Sweatshop // Jeg blir så sint!

Jeg er så forbanna og sint!  Jeg har sett begge sesongene av Sweatshop og hjertet mitt er i en million biter.  Jeg vet serriøst ikke hvor jeg skal starte, men tårene og sinnet skal få vise meg vei.  Å starte med å se at de reiser ned til Kambodsja, bare levevilkårene og standaren der nede.  Det er så uvirkelig!  Det er så uforståelig.  De bor i bitte små skur, for en sum i måneden det skuret virkelig ikke er verdt og det er hjemmet deres.  De bor der, hver dag, og mest sannsynlig så lenge de har råd til å holde det gående.  De syr klær, hele livet, og det er alt de gjør.  De er så flinke, men det er ikke verdt det.  Klær er ikke verdt menneskeliv.  Respekten min til dem kan ikke forklares!  Mange bruker livet sitt på å sy en søm, en søm liksom, hver eneste dag, et helt jobb-liv.  Jeg klager for at jeg er så lei skolen, men de fleste får ikke en gang en utdanning.  De må jobbe for å overleve.  De tjener 3 dollar hver dag.  3 dollar, hva er det?  Det er ingen verdens ting! 

Og man kan ikke si at de er vandt til det, fordi man skal ikke være vandt til noe slikt.  Ingen burde være vandt til å leve i et skur, så vidt ha råd til mat og deretter jobbe fra sju om morgenen til åtte om kvelden, hvor kjeft og besviming er en hverdagslig ting.  Dårlig luft og ingen pauser.  Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si.  De sa så ufattelig mye bra i serien, så det eneste rådet mitt er å se Sweatshop serien, både sesong 1 og sesong 2 og dele budskapet videre.  De store kleskjedene er mektige, men alt i alt, er det vi som sitter med makten.  Arbeiderne jobber til den store gullmedaljen, og etter 10 år sitter de ikke igjen med noen ting!  De lever under ulevelige kår.  Mange sulter ihjel, fordi lønnen deres ikke kan betale mat en gang.  Det å få barn er mer en last enn en gave.  Det skal være en fin ting å få et barn.  Man skal ikke trenge å være redd for å gi nytt liv, fordi man så vidt overlever på sin egen lønn alene.  Hvor er hjertene folkens?  Verden tenker for mye på penger, og bryr seg for lite.  Jeg er så takknemlig for at disse episodene ble laget og for at jeg kunne få et innblikk.  Jeg får ikke gjort noen drastisk forandring alene, men sammen er vi mektige.  Sammen er vi sterke.  Det er kun snakk om at de får et par dollar ekstra i året.  De gigantiske kjedene har penger i massevis, men de tenker kun på seg selv, makt og rikdom.  Det må ta en slutt.  Jeg klarer ikke å sitte å se på dette noe mer!♥  

Har du sett Sweatshop? Hvis ikke, finn serien HER!♥

Inspo på hytta

Heei vakre skapninger!  I helga har jeg vært på hytta og det var utrolig koselig.  Fine folk, god stemning og evig latter.  Det finnes ikke noe bedre.  Mye grillmat og vannmelon.  Selv spiste jeg nesten 5 kg vannmelon alene på to dager.  Sykt, jeg vet.  Vi gikk tur i skogen, hadde lange kvelder foran bålet og vi padla kano langt ut på vannet.  Det er veldig lenge siden jeg har padla.  Har faktisk ikke padla siden leirskolen, da jeg fikk ro og padle sertifikatet.  Ingen tror på meg når jeg sier det, men det er helt sant!  I dag har jeg rydda og ordna hele den lille hytta, så det ble rent og pent til vi kommer tilbake.  Jeg har kost meg i godstolen med Kamille og Det Nye.  Inspirasjon er alltid viktig!  Eksamen har jeg også øvd på.  Nå sitter jeg her med kokosolje og olivenolje i håret og skal straks klippe meg.  Jeg er helt panisk når det gjelder håret mitt.  Merkelig nok!  Ha en fin kveld♥

Har du hatt en fin helg?

Lately on Instagram

Finn meg på Insta HER // @nbt98 ♥

Øvre collage: 

Bildene med røde lepper tok jeg og Steffen før vi reiste i konfirmasjon og maskaraen vant jeg hos VITA.  Ellers vanlige selfies og en quote♥

Nedre collage:

Quotes og hverdagslige bilder.  To av bildene var fra min forrige ridetur, Selfien med meg med hundeansikt og min usynlige venn og Belieber-rommet mitt som jeg måtte ta ned siden pappa skulle sparkle og fikse veggene♥

Har du Instagram?

Grunge

Heihei vakre vesen!  Denne dagen har egentlig vært veldig rar!  Starta dagen med nerver til 1000.  Jeg skulle ha spansk framlegg, og etter jeg har vært lenge dårlig, så er virkelig ikke spansk min gode side.  Noe godt forhold til læreren har jeg heller ikke, uten å måtte gå dypere inn på det.  Jeg ba til Gud om at jeg fikk slippe å ha det, eller en annen god utvei.  Plutselig kom en eksamenvakt bort til meg.  Han var litt eldre, men virka veldig snill.  Han snakka om været, skolen og nevnte plutselig at noen elever hadde spansk framlegg nederst i gangen og at de virka veldig glade når de kom ut.  Jeg fortalte at jeg også skulle ha det framlegget og at jeg grua meg så sinnssykt.  Han sa det kom til å ordne seg.  Senere når jeg skulle ha framlegget så sto han nede i gangen og jeg snakka litt med han før jeg skulle gå inn.  Jeg sa jeg var nervøs og at jeg virkelig ikke ville inn dit.  “Hør på meg nå! Dette klarer du og det kommer til å gå bra, det vet jeg!” sa han.  Jeg fikk litt mer selvtillit og valgte å tro på han.  Jeg gikk inn i rommet, hadde framlegget og sto med grei karakter.  Han spurte hvordan det gikk når jeg kom ut og jeg fortalte at jeg i det minste sto, men at det kunne gått mye bedre.  “Du så veldig selvsikker og flink ut” sa han med et smil.  Jeg snakka videre med han, og selv om jeg var usikker, så hjalp han mer enn han tror.  Jeg vet ikke hva du heter, du fantastiske menneske, men tusen takk for den troa og selvtilliten du ga meg.  Det gjorde virkelig dagen min!♥

Jeg hadde sangtime og sang Paradise City av Guns’N’Roses.  Jeg fikk jobba rimelig hard den timen for å si det mildt.  Vi jobba teknikk, støtte og på å tøye grenser.  Jeg har vært litt redd for sanghøyder av natur, og fordi jeg har vært rett for å sprekke eller ødelegge stemmen, men i dag gikk det veldig bra og øvelse gjør mester.  Veldig klisje, men sant!  Jeg er fornøyd med dagen så langt.  Jeg føler jeg har mestra veldig mye, fått mye ut av dagen og at jeg kan senke skuldrene, siden jeg endelig kan se en ende av dette skoleåret.  Jeg synes ikke man skal forte seg gjennom alle dagene og kun se ferien som en utvei, for alle disse dagene i mellom, er dager av livet som alle andre, som forsvinner fra oss hvert sekund.  Nyt alle dagene, på hver sin måte og ikke gi opp.  Selv har jeg eksamen rett rundt hjørne og piano-tentamen i morgen, men nå har jeg troa.  Det ordner seg♥   

Har du følt mestring i dag?

17. mai

Hallo vakre skapninger! Fridagene har jeg brukt til å lese ut en bok, gått et par turer, slappa av og skrevet litt.  Fridager er de beste dagene.  I går var det jo 17. mai, så gratulerer til alle sammen på etterskudd.  Bedre sent enn aldri vell.  Starta dagen med å lese de siste kapitlene i ei bok, slappe av og spise, for deretter å stresse meg inn i bunaden for å rekke russetoget.  Vi rakk det og det var rart å se folk jeg har gått i klasse med vandre nedover i toget.  Storebror Stian, som jeg kaller han, var også russ, så han hadde vært og lagt russekort i postkassa vår.  Det er ikke hverdags, haha.  Jeg kaller han bare storebror Stian, siden han har vært bestevennen min siden barnehagen.  Han er som en storebror for meg.  Vi spiste softis, besøkte bestefar og noen til etter toget.  Vi var hjemme ved åtte tida og begynte å grille.  Bror tok noen bilder av meg og Stian svippa innom og grilla med oss.  Det ble en sen kveld, men veldig koselig kveld.  Håper dere alle hadde en fin dag!♥







Hadde du en fin dag?

30 Party

Heei vakre! Herregud for en fin kveld det var i går.  Tante og Onkel hadde 30 års lag og vi var nesten 80 stykker.  Festen starta med god mat og introduksjon av alle som var der.  Det var god stemning, utrolig mange fine taler og sanger.  Toastmasteren var utrolig morsom og gjorde en ufattelig god jobb.  Kakene var utrolig gode, rommet var pent pyntet og alt var helt topp.  Jeg spiste meg så mett at jeg nesten ikke klarte kaker.  Litt senere på kvelden så tror jeg at jeg vant i Popcorn spising, fordi jeg spiste nesten en hel bolle alene.  Typisk meg så var det en idiotisk vask der, så den spruta ned hele skjørtet mitt og litt senere på kvelden så tømte jeg ned vannglasset mitt på meg selv, stolen og hele golvet.  Steffen lo sånn sinnssykt fordi jeg tror han egentlig bare venta på det.

  Det var nesten litt for god og høylytt stemning når det nærmet seg tolv, så jeg og Steffen satte oss litt på gangen.  Der sto det et piano, så vi begynte bare å spille og sang Don’t Cry og Life after you.  Plutselig kom det flere folk forbi i gangen som stoppa og roste oss.  Det var utrolig koselig.  Etter en stund kom det en mann bort til oss og ba oss fortsette og ikke bry oss om at han hørte på.  Han synes det var utrolig fint og koselig.  Det kom flere og flere og de satte seg ned.  En av dem sa at han fikk gåsehud og at vi gjorde kvelden hans.  Vi ble så overraska og motiverte, så han ene hentet en gitar til Steffen, så vi fikk spilt enda mer.  Vi fikk ros og komplemanger i fleng, og til og med et ønske om å komme til Oslo og spille til hjertets lyst.  Det var en god motivasjon for oss begge og den timen kommer jeg ikke til å glemme på lang tid.  Det var magisk.  Sånn helt magisk.  Det øyeblikket skal jeg ta med meg videre!

 Jeg er så stolt av tante og onkel.  De er to fantastiske mennesker og jeg ser veldig opp til deres gode hjerter, sterke sinn og ord som blir til handlinger.  De er flinke til å oppleve verden og gjøre den til et bedre sted.  De fortjente virkelig en fantastisk feiring i går og de virka fornøyde.  Tante sa kvelden var perfekt, så da er jeg fornøyd.  Jeg synes også kvelden var utrolig fin og koselig, og jeg er takknemlig for at jeg fikk være med på feiringa.  Det var rett og slett en fantastisk kveld med herlige mennesker♥  

Hvordan var kvelden din?