.  Det føles veldig bra!  Og jeg føler meg ekstremt heldig.  Men nå er det tid for å ta igjen litt reality og Ex on the Beach.  Reality vil alltid være min guilty pleasure.  Kanskje ikke så guilty heller.  Ha en fin kveld og natt!  Take care <3

 

Lady in green

 

Heei fine mennesker!  Dagene kommer og går og jeg henger sånn halvveis med.  I morgen er jeg ferdig med karantenen min og jeg gleder meg så mye.  Tenk at det nesten har gått fjorten dager.  Fjorten dager i en leilighet.  Jeg er kjempeheldig som har flere rom å bevege meg i og en balkong med utsikt over fabrikker, butikker og biler.  Deilig med litt liv utenfor.  Men det skal sies at jeg gleder meg til å fikse meg og faktisk bevege meg utenfor dørstokken.  Jeg kommer fortsatt til å ta mine forhåndsregler og holde meg hjemme når jeg kan, holde avstand, vaske hender og ikke være oversosial i store folkemengder.  Vi må ta godt vare på hverandre i disse forvirrende og vanskelige tider.  De fleste av oss er unge og friske, men vi må tenke på de som er i risikogruppen.  Vi har ingen å miste!

 

Selv har jeg som sagt vært syk i flere uker og formen går fortsatt veldig opp og ned, men jeg føler meg vertfall bedre.  Jeg kommer nok til å holde meg hjemme og hvile ut så godt det lar seg gjøre i helga også, utenom å fikse et par ærender.  Etter to uker bak en stengt dør, så må man blant annet handle mat og hente pakker.  Men når alt kommer til alt, så skal jeg ikke klage.  Jeg har hatt et tak over hodet, mat på bordet, tid til å slappe av og bli friskere.  Og vi alle trenger et pusterom i blant.  Selv har jeg fått mye tid til å bake og lage god mat.  Mitt forhold til mat går veldig opp og ned og kan være vanskelig, så det føles bra å ha god nok tid til å mikse og trikse litt mer på kjøkkenet og variere mellom fruktsalater, gode middager og kaker.  Jeg er jo permittert en stund framover, så jeg skal ikke tilbake på jobb på mandag.  Jeg håper jeg får et overskudd til å trene, være kreativ og gjøre ting jeg synes er gøy fremover, innenfor landets situasjon.  Også håper jeg snart at jeg får sett familien min igjen.  Det har gått flere måneder og jeg savner de veldig mye.  Jeg savner til og med Solør.  Bygda vil alltid ha en plass i hjertet mitt og jeg innser det mer og mer jo lengre jeg er her i byen.  Jeg hørte faktisk ei dame prate Solung på Praktisk Info med Jon Almaas i sta og ble nesten starstuck.  Da er det på tide å komme seg hjem en tur!

 

 

Outfit:

Jakke // Nelly

Bukse // H&M

Genser // Gina Tricot

Halskjede // LV

 

Jeg håper vertfall på bedre tider og gleder meg veldig til å komme meg litt ut igjen.

Ta vare på dere selv og ha en fin kveld <3

 

En rastløs sjel i vanskelige tider

 

// 19.03.2020

 

 

En rastløs sjel i vanskelige tider…

 

Jeg gleder meg til Corona kun er en øl igjen og til hverdagen er tilbake som før. Midt i februar ble jeg veldig syk, influensa sa de. Ett par dager senere ble flere i Norge påvist Corona. Om jeg var en av de som ble syke på den tiden vet jeg ikke. Jeg burde blitt testet da, men ble det ikke. I en måned har jeg hatt hodepine fra og til, sår hals og tung pust, tett nese og en berg og dalbane av en kroppstemperatur. Dagene går opp og ned, og formen skifter omtrent fra time til time. Jeg har en tendens til å grave meg litt ned når ting blir veldig kjipt, og vertfall nå som jeg ikke vet om jeg har corona eller blir testet.  Jeg er ganske rastløs av meg og det å være inne i en leilighet i to uker går både utover glede, psyke og tanker. Jeg skjønner at det kan klikke for folk. Å gå i naturen, ta en buss eller å handle på butikken er virkelig undervurdert. Det er rare og forvirrende tider. Selv er jeg ikke tidenes Netflix-seer og klarer ikke å sitte time etter time i sofaen uten å måtte gjøre noe, selv ikke når formen ikke er på topp. En litt rastløs sjel kan man si!

 

 

Jeg er en av de som har det litt bedre da jeg får være kreativ og føle meg fin. Kanskje litt overfladisk, men jeg har beina ganske godt planta på jorda, så en balanse er bare fint. Mote og sminke gjør meg alltid glad og jeg elsker å ta bilder, og selvfølgelig vil musikken alltid være min glede og terapi. Men med vond hals og et energinivå som gjør at jeg kan le i en time og deretter sove i to timer etterpå, så er det slitsomt og forvirrende, for både meg og andre. Men oppi alt dette kaoset så velger jeg å bruke fem minutter hver dag til å gjøre noe jeg synes er gøy og det er å ta på seg et fresht antrekk, hive på maskara og ta noen bilder i det fine dagslyset fra vinduet og spise en god frokost på balkongen, som er det nærmeste frisk luft jeg har kommet siden fredag og litt over en uke i tid fremover. Jeg er vertfall stuck i leiligheta og hvis jeg faktisk er smittsom, så er jeg ikke til skade for noen. Jeg gleder meg til helsa mi er helt i vater igjen, til kaoset er over og til jeg kan gå ut på asfalten her ute, bevege meg mer enn 10 meter om gangen. Ikke minst til å se familie og venner igjen. Jeg ser frem mot lysere tider og sender kjærlighet til alle som trenger det! <3

 

 

Tre måneder senere

 

Heei nydelige mennesker!  Januar startet kvikt og jeg fikk dele den aller første dagen med bestevenninna mi og typen hennes.  Sto opp til ferske rundstykker og gode samtaler.  Jeg kunne egentlig ikke fått en bedre start enn det.  Selve nyttårsaften ble tilbragt på Skøyen med de og en stor gjeng med masse ukjente mennesker som jeg gradvis ble kjent med.  Jeg koste meg skikkelig og fyrverkeri i Frognerparken er virkelig en opplevelse i seg selv.  Det var som å stå i en glasskuppel og se livet rundt bruse i alle verdens farger og jeg både lo og gråt.  Det var vondt og fint.  Ekstremt deilig å legge et godt, men tøft år bak seg og møte et nytt med åpne armer, og i trygt selskap.  Og bare et par dager før så jeg et stort, vakkert stjerneskudd og ønsket at jeg skulle få mitt julemirakel, men det kom aldri.  Eller, det kom etter jul.  Og to snille brune øyne og en behagelig stemme med et stort hjerte tok plass i livet mitt og det var en rimelig god start på 2020.  Den beste jeg kunne fått!

 

 

Han fikk være med meg hjem til Solør og møte familien min og se hvor jeg er oppvokst og jeg fikk møte hans og se hvilket sted som har formet han.  Begge deler gikk veldig bra. Vi fikk se den superbra opptredenen broren min hadde på UKM, tatt fine bilder ved utsikten hjemme og rett og slett bare koste oss med familien min.  Han tok meg med på tur hjemme hos han og jeg var smålig turist i skog og mark.  Sånne dager hvor man kan hive på seg noen chille klær, gå i skogen i fint vær og rett og slett bare puste og ha det fint, sånne dager er undervurderte.  Og oppi det hele så ble kroppen min utslitt og helsa var ikke helt på topp, men jeg hadde en god støtte og ble godt tatt vare på.  Jeg fant rett og slett min bedre halvdel.

 

 

Og tiden sto ikke stille, så februar kom også inn i bildet.  Jeg fikk både adrenalin og en stor opplevelse på Strømmen Storsenter Awards og toppet samme helga med en motiverende og hard bootcamp gjennom Sunkost.  Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om disse to.  Jeg fikk også feiret min aller første valentine´s day, noen sinne, tro det eller ei.  Men det var den beste kvelden jeg kunne fått.  Jeg kom hjem til tidenes kjekkas, roser og perfekt stekt biff.  Altså, er det faktisk lov å være så heldig?  Ukene etterpå var derimot ikke like mye å skryte av.  Influensa slo meg ut ganske hardt og jeg ble sengeliggende med høye kroppstemperaturer, dårlig matlyst og vondt i hele kroppen.  Men jeg var i gode og trygge hender.  Kjæresten min dulla med meg og lagde mat og varmt drikke, fant dyner og pledd, foret meg med is på boks og kjølte meg ned med is i pose.  Jeg har faktisk ikke ord for hvor mye det betydde.  Sju timer sammen på legevakta, tre av dem på bursdagen hans.  Gratulerer med dagen som var elskling.  Takk for at du er du!  Jeg har aldri før vært så sikker på at jeg har funnet min person i en stor og vid verden.  Jeg er trygg hos deg!

 

 

Det var deilig å komme tilbake på jobb etter influensa og flere uker under dyna.  Jeg har tidenes beste kollegaer og har det ekstremt morsomt og bra med de.  De gjør hverdagen ti ganger bedre.  Plutselig stakk mars hodet gjennom døra og vi var allerede inne i tredje måned av året.  Hverdagen kom og dagene gikk, det samme opp og opp igjen.  Det ble lysere og varmere ute og vårtegn gjør meg ganske glad.  Tiden frem til sommeren er alltid så fin, hvis man kan se bort ifra da det snør for fullt igjen etter flere uker med sol og bar asfalt.  Og mars startet ganske bra.  Jeg og kjæresten min hadde en veldig fin hyttetur til Hemsedal med kollegaer og venner av han.  Det kommer et eget innlegg om denne turen også.  Det var vertfall en utrolig morsom og fin tur som ga meg utrolig mye og jeg trenger flere sånne turer og opplevelser i årene som kommer.

 

 

Uka som har vært derimot har vært ganske kjip.  Sjøl har jeg vært en av de som ikke helt har forstått alvoret rundt coronaviruset da det først brøt ut og ting skjedde så fort at jeg egentlig ikke helt klarte å henge med heller.  Plutselig var matbutikken tømt, det var nesten ikke folk igjen på senteret og nyhetene ble spredt i hytt og pine.  Og sakte men sikkert begynte det heldigvis å påvirke meg også.  Selv har jeg hatt alle symptomene til og fra siden jeg var dårlig i februar, så jeg har vært hjemme fra jobb siden fredag og oppi det hele ble jeg også permittert fra jobb, og vet ikke hvor lenge jeg blir det. En jobbfri hverdag er ikke noe jeg er vandt til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det ennå, men jeg skal gjøre mitt beste ved å først bli helt frisk og være her inne i leiligheta til karantenen min er over, og deretter fylle hverdagen med trening, musikk og mote og sosialt og ting som gir meg noe. Ta opp igjen den kreative siden min som jeg føler jeg har mistet litt på veien.  Også håper jeg jo selvfølgelig av hele mitt hjerte at verden snart er tilbake til normalen og at hverdagen igjen vil bli den samme.  Men til da, ta vare på dere selv og hold dere hjemme.  Much love <3

 

Godt nytt år

//Skrevet i desember 2019

 

2017 var ett av de fineste årene i livet mitt og 2018 var et mareritt. Det året her hadde jeg ingen forhåpninger til, verken gode eller dårlige. Jeg var forberedt og klar på det meste. Alt kunne skje, og det var det jeg fryktet hele tiden, at alt kunne skje, men kanskje mer negativt enn positivt. Jeg var redd folk skulle dø, jeg var redd for at det skulle skje tøffe ting bak fire vegger, jeg var redd folk skulle høyne stemmen eller at det faktisk var enda flere trappetrinn å falle. Og året startet ganske likt som det sluttet. Jeg sto på bar bakke, men jeg hadde det vakreste hjertet jeg noen sinne hadde holdt. Men demonene, sorgen og redselen i meg hadde nok å takle og de tryggeste hendene gled ut av mine. Det ble for mye for oss begge. Og det tøffeste som aldri skulle skje, skjedde. Plutselig var jeg alene igjen. Og det skulle bli den største styrken jeg kunne få. Fordi plutselig var det ingen som sa alt ville fikse seg, plutselig kunne jeg ikke lene meg på min bedre halvdel eller krype tilbake under den varme dyna da verden ble for kaldt. Jeg måtte skape min egen trygghet, finne tilbake til kjærligheten i meg selv og bygge min egen verden, og det var da ting begynte å skje. Jeg fikk en selvtillitsboost gjennom Miss Norway, fikk lærlingsplassen i Norwegian og flyttet til Oslo, og trodde jeg hadde funnet min plass. Alt var snudd opp ned, jeg hadde det fint og prøvde å date igjen. Livet gled og jeg nøt å danse på rosene. Jeg kom også til et punkt hvor jeg og legen min ble enige om å legge antidepressivene mine på hylla, både jobbmessig og fordi ting gikk bedre uten og det føltes som et stort steg. Fortiden var lagt bak meg og ingen ting kunne ta ifra meg den gløden jeg fikk av å sole meg i glansen av oppturer. Men oppturer kommer sjeldent alene og jeg fant aldri min plass.

 

 

Norwegian var ikke noe for meg. Jeg mistet meg selv i søvnmangel, presset av regler og uniform og ensomme netter på hotell. Jeg trodde det var en drøm i oppfyllelse, men det viste seg å være et eventyr med en slutt og en erfaring rikere. Jeg ga fra meg plassen i Miss Norway på grunn av jobben, da den enda virket som et fremtid av gull og grønne skoger. Og jeg angrer ikke på noen av tingene. De førte meg opp og frem og ga plass til sider av meg jeg ikke har sett på lenge.  Og oppi det hele så møtte jeg et menneske som ble til en av mine beste venner. Det ble ikke fremtid og store hjerter, men det ble noe viktigere, et vennskap jeg håper jeg har livet ut. Og jeg fikk oppleve mye i sommer. Jeg fikk kjenne sola steike på huden min mens jeg fløt og følte meg fri i et dypt vann i Sverige. Sene netter med lange samtaler i ei hytte like ved det dype vannet. Jeg fikk reise og det er få ting som gir meg så mye som å sette beina mine på ukjent grunn, å oppleve et nytt land eller et nytt sted. Bare generelt å krysse Norges grenser. Jeg fikk oppleve band jeg har drømt om og gjort ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Og jeg fikk endelig lappen og koste meg bak rattet. Det ble til og med en tur på Raggen. Og jeg fant ut at jeg er overraskende glad i DDE, Vassendgutane og Rotlaus. Og jeg begynte å oppdage nye sider hele tiden og det føltes bra. Jeg fikk dratt føttene mine tilbake til jorda. De lettet vel aldri, men jeg var aldri helt til stede. Og jeg fant min plass i en skobutikk og da var jeg hjemme. Og kreativiteten blomstret igjen. Men når alt var tilbake til skrætsj, så innså jeg at jeg hadde skjøvet vekk og ikke vært ærlig med mitt eget hjerte. Fordi når ting ble bra, så lot jeg meg selv lure og tro at alt var bra, men når alt var tilbake som før, så kjente jeg arrene av knuste biter og hjertet mitt lå strødd. Jeg prøvde å grave de ned, prøvde å lime de på plass, prøvde å male de i ulike farger og håpe de forsvant, men realiteten var tøffere enn som så. Jeg innså mer og mer at jeg savnet de dype brune øynene, den rolige stemmen og de trygge hendene. Fordi ingen har sett meg lavere og elsket meg høyere, utenom min familie. Og alt skjer av en grunn. 

 

 

Jeg trengte å bli selvstendig, bygge min egen verden og finne meg selv. Jeg trengte å elske meg selv først. Og nå står jeg her, ærligere, sterkere og mer tilstede, men det har vært et stort savn. Og jeg lærer meg selv å akseptere for hver dag som går. Jeg vet at det som var aldri kommer tilbake, og det skal det heller ikke. Fordi jeg har det fint i den kroppen jeg er i nå. Det føles fint å være sterk og selvstendig. Men jeg veit at for alltid er veldig lenge, og jeg håper at vi en dag møtes igjen, da hjertet mitt er helt, på rett sted til rett tid.  Og at vi kan mimre, men ikke bli noe mer enn det som var.  Kun takknemlighet for ei fortid. Men det er en prosess og det eneste som kan lege er tid. Du kan shotte ei flaske med whiskey, kysse ti på en kveld eller sove vekk dagene og nettene med sterke piller, men du vil kun skyve problemene vekk, ikke heale dem. Jeg håper det nye året vil gi meg mange opplevelser og erfaringer, ny musikk og et år jeg sent vil glemme. Jeg vil reise, møte nye mennesker og finne biter av meg selv i byer og tidssoner jeg aldri ville lett i. Jeg håper det er en plass til meg på Vestlandet i en uke eller to, jeg ønsker meg tilbake til lave skuldre og ro. Og jeg håper året bærer med seg alle jeg er glade i og kanskje hjertet mitt igjen vil falle på gli. Jeg håper året bringer kjærlighet, men jeg har god tid. God helse og gode relasjoner er noe jeg setter høyt. Og jeg håper jeg får utfordret meg på måter som gjør meg til den jeg en dag skal bli. Det er tøft å sitte her å vite at jeg var på Vestlandet i fjor med en herlig gjeng og det fineste ansiktet jeg visste om, men jeg aksepterer at livet sendte meg på egne eventyr og jeg håper at alle der har det bra. Jeg åpner hjertet og armene for sene kvelder, latter, ny energi og et nytt år. Måtte det nye heale det gamle. Måtte hjertene våre bli hele igjen, tankene være positive og fremtiden være lys. Kjære 2020, be good! Godt nytt år❤️