9 months adventure

Heei nydelige mennesker!  Dette har vært en veldig lang dag, men også en veldig fin en.  Vi har hatt kantinekonsert i dag som for min egen del gikk helt greit.  Jeg er så stolt over alle de andre.  De er så utrolig flinke og det er morsomt å være en del av linja.  jeg var veldig slapp da jeg sto opp i dag, men regna med det var fordi det var tidlig.  Under konserten så ble jeg veldig svimmel og dårlig, og har vært det siden da.  Jeg sov fra 16.00 til 20.00 når jeg kom hjem, og jeg er fortsatt like slapp.  Håper det ordner seg over natta.  Jeg var så heldig å våkne opp til verdens herligste menneske som jeg har vært sammen med i 9 måneder i dag!  Det har vært et fantastisk eventyr jeg er så sykt takknemlig jeg er en del av.  Han er så god og snill og herlig, og ikke minst så har har verdens fineste øyne, smilehull, smil og et veldig stort hjerte av gull.  Han er perfekt for meg og vi passer utrolig godt sammen.  Han er lyset i tunnelen og han får meg alltid til å smile.  Det er så rart hvordan det føles ut som at vi har vært sammen i årevis, samtidig som at jeg ikke skjønner hvor tiden har blitt av.  Vi har hatt så ufattelig mange fine dager, minutter og øyeblikk.  Jeg har mimra veldig mye tilbake de siste dagene, nå som vi har hatt lunsjkonserten og snart skal ha bli kjent kvelden med linja.  

Jeg husker hvordan jeg satt og beundra den herlige og sykt talentfulle gutten på scena som spilte en utrolig bra solo på gitar.  Han var så sjarmerende og jeg ble revet med.  Det var ikke så vanskelig akkurat.  Det var på bli kjent kvelden vi starta å bli kjent, ironisk nok.  Etter som tiden gikk ble vi bedre kjent og snakka mer.  Det var veldig vondt å komme på første skoledag og vite at gutten min og resten av 3. klasse ikke var der mer.  Alle minnene som lå igjen og alle de stundene vi aldri kunne få tilbake.  Hvordan vi satt og spilte gitar sammen alene i gangen.  Hvordan jeg hver dag gleda meg sykt til pausene og alltid chilla med han i gangen.  All ventetiden før konserter vi brukte sammen og hvordan jeg alltid likte koret litt bedre når jeg kunne snu meg og se det nydelige smilet hans.  Jeg fikk drømmegutten og tro meg, han er virkelig en drømmegutt!  Jeg trodde det var umulig å finne en gutt med et hjerte av gull, som var smart, med smilehull, sykt fine øyne og nydelig smil.  Som er der for meg, som er VELDIG musikalsk og som er definisjonen av perfeksjon.  Jeg har ikke ord.  Jeg er så sykt takknemlig.  Tusen takk for 9 utrolig fine måneder.  Jeg elsker deg Steffen!♥        


Hvem er det som lyser opp livet ditt?♥

Zoë Jordan Design Forum Collection

Heei nydelige fjes!  Jeg fikk mail fra River Island i sta med nyheter og kom over den nye kolleksjonen til Zoë Jordan.  Det var en veldig spesiell kolleksjon med veldig unike mønstre og stoff.  Jeg falt helt for den svarte buksa med glidelås på siden og den nydelige genseren med kjempefine strikka armer.  Det beste av alt er alt de er veldig basis og kan egentlig brukes til alt.  Dem er jo perfekte til høsten og vinteren, når man må begynne å kle på seg litt ekstra♥  


BUKSE // GENSER

Likte du noe fra kolleksjonen?♥

Cake time

Heei godinger!  I går kveld feiret jeg litt bursdag hos pappa med slekta på den siden.  Det var en veldig koselig kveld!  Det var veldig herlig å se Steffen igjen og det var så koselig at Svigers ble med.  Alle fant veldig fort tonen og snakket som bare det.  Jeg kunne ikke vært mer fornøyd.  Jo mer folk snakker selv, jo bedre.  Jeg synes det er så slitsomt når det blir stille og man må drive med small-talk og dra ordene ut av folk.  Det brukes som oftest å gå veldig bra, og det gjorde det virkelig i går.  Den snille stemora mi hadde baket en veldig god Pavlova.  Det er virkelig den beste kaka som finnes.  Ingen kake i verden kan toppe den!  Jeg fikk en utrolig fin bukett med roser av gammel-tanta mi.  Alle var veldig fornøyde da kvelden var omme, og det var jeg også.  Veldig fornøyd ♥  

Hadde du en fin kveld i går?♥

Lev mens du faktisk gjør det!

Heei nydelige sjeler!  I dag er en god dag, det vet jeg.  Jeg kan føle det på hele meg.  Ikke i det prinsippet at det kommer til å skje mange uplanlagte øyeblikk eller at noe stort kommer til å skje, men at dagen vil bringe mye godt.  Jeg våkna litt før klokka var 10.00.  Sola lå på vent bak et tåkelag og rimet som lå på ruta, den forsvant sakte men sikkert.  Skyene lot sola slippe fram og den skinte og det gjør den enda.  Sola er en gledesspreder, og det tror jeg mange er enige i.  Jeg fikk en god start med en bedre frokost.  Jeg er egentlig ikke så veldig kreativ i matveien når det gjelder frokost, så det var ekstra deilig i dag.  Knekkebrød med salat, gulost, sylteagurk, jordbær og gul paprika.  Jeg var først veldig spent på sammensetningen, men det var kjempegodt.  Jordbær i seg selv er jo lykke.  Å starte dagen med en kopp te er herlig.  Da får man varme i kroppen og man får en skikkelig start!

Jeg føler at dette blir et innlegg som “svever litt på skyer”, at ting faktisk høres bedre ut enn det har vært.  I disse dager er det mange som vil pynte litt på virkeligheten og det er jeg ikke noe for.  Livet er ikke alltid en dans på roser og skinnende sol, men i dag føltes det faktisk sånn.  I dag er en sånn dag hvor man føler seg energisk og ikke vet hvorfor.  Det er sånne dager hvor hjertet hopper en ekstra gang av glede og smilet trer frem litt oftere.  Det er sånne dager man vil ha hver dag, men man setter litt ekstra pris på dem når de overrasker deg om morgenen.  Det er faktisk sånn jeg føler det i dag, så langt.  Dagen er enda ung.  Jeg vet ikke hva den vil bringe, men jeg er spent.  Spent på hvert øyeblikk livet mitt trer inn i.  Det som var fremtiden i går, det er fortiden i dag.  Fortiden er over den nå.  Nå handler det om å se fremover!

I går når jeg skulle legge meg, begynte jeg å tenke ganske mye på alt.  Alt rundt meg, alle ting som har skjedd, alt som jeg har i vente.  Hjernen min jobber alltid nattvakt.  Den jobber når alle andre sover, og sover når de andre er våkne.  Ganske rart konsept egentlig.  Kroppen er en rar ting.  Den kan gå, den kan stå, den kan snakke og lage lyder.  Den kan elske, den kan hoppe, den kan føle og den kan tenke.  Det er så rart hvordan man kan ha en samtale med seg selv inni hodet, rett ved siden av noen, og de aner ingenting.  De tror du bare står der, eller at du slapper av eller tenker på hva du skal gjøre når du er ferdig på skolen eller jobb.  De aner ikke at du har en motivasjons-tale med deg selv, synger på en sang eller smiler innvendig.  De har rett og slett ikke peiling.  Tenk hvor rart det er at vi lever nesten mer enn halve livet vårt, alene, inni vår egen kropp.  Alle de tingene vi sier til oss selv, som ingen andre kan høre.  Det er så fascinerende!  Mennesket kan virkelig være et udyr, men det er kunst også.  Kunst på to ben.  Ingen er som deg, INGEN!  Du er unik og ingen kan noensinne, uansett hva, bli som deg.  Du er en av milliarder som har satt spor på denne kloden, men ingen har de samme fotsporene som deg.

Når hodet levde seg langt inn i tankeland, så fikk jeg noen veldig vonde bilder i hodet.  Det var sårt, men det var en oppvekker også.  Jeg prøver å leve etter disse premissene hver dag, men jeg ville dele den med dere.  Av en eller annen grunn så virker det som at det var derfor det plutselig skulle dukke opp igjen.  En sti av tanker og opptråkkede spor, en verden full av kropper med ulike sjeler og behov.  De ordene som kommer nå håper jeg vil åpne øynene deres og innse noe.  De kan være sterke, de kan være til hjelp og for noen vil de ikke bety noe, sånn er det med alt.  Jeg vil at du skal leve, mens du gjør det.  Å holde kroppen i gang er ikke å leve, det er å holde seg i live.  Hvis du tenker på å gi opp, kan jeg spørre deg hvorfor?  Jeg har selv vært der, flere ganger enn jeg kan telle.  Du har 2 valg.  Du kan velge å gi opp og gi opp en fremtid, gi opp midt i tunnelen.  Gi opp alt du har drømt om.  Ta farvel med alle som hver dag kjemper for at du skal leve et fantastisk og trygt liv.  I de mørkeste stunder hvor alt er mørkt, blir kjærlighet ubevisst, de menneskene rundt deg som er der for deg blir som gjennomsiktige skygger og tankene blir fjerne.  Jeg vil ikke at du skal ha det sånn.  Det er så ufattelig vondt.  Du føler deg alene i en verden som begynner å bli overbefolka.  Den følelsen kan flytte fjell, så sterk en den.  Den ødelegger all dømmekraft.  Den gjør det gode bevisstløst.  Hva med å grave veldig dypt og ta et vendepunkt?  Det krever mye styrke, men du har den i deg.  Du har all den styrken du trenger til å bygge opp et godt liv, med fremtidsdrømmer, kjærlighet og hverdags-lykke.  Du har det i deg!  Du kan få til akkurat hva du vil.  Når et så fantastisk menneske som deg er skapt, så er det en grunn til det.  Verden trenger deg!  Lag et inspirasjons-ark fullt av positive ord, hverdagslige mål, masse glade farger og bilder av drømmene dine.  Husk at alt som pryder veggen din er steg av fremtiden din.  Ta ned alt som ikke hører hjemme der og fyll dem med alt som du ikke kan leve uten.  Fremtiden er et blankt ark.  Lag kunst av den.

De bildene i hodet som jeg snakka om?  De er sterke.  Jeg liker sterkt innhold.  Det får meg til å føle noe.  Jeg er veldig emosjonell, spesielt på den positive siden.  Jeg blir veldig fort rørt, og jeg føler veldig mye på en gang.  Bildene er av en ung jente med endt livsrom.  Hun har gjort sitt på jorda, vertfall for denne gang.  Hun er ferdig.  Hun er så vakker der hun ligger fredfull i en hvit kiste.  Hun har blonde lokker og et lykkelig smil om den lukkede munnen sin.  Hvorfor ser jeg dette?  Jeg er ikke paranoid.  Visste dere at de som er redde for å bli paranoide faktisk ikke kan bli det?  Rett og slett fordi de er klare over det.  De som er paranoide skjønner ikke at de er det.  Enkelt og greit.  Tilbake til jenta.  Hun var så ung, alt for ung.  Hun hadde gitt mye til mange, i form av kjærlighet og godhet.  Det var mange varme lys rundt henne og omkretsen rundt henne var full av tårer og kjærlighet.  Det satte spor i meg.  Det kunne vært hvem som helst.  Jeg kjenner at jeg blir veldig følsom bare av å tenke på det.  Det kunne vært deg eller meg.

 Jeg er ikke redd for å dø.  Jeg vil kjempe for alt jeg drømmer om og står for til mitt siste åndedrag.  Min oppfordring til dere der ute er å ta tak i livet.  Ta vare på de som er rundt deg.  For all del, lev mens du gjør det.  Ikke ta bekymringene på forskudd.  Ta noen sjanser.  Det er menneskelig å feile.  Det er den eneste måten å lære på.  Ta en ekstra kakebit hvis du har lyst på det.  Livet blir så veldig serriøst opplevd, og alt skal være så A4.  Man skal være best i alt, og greier man ikke det, så føler man at man ikke kan utrette noe her i livet.  Hvorfor skal man føle på det presset?  Verden har fått vrangforestillinger!  Det er alt for høye krav til menneskeheten.  Vi har selv satt disse kravene.  Hva med å løse opp disse harde knutene og ta noen sideveier?  Livet er en gave, hvert eneste sekund som går.  Jeg valgte å bruke denne delen av livet mitt på dere, rett og slett fordi jeg vil at dere skal innse det.  Innse hvor heldig du er som har et hjerte som slår.  Det er ikke sikkert det gjør det i morgen.  Jeg vil ikke at dere skal tenke at du må utrette alt i dag fordi det ikke er sikkert morgendagen kommer.  Det vet man aldri.  Man blir gal om kan skal tenke sånn.  Man trenger ikke å gjøre alt i dag.  Slapp av og ta ting som de kommer.  Morgendagen er der av en grunn, rett og slett fordi du kan ta et avbrekk og fullføre det siste i morgen.  

En dag vil du falle om og da er det din tur til å bli fredfullt lagt i en kiste.  Da er det din tur til å hvile i fred.  De kiloene du så på som ekstra vil ikke bety noe.  De sjansene du tok vil sette spor, fordi en dag vil det vakre hjertet ditt slå en siste gang og stoppe og ditt liv vil bli en historie, et minne.  Hvordan vil du bli huska av de som kjenner deg?  Hvilke avtrykk vil du legge igjen?  Ville du vært stolt av den stien du har tråkka opp?  Ville du gjort noe annerledes?  Vær deg selv, fordi deg selv er mer enn bra nok.  Legg igjen spor du vil være stolt av.  Tråkk opp en sti du gjerne ville gått igjen.  Gjør den forandringen du drømmer om å gjøre nå.  Ikke la den bli liggende i de tomme ordene: “Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det”.  Livet er ikke evig.  Det er faktisk det eneste vi vet.  Så spis den deilige kaka.  Be den gutten du er så sinnssykt forelska i på kino.  Gå på den auditionen du er så nervøs for.  Skriv den artikkelen som ligger på vent i hodet ditt.  Legg ut den videoen du lagde, og ikke tenk på hvordan folk vil motta den.  Bruk de høye hælene hvis du føler deg litt bedre med dem.  Nyt kosebuksa.  Spre de komplimentene som du tenker på.  Stå for meningene dine, ta sjansene og følg den drømmen som står så nær hjertet ditt.  Fortiden er forlatt, nåtiden er møtt og fremtiden venter utenfor din dør.  Slipp den inn, ta vare på den, nyt den og gjør det beste ut av den.  En dag vil du se tilbake og være glad for at du gjorde det ♥                     

Har du opplevd noe som har satt spor og gitt livet en ny mening?♥

Gjør en forskjell på kun sekunder

4 jenter blir voldtatt på skolen hvert sekund. Hvor SYKT er ikke det? Gå inn og vedta loven dere også. Ingen fortjener å oppleve noe så ufattelig sykt. Jeg kjenner jeg blir så sint på mennesker som faktisk er syke at de gjør noe sånt! Nå ble det skrevet ordet sykt mange ganger, men det er en god beskrivelse av hele saken. Det tar ikke mer enn noen sekunder. Tenk at du kan gjøre en forskjell på noen sekunder. Del noen sekunder av livet ditt for å stoppe denne galskapen, det er verdt det!  Du finner nettsiden HER.

Vil du være med å gjøre en forskjell?♥

Playing drums

Heei herlige mennesker!  25. mai 2015, altså tidligere i år, lærte verdens herligste kjæreste meg litt trommer.  Jeg har alltid digga trommer og hatt lyst til å lære meg å spille, så det var utrolig kult når han viste meg litt forskjellig og jeg faktisk fikk det til etter hvert.  Hele videoen er improvisasjon, så det blir litt kluss her og der, men jeg tar det med et smil og skylder på at jeg er en nybegynner.  Jeg er så utrolig takknemlig for at han holder ut med meg og er så tålmodig med meg, og ikke minst for at han ville lære meg noen skills.  Jeg sier det først som sist, hvis ikke han blir musiker en dag, så vet ikke jeg.  Han kan alt som er verdt å kunne innen musikken og jeg er så sykt stolt av han.  Jeg ser veldig opp til det han kan og alt han gjør ♥
Kan du spille trommer?♥

Rabble Fashion Week

New York Fashion Week:


Fashion is what you’re offered four times a year by designers.  And style is what you choose – Lauren Hutton


Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å bli med i Rabble.no sitt ambassadørprogram Ramba som er for bloggere.  Rabble.no er en fantastisk nettside med superbra kampanjer, rabatter og gode tilbud.  De gir deg rabatter hos kjente nettsider som Nelly, Asos og Zalando, samtidig som at du også får gode tilbud på hoteller, fly og andre goder.  Denne uka varmer Rabble opp til Paris Fashion Week med deres egen Rabble Fashion Week.  Det er et veldig godt tilbud at du kan spare masse penger på nye høstklær eller vinterklær hvis du er ute i god tid.  Gå inn på Rabble.no HER hvis du vil få rabattkoder og gjøre gode deals.  Jeg la med litt inspirasjon fra New York Fashion Week fordi det er noen av de gjeveste ukene innen moteåret og det er masse inspirasjon å hente.  Husk at det er viktig å plukke ut sin egen stil.

NEW LOOK (Rabatt HER)

ASOS (Rabatt her)



NLYMAN (Rabatt her)

//Samarbeid med Rabble.no 

Lyset i enden

Heei vakre sjeler!  Dagene kommer som de går, men det trenger ikke å være noe negativt i det.  Feberen er fortsatt der, men ting går greit.  Selv om formen ikke er helt på topp, så er livet rimelig bra uansett.  Jeg har blitt medlem av Rabble, et ambassadørprogram gjennom bloggen og jeg er superspent på å komme i gang.  Det har vært veldig mange inne på bloggen etter at jeg lagde meg facebook-side og det er så koselig med alle de fine ordene dere skriver til meg og alle de herlige tilbakemeldingene jeg har fått.  Jeg blir så rørt og glad, og alt på en gang.  I dag havna jeg på førsteplass i kommunen min og der har jeg aldri ligget før, så tusen takk til alle dere herlige mennesker som har tatt seg tid til å gå innom bloggen min!  Jeg og ei veldig god venninne snakka litt på skolen i dag før jeg ble henta på skolen.  Jeg er på dag 7 av penicillin-kuren og den fungerer bra, men jeg er ikke helt tipp topp enda.  Jeg sov dårlig i natt, og veldig lite.  Det var så varmt og det var så kaldt.  Jeg dro på skolen og håpa på det beste.  Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg klarte ikke mer enn to spansktimer, men det er jo mye bedre enn ingenting.

 Jeg og venninna mi snakka om at man ikke kan være best i alt.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg utrolig dum i den studiespesialiserende klassa mi.  De er så utrolig smarte og flinke alle sammen, mens jeg ikke helt klarer å nå den toppen de står på.  Det har plaga meg så ufattelig mange ganger.  Jeg prøver like hardt som dem, men jeg er ikke like smart på de områdene som de er.  I sta gikk det opp et positivt lys for meg.  Alle kan ikke være flinke i alt.  Mens de snakker om kjemi og rettslære, så er jeg helt blank.  Når jeg snakker om en C-dur skala og kvintsirkelen, så er jo de helt blanke.  Vi kan alle forskjellige ting og er forskjellig bygd opp.  Jeg er ikke lagd for å studere Juss eller bli lege.  Det hadde vertfall vært utrolig synd på både pasienter og klienter.  Jeg er bygd opp for å drive med musikken.  Det er et språk jeg skjønner og et språk jeg liker.  Mottoet mitt fremover i tillegg til “Never say Never”, er; “Helsa går først!”.  I alle disse årene har jeg gjort alt jeg kan for å bli best på skolen, best i håndball, best i ridning, være den snilleste dattera, jeg ville være det perfekte menneske.  Jeg ville leve opp til idealet.  Men er idealet virkelig noe å leve opp til?  Skal det virkelig være et ideal?  Hva med å bygge opp en menneskehet som er trygge på seg selv, som ser kunst i speilet, som tørr å reise seg opp for det de tror på og som aldri gir opp drømmene sine.  Hva med å godta alle som de er og hjelpe hverandre opp, istedenfor å dytte hverandre ned?  

Jeg er ikke noe prakteksempel jeg heller.  Jeg er et menneske.  Jeg feiler og snubler, og noen ganger så faller jeg.  Jeg elsker ikke det jeg ser i speilet, men hver dag så jobber jeg med å bli fornøyd med det jeg har.  Jeg er meg av en grunn.  Ingen er som meg, på godt og vondt.  I går spiste jeg masse kake og masse is, og vet dere hva?  Jeg angra ikke ett sekund.  Det er et VELDIG stort fremskritt.  Jeg smiler til livet og jeg føler at livet smiler til meg også.  Jeg har en familie som støtter meg og en kjæreste som alltid er der for meg.  Jeg er så takknemlig.  Livet er en berg og dalbane, men man må bare ta dagene som de kommer og nyte reisen.  Det er alltid lys i enden av tunnelen ♥ 

Har du det bra?♥

Pyjama party

Heei superherlige lesere!  Jeg var en tur innom Asos og fant disse supersøte pyjamasene og ville dele dem med dere.  Tenk så mye tid man egentlig tilbringer i senga og hvor mye tid som går til å sove.  Man sover som oftest hver natt og skal helst ha 7-9 timer søvn for å opprettholde en sunn og frisk kropp som fungerer gjennom dagen.  7-9 timer av 24 timer.  Det er nesten 1/3 av et helt døgn det.  Jeg tipper de fleste liker å føle seg komfortable og fine, det hjelper vertfall masse på min egen selvtillit.  Man får en ekstra boost når man har en bra hårdag, har satt sammen et fint antrekk eller har vært ekstra heldig med maskaraen.  Det er viktig for mange å se bra ut på dagen.  Hva med å føle seg litt ekstra fin da man skal til drømmeland?  Man tilbringer så mange timer i senga, så da må det være lov å unne seg noe ekstra fint å sove i.  Du finner alle de pyjamasene under ved å søke pyjama set i søkefeltet på Asos.

 Jeg synes naturlig skjønnhet er vakkert og alle er vakre på hver sin måte.  Jeg tror de fleste mennesker har komplekser, men det er de som gjør deg som menneske unik fra alle andre, i tillegg til ditt eget talent, din stemme, din måte å snakke på, din måte å kle deg på og hvordan du oppfører deg og lever ditt eget liv.  Neste gang du ser deg i speilet, så prøv å se etter det du er fornøyd med.  Jeg synes det er veldig vanskelig selv, spesielt på dårlige dager, men det handler om å finne en balanse.  Jeg har slitt veldig mye med å finne den balansen.  Selv kan jeg takke de menneskene rundt meg som støtter meg hver dag, som forteller meg at jeg er bra nok som jeg er og at jeg er unik.  Jeg er så takknemlig og jeg håper at alle dere nydelige sjeler der ute har minst en venn eller et familiemedlem som er der for dere og forteller dere at dere er vakre, fordi det er dere, ALLE SAMMEN!  Så hvis ingen har sagt det i dag; DU er vakker som du er, uansett om du er ung eller eldre, gutt eller jente, uansett kroppsform, uansett hudfarge, uansett hårfarge og øyenfarge, lang eller kort.  Du er så nydelig og verden hadde ikke vært den samme uten deg.  Det er en grunn for at AKKURAT DU lever.  Du har noe å tilføye denne verden som ingen andre kan.  Du kan gjøre en forskjell.  Du har noe unikt som ingen andre har.  Ingen har tråkket i akkurat de samme sporene som deg, ingen har samme historie.  Ingen kan smile akkurat som deg og ingen kan uttrykke seg på akkurat samme måte som deg.  Jeg er glad du lever!  Husk at du er verdt livet og at du fortjener det beste.  Ingen er som deg ♥    

Likte du noen av pyjamasene?♥