Nå er det noen andre sin tur

Heei nydelige mennesker som leser dette!  Planene står på rekke og rad for tiden og tiden strekker bare akkurat til, men livet er herlig.  Jeg skulle egentlig på en Bli-Kjent kveld på skolen i går for å bli enda bedre kjent med 1. klasse, men jeg valgte å reise hjem.  Jeg føler at jeg allerede har fått litt kontakt med dem og jeg regner med at det kommer seg med tiden.  Jeg husker så godt bli-kjent kvelden i fjor.  Det åpna et helt nytt kapittel for meg.  Jeg ble bittelitt kjent med en av de personene som betyr mest for meg den dag i dag.  Jeg husker så godt hvordan vi skulle ha musikk-Quiz og at jeg smilte litt ekstra når jeg havna på gruppe med Steffen.  Jeg kjente han ikke og hadde kun snakka med han et par ganger.  Gruppa vår vant Quizen og jeg var rimelig fornøyd med det.  Vi spiste masse pizza også.  Det er en grunn til at det ble kalt Hjørnesofapizzafest i år, haha.  I pausene spilte jeg, Yoyo og Silje fotball med gutta.  Jeg blir helt besatt av å ta ballen, så jeg holdt på å løpe rett i en vannpytt.  Takk Gud for at Steffen sto der.  Helt ubevisst løp jeg rett i han, da begge var på tur mot ballen.  Jeg løp like så greit ned han isteden.  Vi lekte litt forskjellige leker for å bli bedre kjent og jeg lo så jeg trodde jeg skulle falle om.  Vi hadde det så utrolig morsomt den kvelden.  Jeg ble partner med Steffen flere ganger, ganske bevisst, men på en beskjed og ubevisst måte.  Han fikk meg til å le og har innrømmet senere at det var målet hans med kvelden.  Det var en så ufattelig fin kveld og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne opplevet den helt likt igjen.  Akkurat nå er Steffen milevis fra meg, og det er helt forferdelig å vite at han er mye lengre enn en busstur unna, men jeg er så glad på hans vegne.  Jeg er så spent på reisen hans.  Man opplever ting av en grunn, og jeg har sommerfugler i magen på hans vegne.  Å reise er den fineste måten å oppleve på.  Jeg håper virkelig at han får en fin tur, det fortjener han virkelig.  Jeg savner deg Steffen! Nyt turen til det fulle, så ses vi snart♥

 Jeg savner 3. klasse veldig mye.  De var alltid der og de tok meg i mot, og jeg følte at jeg hadde et ganske godt forhold til dem.  Skolen er ikke det samme uten dem.  Mest på grunn av at jeg savner å se smilet til Steffen hver dag.  Alle pausene var like store høydepunkt fordi jeg visste at jeg kunne være med han og hver time vi kunne jobbe på gangen var lykke, fordi da jobbet dem ofte på gangen også.  Ingen ting var bedre enn det.  Jeg husker så godt alle de gangene jeg og Silje satt på benken ved sommerfuglene og ventet på at 3. klasse skulle få pause.  Vi satt der så mye at folk ble bekymra hvis vi ikke var der.  Vi har ikke sitti der enda i det nye skoleåret.  Vi har ingen grunn til det.  1. klasse har tatt over plassen nå.  Det er godt å se hvordan nye 3. klasse har tatt dem i mot.  Det er ingen ting som er bedre enn det.  Jeg vet vertfall hvor mye det betydde for meg.  Og jeg visste at jeg hadde blitt skuffet på en måte hvis jeg hadde reist på den kvelden, fordi ting hadde ikke vært som før.  Minnene hadde surret og gått, og det hadde vært sårt.  Jeg hadde en prøve å pugge til uansett og ting og ordne, men det var helt greit.  Jeg hadde mitt øyeblikk i fjor.  I år var det noen andre sin tur til å oppleve noe nytt.  Kanskje få åpnet øynene for noen ekstra spesielle?  Jeg håper alle hadde en herlig kveld i går og at de nøt pizzaen de hadde gledet seg så sykt til.  Det fortjener de.  De er en herlig gjeng!  Jeg synes det er en fin tanke at noen andre kanskje fikk åpnet en ny dør i går, sånn som jeg fikk for et år siden.  Bare se hvor jeg og Steffen er i dag.  Mye har skjedd siden den kvelden.  Gode ting tar tid, men det er virkelig verdt det.  Livet er en stor bok med mange kapitler og dører, og det handler om å se fremover, men herregud så herlig det er å se tilbake også.  Veldig sårt, men så ufattelig herlig.  Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag, om fortiden min så annerledes ut.  Fortiden er borte og kun minnene er igjen.  Fremtiden er ukjent og jeg er så spent på hva den vil bringe.  Kjære fremtid; Vær like herlig og snill som du ser ut til å være.  Du vil miste mye, du vil oppleve mye.  Du vil falle, men du vil reise deg opp igjen.  Du vil oppfylle drømmer og du vil knuse glass.  Du vil være en berg og dalbane, men det er greit.  Det er bare sånn du er♥   

Har du noen gode minner du vil dele?♥

17 kommentarer

Siste innlegg