It might be the last step

Ta vare på hver dag, fordi vi vet aldri når vi tar vårt siste steg, vårt siste pust. Vet aldri når vi ser noen for siste gang. Vi vet aldri hvor lenge vi kan gå, se føle, så vær takknemlig for det, nyt det og bruk det.  Du har fått et talent for en grunn, og det er en gave, for deg selv, de rundt deg og kanskje til og med verden?♥

Hva er din gave til verden?

Kjære Nikita; 2006

Jeg er ung, men jeg føler selv at jeg har levd et rikt liv. Jeg er veldig heldig.  Jeg har fått vokse opp med både en mamma og en pappa som er veldig sterke og flinke på hver sin måte, og på veien fikk jeg en herlig bror som er min bedre halvdel.  Jeg vokste opp med mennesker som brydde seg om meg.  Jeg har aldri blitt forlatt på gata, jeg har aldri følt på det å sulte.  Jeg har aldri måtte lide noe fysisk eller physisk som unge.  Jeg har fått lov til å være barn, men de årene gikk alt for fort.  Jeg følte selv at jeg vokste opp for raskt, ikke av andres påvirkning, men av min egen.  Det å leke i sandkassa ble fort barnslig, enda det var normalt på min alder.  Musikken var min venn og jeg sang over alt, uten stopp.  Jeg følte at det var magi.  Drømmen var å bli popstjerne og alle lo av meg.  En jente fra Hof kunne da aldri bli noe stort.  Jeg begynte å mikse og trikse med klær og jeg ble alltid sett på som rar.  Og vet dere hva?  Jeg er rar og jeg får ofte høre det, men jeg tar det positivt en dag i dag, fordi det å være rar trenger ikke å være negativt.  Noe som er litt annerledes får ofte betydningen rar, og det at folk ser noe litt annerledes i meg og at jeg skiller meg litt ut, det må jo være helt fantastisk.  Fordi vi alle er litt rare, bare på forskjellige måter. 

Ingen har stoppa meg fra å være meg selv som barn.  En 6 år gammel jente med rare fargerike antrekk, endeløse toner og store drømmer.  Hun ble enda noen år eldre, og hun så veldig opp til de eldre som kunne bestemme selv, og sminke seg og «leve livet».  Jeg husker jeg skrev i den lille dagboka mi at jeg skulle ønske jeg var 17 år.  Da skulle jeg ha sånn kul piercing i nesa og ingen kunne si når jeg skulle legge meg eller at jeg måtte gjøre leksene mine, fordi da var jeg stor jente og bestemte selv.  Nå er jeg 17 år.  Maskara er omtrent den eneste sminka jeg har som jeg faktisk gidder å bruke, lekser er viktige og jeg gjør dem uten at mamma maser, den kule nesepiercingen som jeg absolutt ville ha er lagd på hylla for lengst og ting er litt friere, men man lærer at livet trenger grenser og at selv om man kan sitte oppe hele natta, så er det ikke kult.  Jeg er fantastisk flink til å sitte oppe, men det er mer fordi jeg er mye mer kreativ på natta, alt det beste går på TV?n, og fordi man er for lat til å gå opp og legge seg.  Hvis jeg kunne sagt noen ord til 8 årige Nikita, så ville jeg sagt:

 «Hei Nikita!  Nyt det å være barn.  Det er helt fantastisk.  Lekser er viktig og du vil ha god nytte av dem.  Du trenger ikke den sminka, og det gjør du ikke om alle de årene som kommer heller, fordi folk er glade i deg uansett.  Den piercingen du drømmer om, den får du ikke, fordi du ikke vil ha den.  Og nettene, de blir lange.  Fordi du rett og slett får dårlige vaner, alt det bra går på TV?n på natta og fordi du rett og slett blir for lat til å gå opp, så du drøyer så lenge som mulig.  Og gutter er heller ikke noe stress.  Du vil få mange nye venner og du vil like mange gutter, og den gutten som vil gi kjærlighet en ny betydning og bety verden for deg, han kommer, men drømmegutten må du nok gi noen år til.  Fortsett å ha meninger, fortsett å drømme, fortsett å syng.  Overse de teite folkene som prøver å dytte deg ned på veien.  Og musikken vil alltid være din venn.  Selv om ting ser mørkt ut de neste årene, så vil du få et idol som vil hjelpe deg på veien.  Du får også oppleve det å se han i virkeligheten.  Du vil se mørket og du vil se lyset, og ofte alt på en gang, men du overlever og du blir sterkere, såå mye sterkere.  Og du vil få nye venner.  De du ikke kan se for deg livet uten nå, de fleste av de vil du ikke snakke med om mange år.  Men alt ordner seg.  Du vil få en nydelig hest som vil ta stor plass i hjertet ditt, og du vil miste noen av de du er glad i, så ta vare på alle rundt deg.  Og du har mye i vente.  Det er lys i hver eneste tunell, selv om noen er sterkere enn alle.  Og Nikita?  Husk å være deg selv.  Du vil miste deg selv på veien, men du vil finne deg selv igjen, og du vil få et mye sterkere bilde av deg selv.  Ta vare på minnene, vær nysgjerrig og opplev livet rundt deg, følg drømmene dine, og vær så snill og innse at du er et barn, før det er for sent.  Fordi du vil ikke alltid være barn, men når du først blir tenåring og voksen, så må du være det for alltid, og da vil de stegene som dine mindre føtter tok forsvinne sakte men sikkert og du sitter kun igjen med minner og historier!  Og folk er ikke alltid som du tror, men du vil finne ut av ting.  Lykke til på veien, så ses vi om noen år.»♥   

//Skrev dette innlegget i fjor sommer♥


Hva ville du sagt til ditt yngre selv?♥

He makes me happy

De siste dagene har vært veldig fine.  Jeg ble med til Steffen på tirsdag og skal hjem i dag.  Han skal være med.  Vi har chilla og hatt det veldig koselig de siste dagene.  På onsdag fant vi ut at vi kunne finne på noe og tok med noen venner av oss på grilling nede ved stranda til sent på kvelden.  I går hadde alle vi en filmkveld og koste oss masse.  Vi så blant annet “Get a Job” og “Stepbrothers”, skikkelig bra filmer.  Kvelden går til å nyte at jeg fortsatt har ferie en liten stund til, forhåpentligvis foran bålet ute i hagen med påskeegget mitt og gutten jeg elsker over alt.  Det finnes ingen bedre.  Ha en fantastisk kveld alle sammen.  GOD PÅSKE♥

Har du noen planer for denne påskekvelden?♥

A dreamer

Jeg er en drømmer.  Drømmen er å leve av musikken, om det så betyr at jeg kun har det jeg går i og det jeg står i.  At jeg kan reise rundt og inspirere, motivere.  Det hadde vært en rikdom, det å få oppleve.  Penger kan ikke kjøpe de beste tingene, som evig lykke, håp, ekte kjærlighet og drømmer♥

Er du en drømmer?♥

Bålkos

Heei nydelige mennesker!  De siste dagene har vært kjempefine.  Det har vært bålkos ute på kvelden, solfylte dager og masse shopping.  På søndagskvelden satt vi ute ved bålet hjemme i timesvis og snakka og slappa av.  Det gjorde vi etter Sverige turen i går også.  Det har vært utrolig koselig.  Jeg føler at naturen og flammene gir meg så mye.  Det gir en sånn indre kraft og ny energi.  Å slappe av rundt bålet med folk man er glade i er helt fantastisk.  Vi grilla pølser, dansa og lo.  Som sagt var vi og shoppa i Sverige i går, og det ble en del shopping.  Det ble litt shopping på meg i dag også, mens jeg venta på Steffen.  Jeg fikk endelig brukt opp litt av gavekortene mine.  Dere får nok se en del nye innkjøp fremover.  Bildene fra Sverige kommer senere.  Ha en fin kveld♥

Er du glad i sene kvelder ute foran bålet?♥