Grunge

Heihei vakre vesen!  Denne dagen har egentlig vært veldig rar!  Starta dagen med nerver til 1000.  Jeg skulle ha spansk framlegg, og etter jeg har vært lenge dårlig, så er virkelig ikke spansk min gode side.  Noe godt forhold til læreren har jeg heller ikke, uten å måtte gå dypere inn på det.  Jeg ba til Gud om at jeg fikk slippe å ha det, eller en annen god utvei.  Plutselig kom en eksamenvakt bort til meg.  Han var litt eldre, men virka veldig snill.  Han snakka om været, skolen og nevnte plutselig at noen elever hadde spansk framlegg nederst i gangen og at de virka veldig glade når de kom ut.  Jeg fortalte at jeg også skulle ha det framlegget og at jeg grua meg så sinnssykt.  Han sa det kom til å ordne seg.  Senere når jeg skulle ha framlegget så sto han nede i gangen og jeg snakka litt med han før jeg skulle gå inn.  Jeg sa jeg var nervøs og at jeg virkelig ikke ville inn dit.  “Hør på meg nå! Dette klarer du og det kommer til å gå bra, det vet jeg!” sa han.  Jeg fikk litt mer selvtillit og valgte å tro på han.  Jeg gikk inn i rommet, hadde framlegget og sto med grei karakter.  Han spurte hvordan det gikk når jeg kom ut og jeg fortalte at jeg i det minste sto, men at det kunne gått mye bedre.  “Du så veldig selvsikker og flink ut” sa han med et smil.  Jeg snakka videre med han, og selv om jeg var usikker, så hjalp han mer enn han tror.  Jeg vet ikke hva du heter, du fantastiske menneske, men tusen takk for den troa og selvtilliten du ga meg.  Det gjorde virkelig dagen min!♥

Jeg hadde sangtime og sang Paradise City av Guns’N’Roses.  Jeg fikk jobba rimelig hard den timen for å si det mildt.  Vi jobba teknikk, støtte og på å tøye grenser.  Jeg har vært litt redd for sanghøyder av natur, og fordi jeg har vært rett for å sprekke eller ødelegge stemmen, men i dag gikk det veldig bra og øvelse gjør mester.  Veldig klisje, men sant!  Jeg er fornøyd med dagen så langt.  Jeg føler jeg har mestra veldig mye, fått mye ut av dagen og at jeg kan senke skuldrene, siden jeg endelig kan se en ende av dette skoleåret.  Jeg synes ikke man skal forte seg gjennom alle dagene og kun se ferien som en utvei, for alle disse dagene i mellom, er dager av livet som alle andre, som forsvinner fra oss hvert sekund.  Nyt alle dagene, på hver sin måte og ikke gi opp.  Selv har jeg eksamen rett rundt hjørne og piano-tentamen i morgen, men nå har jeg troa.  Det ordner seg♥   

Har du følt mestring i dag?

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg