Hva om morgendagen aldri kommer?

Hva om morgendagen aldri kommer? Har du tenkt på det?  At det siste steget du tar når du legger deg i senga de kan være det siste steget kroppen din noensinne vil ta.  At den klemmen du ga var den aller siste klemmen ditt kinn har gitt.  Jeg synes det er viktig å respektere folkene rundt seg og nyte det livet man har.  Det er en grunn til at ordet takknemlighet finnes, rett og slett fordi man skal være det.  Alle har noe å være takknemlige for.  Uansett hvor mørkt ting ser ut, så finnes det et lys der framme.  Det finnes et mål hvor ting vil begynne å gå oppover.  Man trenger en hard reise for å bli sterkere.  Hvor man kan lære og feile.  Hvor man kan innse hvor stort livet egentlig er.  Hvor man kan se livet i perspektiv.  Hvor man kan se tilbake på både det gode og det vonde og være takknemlig.  Jeg er ung, men jeg har erfart, veldig mye.  Jeg har visdom.  Det finnes mennesker som har mye mer visdom enn meg, også på andre plan.  Men vi har alle en historie, og ingen historie overgår noen andre sin.  Vi opplever forskjellige ting, slik at vi kan lære og feile av hverandre.  Man vet aldri når hjertet slår sitt siste slag.  Ville du gjort det du gjør i dag, hvis du visste at det var din siste dag?


Har du noensinne forlatt noen i sinne og fortalt dem at du hater dem eller at dem ikke er verdt en dritt?  Hvordan føltes det?  Det kan ha vært siste gangen du så denne personen.  Det kan ha vært ditt farvel.  Hvordan hadde du følt deg om ditt siste ord til en person som i bunn og grunn betydde mye for deg var: “Jeg hater deg!”.  Å hate er et ufattelig stygt og mektig ord, men husk at: “Jeg elsker deg!” er minst like mektig.  Jeg føler at begge ordene blir litt misbrukt.  Selv er jeg ikke alltid den som sier de fineste ting.  Jeg har et sinne jeg også, hvor ord som ikke skulle vært sagt, bare glipper ut.  Og jeg angrer, selvfølgelig angrer jeg sykt.  Alt i alt så mente jeg det jo ikke.  Å elske er en ufattelig fin ting, men hva er det egentlig?  Når jeg var liten trodde jeg å elske kun var for voksne, og i perspektiv er det vell også sett sånn på.  Å elske en person er å fortelle personen at du kunne gått gjennom vann og ild for dem.  At de betyr alt for deg.  Det er en veldig fin og mektig følelse.  Hva med hat?  Å si til en person at man hater dem, hva betyr egentlig det?  Jeg hater ikke, eller gjør jeg?  Er det en forskjell på å hate og hate litt?  Ordet er der uansett, og det er mange meninger bak begge ordene.  Det jeg vil fram til er at det er viktig å føle nøye på begge ordene.  Hvis du virkelig elsker en person, så fortell dem dem.  Hvis du ikke gjør det, så ikke si det.  Hvis du derimot hater en person, så ta heller avstand, istedenfor å grille deg selv i demmes nærvær.  Du har all rett til å gå din vei når som helst, men det handler om å være voksen i saken, og si det som det er.  Gjør det ærlig, men ikke hat.  Alltid si hade med kjærlighet, fordi det kan være den siste gangen du sier hade.        


Jeg har hørt mange historier om mennesker som har dratt i sinne og havna i en ulykke.  Sett deg inn i den følelsen.  At du krangler med moren din, eller venninna di eller kanskje kjæresten din og at de velger å reise.  At de er så forbanna at de setter nøkkelen i bilen og reiser.  Det siste du sa var at du hatet dem og at du aldri ville se dem igjen.  Du får en telefon om at personen har havnet i en bilulykke og at vedkommende er livløs.  Personen døde.  Personen som betyr så ufattelig mye for deg, er borte, for alltid.  Og det siste du sa var at den personen ikke betyr en dritt for deg og at du ikke vil se dem igjen.  Du fikk viljen din, men var det det du egentlig ville?  Du må leve med en smerte som du ikke kan ordne opp.  En smerte som vil være der for alltid.  Bare tenk på det.


Fremtiden er uviten.  Man aner ikke hva som skjer rundt neste hjørne.  Man aner ikke hvordan ting blir.  Man aner ikke hvor lenge man lever, og man aner ikke hvor lenge andre lever.  Man vet ikke når hjertet slår sitt siste slag og man aner ikke når man tar sitt siste steg.  Ulykker kan skje når som helst og kroppen kan slutte å virke når som helst.  Man skal ikke gå å tenke på det hele tiden, men jeg vil at dere skal tenke på det.  Ta vare på hver dag og alle du har rundt deg.  Spre kjærlighet og hold det negative for deg selv.

 

Hvis morgendagen aldri kom, hva ville du gjort i dag?♥

  

Drømmen knuses på repeat

Drømmen blir knust på repeat. Jeg prøvde alt. Det gikk ikke. Det var ikke min tur.  Hva skal man gjøre når det beste ikke var bra nok? Tomme ord og tårer er en liten beskrivelse av det vonde jeg føler nå. Det virker gjennomsiktig, det virker langt borte, som om den er i et annet univers.  Et univers jeg ikke har adgang til.  Det er ikke bare meg, det er mange.  Vi gjorde alt vi kunne.  En stor drøm ble til knuste speil.  Tusen biter på golvet som svømmer i tunge tårer.  Et univers av knuste hjerter med mørke sinn.  Et hav av mennesker som ligger i sorg, som gråter om natten da ingen kan se dem.  Du kan høre skrikene på mils avstand.  Du kan se smerten i øynene dems.  Det er helt svart.  De trodde.  De trodde at det var mulig.  At drømmer går i oppfyllelse.  Og det gjør de, bare til rett tid.  De trodde det var rett tid, men viseren på klokka var ikke helt der den skulle være ennå.  Vi må vente litt til.  Vi står i kø i drømmernes paradis.  Vi har nøkkelen, men den må slipes litt til, som en diamant, slik at den kan passe perfekt inn i låsen.  Slik at vi en dag kan si med gledestårer og med en boble av lykke beskyttende rundt oss at vi greide det.  Gi kjempa for det, vi trodde på det, vi greide det.  En dag skal vi greie det, du og jeg og alle sammen.  Men ikke helt ennå.  Ikke i dag.  viseren er ikke der den skal være.  Jeg må gi den tid.  Gode ting tar tid, sånn er det bare.  Jeg skal folde hendene mine igjen, tørke tårene og be til Gud om at han viser meg veien jeg trenger å gå.  Jeg kan være der i morgen.  Jeg vet ikke.  Ingen vet.  Tiden vil vise.  Det er mulig at jeg må tråkke min egen sti, men jeg gjør det gledelig.  En verden full av drømmer og håp, en verden full av tårer og sorg.  Vi står midt i det hele.  Men vi står vertfall.  Bakken er ikke langt unna, men det er ikke himmelen heller.  Det er ditt valg.  Jeg skal gå her og vente til det er min tur.  Jeg skal greie det, fordi jeg bærer på drømmene mine av en grunn♥        

 

Har du en drøm?♥

Oslo Motor Show

Hallo gode mennesker!  På lørdag var jeg med pappa, bror, tante og søskenbarnet mitt på Oslo Motor Show i Lillestrøm.  Jeg er ikke den som er MEST interessert i bil eller motor, men jeg liker ting som går fort.  Jeg tenkte jeg skulle gi messa en sjanse, og jeg ble ganske overraska.  Hvor mye tid og jobb som ligger bak hver bil er ganske overraskende og det var utrolig mye kult å se.  Det var veldig mange fine biler.  Jeg likte ekstra godt den elektriske BMW’en det er bilde av lengre ned her og den rosa caben.  Den rosafargen er nydelig! Jeg stemte på den, mye på grunn av at det var den eneste rosa.  Jeg snakka så vidt det var litt med Petter Solberg.  Har har kommet veldig langt og det var morsomt å se showet hans.  Ikke at jeg så så himla mye men.  Gøy var det lell.  Det var så sinnsykt mye fart og energi, hadde ikke vært lei meg om jeg kunne akt med han.  Jeg møtte han en gang jeg var bitteliten og fortalte han det.  Han og pappa lo, fordi nå hadde jeg vokst fra han.  Vi var også inni en “‘tønne” og så et lite show to flinke menn hadde.  De kjørte oppover veggen med armer og bein til alle kanter.  Det var helt sykt!  Også møtte jeg Alex Rosen.  Jeg fikk litt dårlig samvittighet etter jeg spurte å ta bilde med han, siden han var med ungene sine.  Det skjedde så fort, og jeg synes det var morsomt å møte han.  Unnskyld Alex, håper det gikk bra.  

Etter messa dro vi på Strømmen kjøpesenter, slik at jeg fikk deltatt i konkurransen om å vinne billetter til Justin 29. oktober på Dolly Dimples.  Det ordna seg, så nå har jeg serriøst deltatt i ALT jeg har kunne deltatt i.  Kjære Gud! Ord kan ikke beskrive hvor mye det hadde betydd for meg.  Vi var også innom Platekompaniet, slik at jeg fikk Justin-plakaten de ga ut for de som har deltatt i konkurransen dems.  Jeg ble så sinnsykt glad når dem hadde igjen plakater.  Det er et enormt senter med sykt mange Beliebers innom hver dag, så det var en stor lettelse å stå med plakaten i hånda etter jeg hadde løpt rundt på senteret som en gal for å finne butikken.  Vi endte Lillestrøms-turen på McDonalds med kylling Wrap, sitron vann og sidesalat.  Mine favoritter.  Til slutt reiste vi å besøkte verdens beste kjæreste som jeg ikke hadde sett siden søndag, da vi kjørte han til flyplassen.  GUD så fint det var å se han igjen.  Det var virkelig lykke! Jeg ble så glad at jeg løp ut av bilen for å komme fortest mulig inn.  Unnskyld bror for at jeg kasta jakka mi på deg og nesten ga deg en blåveis med et uhell fordi jeg skulle raskest mulig inn.  Det var utrolig koselig å se Svigers igjen også.  De er så søte og gode, og det er alltid så koselig å være der.  Det var en utrolig fin dag.  Tusen takk til alle som gjorde dagen så fin♥

Var du på Oslo Motor Show?♥

Sporty høst



Jeg har tipset om Rabble.no flere ganger før, og jeg gjør det igjen.  Nå er det trening og helse som står i fokus.  Selv synes jeg helse og det å holde kroppen i form er viktig.  Vi skal ha kroppen i mange år og vi vil leve sunne liv, og er det viktig å gi den riktig næring.  Jeg har funnet noen fine og gode treningsklær som passer bra til høsten nedenfor her.  Rabble.no er full av herlige kampanjer og rabatter.  Du kan trykke på bildene av kjedenavnene for å finne rabattene, ellers finner du dem her: Nelly, Miinto og Zalando.  Nyt den friske høstluften og ta vare på kroppen din♥

 

 

                                

Fant du noe du likte?♥

//Samarbeid med Rabble.no

CazyBieberDays

I går var jeg på Kongssenter for å ta bilder til Instagram-konkurransen om å vinne Justin billetter til 29. oktober.  Nå har jeg serriøst gjort ALT jeg kan.  Jeg ber til Gud av hele mitt hjerte.  Jeg er serriøst litt veldig desperat etter den billetten.  Den hadde betydd så sykt mye.  Og de trekker også en Meet and Greet billett.  Man må legge en kvittering med kontaktinformasjon i boksen dems.  Jeg gikk på Spar og fant 3 kjærligheter og en sjokolade og tok det med til kassa.  Jeg spurte kassemannen om det var mulighet for å få fire kvitteringer og han så litt sliten ut og jeg var så redd han skulle si nei.  “Fire kvitteringer?” svarte han.  “Jeg prøver å vinne møte med Justin Bieber skjønner du”  “Åjaa, men det skal vi fikse vet du!”.  Så jeg betalte i fire omganger, og jeg fikk fire kvitteringer.  Kompisen min trodde jeg kødda med han, men jeg gjorde det.  Så nå ligger det fire veldog håpefulle kvitteringer og venter på å bli trekt.  Kjære Gud! Men troa når man langt og jeg kunne ikke vært mer trofull akkurat nå, hvis det er et ord.  Så nå krysser jeg alle beina jeg har i kroppen for at dette skal gå min vei.  Masse lykke til alle andre Beliebers.  Alle fortjener dette like mye♥ 

Hva synes du om bildene?♥

Light days

Heei vakre mennesker!  I går var jeg på utdannings-messa og presenterte musikklinja med to stykker til fra linja og to lærere.  Vi sang Carry on my wayward son og Fix you.  Det gikk egentlig utrolig bra.  Det var ganske morsomt å gå rundt å prate med folk.  Man får møtt nye folk og man blir plutselig veldig åpen og mer frampå.  Det føltes utrolig bra.  Jeg var nesten litt stolt over meg selv og jeg har sett veldig framskritt på meg selv når det gjelder generelt småting som å ha øyekontakt med et annet menneske.  Jeg var elendig før, men i går føltes det ut som å vinne et mesterskap.  Jeg sto og snakka i flere minutter med ukjente mennesker som om vi var bekjente.  Det var utrolig gøy!  I dag fikk jeg 5 + på historie prøva mi og jeg vant kinobilletter.  En som heter Kim har i samarbeid med et par gutter til starta en radio.  De hadde premiere i dag.  Sjekk dem ut HER.  Det er så morsomt når folk får til ting.  Det er viktig å støtte folk med drømmer og planer!  Denne uka har jeg også drevet som en gal med å sendt inn bidrag til konkurranser hvor man kan vinne konsertbilletter og møte med Justin til han kommer til Norge 29. oktober.  Jeg dør om jeg er så heldig!  Dear God♥

Hvordan går dagene dine?♥

Nå er det noen andre sin tur

Heei nydelige mennesker som leser dette!  Planene står på rekke og rad for tiden og tiden strekker bare akkurat til, men livet er herlig.  Jeg skulle egentlig på en Bli-Kjent kveld på skolen i går for å bli enda bedre kjent med 1. klasse, men jeg valgte å reise hjem.  Jeg føler at jeg allerede har fått litt kontakt med dem og jeg regner med at det kommer seg med tiden.  Jeg husker så godt bli-kjent kvelden i fjor.  Det åpna et helt nytt kapittel for meg.  Jeg ble bittelitt kjent med en av de personene som betyr mest for meg den dag i dag.  Jeg husker så godt hvordan vi skulle ha musikk-Quiz og at jeg smilte litt ekstra når jeg havna på gruppe med Steffen.  Jeg kjente han ikke og hadde kun snakka med han et par ganger.  Gruppa vår vant Quizen og jeg var rimelig fornøyd med det.  Vi spiste masse pizza også.  Det er en grunn til at det ble kalt Hjørnesofapizzafest i år, haha.  I pausene spilte jeg, Yoyo og Silje fotball med gutta.  Jeg blir helt besatt av å ta ballen, så jeg holdt på å løpe rett i en vannpytt.  Takk Gud for at Steffen sto der.  Helt ubevisst løp jeg rett i han, da begge var på tur mot ballen.  Jeg løp like så greit ned han isteden.  Vi lekte litt forskjellige leker for å bli bedre kjent og jeg lo så jeg trodde jeg skulle falle om.  Vi hadde det så utrolig morsomt den kvelden.  Jeg ble partner med Steffen flere ganger, ganske bevisst, men på en beskjed og ubevisst måte.  Han fikk meg til å le og har innrømmet senere at det var målet hans med kvelden.  Det var en så ufattelig fin kveld og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne opplevet den helt likt igjen.  Akkurat nå er Steffen milevis fra meg, og det er helt forferdelig å vite at han er mye lengre enn en busstur unna, men jeg er så glad på hans vegne.  Jeg er så spent på reisen hans.  Man opplever ting av en grunn, og jeg har sommerfugler i magen på hans vegne.  Å reise er den fineste måten å oppleve på.  Jeg håper virkelig at han får en fin tur, det fortjener han virkelig.  Jeg savner deg Steffen! Nyt turen til det fulle, så ses vi snart♥

 Jeg savner 3. klasse veldig mye.  De var alltid der og de tok meg i mot, og jeg følte at jeg hadde et ganske godt forhold til dem.  Skolen er ikke det samme uten dem.  Mest på grunn av at jeg savner å se smilet til Steffen hver dag.  Alle pausene var like store høydepunkt fordi jeg visste at jeg kunne være med han og hver time vi kunne jobbe på gangen var lykke, fordi da jobbet dem ofte på gangen også.  Ingen ting var bedre enn det.  Jeg husker så godt alle de gangene jeg og Silje satt på benken ved sommerfuglene og ventet på at 3. klasse skulle få pause.  Vi satt der så mye at folk ble bekymra hvis vi ikke var der.  Vi har ikke sitti der enda i det nye skoleåret.  Vi har ingen grunn til det.  1. klasse har tatt over plassen nå.  Det er godt å se hvordan nye 3. klasse har tatt dem i mot.  Det er ingen ting som er bedre enn det.  Jeg vet vertfall hvor mye det betydde for meg.  Og jeg visste at jeg hadde blitt skuffet på en måte hvis jeg hadde reist på den kvelden, fordi ting hadde ikke vært som før.  Minnene hadde surret og gått, og det hadde vært sårt.  Jeg hadde en prøve å pugge til uansett og ting og ordne, men det var helt greit.  Jeg hadde mitt øyeblikk i fjor.  I år var det noen andre sin tur til å oppleve noe nytt.  Kanskje få åpnet øynene for noen ekstra spesielle?  Jeg håper alle hadde en herlig kveld i går og at de nøt pizzaen de hadde gledet seg så sykt til.  Det fortjener de.  De er en herlig gjeng!  Jeg synes det er en fin tanke at noen andre kanskje fikk åpnet en ny dør i går, sånn som jeg fikk for et år siden.  Bare se hvor jeg og Steffen er i dag.  Mye har skjedd siden den kvelden.  Gode ting tar tid, men det er virkelig verdt det.  Livet er en stor bok med mange kapitler og dører, og det handler om å se fremover, men herregud så herlig det er å se tilbake også.  Veldig sårt, men så ufattelig herlig.  Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag, om fortiden min så annerledes ut.  Fortiden er borte og kun minnene er igjen.  Fremtiden er ukjent og jeg er så spent på hva den vil bringe.  Kjære fremtid; Vær like herlig og snill som du ser ut til å være.  Du vil miste mye, du vil oppleve mye.  Du vil falle, men du vil reise deg opp igjen.  Du vil oppfylle drømmer og du vil knuse glass.  Du vil være en berg og dalbane, men det er greit.  Det er bare sånn du er♥   

Har du noen gode minner du vil dele?♥