Bootcamp med Sunkost

 

Heei godinger!  I starten av februar var treningsmotivasjonen min tilbake og formen var bra, helt til jeg fikk influensa og ble slått rett ut igjen selvfølgelig.  Jeg jogget et par turer før jeg dro på jobb og begynte med styrketrening i stua igjen.  Midt oppi dette hadde Sunkost en bootcamp med et visst antall plasser mot påmelding og jeg var så heldig at jeg kom med.  Jeg hadde vært på Strømmen Awards kvelden før, tok en Grandis til nattmat og fikk litt for lite søvn, men tok bussen til Magnat treningssenter allikevel.  Jeg hadde aldri vært der før, og møtte ei til som skulle på samme bootcamp.  Vi kløna begge to og gikk oss bort, og kom femten minutter for sent til hele opplegget.  God start!

 

Treneren vår het Desiree Andersen og heter @fitfocus.no på Instagram.  Hun er personlig trener og har blant annet skrevet bok.  Utrolig kul og inspirerende dame.  Det ble sirkeltrening med gode øvelser for hele kroppen.  Det var deilig å bli pusha litt og ta den litt ekstra langt.  Jeg var ganske sliten når det hele var over, men følelsen man går derifra med er så sinnsykt deilig.  Hun hadde også et lite foredrag for oss mot slutten med motivasjon og gode tips fremover.  Det ble raw cookies og goodiebags.  Jeg skal ærlig innrømme at raw food ikke er helt min greie, men goodiebagen var veldig innafor.  Det var en fin gjeng å trene med og Desiree spredte god stemning og var virkelig god i jobben sin.  Det var en god boost og jeg gleder meg til jeg er helt i form igjen, så jeg kan komme meg tilbake i trening.  Jeg elsker å trene og det gir meg så mye.  Jeg gleder meg til å ta i bruk flere av de øvelsene hun viste oss også.  Jeg brukte de her hjemme etter bootcampen og de var effektive.  Så tusen takk til Sunkost og Desiree for en veldig kul og annerledes dag i februar.  Jeg blir gjerne med om sjansen byr seg igjen!

En annerledes hverdag

 

Heei fininger!  Jeg håper dere alle har det bra og at dere kommer dere gjennom den litt uvanlige hverdagen.  Jeg håper at dere føler dere trygge, har noen som tar vare på dere og som dere kan prate med om ting er skummelt og vanskelig.  Det er jo tunge og forvirrende tider og mange kjenner skikkelig på det.  Mange er redde, noen er syke, flere er isolert, de fleste må holde seg hjemme.  Butikkene de første dagene var ribbet og tomme, bussen føltes øde og du tviholder på hostingen fordi folk ser på deg som om du bærer en kniv.  Som sagt så forsto ikke jeg helt alvoret i starten, fikk det ikke helt under huden.  De siste ukene har ting sklidd mer og mer på meg.  Jeg har vært isolert hjemme og vet fortsatt ikke om jeg var syk med korona allerede i februar eller om jeg har hatt det nå.  Det kjedeligste er å ikke vite.  Ikke vite om man er til skade for andre eller ikke.  Jeg har tatt mine forhåndsregler og holdt meg hjemme i karantenen min.  Og karantenen min var heldigvis over i går.  Det beste var å freshe seg opp og faktisk ha et sted å gå.  Og min destinasjon ble matbutikken.  Fylle på med pommes frittes, frukt og gjær.  Det var deilig å kjenne litt på en normal hverdag igjen.  Jeg kommer nok ikke til å ta turen til matbutikken på egenhånd for gitt på lang tid.  Og bare det å kunne bevege seg mer enn ti meter om gangen i en leilighet er en gave i seg selv.

 

 

Jeg synes det er kjempefint at de har ordnet systemer på matbutikken for å gjøre det enklere og tryggere.  Selv gikk jeg med tynne hansker på butikken.  Turte nesten ikke røre eller ta på noe som helst.  Man tenker seg om to ganger før man plukker ut noe fra hylla.  Jeg er ikke så veldig hysterisk når det kommer til å bli smittet, men jeg er redd for at jeg kan være en smittebærer.  Det siste jeg vil her i livet er å smitte noen som er i faresonen.  Vi har ingen å miste!  Men friheten til å bevege seg ute i det fri igjen er undervurdert.  Selvfølgelig holder jeg avstand, og beveger meg kun ut av leiligheta for å gå på butikken, gjøre viktige ærender og for å få påfyll av frisk luft.  Jeg bor heldigvis ikke midt i byen, så jeg kan bevege meg utenfor blokka uten å være oppå mange mennesker.  Jeg kommer til å holde meg hjemme så godt det lar seg gjøre og kommer ikke til å fly rundt om kring, menge meg med mange folk og gå wild and crazy nå som jeg kan.

 

Alle har et ansvar oppi dette.  Og jeg har så sinnsykt stor respekt for butikkansatte, helsepersonell og kolonialsjåfører blant annet som står på natt og dag, og stiller opp og jobber livet av seg for at vi skal ha fulle hyller når vi kommer på butikken, for at vi skal få mat på døra hvis vi ikke kan gå på butikken, for at vår helse og våre liv skal være i de tryggeste hender.  Disse folkene setter sine liv i fare for at våre ikke skal være det.  Jeg har ikke ord for hvor mye respekt jeg har og hvor takknemlig jeg er for den jobben de gjør.  Vi er heldige som lever rundt sånne mennesker.  Og verden trenger de sårt!  Så lenge vi alle gjør en innsats, tar våre forhåndsregler, tar vare på oss selv og andre og følger de reglene og tipsene vi får, så tror og håper jeg at vi får se bedre tider.  Jeg skal vertfall fortsette å “Get dressed and have nowhere to go”.  Jeg elsker å mikse og matche med klær, sminke meg i ny og ned og være kreativ.  Og jeg synes det er gøy å ta bilder.  Det er noe jeg kommer til å fortsette med.  Og jeg er veldig glad i å bake, skrive, synge og bruke kreativiteten min til noe.  Det blir nok av del av de tingene fremover også.  Vurderer å begynne å lage youtube-videoer igjen.  Vi får se hva tiden bringer.  Jeg håper vertfall at jeg får tilbringet påsken hjemme med familien min.  Jeg savner de sånn og har ikke sett de på flere måneder.  Det blir godt å komme hemmat tel bygda og Solør igjen.  Høre litt dialekt og se både elv og skog.  Det blir fint!  Men til da skal jeg leve livet dag for dag.  Har fylt kvelden med biff og smågodt, og den fineste og beste jeg veit om.  Livet hadde ikke vært det samme uten han.  Det er så rart det der, hvordan man kan gå fra å være ukjente til å på mange måter ikke helt huske hvordan livet var uten dem.  Jeg har faktisk aldri hatt det så fint og trygt og stabilt med noen før.  Det føles veldig bra!  Og jeg føler meg ekstremt heldig.  Men nå er det tid for å ta igjen litt reality og Ex on the Beach.  Reality vil alltid være min guilty pleasure.  Kanskje ikke så guilty heller.  Ha en fin kveld og natt!  Take care <3

 

Lady in green

 

Heei fine mennesker!  Dagene kommer og går og jeg henger sånn halvveis med.  I morgen er jeg ferdig med karantenen min og jeg gleder meg så mye.  Tenk at det nesten har gått fjorten dager.  Fjorten dager i en leilighet.  Jeg er kjempeheldig som har flere rom å bevege meg i og en balkong med utsikt over fabrikker, butikker og biler.  Deilig med litt liv utenfor.  Men det skal sies at jeg gleder meg til å fikse meg og faktisk bevege meg utenfor dørstokken.  Jeg kommer fortsatt til å ta mine forhåndsregler og holde meg hjemme når jeg kan, holde avstand, vaske hender og ikke være oversosial i store folkemengder.  Vi må ta godt vare på hverandre i disse forvirrende og vanskelige tider.  De fleste av oss er unge og friske, men vi må tenke på de som er i risikogruppen.  Vi har ingen å miste!

 

Selv har jeg som sagt vært syk i flere uker og formen går fortsatt veldig opp og ned, men jeg føler meg vertfall bedre.  Jeg kommer nok til å holde meg hjemme og hvile ut så godt det lar seg gjøre i helga også, utenom å fikse et par ærender.  Etter to uker bak en stengt dør, så må man blant annet handle mat og hente pakker.  Men når alt kommer til alt, så skal jeg ikke klage.  Jeg har hatt et tak over hodet, mat på bordet, tid til å slappe av og bli friskere.  Og vi alle trenger et pusterom i blant.  Selv har jeg fått mye tid til å bake og lage god mat.  Mitt forhold til mat går veldig opp og ned og kan være vanskelig, så det føles bra å ha god nok tid til å mikse og trikse litt mer på kjøkkenet og variere mellom fruktsalater, gode middager og kaker.  Jeg er jo permittert en stund framover, så jeg skal ikke tilbake på jobb på mandag.  Jeg håper jeg får et overskudd til å trene, være kreativ og gjøre ting jeg synes er gøy fremover, innenfor landets situasjon.  Også håper jeg snart at jeg får sett familien min igjen.  Det har gått flere måneder og jeg savner de veldig mye.  Jeg savner til og med Solør.  Bygda vil alltid ha en plass i hjertet mitt og jeg innser det mer og mer jo lengre jeg er her i byen.  Jeg hørte faktisk ei dame prate Solung på Praktisk Info med Jon Almaas i sta og ble nesten starstuck.  Da er det på tide å komme seg hjem en tur!

 

 

Outfit:

Jakke // Nelly

Bukse // H&M

Genser // Gina Tricot

Halskjede // LV

 

Jeg håper vertfall på bedre tider og gleder meg veldig til å komme meg litt ut igjen.

Ta vare på dere selv og ha en fin kveld <3

 

En rastløs sjel i vanskelige tider

 

// 19.03.2020

 

 

En rastløs sjel i vanskelige tider…

 

Jeg gleder meg til Corona kun er en øl igjen og til hverdagen er tilbake som før. Midt i februar ble jeg veldig syk, influensa sa de. Ett par dager senere ble flere i Norge påvist Corona. Om jeg var en av de som ble syke på den tiden vet jeg ikke. Jeg burde blitt testet da, men ble det ikke. I en måned har jeg hatt hodepine fra og til, sår hals og tung pust, tett nese og en berg og dalbane av en kroppstemperatur. Dagene går opp og ned, og formen skifter omtrent fra time til time. Jeg har en tendens til å grave meg litt ned når ting blir veldig kjipt, og vertfall nå som jeg ikke vet om jeg har corona eller blir testet.  Jeg er ganske rastløs av meg og det å være inne i en leilighet i to uker går både utover glede, psyke og tanker. Jeg skjønner at det kan klikke for folk. Å gå i naturen, ta en buss eller å handle på butikken er virkelig undervurdert. Det er rare og forvirrende tider. Selv er jeg ikke tidenes Netflix-seer og klarer ikke å sitte time etter time i sofaen uten å måtte gjøre noe, selv ikke når formen ikke er på topp. En litt rastløs sjel kan man si!

 

 

Jeg er en av de som har det litt bedre da jeg får være kreativ og føle meg fin. Kanskje litt overfladisk, men jeg har beina ganske godt planta på jorda, så en balanse er bare fint. Mote og sminke gjør meg alltid glad og jeg elsker å ta bilder, og selvfølgelig vil musikken alltid være min glede og terapi. Men med vond hals og et energinivå som gjør at jeg kan le i en time og deretter sove i to timer etterpå, så er det slitsomt og forvirrende, for både meg og andre. Men oppi alt dette kaoset så velger jeg å bruke fem minutter hver dag til å gjøre noe jeg synes er gøy og det er å ta på seg et fresht antrekk, hive på maskara og ta noen bilder i det fine dagslyset fra vinduet og spise en god frokost på balkongen, som er det nærmeste frisk luft jeg har kommet siden fredag og litt over en uke i tid fremover. Jeg er vertfall stuck i leiligheta og hvis jeg faktisk er smittsom, så er jeg ikke til skade for noen. Jeg gleder meg til helsa mi er helt i vater igjen, til kaoset er over og til jeg kan gå ut på asfalten her ute, bevege meg mer enn 10 meter om gangen. Ikke minst til å se familie og venner igjen. Jeg ser frem mot lysere tider og sender kjærlighet til alle som trenger det! <3

 

 

Tre måneder senere

 

Heei nydelige mennesker!  Januar startet kvikt og jeg fikk dele den aller første dagen med bestevenninna mi og typen hennes.  Sto opp til ferske rundstykker og gode samtaler.  Jeg kunne egentlig ikke fått en bedre start enn det.  Selve nyttårsaften ble tilbragt på Skøyen med de og en stor gjeng med masse ukjente mennesker som jeg gradvis ble kjent med.  Jeg koste meg skikkelig og fyrverkeri i Frognerparken er virkelig en opplevelse i seg selv.  Det var som å stå i en glasskuppel og se livet rundt bruse i alle verdens farger og jeg både lo og gråt.  Det var vondt og fint.  Ekstremt deilig å legge et godt, men tøft år bak seg og møte et nytt med åpne armer, og i trygt selskap.  Og bare et par dager før så jeg et stort, vakkert stjerneskudd og ønsket at jeg skulle få mitt julemirakel, men det kom aldri.  Eller, det kom etter jul.  Og to snille brune øyne og en behagelig stemme med et stort hjerte tok plass i livet mitt og det var en rimelig god start på 2020.  Den beste jeg kunne fått!

 

 

Han fikk være med meg hjem til Solør og møte familien min og se hvor jeg er oppvokst og jeg fikk møte hans og se hvilket sted som har formet han.  Begge deler gikk veldig bra. Vi fikk se den superbra opptredenen broren min hadde på UKM, tatt fine bilder ved utsikten hjemme og rett og slett bare koste oss med familien min.  Han tok meg med på tur hjemme hos han og jeg var smålig turist i skog og mark.  Sånne dager hvor man kan hive på seg noen chille klær, gå i skogen i fint vær og rett og slett bare puste og ha det fint, sånne dager er undervurderte.  Og oppi det hele så ble kroppen min utslitt og helsa var ikke helt på topp, men jeg hadde en god støtte og ble godt tatt vare på.  Jeg fant rett og slett min bedre halvdel.

 

 

Og tiden sto ikke stille, så februar kom også inn i bildet.  Jeg fikk både adrenalin og en stor opplevelse på Strømmen Storsenter Awards og toppet samme helga med en motiverende og hard bootcamp gjennom Sunkost.  Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om disse to.  Jeg fikk også feiret min aller første valentine´s day, noen sinne, tro det eller ei.  Men det var den beste kvelden jeg kunne fått.  Jeg kom hjem til tidenes kjekkas, roser og perfekt stekt biff.  Altså, er det faktisk lov å være så heldig?  Ukene etterpå var derimot ikke like mye å skryte av.  Influensa slo meg ut ganske hardt og jeg ble sengeliggende med høye kroppstemperaturer, dårlig matlyst og vondt i hele kroppen.  Men jeg var i gode og trygge hender.  Kjæresten min dulla med meg og lagde mat og varmt drikke, fant dyner og pledd, foret meg med is på boks og kjølte meg ned med is i pose.  Jeg har faktisk ikke ord for hvor mye det betydde.  Sju timer sammen på legevakta, tre av dem på bursdagen hans.  Gratulerer med dagen som var elskling.  Takk for at du er du!  Jeg har aldri før vært så sikker på at jeg har funnet min person i en stor og vid verden.  Jeg er trygg hos deg!

 

 

Det var deilig å komme tilbake på jobb etter influensa og flere uker under dyna.  Jeg har tidenes beste kollegaer og har det ekstremt morsomt og bra med de.  De gjør hverdagen ti ganger bedre.  Plutselig stakk mars hodet gjennom døra og vi var allerede inne i tredje måned av året.  Hverdagen kom og dagene gikk, det samme opp og opp igjen.  Det ble lysere og varmere ute og vårtegn gjør meg ganske glad.  Tiden frem til sommeren er alltid så fin, hvis man kan se bort ifra da det snør for fullt igjen etter flere uker med sol og bar asfalt.  Og mars startet ganske bra.  Jeg og kjæresten min hadde en veldig fin hyttetur til Hemsedal med kollegaer og venner av han.  Det kommer et eget innlegg om denne turen også.  Det var vertfall en utrolig morsom og fin tur som ga meg utrolig mye og jeg trenger flere sånne turer og opplevelser i årene som kommer.

 

 

Uka som har vært derimot har vært ganske kjip.  Sjøl har jeg vært en av de som ikke helt har forstått alvoret rundt coronaviruset da det først brøt ut og ting skjedde så fort at jeg egentlig ikke helt klarte å henge med heller.  Plutselig var matbutikken tømt, det var nesten ikke folk igjen på senteret og nyhetene ble spredt i hytt og pine.  Og sakte men sikkert begynte det heldigvis å påvirke meg også.  Selv har jeg hatt alle symptomene til og fra siden jeg var dårlig i februar, så jeg har vært hjemme fra jobb siden fredag og oppi det hele ble jeg også permittert fra jobb, og vet ikke hvor lenge jeg blir det. En jobbfri hverdag er ikke noe jeg er vandt til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det ennå, men jeg skal gjøre mitt beste ved å først bli helt frisk og være her inne i leiligheta til karantenen min er over, og deretter fylle hverdagen med trening, musikk og mote og sosialt og ting som gir meg noe. Ta opp igjen den kreative siden min som jeg føler jeg har mistet litt på veien.  Også håper jeg jo selvfølgelig av hele mitt hjerte at verden snart er tilbake til normalen og at hverdagen igjen vil bli den samme.  Men til da, ta vare på dere selv og hold dere hjemme.  Much love <3

 

Godt nytt år

//Skrevet i desember 2019

 

2017 var ett av de fineste årene i livet mitt og 2018 var et mareritt. Det året her hadde jeg ingen forhåpninger til, verken gode eller dårlige. Jeg var forberedt og klar på det meste. Alt kunne skje, og det var det jeg fryktet hele tiden, at alt kunne skje, men kanskje mer negativt enn positivt. Jeg var redd folk skulle dø, jeg var redd for at det skulle skje tøffe ting bak fire vegger, jeg var redd folk skulle høyne stemmen eller at det faktisk var enda flere trappetrinn å falle. Og året startet ganske likt som det sluttet. Jeg sto på bar bakke, men jeg hadde det vakreste hjertet jeg noen sinne hadde holdt. Men demonene, sorgen og redselen i meg hadde nok å takle og de tryggeste hendene gled ut av mine. Det ble for mye for oss begge. Og det tøffeste som aldri skulle skje, skjedde. Plutselig var jeg alene igjen. Og det skulle bli den største styrken jeg kunne få. Fordi plutselig var det ingen som sa alt ville fikse seg, plutselig kunne jeg ikke lene meg på min bedre halvdel eller krype tilbake under den varme dyna da verden ble for kaldt. Jeg måtte skape min egen trygghet, finne tilbake til kjærligheten i meg selv og bygge min egen verden, og det var da ting begynte å skje. Jeg fikk en selvtillitsboost gjennom Miss Norway, fikk lærlingsplassen i Norwegian og flyttet til Oslo, og trodde jeg hadde funnet min plass. Alt var snudd opp ned, jeg hadde det fint og prøvde å date igjen. Livet gled og jeg nøt å danse på rosene. Jeg kom også til et punkt hvor jeg og legen min ble enige om å legge antidepressivene mine på hylla, både jobbmessig og fordi ting gikk bedre uten og det føltes som et stort steg. Fortiden var lagt bak meg og ingen ting kunne ta ifra meg den gløden jeg fikk av å sole meg i glansen av oppturer. Men oppturer kommer sjeldent alene og jeg fant aldri min plass.

 

 

Norwegian var ikke noe for meg. Jeg mistet meg selv i søvnmangel, presset av regler og uniform og ensomme netter på hotell. Jeg trodde det var en drøm i oppfyllelse, men det viste seg å være et eventyr med en slutt og en erfaring rikere. Jeg ga fra meg plassen i Miss Norway på grunn av jobben, da den enda virket som et fremtid av gull og grønne skoger. Og jeg angrer ikke på noen av tingene. De førte meg opp og frem og ga plass til sider av meg jeg ikke har sett på lenge.  Og oppi det hele så møtte jeg et menneske som ble til en av mine beste venner. Det ble ikke fremtid og store hjerter, men det ble noe viktigere, et vennskap jeg håper jeg har livet ut. Og jeg fikk oppleve mye i sommer. Jeg fikk kjenne sola steike på huden min mens jeg fløt og følte meg fri i et dypt vann i Sverige. Sene netter med lange samtaler i ei hytte like ved det dype vannet. Jeg fikk reise og det er få ting som gir meg så mye som å sette beina mine på ukjent grunn, å oppleve et nytt land eller et nytt sted. Bare generelt å krysse Norges grenser. Jeg fikk oppleve band jeg har drømt om og gjort ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Og jeg fikk endelig lappen og koste meg bak rattet. Det ble til og med en tur på Raggen. Og jeg fant ut at jeg er overraskende glad i DDE, Vassendgutane og Rotlaus. Og jeg begynte å oppdage nye sider hele tiden og det føltes bra. Jeg fikk dratt føttene mine tilbake til jorda. De lettet vel aldri, men jeg var aldri helt til stede. Og jeg fant min plass i en skobutikk og da var jeg hjemme. Og kreativiteten blomstret igjen. Men når alt var tilbake til skrætsj, så innså jeg at jeg hadde skjøvet vekk og ikke vært ærlig med mitt eget hjerte. Fordi når ting ble bra, så lot jeg meg selv lure og tro at alt var bra, men når alt var tilbake som før, så kjente jeg arrene av knuste biter og hjertet mitt lå strødd. Jeg prøvde å grave de ned, prøvde å lime de på plass, prøvde å male de i ulike farger og håpe de forsvant, men realiteten var tøffere enn som så. Jeg innså mer og mer at jeg savnet de dype brune øynene, den rolige stemmen og de trygge hendene. Fordi ingen har sett meg lavere og elsket meg høyere, utenom min familie. Og alt skjer av en grunn. 

 

 

Jeg trengte å bli selvstendig, bygge min egen verden og finne meg selv. Jeg trengte å elske meg selv først. Og nå står jeg her, ærligere, sterkere og mer tilstede, men det har vært et stort savn. Og jeg lærer meg selv å akseptere for hver dag som går. Jeg vet at det som var aldri kommer tilbake, og det skal det heller ikke. Fordi jeg har det fint i den kroppen jeg er i nå. Det føles fint å være sterk og selvstendig. Men jeg veit at for alltid er veldig lenge, og jeg håper at vi en dag møtes igjen, da hjertet mitt er helt, på rett sted til rett tid.  Og at vi kan mimre, men ikke bli noe mer enn det som var.  Kun takknemlighet for ei fortid. Men det er en prosess og det eneste som kan lege er tid. Du kan shotte ei flaske med whiskey, kysse ti på en kveld eller sove vekk dagene og nettene med sterke piller, men du vil kun skyve problemene vekk, ikke heale dem. Jeg håper det nye året vil gi meg mange opplevelser og erfaringer, ny musikk og et år jeg sent vil glemme. Jeg vil reise, møte nye mennesker og finne biter av meg selv i byer og tidssoner jeg aldri ville lett i. Jeg håper det er en plass til meg på Vestlandet i en uke eller to, jeg ønsker meg tilbake til lave skuldre og ro. Og jeg håper året bærer med seg alle jeg er glade i og kanskje hjertet mitt igjen vil falle på gli. Jeg håper året bringer kjærlighet, men jeg har god tid. God helse og gode relasjoner er noe jeg setter høyt. Og jeg håper jeg får utfordret meg på måter som gjør meg til den jeg en dag skal bli. Det er tøft å sitte her å vite at jeg var på Vestlandet i fjor med en herlig gjeng og det fineste ansiktet jeg visste om, men jeg aksepterer at livet sendte meg på egne eventyr og jeg håper at alle der har det bra. Jeg åpner hjertet og armene for sene kvelder, latter, ny energi og et nytt år. Måtte det nye heale det gamle. Måtte hjertene våre bli hele igjen, tankene være positive og fremtiden være lys. Kjære 2020, be good! Godt nytt år❤️

 

God jul!

 

Heei fine mennesker!  Det var så deilig å komme seg helt hjem til jul.  Senke skuldrene i kirka, den deilige julematen på bordet og tid med familien min.  Jeg ser de ikke så ofte lenger, så jeg setter ekstra stor pris på den tida jeg får.  Det var latter rundt bordet, en liten sjelefred i hjertet og mette mager.  Vi aner ikke egentlig hvor heldige vi er.  Treet var stappfull med gaver og jeg fikk mye fint.  Tusen takk til alle sammen!  Julekvelden er en av mine fineste dager i hele året.  Å være omringet av mine nærmeste, med god mat og masse kjærlighet.  Takknemlig for hvert eneste øyeblikk!

 

Første juledag spiste jeg middag hos Mimmi og nøt resten av kvelden på sofaen.  I går fortsatte dagen på sofaen med feber og film.  Kroppen trengte virkelig et pusterom etter en lang og hektisk periode på jobb.  Jeg er så heldig som har en jobb jeg trives i og så mange fine kollegaer, men det er deilig å kunne puste ut en gang i blant.  Det trengs for alle og enhver.  Og i dag har jeg vært på Harrytur i Charlottenberg og handlet masse mat og noen godbiter jeg gleder meg til å bruke på nyåret.  Spiste god biff og koste meg.  Resten av kvelden skal jeg kose meg med familien min og nyte de siste fridagene mine.  Kanskje blir det en tur ut, hvem veit?  Ha en fin kveld og god jul <3

 

Ett år siden…

// 26.12.2019

 

De siste to årene så har jeg flydd med Widerøe til en av de vakreste plassene jeg vet om 2. Juledag og funnet fred mellom fjell og daler. Men mye kan skje på ett år. Kofferten er den samme, men jeg pakket den for å ha den med hjem. Og Gardermoen skal ikke få føle på mine sommerfugler i år. Det føles litt rart, jeg skal innrømme det, at jeg ikke skal sippe alkoholfrie drinker på Tønna da ett nytt år står for tur med den herlige gjengen og smile fra øre til øre mens rakettene strekker seg mot himmelen. Man vet aldri hva ett år kan bringe eller ta, men freden skal jeg finne i meg selv i år og drinkene mine har jeg uansett. Tenk at det allerede har gått ett år. Jeg er klar for nye eventyr nå!

 

Det ble ikke baconpølse og Pepsi Max på Esso i dag, men mamma lagde vafler. Sommerfugler på et fly ble feber på en sofa. Kysset på Bringeland ble mange susser fra Teodor. Ubetinget kjærlighet fra en hund som hopper av glede når han ser meg. Ingen ting er det samme som for ett år siden. Du venter ikke på meg og jeg er ikke på vei og jeg har gruet meg lenge til denne dagen, så kom den, men den slo meg ikke like hardt som jeg trodde den skulle gjøre. Minnene tar meg med tilbake til en tid så lys og fin, men hjertet mitt ligger ikke strødd utover golvet og tårene mine skal ikke få fylle ditt glass. Det er min tid nå. Min tid til å ta vare på meg selv. Min tid til å kose meg med familien min. Rense hjertet og sinnet for et nytt år som jeg håper bringer store ting. Store hitter på radioen, spennende reiser, fete antrekk, frihet til å prate ut, en tid til å gjøre en forskjell og gjøre noe for meg. Jeg håper jeg får møte mennesker som forandrer livet mitt og den ene som skal følge min reise. Jeg håper jeg blir forelsket igjen og at det blir det sterkeste jeg har følt. Og jeg vil være redd, veldig redd. Fordi hvis jeg føler noe sterkere da enn jeg har gjort, vil jeg overleve om hjertet knuser igjen? Men 2020 skal bli mitt år, og jeg håper det blir ditt år også. Og jeg håper på ett år fylt med kjærlighet, oppturer, glede og fred. Og suksess. Men jeg håper vi holder beina på jorda og lever med takknemlighet.

 

Og måtte all sorg og sinne forbli i dette året. Man vil bære historiene med seg og det er viktig å huske at folk må få sin plass, men legg bak deg all forvirring og nag. Jeg er klar for å vokse nå. Ikke fysisk, jeg er høy nok. Ikke i hverdagslivet, der er ting nogen lunde på stell. Men jeg vil lære meg selv bedre å kjenne. Kunne møte meg selv i døra. Se meg selv og mine behov og kunne være raus og gi meg selv det jeg trenger. Fordi jeg må fylle mitt eget beger først, før jeg kan holde andres. Og uansett hvor hard denne kjærlighetssorgen har vært i år og hvor mye den har brutt meg ned, så er hjertet mitt fortsatt fullt av kjærlighet, ryggraden min er sterkere og hever hodet mitt, hendene mine er fortsatt myke og øynene mine kan fortsatt glimte lys. Jeg trengte denne reisen. Om vi skulle krysse våre veier igjen, så har jeg kun kjærlighet og takknemlighet å sende hans vei. Vi møttes litt for unge og uerfarne og til feil tid. Om våre skip aldri skulle seile på samme sjø igjen, så ønsker jeg han alt godt. Store smil og fred i hjertet. Jeg vet også at jeg fortjener det. Og man slutter aldri å elske et menneske som betyr så mye, men man kan elske noen andre enda høyere.

 

Og jeg gleder meg til den dagen blikket mitt treffer to så solide øyne at jeg stødig kan gå bort og føle at dette er evigheten. Jeg gleder meg til den følelsen som overgår alt. Da min lakenskrekk forsvinner fordi to varme armer ønsker meg velkommen inn i drømmeland. Da den roligste stemme kan senke mitt stressa hjerte bare med å holde hånda mi og prate med meg. Og da han sier at han elsker meg, så vil hver eneste stavelse komme fra et indre han ikke engang visste fantes og vi vil stå i både solskinn og storm sammen, begge to. Og det vil komme oppturer og nedturer, vi vil være enige, vi vil være på kanten av å gi opp, det vil komme søvnløse netter og tårevåte dager. Man vil skuffe hverandre og såre hverandre og kommunikasjonen kan glippe. Man vil se på hverandre med andre øyne og med nye øyne, og det vil komme øyeblikk hvor man tar hverandre for gitt. Man vil føle seg liten og glemme at gresset ikke alltid er grønnere på den sndre siden. Og man vil måtte komme i situasjoner hvor man må sette seg selv først. Det vil bli tøft, men det vil bli mye fint også. Man vil våkne opp til det tryggeste ansiktet man har sett, man vil føle seg så verdig og elsket. Man vil gråte fordi følelsene er så store og du skjønner ikke hvordan et menneske kan bety så mye. Og man tror at man aldri kan elske de høyere, men så kommer det en ny dag og du elsker de enda mer.

 

Deres komplekser blir deres vakreste sider. Du vil heie på de fordi du vil ønske de verden. Du vil stå bak dem da de tråkker feil. Dere vil le sammen en hel natt og sove på sofaen dagen etter. Dere vil spise en hel pizza til middag og gå en tur for å få puste. Dere vil høre på favorittsangene på roadtrips, du vil finne din plass blandt dems venner og deres familie blir nå også din. Og du vil føle at du får et ekstra hjem. Og du er alltid velkommen. Og uansett om man står på stupet eller akkurat har sagt ja til hverandre for en evighet, så vil man elske hverandre uansett. Og jeg gleder meg til det er min tur. Min tur til å finne mitt menneske blant sju milliarder hjerter på en klode så stor. Og jeg er takknemlig for at jeg et sted her inne fortsatt ikke har mistet min evne til kjærlighet, selv om verden har vist meg hvor mange måter den kan knuse på❤️

Grensen Skotøimagazin 130 år!

 

Heei fininger!  Det står allerede 9. desember på kalenderen og snøen har igjen dekket de grønne enger med vakre små krystaller.  Juletreet mitt er allerede satt opp, det glitrende lyset fyller den ellers kalde stua og julefilmene ruller en etter en på TV´en.  Dette er en av de fineste tidene av året, den beste i mine øyne. Kontrollfreaken i meg har allerede kjøpt og pakket inn alle gavene, nesten planlagt antrekk for alle anledninger og julemusikken fyller meg med glede på jobb.  Jeg har omtrent flyttet inn i butikken siden jeg startet der, og bruker ekstremt mye tid mellom senterets fire vegger.  Det blir ikke mye tid til andre ting, men jeg føler at jeg har snakket nok om jobb siden jeg startet i august.  Jeg er klar for å fylle livet mitt med andre verdier igjen også.  Jeg er klar for påfyll av eventyr, mye kjærlighet og ekte glede.

 

Siden jeg skrev her i midten av november, og utenom all min kjærlighet til jula, så har jeg hatt ett par byturer med mine beste venner.  Vi har besøkt Jul i vinterland i Spikersuppa og hvis det er ett sted som er bygd av magi, så er det der.  Jeg blir så glad av å være der.  Nyte lysene, julestemninga og å se alle menneskene rundt lyse opp akkurat slik jeg gjør når jeg setter føttene mine innenfor porten.  Rett og slett magisk!  Jeg er så heldig som har så gode venner i livet mitt, og jeg setter uendelig stor pris på de.

 

Derimot helsa mi og psyken min har ikke vært så bra den siste måneden.  Det har gått veldig opp og ned i år, men de siste ukene har derimot vært tøffe.  Jeg sliter med søvn og mat, men jeg prøver.  Det har vært ekstremt mye sorg og tanker rundt det knuste hjertet mitt.  Men bare i løpet av de siste dagene, så føler jeg at det har skjedd noe inni meg.  At jeg gikk fra å gå i kjelleren i februar og føle meg alene, til å få livet mitt snudd på hodet og få nye mennesker inn i livet mitt, nye opplevelser og nye reiser, helt til alt ble snudd tilbake.  Jeg kunne sikkert ha skrevet en egen bok om denne reisen, men det for holde meg et avsnitt for nå.  Men det vanskeligste er å reise fra noen med ett kyss og ordene “Jeg elsker deg” og så gjøre det slutt, uten å se de igjen.  Og det vanskeligste er at vi hadde det vanskelig hvert vårt og at de gikk utover den andre.  Vi har aldri hatt en stor krangel, gjort hverandre noe vondt eller såret den andre med vilje.  Kjærligheten i bunn var så sterk, men selv det mest solide bygg kan rives av den sterkeste storm.  Og jeg trengte å bli selvstendig og voksen på det viset at jeg står på mine egne bein og er uavhengig.  At jeg ser ting fra flere perspektiv og jeg har innsett at lykken og kjærligheten må jeg finne i meg selv.  Den kan ingen andre gi meg.  Jeg måtte rett og slett lære å elske og ta vare på meg selv først!

 

 

Jeg har så sjukt mye på hjertet i dag kjenner jeg.  Jeg har så mye å ta igjen, så mye jeg vil fortelle dere.  Ikke at det har skjedd så ekstremt mye spennende siden sist, men jeg har savnet å skrive.  Jeg har savnet å la hendene gli over tastaturet og forme setninger og ord.  Og hvis jeg en dag hadde mistet evnen til å skrive, så hadde jeg mistet en stor del av meg selv, fordi det er en av mine sterkeste måter å uttrykke meg på.  Men over til noe annet.  I helga så jeg og min beste kompis filmen Last Christmas på kino og herregud så fin den var.  Det startet med gåsehud og endte med tårer.  Jeg anbefaler alle å se den i jula.  Dere kommer ikke til å angre!

 

Også over til det hele innlegget egentlig skulle handle om, før jeg ble revet med av hverdagen, fine øyeblikk og den herlige juletida.  Tidlig i november så fylte Grensen Skotøimagazin 130 år og alle vi på jobben var invitert.  Jeg var helt i skyene.  Fikk pynte meg, spise god mat og dødsgode alkoholfrie drinker på løpende bånd med mine fine kollegaer.  Bra underholdning, hilste på hovedsjefen og danset hele natta. Festen var på en fin restaurant på Steen & Strøm og det var en sånn fest man ikke vil glemme med det første.  Jeg smiler enda bare av å tenke på hvor gøy jeg hadde det.  Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde det så gøy, slo meg løs og danset hele natta.  Glemmer at jeg fortsatt er ung og burde nyte det.  Føler meg som en oldemor iblant.  Det er absolutt ikke noe galt i å være oldemor altså, men jeg er tross alt bare tjue en og har ett helt liv foran meg og jeg kjenner at jeg trenger flere sånne kvelder.  Målet mitt for 2020 er å fylle det med flere sene kvelder jeg ikke vil glemme, reise og oppleve kriker og kroker jeg ikke visste fantes.  Bli kjent med mennesker jeg aldri trodde fantes.  Og når rett tid kommer, så håper jeg at jeg kan kjenne sommerfugler igjen og finne den store kjærligheten.  Det er ingen hast, men jeg gleder meg til å fnise igjen, kjenner at hjertet hopper ekstra fort og våkne opp uthvilt uten søvn fordi man svever.  Det er veldig fint å være skikkelig forelska, det tror jeg vi fleste er enige om.  Jeg håper det nye året kan fylles av det.

 

Jeg tror det nye året blir et godt år for alle og enhver.  Jeg er klar for å møte alt det nye med åpne armer, akseptere enda bedre at fortid er fortid og at fremtiden vil gi meg masse lys, god energi og kjærlighet.  Og jeg håper virkelig at jeg får laget ny musikk til dere på nyåret.  Det er ingen ting i verden som betyr mer enn det og jeg kjenner at jeg savner den biten av meg.  Jeg har en god følelse at det blir ett av de beste årene på lenge!  Jeg gleder meg <3

 

Ei lita frihælj

 

Heei vakre mennesker!  Ukene flyr i takt med Norwegian over taket på leiligheta og klokka tikker i takt med hjerteslagene mine, sakte, fort, noe i mellom der.  Det går i rykk og napp.  Hverdagen min består for det meste av jobb, jobb og jobb.  Jeg klager ikke, fordi jeg er ufattelig heldig som har den jobben jeg har, så fine kollegaer og et miljø jeg trives i.  Jeg veit hva det er å stå på bar bakke og søke og ønske, og ikke komme noen vei, så jeg er takknemlig og tar det virkelig ikke for gitt.  Man blir lei og sliten, men det betyr ikke at jeg er heldig og veit det.  Og det blir et par byturer i ny og ned og litt vennetid, så jeg skal absolutt ikke klage.

 

I helga hadde jeg endelig frihælj og det var deilig å sette seg på toget med is fra McDonalds, kofferten pakket og skuldre som senker seg.  God musikk i øret og lukkede øyne.  Alle murene jeg bygger opp ubevisst faller ned når bussen nærmer seg hjemme, og jeg blir mer åpen, følsom og sårbar.  Det er deilig å slippe det fri, men også litt overveldende.  Men ingen ting er bedre enn å komme hjem etter en lang måned vekke med mye å gjøre, lange dager, lite søvn og mye tanker.  Og jeg kom hjem til et helt nytt og oppusset rom og fikk sjokk da jeg åpnet rommet mitt.  Jeg dro fra kaos og pappesker, og kom til et hotell.  Mommy hadde gjort alt det mens jeg var borte, og det ble dødsfint.  Sov som en unge hele natta og det var deilig å sove ut.  Og det er så koselig å besøke familie da man først er hjemme.  Tok en kokosbolle og en Pepsi Max hos Mommo og ba både hu og tante på middag.  Jeg er et familiekjært menneske og får påfyll når jeg er rundt de jeg er glade i.  Lørdagen gikk for det meste til å kjefte og sværte bak rattet til og fra Sverige i sørpete føre, bløt snø og dårlig sikt i ruta.  Var lite fornøyd på vegen, men hadde det sjukt koselig med shopping, mat og en av mine beste venner.

 

Lørdagskvelden dro vi til pappa og det er godt jeg har tid til å foredele meg litt.  Jeg skulle ønske jeg kunne delt meg i en million biter, så alle kunne få en bit hver.  Men over til noe annet.  I dag har jeg brukt fridagen min på å fylle lagrene med energi og styrke med healing og jeg får alltid en ny driv av å komme dit.  Skuldrene senkes, hjertet fylles med ro og sjela kommer hjem.  Jeg har også vært på en liten bytur, og det er deilig å rusle i gatene som er pyntet av lys og julekuler, selv i regnet.  Og er det noe som har gitt meg noe i dag, så er det disse ordene: “Husk at du er sentral i ditt eget liv.  Det er dine valg, dine tanker, og ingen kan bestemme hvilken vei du skal gå.  Og husk at tankens kraft er større enn du tror”.  Og sistnevnte er nok ganske sann.  Jeg elsker jo å drive med sosiale medier og har ønsket meg det en stund.  For ett par uker siden tok jeg over Instagram til DNA Strømmen, hvor jeg jobber.  Nå blir det inspirasjon, nyheter, tips og styling.  Dere finner oss på @dnastrommen.

 

Nå ser jeg så ekstremt fram til å telle ned til jul, besøke Jul i Vinterland og kose meg i sofaen med julefilmer samtidig som jeg spiser hjemmebakte pepperkaker og varm gløgg med mandler.  Jeg tømte hjertet mitt sist og jeg står ganske likt når det kommer til romjulstida og nyttår, fordi det vil være noe som mangler, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt hvor jeg jobber med å akseptere alt som har skjedd, være takknemlig for det jeg har fått og se frem mot noe lyst og vakkert.  Og man veit aldri hva som venter bak neste sving, hvem fremtida skal deles med eller hvor man skal havne hen.  Men jeg velger å tro at livet har ført meg akkurat dit jeg skal, og at fremtiden gir meg det jeg skal ha og fortjener.  Og jula er den beste tiden av året, så ingen ting skal få ta fra meg den kjærligheten og gleden jeg har til tida som kommer <3