Video //Spørsmålsrunde og innkjøp

 
Heei vakre sjeler!  For noen uker siden så hadde jeg en spørsmålsrunde, og nå som jeg har fått det nye kameraet mitt, så fikk jeg endelig svart på den med video.  Jeg viser dere noen av de nyeste innkjøpene mine også!  Har dere flere spørsmål, så skriv dem i kommentarfeltet, så skal jeg svare så fort og godt jeg kan.  Endelig har jeg lært meg å redigere videoer sånn nogen lunde og har et nytt fint kamera å filme med, så dette blir nok ikke den siste videoen.  Tusen takk til alle som skriver så mye fint, stiller spørsmål, er innom bloggen hver dag og som følger med på hva jeg driver med.  Det setter jeg utrolig stor pris på.  Sender masse kjærlighet til dere alle.  Dere er gull♥
 
Hva synes du om videoen?

Silver

Heei vakre sjeler!  Rett før jul så fikk jeg en koselig melding i mailen min om at jeg hadde vunnet nye øredobber fra Dyberg/Kern.  De er i ekte sølv, så jeg faktisk kan bruke dem, siden jeg ikke tåler falskt eller som inneholder nikkel.  Disse er fra den helt nye kolleksjonene dens og de er sykt fine i virkeligheten.  De er heller ikke tunge eller ubehagelige å ha på.  De slenger ikke at og frem, så man merker nesten ikke at man har i øredobber og det er digg når man skal ha de på lenge♥

Disse øredobbene er utsolgt dessverre, men hvis dere likte de, så har de en lignende versjon her♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva synes du om dem?♥

Pink

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei fine mennesker!  Nå har det gått seks dager siden tankene raste som steiner nedover et fjell.  De er blitt bedre, men kroppen er fortsatt sliten.  Noen ganger lurer jeg på om den noen sinne vil bli helt full-ladet, eller om jeg må gå på sparemodus for alltid.  Jeg er kanskje ikke en telefon, men vi trenger strøm og energi for å fungere begge to.  Så hva har egentlig skjedd siden den kvelden?♥  

Jeg har hvilt, masse.  Kanskje ikke helt nok, men nok til å stå på beina og komme meg gjennom hverdagen.  Det er en suksess bare det.  Vi startet vår første turnedag på Fredrik II vgs, som gikk ganske bra.  Rett etterpå var det bare å tusle inn til sentrum og se på fotoutstillinga til Fotolinja her på skolen.  Utrolig fine bilder.  Stolt av hele gjengen! Og herregud så nydelig vær det var.  Vår, på en måte.  Bar bakke, varmegrader og skinnende sol.  Helt nydelig.  En liten dag med vår gjorde mye.  Jeg er mye mer hel når sola er fremme enn når snøen dekker kloden vår som et kjølende teppe.  Jeg trenger sol, det gjør vi alle♥ 

På fredagen fikk jeg være med graflæreren og en fin gjeng til Sverige til Nordiske Akvarellmuseum.  Utrolig mye kreativt og spennende, og ikke minst fint.  Tenkte jeg skulle fortelle om denne turen i et eget innlegg, siden jeg fikk tatt masse fine bilder der inne.  Det var vertfall en ufattelig fin, rolig og koselig tur, med en innslag av både kakao og shopping, og det slår sjeldent feil!♥

Når vi kom tilbake fra turen, endte jeg opp med pizza på filmpremiere.  Som jeg muligens nevnte, så skulle jeg være statist i bakgrunn på filmen som filmproduksjon skulle lage.  Endte opp med at jeg måtte være en av to i et forhold.  Jævli kleint, men de var fornøyde, så da får det vell gå sin gang.  Ikke noe mer enn å holde hender og gi kleine blikk, men det var ikke Joachim, så det føltes bare rart.  Filmen var kul og pizzaen var digg, så jeg var fornøyd♥

På lørdagen hadde vi åpen dag her på skolen.  Pappa og resten av gjengen kom på dagen og så på konserten vår, spiste kake og jeg guidet dem rundt en god stund på skolen.  Ble til og med en liten photoshoot i studioet oppe, så det var gøy.  Konserten gikk bra og jeg koste meg.  Utrolig koselig å se dem igjen også.  Er jo en måned siden sist.  Senere på kvelden kom Mommy og stefaren min, og de ble over siden de kom såpass seint.  Spiste kyllingkebab i Fredrikstad og besøkte tanta til mamma.  Har ikke sett henne på flere år.  De fikk også sett hvordan det er å bo på internat♥

De hadde med to fulle bæreposer med pakker jeg hadde bestilt, så det var som en julekveld all over again.  Skjønnhetsprodukter, klær og blant annet det nye kameraet mitt.  Tenkte jeg vertfall skulle vise dere kameraet senere.  Elsker det allerede!  Så fint, tar fine bilder og lite nok til å ha i veska.  Helt perfekt for min del.  Tok de bildene i dette innlegget med det, uten blits ute i snøen med selvutløser, så jeg er ganske fornøyd.  Har kun hatt det i noen dager, så gleder meg til å prøve det skikkelig fremover.  Ellers dro mamma og stefaren min på søndag.  Formen ble verre.  Jeg fikk fjernet de falske neglene og mine negler hadde vokst ut.  Det var så fint og rørende.  Jeg klarte målet mitt med å ikke bite negler og vokse dem ut.  Det er faktisk ganske stort.  Og de to siste dagene har gått til skole, litt yoga og masse avslapning.  Skjønner ikke hvorfor kroppen min er så sliten, men jeg prøver å ta hver dag som den kommer og ta tiden til hjelp.  Uansett hvor vanskelig det er.  Men nå skal jeg se siste episode av Hver gang vi møtes og slappe av.  Ha en fortsatt fin dag♥    

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva har du gjort de siste dagene?

Blir vi noen gang bra nok?

//24.01.18

Heei fine mennesker!  I kveld slo tankene seg fast i hjernen min og det gjorde vondt, veldig vondt.  Men hvis vi ikke kan være ærlige med oss selv, hvem kan vi være ærlige med da?  Noen dager føler man at man ikke strekker til.  Eller at man aldri strekker til.  Noen ganger konstant.  Er det samfunnet som forventer mye av oss, eller det det oss selv.  Kanskje begge deler?  Kommer vi noen sinne til å bli helt og fullstendig bra nok?♥

Man skal være den beste dattera, den fineste kjæresten, den smarteste eleven, ha den slankeste kroppen, den fineste huden, være den beste venninna.  Og attpå til så skal man tro på seg selv, men ikke være selvgod.  Man skal vise hud, men ikke for mye, fordi da er du easy, men hvis du dekker deg til, da er du en grå mus.  Man skal være søt, men likevel sexy.  Og selv om man er fin, så kan man ikke være “finere” enn andre, fordi da blir det feil.  Man skal være populær, men ikke for populær.  Tynn, men ikke for tynn.  Eller ha masse former, men likevel være tynn.  Man skal se naturlig ut, men helst med naturlig sminke eller naturlige produkter, fordi helt naturlig er ikke fint nok.  Og alle guttene og jentene skal like deg, men hvis du går på trynet to eller flere ganger, så er du slut og hvis du ikke slipper noen innpå deg, da er du hard to get.  Hva er det vi gjør med samfunnet vårt?♥

De kravene, de er ikke menneskelige og vi er jo mennesker.  Alle liker forskjellige ting, så i førsteomgang så vil aldri drømmekroppen være den samme, eller drømmehåret, eller drømmehuset, drømmebilen, drømmegutten eller drømmejenta.  Og det er så ufattelig lett å si.  Du er bra nok.  Du er nydelig som du er.  Du er smart nok, flink nok, morsom nok, snill nok.  DU er bra nok.  Vi hører folk si det hele tiden.  Og vi sier det til hverandre hele tiden, så hvorfor er det så ufattelig vanskelig å si det til refleksjonen i speilet?  Hvorfor klarer jeg ikke å se i mine egne øyer og si at du er et fantastisk menneske og du er bra nok, når kan kan se andre i øynene og si de samme ordene og mene det av hele mitt hjerte?♥

Når fikk samfunnet så vridde tanker om hva perfeksjon er?  Fordi enten så burde alle være perfekte, eller så burde ingen det.  Fordi vi er jo på denne jorda av ulike grunner.  Noen blir frisører, andre bygger hus eller biler, noen er lærere mens andre spiller musikk eller jobber i butikk.  Alle betyr noe og har sin egen rolle her på jorda.  Og tenk på hvor mye vi får til.  Bare det å stå opp og morgenen er en suksess i seg selv, og hvis det er vanskelig, så gjør ikke det noe heller.  DU lever.  Hjertet ditt banker.  Sjela di er her.  Det er vakkert!  Kropp har ingen ting i forhold til et vakkert hjerte og en tilstedeværende sjel.  Fordi jeg vet at hjertet mitt banker og sjela mi er tilstede.  Burde jeg ikke kunne si til meg selv at jeg er vakker og et godt menneske da?  Hvorfor må jeg ha stram kropp, spretten rumpe, langt skinnende hår, ren hud og ha uendelig med likes da?  Selv har jeg vokst opp med flink pike syndromet, som det så fint heter og alltid vært en perfeksjonist.  Ikke fordi andre har satt svære krav til meg eller forventet så mye av meg, men jeg har forventet så ufattelig mye av meg selv.  Jeg ville så gjerne gjøre alt, være best i alt, strekke til og være drømmejenta.  Jeg ville være et menneske som folk så opp til og kunne lære noe av, ikke fordi jeg kunne så mye bedre, men fordi jeg har erfart mye på godt og vondt, og kunne hjulpet andre til å innse at de er gode nok eller at de ikke trenger å være best i alt.  Men hvis jeg ikke kan si det til meg selv, hvordan jeg kan inspirere andre da?♥

Det gikk for langt.  Jeg sluttet å spise sukker, kuttet det helt ut.  Trente mye, og ofte.  Gjerne flere timer hver dag.  Sov maks fem til seks timer, og kuttet ned på maten generelt.  Jeg var kanskje flink til å skjule det.  Og alle de koppene med te og sitron.  Alle de gangene på vekten.  Alle gangene jeg så alle de pene, slanke jentene på weheartit og ville være sånn.  Hva fikk jeg ut av det?  Seks måneder på sofaen, med utmattelse for tredje gang.  Kroppen ble underernært og bleik og tom.  Jeg ble enda mer deprimert og ville ende alt, gang på gang.  Alt rundt meg bare raste sammen.  Men hvorfor er det så få som egentlig vet disse sidene om meg?  Sikkert fordi jeg hater å være svak, liker ikke å ta de tunge samtalene, stoltheten sviktet gang på gang og jeg ville ikke ha hjelp, fordi jeg skulle klare alt selv.  Hjalp det på selvbilde, det å spise mindre, eller trene for å se bra ut, eller det å gjøre det dårligere i alt rundt, fordi kroppen var for sliten.  Man føler seg så ufattelig mislykka, og i veien, og dum og ekkel og at man aldri blir bra nok.  At man aldri er nok.  Eller strekker til nok♥

Det har vært en lang vei å gå, men har jeg lært noe av det?  Ja og nei.  Jeg har så ufattelig mange fine mennesker i livet mitt som alltid er der.  Foreldre som bryr seg om meg.  Venner som banker på døra mi.  En kjæreste som har sett meg svak, men som elsker meg like mye som når jeg er sterk.  Selvbildet har økt masse.  Jeg takler mat og trening mye bedre, selv om det alltid vil være i tankene mine.  Søvn er vell det viktigste jeg har fått inn i livet mitt og medisiner for å holde meg i sjakk.  Jeg har mange dager som disse, hvor man bare føler seg alene, mislykka, lite attraktiv, upopulær, annerledes og et dårlig menneske.  Så hva er det egentlig jeg prøver å fortelle dere?  Jeg er ikke perfekt på noe som helst vis.  Jeg blir ofte sett på som blondina, som kun bryr seg om klær og skjønnhet, som spiser mye og trener, som blogger og tar bilder, som kan virke litt dum og kun bryr seg om de store tingene i livet.  Men jeg er ikke håret mitt, eller alt jeg putter i ansiktet, eller alle bildene jeg tar eller tingene jeg kjøper.  Jeg føler at det er så mange som overser den jeg er, fordi de tinga jeg liker som er rundt meg.  Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, men jeg håper det kan hjelpe noen av dere der ute.  Å dele erfaringer, være åpne og vanskelige ting og det å vise at man ikke er perfekt skal ikke være tabu, fordi de fleste av oss sliter med noe.  Jeg gleder meg til den dagen jeg kan se i speilbildet og elske det jeg ser, fordi jeg er et friskt menneske med gode verdier, og ikke være usikker eller kun se kroppen som bærer meg.  Og jeg håper jeg ikke er alene om det.  Fordi selv om vi er ulike, selv om vi tror på forskjellige ting, kommer fra ulike steder og har ulike drømmer, kropper og sjeler, så burde vi mennesker stå sammen og stå opp for hverandre, og snu oss mot sidemannen og si: “Vet du hva? Du er bra nok” og ta det inn.  For deretter å gå i speilet og si det samme til deg selv, og mene det♥

Ingen kan være alt, men alle kan være noen.  Det er målet med livet, å være det menneske som kan være noen.  Som kan få være seg selv, la kreativiteten blomstre og bare være, uten å måtte være noe spesielt.  Fordi jeg håper dere vil dele reisen sammen med meg, hvor målet er å innse, ikke bare i en uke, eller i en måned, men hver eneste dag, at uansett om jeg ikke ser ut som de vil, eller har mange nok likes, eller har akkurat det samme som alle andre, så er jeg et godt menneske med fine verdier og et vakkert hjerte som slår og jeg er bra nok.  Skritt for skritt, dag for dag.  På veien mot å kjenne seg verdig og bra nok.  Ikke bare i perioder eller en dag iblant, men alltid♥

Har du noen spesielle tanker om dette?

Annerledes uke

Heei fine mennesker!  Den siste uka har vært spennende, fin, tung og slitsom.  Har vært syk i over en uke, noe som endte i soving og smerter i helga.  Lå rett ut hele dagen og orka ingen ting.  Et godt tegn på at jeg må roe ned, og slappe ordentlig av.  Fikk streng beskjed fra sanglæreren min at oppgaven til neste time var å strekke ut i an spente muskler og slappe av.  Jeg tok også dagen i går fri, fordi jeg var så dårlig.  Sov omtrent hele dagen, spiste mye og tok Paracet.  Føler meg mye bedre i dag!  Så over til det litt mer spennende som har skjedd.  Forrige uke ble jeg med som statist i filmen som filmproduksjon lagde.  Endte opp som en av to i et kjærestepar.  Selvfølgelig ikke noe annet enn å holde hånda til fyren og late som at jeg var litt forelska, noe som var vanskelig, så jeg gjorde ikke noe annet enn å le.  Noe annet hadde jeg aldri gått med på, selvfølgelig.  Før-premieren er på fredag og jeg grugleder meg til å se den.  Blir vertfall spennende, og noe helt nytt for min del.  Og jeg ble så deppa og sliten i helga, så kjæresten min ringte meg og vi snakka i fire timer.  Det trengte jeg virkelig.  Alt blir mye bedre med han!  I dag har jeg vært sammen med det fineste mennesket jeg vet om i 11 måneder.  Jeg er så heldig♥

På mandag morgen ble jeg spurt om å være med på morgensendingen til Radio Skjeberg med Karoline og Kristian.  De er så tvers igjennom herlige og gode, så selvfølgelig ble jeg med.  Litt tidlig, men det var bare gøy.  Snakka om sangen min, noen funfacts og ukas høydepunkt, som jeg snart kommer til.  Sang Rebel Girl og det gikk overraskende bra til at klokka var sju på morgenen.  Hadde det så gøy, så blir gjerne med en annen gang også.  Ukas høydepunkt var Skjeberg Nyttårskaraoke som var forrige torsdag hvor vi var to lag mot hverandre.  Det ble et kaos, med små skader, mye latter og alt for mye stress.  Jeg er så sykt konkurransemenneske, så det tok av, men herregud så gøy!♥  

Bilder over her er min oppgave til kunstfoto hvor det handlet om surrealisme.  Jeg synes vertfall det var ganske gøy.  Darth Vader skal jo være mørk og fæl, så jeg lagde en unik og annerledes side ved han med rosa, varme og kjærlighet.  Fikk gode tilbakemeldinger og det var koselig.  Jeg endte også opp som modell i oppgava til Nora i klassa mi.  Mulig at jeg kan dele det bilde på Instagram senere.  Vi skal på første dag av skoleturne i morgen, så det skjer ufattelig mye.  Jeg tar dag for dag, og passer på helsa, men fy fader så gøy det er når det skjer ting.  Jeg elsker å ha mye å gjøre,  vertfall når det er gøy og noe jeg liker.  Nå er jeg klar til alt det bra som kommer♥ 

Har du hatt en fin uke hittil?

Thinking about…

Heei fine mennesker!  Den siste uka har gått til alt og ikke noe.  Jeg har trent omtrent hver eneste dag med en blanding av sene gåturer ute og styrke.  Føler at jeg sliter med å finne en balanse på hvor mye hvile, mat og trening kroppen min trenger.  Har aldri helt klart å knekke den gåten.  Jeg øver mot skoleturneen vår og gleder meg utrolig mye.  Det er vell det de fleste dagene har gått til.  Trening, mat, skole og hvile.  Jeg har sett ufattelig mange dokumentarer om helse, prostituerte og om sterke damer.  Helsa mi er viktig og målet er å sette den først, uansett hva tankene sier.  Jeg synes det er heilt uvirkelig at det finnes mennesker så fattige at de må selge kroppen sin, ufrivillig, for å overleve og oppdra barnet sitt.  Det knuser meg gang på gang.  Kroppen din er din og den skal man kunne bestemme over og ikke gi bort som om det var en slags vare.  De som velger det frivillig, det har jeg ingen ting med og folk har sine grunner, men at det finnes så lite jobber at å selge kroppen blir den eneste muligheten.  Det er ubeskrivelig vondt å tenke på.  Derimot er det sykt gøy å se filmer om feminisme, likestilling, sterke mennesker.  Det inspirerer meg og gjør meg også til en sterkere person♥

Jeg har vært sykt kvalm de siste dagene og endte opp med å sove bort nesten hele dagen etter klokka var to i går.  Mot kvelden ble jeg også utrolig svimmel og sykt sulten.  Vet ikke om det er at kroppen min er sliten, fått for lite næring eller bare for lite søvn, eller om jeg rett og slett bare begynner å bli syk.  Hodet mitt har gått i hardkjør de siste ukene, fordi jeg vil gjøre mest mulig på minst tid og har kanskje glemt at det ikke bare er kroppen som må hvile, men hodet også.  Jeg savner familien min, men de ser jeg heldigvis neste helg.  Kjæresten min derimot, det gjør ekstra vondt.  Gått noen uker siden jeg så han og vet at det kommer til å gå mange uker til og det knuser hjertet mitt.  Ensomt å sove uten han.  Kunne ikke vært hvem som helst, fordi jeg er jo ikke ensom egentlig, bare ensom uten han.  Vertfall så skjer det mye bra fremover og jeg gleder meg.  Mye musikk, nye prosjekter og karaoke med partyhatter og kake i kveld.  Tar livet som det kommer, dag for dag, fordi akkurat nå går alt annet i kaos♥

Hva har du i tankene?

Et lite tilbakeblikk

Heei fine mennesker!  Jeg har gått gjennom mange gamle bilder de siste dagene og tenkte det var gøy å dele et lite throwback fra 2010 til 2017.  Disse årene her har virkelig forandret meg på alle mulige måter.  Fra 2010 hvor jeg gikk i sjuende klasse og ble ferdig på barneskolen, var på leirskolen og var klar for et nytt kapittel. Tre år på ungdomsskolen med store opp og nedturer, nye venner, flere turer, større forandring og mange opplevelser.  Videregående forandret meg aller mest.  Håret ble blondt igjen, kroppen fikk kjenne på det å virkelig knekke sammen og føle seg ubrukelig.  Hjertet fikk kjenne på både glede, sorg, lykke, kjærlighet til musikken, det å vokse og forandring♥

Gøy å se at jeg har forandret meg mye de siste årene.  Jeg gikk var blond i sjuende klasse, gikk over til min egne hårfarge rett før jeg startet på ungdomsskolen og ble blondere igjen over tid på vgs.  Fra striper, til ombre til at jeg basically er platinablond nå.  Blond er nok det jeg trives best med.  Stilen min har også forandret seg ufattelig mye de siste årene.  Blitt litt mer kreativ, prøvende og mindre usikker♥

Jeg har blitt en mer åpen person, og enda mer ærlig på den måten at jeg har blitt flinkere til å si det jeg mener rett ut, og ikke bare være ærlig inni meg selv.  Jeg har blitt sterkere på det viset at jeg ikke bare prøver å være sterk for andre, men jeg er faktisk sterk for meg selv.  Jeg har blitt mye flinkere til å ta vare på helsa mi og vite at nok er nok før kroppen kollapser og blir sykere og sykere.  Jeg gikk fra å føle at jeg ikke strakk til, til å føle at jeg faktisk er bra nok for akkurat den jeg er.  Jeg bryr mer ufattelig lite om hva folk mener om meg og jeg er meg selv til det fulle, på godt og vondt.  Tankene har blitt sunnere på det viset at jeg faktisk setter pris på livet, gir litt faen og ikke at alt trenger å være perfekt, men jeg jobber med det fortsatt.  Men de årene her har gjort meg til den jeg er og jeg er utrolig takknemlig.  Måtte de neste bli like bra.  Måtte jeg få utvikle meg, forandre meg og vokse like mye som alle de årene som har gått.  Jeg er klar♥

Sju år som har vært spennende, forvirrende, fine, krevende, morsomme, lykkelige, depressive, kjærlige, knusende og mest av alt, rike av erfaringer og opplevelser♥

Har du forandret deg mye de siste årene?

Such a classy…

Heei fine mennesker!  Rutinene er på plass igjen, selv om det er litt vanskelig å få nok søvn.  Den siste uka har gått til yoga, styrketrening og en del gåturer utenom valgfag og musikktimer.  Jeg har fått skrevet ned alle sangene jeg hadde på den gamle pc´n og jeg har fått laget noen nye.  Var i studio i dag og gjorde ferdig et cover av en låt jeg synes er veldig fin, som jeg regner med alle har hørt.  Gleder meg til å dele det med dere senere!  Ikke minst så har vi fått vite at vi skal på turne i tre uker, muligens spille i fengsel og opptre på den åpne dagen vår.  Jeg er ganske fornøyd for å si det sånn.  Jeg har fått skifta header, blitt litt mer kreativ med bildene mine og bestilt meg nytt kamera.  Føler at ting går den rette veien, og det føles ganske bra, befriende og lettende, siden de siste ukene før jul virkelig dro meg ned.  Jeg er ufattelig klar for alt som kommer og utrolig takknemlig for alle som er der og alltid stiller opp.  Dere er gull!  Ha en fin kveld folkens♥

Har du det bra?

Kjæresteuka

Heei fine mennesker!  Siste uka av juleferien min pakket jeg kofferten og tok flyet alene til Bringeland flyplass, litt utenfor Førde.  På den bittelille flyplassen møtte jeg den fineste personen jeg vet om.  Gikk og smilte for meg selv fra jeg gikk av flyet til jeg var inne i lokalet.  Følte meg utrolig teit der jeg gikk, men herregud, det føltes bra å løpe inn i armene til kjæresten min og holde rundt han.  Det var alt for lenge siden.  Sånn er det med den avstanden.  Fordelen er at man setter ekstra stor pris på hverandre og den tiden man har sammen, når man først er med hverandre♥

Jeg fikk endelig møtt storesøstre hans og hun var utrolig koselig og morsom.  Så på film med henne på kvelden og hun har de rett på sak-kommentarene slik som jeg er vandt med hjemme, så det var dritgøy.  Det ble mye film den uka og det var digg å slappe av skikkelig.  Det trengte jeg og det visste han.  Masse god mat, kaker og ferskpresset juice.  Magen min var veldig happy, selv om matlysta var dårlig.  Jeg fikk møte resten av slekta hans og det var veldig fine folk, akkurat som de jeg allerede hadde møtt.  Følte meg veldig velkommen og trygg og det er en god følelse at man trives og ikke vil rømme noe sted.  Vi besøkte også søskenbarnet hans som hadde fått bebis.  Så utrolig søt!  Fikk holde den også.  Jeg har blitt så ufattelig glad i bebiser etter jeg fikk søskenbarnet mitt på våren i fjor.  De er så ufattelig små og søte.  Kjæresten min satt og dulla med den lille hånda og det smelta hjertet mitt.  Ikke minst så ble det en liten shoppingrunde i Førde hvor jeg endte opp med øredobbene rett over her, som er fra KappAhl og noen klær fra H&M.  Var ganske sliten, så orket ikke å bruke lang tid, noe jeg tipper var ganske innafor for Joachim♥

Jeg fikk være med å bake makroner med søstrene hans.  Satt utrolig stor pris på at de inkluderte meg og ville ha meg med på ting.  Veldig sjeldent jeg gjør ting med venninner uten om skoletid eller noe sånt generelt, så at jeg fikk være med betydde ganske mye, mye mer enn de tror.  Og de ble dødsgode.  Spiste alt for mange!  Naturen der er så ufattelig vakker og jeg nøyt den så lenge jeg kunne.  Fjell og vann, sammen, er en uslåelig kombinasjon♥

 Det ble sene netter og korte dager, utfylt med mye søvn.  Godt å sove lenge, i armene til den personen jeg elsker.  Det finnes virkelig ikke noe bedre enn det.  Jeg fikk dele den siste natta av 2017 med han og den første natta av 2018.  Vennene hans var veldig hyggelige og tok meg godt i mot, selv om jeg var småklein og ikke visste helt hva jeg skulle si eller hvor jeg skulle se.  Det ble en bra slutt på det gamle året og en bra start på det nye.  Han måtte ta flyet tilbake på jobb, mens flyet mitt gikk en dag senere.  Jeg fikk ganske panikk når vi fant det ut, men familien hans tok godt vare på meg, ga meg masse mat og lot meg gjøre mitt, samtidig som alle samlet seg i stua for å se på TV den siste kvelden.  Utrolig takknemlig for at de tok meg så godt i mot.  Vi brukte leiligheten over garasjen hele uka, men når han dro, så fikk jeg sove inne, i senga hans.  Det var trygt og godt og jeg følte meg ganske hjemme.  Gråt og gråt når han dro, men jeg hadde det ufattelig bra allikevel!  Tusen takk for en ufattelig fin uke.  Jeg er veldig takknemlig♥

Har du vært i Førde før?

Tindermatch = 1 år

Heei fine mennesker!  Hvem hadde trodd man virkelig kunne finne kjærligheten i 2017 og i tillegg på Tinder?  Nyttårsaften i 2016 sto jeg og gråt.  Var bare sykt lei alt.  Alt som hadde skjedd det året.  Planen for det nye året var å være alene, og det virket best sånn.  Kjærleik var ikke noe for meg.  Jeg hadde jo Tinder, men jeg ville ikke snakke med noen, ikke møte noen, ikke ha noe som helst med noen av dem å gjøre.  Bare se på folk som fantes.  Også var det jo sykt gøy å sveipe, det skal jeg innrømme.  Men derimot sveiping til høyre ble det ganske lite av.  Jeg fant ut at i tillegg til å være lei gutter, så var jeg også sykt kresen på gutter.  Jeg kunne jo egentlig bare gi opp!♥

Allikevel var det et eller annet som bare holdt igjen.  Hva var det verste som faktisk kunne skje?  Plutselig en kveld, jeg husker dette sykt godt, så fikk jeg melding av en gutt som så veldig søt ut.  Jeg svarte, så godt jeg kunne.  Han var ganske random, men det var jeg også, så det var helt greit.  Vi fortsatte å snakke utover uken og snakket ganske mye.  Det var spennende og jeg hadde en utrolig god følelse i meg, som om jeg var på sporet av noe veldig nytt og fint.  Uke etter uke, så snakket vi.  Han hadde kun et bilde av seg og verken bilde på Facebook eller noe annet, så jeg kunne bare håpe at det var den personen jeg snakket med.  Etter en stund spurte jeg om å FaceTime og han ble med på det til slutt.  Rett foran meg satt det fineste menneske jeg noen sinne hadde sett.  Jeg trodde seriøst jeg skulle dø.  Og han snakket med meg.  Personlig så trodde jeg at han var fuckboy, fordi han var aaaalt for fin til å ville ha noe med kun meg å gjøre.  Samtalen varte i litt over fem timer og jeg fikk sommerfugler i magen.  Ble ganske betatt.  Vi møttes etter en god stund med masse FaceTime og snakking.  Da jeg endelig fikk løpe i armene hans, uten om å bli ganske fnisete, så føltes alt så komfortabelt, som om vi hadde møttes før.  Og resten er historie♥ 

Det er ganske utrolig!  Vi møttes på Tinder og bor åtte timer fra hverandre.  Med alt dette her, så var ikke akkurat oddsen at ting skulle funke bra.  Men jeg tror at hvis man bryr seg nok, stoler på hverandre, møtes når man kan, holder kontakten og respekterer hverandre, så har verken avstand eller møteplass noe å si.  Selv om vi er ganske ulike, så er vi også veldig like og jeg tror det er det som holder oss sammen.  Vi utfyller hverandre, ser hverandre, støtter hverandre og gir hverandre den kjærligheten den andre trenger.  Ikke minst tillit.  Med så stor avstand, så må man stole på hverandre.  Og ikke minst, alltid være ærlige mot hverandre.  Og vi snakker rett fra hjertet begge to, så det er jeg ganske glad for♥

Jeg føler meg så ufattelig heldig og jeg vet jeg er det.  Man har ofte alltid et bilde på hvordan drømmegutten skal være.  Selv trodde jeg aldri at den personen skulle dukke opp.  Gutten med svart hår, brune øyne, litt høyere enn meg, som er rett på sak, som kan elske meg for den jeg er og som rett og slett bare er seg selv.  Så dukket Joachim opp, og knuste det bildet lett.  Han var gutten i bilde, men han var mye bedre enn den illusjonen.  Han er virkelig alt jeg kunne drømt om, og så mye mer enn det.  Kjære Joachim!  Tusen takk for at du holder ut med meg, for at du elsker meg og alltid er der.  Du er mitt alt og jeg er evig takknemlig for at du er i livet mitt.  Tenk at det allerede har gått ett år siden vi kom i kontakt.  Beste som noen sinne har skjedd meg.  Jeg elsker deg over alt!  Savner deg mer enn ord kan beskrive♥  

Har du møtt noen på Tinder eller lignende?♥