Ny rekord

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei fine mennesker!  Sola har skint i dag også, og selv om vinden ikke akkurat varmer, så er det deilig med litt sol på kroppen uansett.  Litt hørelære i klasserommet, ellers har jeg kost meg i sola og kommet meg ut på en skikkelig joggetur med jentene og læreren min.  Neste søndag står Skjeberg-løpet for tur og selv om ingen av oss har noen verdens planer om å komme raskest i mål, så var det digg å bli pusha litt og gi litt ekstra på turen i dag.  Det er den sporty læreren min som inviterte alle som ville på skolen til å bli med, mens vi kun var fire jenter som møtte opp.  Å komme oppover den siste bakken, det var tungt.  Det er lenge siden jeg har jogget ute og det er jo kun den siste uka jeg har klart å trene opp igjen kroppen min, så det var en stor mestring å klare det.  Ikke minst, så klarte jeg å slå en rekord.  Ironisk nok, så satte jeg vell egentlig rekorden, ikke slo den, fordi det aldri hadde blitt tatt tid på en jente på den runda før.  Utrolig nok kom jeg først og landa på 30 min og 25 sekunder, i forhold til rekorden på 17 minutter som ble satt i fjor.  Og nå tror jeg egentlig at han fyren var umenneskelig, fordi det er sykelig fort.  Om den rekorden min står så veldig lenge, det er jo noe annet, men jeg får bli med igjen i morgen og ta den som en tur.  Det er vertfall digg å komme i gang igjen!  I´m back♥  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kofferten er pakka, ansiktsmaska er vaska av og jeg har endelig fått laget meg en kopp te med honning.  Hva skulle jeg egentlig gjort uten de daglige koppene mine?  Stemmen min hadde jo vært long gone for lengst, uten den vidunder-drikken.  I morra skulle jeg egentlig kost meg med en siste langhelg her på skolen, men i istedenfor skal jeg dra til Oslo, kose meg der, dra helt hjem og flytte.  Da starter nok et nytt kapittel i gamle trakter.  Gleder meg faktisk ganske mye til det.  Få rommet mitt tilbake, jogge den gamle runda og rett og slett bare komme tilbake til det gamle huset.  Det var veldig vondt å reise derifra, samtidig som at jeg trengte å starte litt på nytt.  Nå er jeg klar for å flytte tilbake igjen.  Jeg har mange fine minner.  Det nyeste minnet siden jeg flytta derifra var vell den første uka Joachim var hos meg, hvor vi hadde huset for oss selv i en hel uke.  Lagde mat sammen, så Titanic for første gang og rett og slett bare ble bedre kjent, hadde det koselig og endte opp som kjærester.  Gode gamle tider!  Blir bra med litt nye innpust der også.  Merker at jeg er veldig sliten etter dagens løpetur og at jeg egentlig snart burde legge meg, men når Paradise er livet, da holder man seg våken.  Haha, men seriøst.  Målet er å klare å være med på morgendagens løpetur også.  Hadde vært digg å få unna en treningsøkt før jeg drar til Oslo.  Blir koselig å se pappa igjen og finne på noe i byen, og ikke minst se Mommy når jeg kommer helt hjem.  Savner bror og jeg savner Joachim, selvfølgelig på to vidt forskjellige måter.  Og selvfølgelig, hundebebisene mine.  Men nå skal jeg nyte de siste ukene her til de fulle, fordi i et vindkast, så er alt over og det vil bare være minner som sterkes med årene.  Ha en fin kveld vakre sjeler.  Så snakkes vi♥     

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skal du noe chill i helga?

Egne forventninger

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei nydelige vesen!  Sola skinner igjen og det gjør meg så glad, rolig, nesten litt merkelig?  Jeg føler meg mer på plass og mer til stede, selv om det ble litt for lite søvn i natt og hodet ikke henger helt med.  Dagen i dag har gått til øving av låt til avslutning, noe som forresten virker helt rart og absurd.  Har vi virkelig bodd her i nesten ni måneder allerede?  En del av meg føler også at jeg har bodd her i en evighet, men det har vell mer med opplevelser på godt og vondt, enn det har med tiden selv å gjøre.  Jeg føler meg som et helt annet menneske enn da jeg kom hit med tårer i øynene og en redsel i hjertet for at ingen ting skulle bli som jeg trodde.  Alt ble jo heller ikke det, men veldig mye ble bra, noe ble bedre.  Jeg føler meg sterkere, mer voksen, enda mer selvstendig og ikke minst, mer rik på erfaringer, opplevelser og minner.  For det året her har gitt ufattelig mye mer på liten tid enn de fleste andre år i livet mitt.  Ikke bare alt som har skjedd her på skolen, men på godt og vondt utenfor også, så hvis jeg hadde følt meg helt lik som når jeg satte føttene utenfor bildøra her første gang, så hadde det vært noe galt♥  

Men dere skal nok få høre masse mer om det skoleåret her og hvor mye det har betydd, hva som har vært vanskelig og at det blir vondt å dra her ifra.  Utenom øving, så har vi grillet pølser til lunsj og kost oss ute på pledd i sola.  Ukas rengjøring er også unnagjort og jeg er egentlig bare klar for å komme meg ned på treningsrommet igjen.  Det blir jo en addiction, og for meg er den ekstra sterk, siden kroppen min har nektet meg dette i mange måneder.  Sannheten er vell at jeg ikke har vært så snill mot kroppen min som jeg burde, men det vet dere jo.  Nytt kapittel, nye muligheter.  Frykten for å falle om og miste alt igjen er jo der selvfølgelig, men hvis jeg skal la frykten stoppe meg, så kunne jeg like så greit ha gitt opp for lengst.  Det skal gå denne gangen♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går så jeg forresten dokumentaren om Avicii på Netflix.  Selv har jeg aldri hatt noe personlig forhold til han, uten om at jeg har likt noen av låtene oppgjennom.  Likevel kom det som er sjokk at han plutselig var død.  28 år, det er helt forferdelig.  Og jeg ble jo veldig nysgjerrig på hvordan det skjedde, fordi det er en hard bransje og selv om livet i seg selv er tøft, så er alt det presset oppå i tillegg.  Jeg følte at jeg fikk et mye større inntrykk av han, etter dokumentaren i går.  Reisen hans har jo både være himmelen og helvete.  Han klatra seg opp, starta fra skrætsh og nådde toppen.  Han lagde hit på hit og han var talentfull som få, innen sin egen musikkstil.  Men oppi glansen og glamouren, så kom sykdommene på rekke og rad, og kroppen sa stopp og han var lei av å opptre og angsten snek seg tettere og tettere på han.  Og med det sto alkoholen sterkt også.  Og den kombinasjonen kan være veldig farlig.  Men alt han fikk til, og alt han klarte, og ikke minst den styrken, gleden for musikken og kjærligheten til det han likte å gjøre, det var veldig fint å se.  Men vondt var det også, å sitte å se på en dokumentar som ble gitt ut mens han ennå levde.  De snakka flere ganger om det under dokumentaren, at om det ikke hadde vært for det ene eller andre, så hadde han vært død.  Og ett år senere, så er sjela hans et helt annet sted og kroppen er livløs, hvor det en gang var passion og talent.  Og det gjør meg ganske redd♥  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det gjør meg redd, fordi jeg vet selv at dette er bransjen jeg vier livet mitt til.  Ikke bare drømmen om å nå toppen, oppleve verden, gjøre noe stort, nå ut, men også presset, idealet, stresset.  Det følger med det også.  Og allerede så er gapet til den drømmen så stor, fordi for hvert år eldre jeg blir, så dør en ung, talentfull  artist.  Enten av alkohol, drugs eller et hjertet som stopper, fordi presset er for stort til å takle eller at kroppen ikke klarte å bære vekten av verden lenger.  Det er hardt å se en etter en falle, når du selv kunne gitt alt for å være i de store skoene.  Åh artistlivet.  Drømmen som har brent i hjertet mitt siden jeg så vidt kunne gå.  Store stemmer, dype tekster, de røde løperne, glamouren, alt det du har sett på film eller store scener.  Den gangen de virka umenneskelige, fordi du var liten og ikke skjønte alt som lå bak.  Plutselig vokser du opp og får faktaene på bordet, og det har aldri skremt meg, fordi det er det eneste jeg har hatt lyst til å gjøre, og det er det jo fortsatt.  Eller, har jeg blitt redd frykten?  Frykten for å ikke klare det, fordi konkurransen er for stor?  Eller er jeg redd for at hvis jeg når toppen, så skal kroppen min falle eller at jeg skal ryke på noen smeller, større enn noen sinne?  Jeg vet jo selv at helsa mi og kroppen min i seg selv ikke kan bære vekten av mer enn så vidt min egen kropp, men finnes det et håp der ute som er større enn både frykten og fallene på samme gang?  Og når du har levd livet og ser tilbake, er alt verdt det?  Alle søvnløse nettene du brukte på å jobbe hardere enn noen sinne, all tiden med familien du byttet bort for å hver kveld gjøre ukjente mennesker lykkelige.  Alle de årene du fulgte andres planer og hang på, fordi oppi det hele, så fikk du realisere dine egne.  Og for meg, så er det vanskelig å si hva de menneskene tenker når de ser tilbake, men for meg, så er det verdt alt jeg noen sinne kunne gitt, fordi den drømmen er den sterkeste drivkraften jeg noen sinne selv har opplevd, og hvis jeg kan klare det, leve av det, forlate jorda en dag på grunn av det, så har jeg fått mitt og mer enn det♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Egne forventinger.  Alt du ser for deg, har ønsket deg og håper på.  Vil alt kunne nå opp til de, eller er de urealistiske?  Hvis jeg noen sinne havner på toppen og har krysset ut hvert punkt på lista, vil jeg da være fornøyd?  Vil jeg miste de jeg er glade i, fordi jeg var så egoistisk med å bygge min egen fremtid, at jeg glemte at jeg ikke kunne tråkke veien helt alene?  Jeg er ikke så redd for det, fordi selv om jeg trives godt alene i ny og ned, så er jeg et menneske som trives best i selskap, men i rett selskap selvfølgelig.  Vil jeg føle at all tid og energi er riktig brukt, eller vil jeg miste meg selv og ønske at jeg kunne få alle årene tilbake?  Er det verdt å gi opp alt av privatliv og fritid?  Fordi nå virker det sykt spennende å være en person folk vil se eller ta bilder med.  Jeg har jo aldri i min villeste fantasi fått oppleve hvordan de store stjernene har det, presset eller hvordan de faktisk har det.  Kanskje jeg aldri får det heller, men drømmene mine kan ingen andre enn meg selv knuse, og nå er de sterkere enn noen sinne.  Men jeg skal innrømme at disse temaene har surret mye rundt.  Det er sikkert teit og det er slitsomt, men jeg har virkelig prøvd å sette meg inn i situasjonen siden det er mye å ofre og gi opp om man skal kjempe og klatre for å nå den toppen.  Du ofrer helse, familie, økonomi, livet.  Det er ikke et trygt liv og det er ikke bare et fantastisk liv heller.  Vil kroppen tåle presset?  Er det en bransje å være gift og få familie i?  Ikke minst, hadde jeg fått være meg og ville jeg blitt gammel?  Det var litt deilig å få satt ord på alt det her og bare få det ut.  Det er ikke sikkert alt henger på greip, men alt i livet gjør heller ikke det.  Musikken min betyr alt for meg, og om jeg er one in a million som en dag kan se tilbake på oppturer og nedturer, glamour og helvete, og alt på en gang, så tror jeg at det ville vært det rikeste livet jeg kunne fått og at jeg kunne flydd til himmelen med ingen uskrevne tekster, ingen uoppfylte drømmer, ingen ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde.  Jeg skal jobbe hardt og jeg skal gi alt, fordi uten om med kjente og kjære, så er det ingen steder i verden jeg føler meg mer levende enn på scena.  Der får jeg være meg og der er jeg hel.  Og jeg håper at en dag, så vil alt være verdt det!  Ha en fin kveld videre og sov godt.  Much love♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva tenker du om alt det her?

Happy birthday love

Til den fineste, snilleste, mest kjærlige og omsorgsfulle gutten jeg vet om; Gratulerer med dagen, kjæresten min!  Jeg tror jeg har gledet meg mer til denne dagen her enn du har, faktisk.  Den var kanskje litt mer kjærlig og full av feiring i fjor, når vi var sammen, mamma bakte kake og du fikk velge middag, mens i dag er du på jobb og jeg sitter på rommet mitt her på Skjeberg og skriver en hilsen til deg.  Feiringa får vi derimot ta igjen, da vi ses.  Men den dagen her betyr mye for meg, fordi i dag er det 22 år siden du ble født, og hvis du ikke hadde blitt født da, så hadde ikke jeg hatt deg i livet mitt i dag, og det hadde snudd alt på hodet!  Du er en stor trygghet, du gjør meg lykkelig, du er alltid der og jeg stoler på deg, av hele sjela mi.  Jeg visste ikke at kjærlighet kunne føles så fint, trygt, nakent, ærlig, så motiverende og så herlig.  Hadde det ikke vært for at du dukket opp fra intet, så hadde jeg mye heller vært alene.  Og jeg vet at du er den personen jeg vil bli gammel med, fordi du har sett meg på mitt svake, mitt vanskelige, mitt triste, og du har sett meg på noen av mine vanskeligste dager, og uansett hvor lost jeg kan bli, hvor mye faen jeg kan gi, gå gir du meg ikke opp og du er alltid der.  Og det tror jeg er noe av det som har holdt oss så sterkt sammen gjennom 1 år og to måneder med avstand, at vi alltid kan stole på hverandre, at vi er ærlige, åpne og snakker sammen.  Og det savnet mellom hver gang vi kan sove sammen, det er jævli, men du er så verdt det.  Jeg føler meg så hel med deg og hvis jeg får lov til å dele hver eneste dag av fremtiden min med deg, så er jeg ikke bare verdens heldigste jente, men også verdens heldigste menneske, fordi du er unik.  Jeg mener ikke at vi skal klenge på hverandre hver dag, men så lenge du er i livet mitt sånn som i dag, så er det den fineste gaven livet kan gi♥ 

Jeg gleder meg sånn til å se deg igjen, få litt mer tid sammen fremover forhåpentligvis og bare nyte livet og ta det som det kommer.  Jeg snakker om deg hele tiden og jeg tror det er få som ikke vet at du betyr så mye for meg, rett og slett fordi jeg er så ufattelig stolt av deg.  Hjertet mitt er avhengig av ditt, fordi når jeg er alene så er skuldrene mine høye og hjernen løper dit den vil, men når jeg kjenner hjertet ditt mot mitt, som en magnet, så senker skuldrene mine seg helt og hjernen går i hvilemodus.  Og jeg forstår det fortsatt ikke helt, at jeg kan våkne opp med og bli elska av det fineste mennesket jeg noen sinne har sett, ikke bare på utsiden, men på innsiden også.  Og jeg har alltid hatt en bilde i hodet av drømmegutten, han helt på toppen, som kunne stjålet meg når som helst og tatt meg med til verdens ende.  Og plutselig sto han foran meg, og det var ikke en versjon av bildet i hodet, det var gutten i hodet som jeg hadde drømt om i årevis.  Den gutten med brune snille øyne, svart fint hår, med et stort hjerte og som var litt høyere enn meg.  Ikke minst som kunne ta meg med på eventyr, lære meg nye ting, som er chill og veldig komfortabel å være med og som lot meg være meg.  Og den gutten som jeg ikke trodde fantes, som var for god til å være sann, det var deg.  Og når jeg først begynner å skrive om deg, eller til deg, så klarer jeg liksom aldri helt å slutte, fordi det er så uendelig mye jeg vil si, uendelig mye jeg vil fortelle deg.  Alt fra hvor mye du betyr for meg, hvor heldig jeg er som har deg.  Og etter 1 år og to måneder som jenta di, så er du fortsatt så bra, og mye bedre enn jeg noen sinne kunne ønske meg den kvelden vi møttes ute på parkeringen i Oslo hos bestemor.  Uansett om alt annet går på trynet, så kan jeg med hånda på hjertet si at livet har vært fullt av erfaring, latter, kjærlighet og at jeg har levd et veldig rikt liv med deg, når vi begge er gamle og grå.  Så, gratulerer med 22 års dagen elskling!  Nyt dagen, ta vare på den og ikke ta den for gitt.  Du er ubeskrivelig og hjertet mitt hadde vært mye tommere og mørkere uten deg.  Du er mitt alt.  Som du sa; “Du og meg, for alltid!”  Jeg elsker deg Joachim♥ 

Måtte livet ditt bli rikt, drømmene dine gå i oppfyllelse og kjærligheten være like sterk som alltid før 

Find me here!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei fine sjeler!  Den dagen her har vært ufattelig energisk og fin hittil.  Vi har fått besøk av nesten tretti kids fra barnehagen i dag, som har lekt med oss, spist i kantina og som vi har hatt bitte litt ansvar for.  Mange gruet seg, men jeg har gledet meg veldig.  Jeg elsker unger og at de er så ærlige, at de liker å finne på ting og at de rett og slett er seg selv.  Vi lekte haien kommer, hauk og due og lot de leke fritt i gymsalen med det de ville.  Selv har jeg sikkert hatt minst fem unger på ryggen i løpet av dagen, vist dem litt piano og prøvd å holde følge med dem.  Helt siden de kom, så har jeg hatt omtrent minst en unge i hver arm som skulle vise meg masse ting, fortelle meg noe eller bare rett og slett være med meg og holde meg i hånda.  Åh de er herlige!♥ 

Jeg har fått håret mitt fiksa, ble spurt om jeg var en mamma og fikk høre ut i fra det blå at jeg hadde blitt en veldig flink mamma, så det var jo ganske overraskende og veldig koselig, selv om det blir leeeeenge til.  De sang også noen sanger for oss og fyfader, jeg blir så rørt når de står der oppe, synger fra hjertet og du ser de koser seg.  Det er akkurat det musikk er til for!  Det ble mange hadeklemmer, bursdagsinvitasjoner og fine ord før de dro.  Hun ene ville forresten ikke dra fra meg og hun sa hun skulle komme tilbake til meg.  Derimot ble hun lei seg når jeg fortalte at jeg skulle flytte hjem igjen om tre uker.  Vurderer litt å søke sommerjobb i barnehagen jeg gikk i når jeg var liten.  Det hadde jo vært veldig koselig!  Men nå skal jeg spise middag, slappe av litt ekstra og forhåpentligvis få kommet meg ned på treningsrommet for en rolig økt, før det blir enda mer mat og kvelds episode av Paradise.  Jeg har heller ikke glemt at jeg skal lege innlegg om Frankfurt, så det kommer etter hvert.  Jeg fikk forresten inspo av en annen blogg om å lage et innlegg hvor jeg deler alle stedene dere kan nå meg, blant annet Facebook, Instagram, Snap, osv.  Håper det faller i smak!  Ha en fin dag videre fininger♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snapchat: nikitabieber98 

Her er det stadig vekk masse selfier, videoer fra hva jeg holder på med og masse annet stæsj som faller meg inn der og da.

Facebook her 

Her deler jeg alltid nye blogginnlegg og holder dere oppdatert.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Instagram @nbt98 ♥

Jeg er mest aktiv på insta, både i feeden og på storyen.  Hvis det ikke er et nytt bilde i feeden når dagen er omme, så er jeg enten syk eller kidnappet, enkelt og greit!

Mail: [email protected] ♥

​Kontakt meg gjerne her om du har noe på hjertet, vil inngå et samarbeid, vil gi meg spillejobber eller bare har lyst til å fortelle meg noe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

YouTube her♥

Her legger jeg ut både bloggvideoer og musikken min, både covre og egne låter.

Er du aktiv på sosiale medier?♥

U-fest og ISI bar

18. april – 22. april 2018

Heei nydelige mennesker!  På onsdag startet U-festival på Hvaler og vi på musikklinja her på Skjeberg hadde fått oppdrag i å opptre.  Jeg har vært produksjonssjef og har laget settlister og fikset alt på forhånd.  Festivalsjefen var veldig hyggelig og vi fikk satt oss ned og laget en plan.  Vi opptrådte rundt omkring tretti minutter for en gjeng med ti-åringer som ikke passet låtene våre i det hele tatt.  Men jeg følte at vi gjorde det beste ut av det!  Ellers ble jeg kastet inn i ei Fifa-turnering hvor det absolutt ikke gikk bra.  Han som skulle spille dukket ikke opp, og jeg kunne absolutt ingen ting uten om å trykke på alle knappene samtidig og håpe på det beste.  Også var Maria, YouTuberen med navnet Piateed der.  Hu sykt morsomme som jeg har fulgt på Insta en stund.  Hun hadde rundt ti minutter med standup, var konferansier for kvelden og vi fikk henne med på et “Digg med helg” bilde.  Ikke minst så fikk jeg se igjen ei jeg ikke hadde sett på lenge, så det var veldig koselig.  Onsdagen var en bra dag, og ikke minst, så var det utrolig deilig å legge seg den kvelden♥

Torsdagen var foto også med dit.  De farta rundt og tok bilder, mens vi opptrådte inne for en del folk.  Jeg og en til fikk oppdraget om å synge ute på hovedscene, noe som var utrolig gøy.  Å få stå ute, helt alene, å synge sin egen låt foran masse ungdommer, det var ganske fint.  Etter litt lite søvn og litt mye stress, og ikke minst litt dårlig lyd i monitor, så følte jeg at jeg ikke hadde gjort mitt beste da jeg gikk av scena og det er alltid litt kjipt, men de rundt var fornøyde, så alt i alt så gikk det greit.  Comet Kid, et Osloband, opptrådte på hovedscene og låta dens “When I´m dead” har gått på repeat hos meg i en uke nå.  De er så flinke og jeg elsker energien de har på scena.  Selv klarte jeg å stå og bare lytte og følge med, under hele konserten demmes, med et smil og munnen og bevegelse i kroppen.  Ble forresten stående å snakke med en fyr før lydprøven om alt og ikke noe, og han var forresten fra Førde så jeg spurte han om han kjente kjæresten min eller familien hans.  Det gjorde han ikke, men han var kjempehyggelig.  Til min overraskelse, så var han visst med i bandet og det fant jeg ut dagen etter.  Men gutta spiller på Rockefeller i mai, så det er verdt å ta turen dit, hvis du liker musikken deres eller vil høre et nytt band♥

Fredagen var den beste dagen, syntes vertfall jeg.  Jeg følte meg mer til stede og energinivået mitt var mer stabilt.  Elska outfitet mitt, og det hjelper jo alltid på.  Løp rundt og gjorde det jeg skulle.  Varmet godt opp, møtte opp ved hovedscene og opptrådte der for siste gang.  Jeg koste meg virkelig der oppe, klarte å leve i nuet, begeve meg, holde kontakten med publikum og bare være meg selv.  Fikk mange fine komplimenter også, og det er alltid så ufattelig koselig og rørende.  Festivalsjefen fortalte flere ganger at han digget låtene mine, at han synes jeg var flink og at han til og med så forskjell fra dag en til dag to på hovedscene.  Det gjorde jo jeg også.  Rart hva man kan få til med nok søvn og mat, og en tilstedeværelse.  Vi fikk også mat på klubbhuset, fikk se ordentlige Sirkusartister fra England og jeg klarte å snike meg til et bilde med Comet Kid, babla i ett og hilse fyren god tur hjem til Førde.  Føler at jeg er på en skikkelig opptur i livet akkurat nå, og etter noen tunge måneder, så er det very much needed.  Ble også en tur innom den fine gjengen i Radio Skjeberg med et lite intervju.  Alltid like gøy!  Og etter å ha opptrådd i flere dager for masse fine folk, fått fine tilbakemeldinger, kost meg, opplevd, erfart, utforska, så merker jeg at jeg virkelig elsker sånne dager hvor jeg kan få gjøre alt annet enn det daglige A4-livet.  Det er virkelig ikke noe for meg, jeg liker det ikke.  Jeg vil gjøre noe nytt hver dag, reise, vokse, møte nye mennesker, utvikle meg.  Også etter å ha tatt noen bilder til dere, så kom en jente bort til meg og spurte om jeg var kjendis.  Jeg skjønte jo ingen ting, visste ikke hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere.  Jeg begynte bare å le og svarte: “Ikke som jeg vet om, haha”.  Okay, sa hun og begynte å gå.  Jeg ba henne sjekke ut låta mi på Spotify da.  Man må ta de sjansene man får, ikke sant?  Resten av kvelden gikk basically til å spise og se ferdig alle de nye episodene av seriene jeg ser på for tiden♥

Så kom lørdagen og jeg gledet meg til å endelig kunne slappe av litt.  Vi hadde alle linjefag, så læreren vår tok oss med for å kjøpe is og ga oss fri resten av dagen og det var veldig innafor etter flere dager som hadde gått i ett.  Satt i sola i timesvis, hang med jentene og kjøpte frukt på butikken.  Kjenner at jeg virkelig gleder meg til å ligge i sola i sommer, med masse digg solkrem på kroppen, høy musikk på høyttaleren og en kald smoothie i hånda.  Kan det egentlig bli bedre enn det?  Og jeg er ganske åpen for spillejobber og andre opplevelser, fordi den ferien min blir nok litt for lang til min rastløse sjel.  Lukta av solkrem er jo som å lukte på ren lykke.  Kanelboller til snacks, solsteken rett på huden og noen avslappende timer var virkelig ikke feil.  Og ofc, taco til middag.  Jeg fikk heldigvis også ganske god hjelp av jentene til å spise opp isen jeg hadde i fryseren.  Hvor mye selvinnsikt hadde jeg egentlig når jeg kjøpte tre liter med vaniljeis alene?  Såpass godt burde jeg kjenne meg selv, til å vite at det ikke er sjans for at jeg hadde fått i meg den helt sjøl.  Da ble det party i kantina med is og jordbær.  Partyet forresten gikk ut på at vi var utrolig slitne, så å hver vår skjerm og snakka der etter.  Men fyfader som jeg kommer til å savne de kveldene, de jentene, de minnene.  For plutselig, så er alt over.  Og det knuser hjertet mitt.  Men i dag skapte vi heldigvis flere minner.  Ei venninne har bursdag i dag, så utenom å chille max i sola, så dro vi til ISI bar med buss.  En iskiosk med godt utvalg.  Ikke minst så er kiosken utrolig koselig og gjett hva?  Jeg fikk ROOOSA softis.  How amazing?  Jordbær softis i beger med ferske jordbær og en kjeks på toppen.  Åh det var himmelen.  Og den var ganske Picture perfect å se på også.  Har hatt lyst til å reise dit lenge, så endelig fikk jeg stryket det av lista over ting jeg må gjøre før jeg er ferdig her.  Nå skal jeg klappe sammen skjermen og prøve å være litt sosial.  Jentene har sett på film i en og en halv time allerede, mens jeg sitter og skriver.  Filmen er ikke noe for meg uansett, så følte at det var ganske innafor. Men nyt sola så lenge vi har den, ta vare på alle rundt dere, dra ut telefon-laderen av kontakta hvis du ikke bruker den og husk at dette er ditt liv og at man aldri vet hvor lenge man har det, så ta godt vare på det.  Sweet dreams♥

​Har du opplevd noe spennende denne uka?♥

Shady

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei vakre sjeler!  I går følte jeg meg knekt, liten og forvirra, mens i dag har jeg faktisk følt meg ganske sterk og uovervinnelig.  Dere må jo tro jeg er høy eller ustabil, haha.  Det er nok bare at jeg endelig fikk god søvn i natt, fått i meg masse grønnsaker og drukket nok vann i dag.  Ikke minst hatt på meg maskara, og da føler jeg meg alltid litt freshere.  Jeg liker når det skjer ting og jeg elsker å mestre.  Dagen i dag har vært full av mestring.  Jeg har laget settlister til festivalen i morgen, øvd med ulike instrumentalister, tatt bilder og endelig fått satt meg ned og la musikken flyte igjen.  Ble en ny tekst, og det er alltid spennende å se hva tekstene blir til.  Hvordan jeg har en setning som går igjen i tankene mine, og plutselig er det en ny sang.  Åh, jeg elsker det.  Musikk, seriøst, det er Guds gave til menneskene.  Jeg lover!♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg satte på meg treningsklær i dag, akkurat som jeg gjorde i går med håp om å klare å komme meg ned på treningsrommet.  Jeg har ikke fått trent ordentlig på flere måneder etter jeg ble innlagt, og jeg mestrer livet relativt dårligere uten å få rørt på kroppen.  Løfte vekter, do my squats, se alt kroppen min klarer etter alt den har vært igjennom.  Og feberen på grunn av alt for lite søvn, stoppet meg i går.  Hodet hang ikke med, kroppen ville bare legge seg ned og for to år siden, så ville jeg gått ned og gitt alt uansett, men akkurat nå har jeg innsett at det er det dummeste jeg kan gjøre.  Hvis jeg vil bli gammel en dag og hvis jeg vil bygge opp kroppen min til å bli helt frisk og sterk, så kan jeg ikke rive den ned og ødelegge den.  Men i dag, så tok jeg på meg klærne, gikk ned og jeg trente i en time.  Roligere enn vanlig, selvfølgelig, men jeg klarte det og det føltes så bra.  Det var som at en manglende brikke plutselig falt på plass i meg og det føltes ikke bare ufattelig bra, jeg følte meg mer levende og hel igjen også.  Og jeg merker at jeg er klar for at ting skal skje i livet mitt nå.  Gode ting selvfølgelig♥

Jeg er så gira på å opptre masse, la folk høre musikken min, lage mange fine blogginnlegg og ta bra bilder.  Ikke minst bare generelt ha det bra inni meg og nyte den tida jeg har igjen av den skole her.  Kjenner at det blir vondt, for etter å ha kommet over knekken og fått et lit break fra skolen, så føles ting fint igjen og nå er det bare uker igjen til alt blir slutt.  Og jeg blir så emosjonell av å tenke på det.  Fordi etter så mye sorg, så kan jeg lett vippes av pinnen.  Og jeg savner de jeg er glad i.  Savner å sove i armene til Joachim og se det fine smilet hans.  Savner å sitte i gangen på Skarnes å le med bestissen min Silje og alle de andre fine folka.  Og jeg savner allerede alt det fine jeg har opplevd her.  Jeg savner å være liten og følelsen av at ingen ting i verden kan stoppe meg.  Og jeg savner den tiden hvor alle fortsatt var i livet mitt, men det er jo litt vanskelig å si det også, fordi ingen av de bra menneskene i livet mitt har vært der samtidig.  Men alt i alt, så ville jeg aldri forandret på noe, utenom de tingene som jeg aldri har hatt kontroll på.  Jeg er ganske heldig som har alle de som er rundt meg i livet mitt.  De gjør livet verdt å leve!  Men jeg tror vi alle havner litt i fortiden og ofte lever i fremtiden.  Det er greit, men ikke glem at livet er her og nå.  Ikke kast bort all tiden din av livet som du har i hånda akkurat nå, på å mimre og savne alt du en gang hadde, eller å stresse og bekymre deg for det som en dag kommer.  Livet her og nå er alt i alt ganske fint.  Perfekt er det ikke, men blir livet noen sinne helt perfekt i mer enn et par minutter om gangen?  Eller er det perfekt på sin egen måte?  Jeg er vertfall klar for å se fremover, med et glimt i øyet, trygge steg, åpent sinn og et varmt hjerte, og ikke minst med masse tro og takknemlighet.  Sov godt fine mennesker♥ 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

//​ Never underestimate the power of a young woman.  She can be stronger than you know, wiser than she’ll show and make you drown in beauty and happiness and dreams, and if you turn your back to her, you’ll burn, and damn, that must hurt. // 17.04.18

Livet // Når ble jeg mørkeredd?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så sint, så glad, og redd og forvirra!

I dag har jeg hatt et ekstremt behov for å gjøre noe, noe mer enn daglig.  Sette meg ned, få ord på hvitt.  Se hvordan dagens tanker staver seg fra tanker til setninger.  Fra tomme svingende energibølger i hodet mitt til noe som faktisk gir mening.  Hvordan den slitne kroppen trenger søvn, men ikke vil sove.  Hvordan energien sakte med sikkert forsvinner, men deretter gradvis kommer tilbake fordi temperaturen ikke fryser huden min lenger og fordi sola skinner på den med en varm glød.  Smilet kommer fra ingen steder og jeg trenger ikke prøve hardt for at det skal skje.  Jeg trenger ikke tenke så hardt at hendene blir klamme og kroppen forvirra.  Også oppi det hele så spør jeg meg selv om jeg egentlig er litt forvirra?  Fordi de siste månedene har vært en påkjenning.  En påkjenning som har dratt meg så langt ned, og jeg kjenner jeg er skuffa over at en så sterk jente kan vippes av pinnen og være redd for mørket.  Og jeg kjenner at jeg er såra over at når jeg var svak, så tok verden fra meg et menneske som jeg var glad i, og jeg er irritert for at når jeg endelig hadde kommet i god form igjen og musklene begynte å ta form, så ga kroppen min opp igjen.  Og oppi det hele, så er jeg så ufattelig glad og takknemlig også, fordi jeg har mennesker rundt meg som er glade i meg og som hadde gjort alt for å kommet seg på et fly og reddet meg og jeg plutselig begynte å synke i Sahara.  Skjønner dere hva jeg mener?  De hverdagsheltene som gjør alt for oss, bak gardinene, som ikke vises på sosiale medier eller som kan hylles av verden med medaljer og premier.  De er gull♥ 

 Og jeg setter så pris på all kjærlighet og støtte, og ikke minst ros og ærlighet.  Fordi det er ikke alltid like lett når jeg er et sta menneske som tråkker over sjø og sand for å komme i mål, men når det sterke hjertet som mange kjenner og den åpne sjela som så mange kan se plutselig drukner mer og mer i smerte enn hverdagsgleder, så er det vanskelig.  Det er vanskelig å klatre i fjellene, når det stadig faller steiner på deg.  Og det er vanskelig å svømme i havet, når det lurer haier på hvert hjørne.  Og er det en ting jeg har lært så er det at jeg ikke skal bli et offer for min egen smerte.  Jeg skal kjenne på den og jeg vet den er der, men den skal ikke kutte meg opp så sakte at det plutselig en dag ikke er et menneske av meg igjen.  Og oppi det hele så blomstrer musikken fordi det er min store kjærlighet til livet.  Om ikke mennesker fantes og jeg var en sky på himmelen, så hadde jeg giftet meg med musikken.  Den er ganske lik mennesker, hvis vi setter det i perspektiv.  Tekstene vil mene noe, de vil få deg til å føle deg sterk, ubrukelig, elsket, forvirra, svak, ustoppelig, og når følelsene er i sving, så vil melodiene føre deg bak lyset med tunge akkorder og plutselig føler du deg så lett som en blomst med harmoni. Og i det hele, så er det sjel.  Det er ekte.  Det er uærlig.  Det er løgner og smerte, men det er lykke og håp også.  Når du faller, så tar den tak i deg med den sterkeste hånda og slipper deg ikke.  Men hvis du møter feil sang, så vil den tråkke på den mens du allerede ligger nede.  Ser du mønstret? ♥ 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har møtt mange mennesker i mitt liv og jeg har møtt mange sanger på min vei, og alle har gitt meg noe, noe nytt, noe spennende, noe kreativt, noe vondt, noe mektig, noe magisk.  Jeg har følt den hånda tett i min da jeg trodde jeg skulle falle lengre ned enn noen sinne, noe jeg gjorde også, men den ga trygghet og jeg ga ikke sjela mi videre.  Jeg har følt harmoni og kjærlighet og jeg har følt meg lett.  Jeg har også følt meg ubrukelig, tung, liten og usynlig.  Men hvem hadde jeg da vært i dag, om jeg ikke hadde levd et liv med opp og nedturer?  Om jeg aldri hadde blitt tråkket på, såra, fått hjertet mitt knust, mistet mennesker jeg er glad i eller blitt løyet til?  Eller alltid fått vilja mi, alltid blitt sett, aldri fått høre sannheten eller fått kritikk og tilbakemeldinger?  Jeg hadde aldri vært den samme jenta om jeg ikke hadde levd et liv, fordi et levd liv, er et mektig og rikt liv.  Og det er ingen dame på nitti som sitter bak det tastaturet her og deler ut biter av sjela si, selv om jeg snakker om et levd og rikt liv.  Men jeg tror ikke alder har noe å si, fordi man kan være tjue og ha opplevd både himmelen og helvete og man kan være nitti år og aldri følt kniven på strupen.  Det er sånn denne verden er bygd opp.  Vi er ulike og skal leve, oppleve, erfare og lære for å dele ut biter av sjela vår til de som er i en annen posisjon enn oss.  Hjelpe de svakere.  Lære av de sterkere.  Erfare de kjærlige.  Overse haterne.  Mange kan si at alt jeg har skrevet de siste fem årene har vært bortkasta.  At jeg kunne brukt livet mitt på noe bedre enn å trykke på knapper for å stave ord og fokusere på de fineste bildene.  Men det er jo den jeg er.  Den stae perfeksjonisten som vil dele, hjelpe, inspirere og gi styrke til de som trenger det, men også å vise at verden er full av vinduer med nedtrukte gardiner og lydtette rom.  Jeg vil vise at det er menneskelig å føle seg svak, ubrukelig, tom, usynlig og full av smerte.  Det er jo akkurat like menneskelig som å kjenne på kjærlighet, lykke, glede, tro og håp.  Jeg vil fjerne tabuen med å grine offentlig hvis noe gjør vondt, selv om jeg synes det er vanskelig å slippe til tårene i ny og ned selv.  Jeg vil vise at det er lov å smile selv om noe vondt har skjedd.  Du er ikke andres kommentarer eller forventinger, og du er heller ikke dine feil, dine mestringer og dine følelser.  Du er et helt og holdent menneske med så ufattelig mange fine sider som er laget akkurat på denne jorda fordi den trenger akkurat den.  Og ingen ting på denne kloden hadde vært det samme om ikke du hadde satt dine spor på den.  Og det er litt det jeg prøver å si til meg selv når mørket trekker seg over meg og tankene roter til alt.  Og jeg vet at det ofte er tomme ord når du står i det selv♥  

Og jeg er fortsatt sint for at jeg som aldri var redd for å dø, plutselig kjenner hjertet banke litt ekstra på kveldstid når lyset slås av, når mennesker hever stemmen eller når alt blir stille.  Og etter å ha mistet et sterkt bånd i livet, så er jeg så ufattelig redd for å miste flere også.  Jeg ber hver morgen for at alle jeg er glade i skal ha det bra og at de skal være trygge, fordi smerten av at noen som står deg nærme blir revet bort fra deg, den er så ufattelig sterk.  Og jeg prøver å bruke følelsene til alt de er verdt.  Skrive dem ned, puste dem vekk, formidle dem.  Og jeg har bestemt meg for at i år skal bli det året hvor ting faktisk skal begynne å skje.  Ikke bare at det kommer en opptur og så er alt over.  Jeg vil nå flere, treffe flere.  Oppnå mer, leve mer.  Erfare mer.  Prøve mer.  Jeg vil stå på flere scener og treffe flere hjerter.  Jeg vil treffe så sterkt at når først kulen av min musikk har satt seg, så får man den ikke ut.  Er det mulig?  Kanskje det var sånn Justin Bieber gjorde fra starten av i karrieren og som han har fortsatt med?  Legge små kuler i CD´ene sine, som hopper inn i hjertet ditt, gjør deg hekta og blir der?  Jeg er et menneske med så ufattelig mange ideer, håp, drømmer og følelser og jeg tror at alt skjer av en grunn og at det ikke er forgjeves.  Og de tankene som skulle bli til en liten oppdatering, ble plutselig til over tusen ord.  Og jeg føler meg litt lettere.  Og i dag var jeg i studio igjen og hjalp en kompis, og den låta blir så bra.  Og om to dager skal jeg spille på festival igjen.  Og endelig fikk jeg laget en CV og lagt til email for hvor folk kan kontakte meg for business på insta, så nå er jeg klar for å kjøre på og ta sjanser og hoppe i det.  Fordi nå er jeg lei av at alt står på vent.  I´m ready♥     

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan har du det innerst i hjertet ditt?

Paris og Frankfurt // Innkjøpsvideo

// Trykk på bildet for å komme til videoen♥

 
Heei fine mennesker!  Jeg har kommet meg tilbake til Norge igjen etter en sinnsykt fin tur og merker at jeg kunne virkelig trengt litt søvn og grønnsaker nå, haha. I går brukte jeg omtrent hele dagen til å innrede det nyoppussede rommet mitt her på Skjeberg.  Så mye ting og så mye klær, da tar det tid.  Men fyfader, det ble utrolig fint, så tiden var verdt det!  I dag derimot har jeg flyttet inn helt på det nye rommet, lagd denne innkjøpsvideoen til dere og prøvd å stresse ned litt.  Merker at kroppen fortsatt er litt på høygir.  Jeg elsker å reise og kunne glatt dratt rett videre til et nytt sted fra Frankfurt.  Hadde det vært opp til meg nå så hadde jeg nok vært på et fly til Førde, men jeg skal nyte den siste tiden jeg har igjen her på folkehøyskolen og gire ned med musikk, festival og releasekonsert.  Jeg er så gira på alt som kommer, dere aner ikke!  Nei, jeg får vaske vekk ansiktsmaska, hente klærne på vaskerommet og se ferdig det siste av Paradise, så kommer bilder fra både turen til Frankfurt og det nye rommet mitt senere.  Nyt livet, du har bare ett!  Much love♥

Tre døgn i Paris

PARIS // 08.04.18 – 11.04.18 

Heei nydelige mennesker!  På søndag morgen skulle jeg endelig få utspring av reisefeberen min og satte meg på bussen med resten av klassa til Gardermoen rundt klokka ni på morgenen.  Fikk ut billetter, sjekka inn kofferter og møtte på Else Kåss Furuset og Sigrid Bonde Tusvik ved gaten.  Før jeg i det hele tatt kom meg dit, så ble jeg først stoppa av en fyr fra Østerrike fordi han trodde han snek forbi meg når jeg venta på en i klassa.  Litt senere stoppa han meg og lurte på om jeg var norsk, og ga meg iTunes-kortet han hadde kjøpt fordi det ikke gikk på telefonen hans.  Trodde han tulla, så jeg sa takk og gikk.  Det fungerte faktisk, så tusen takk stranger!  Og både Else og Sigrid var sykt hyggelige.  Fikk et koselig bilde og de ga masse komplimenter for antrekket mitt og lurte på hva jeg drev med siden jeg gikk sånn til vanlig.  Klarte å si at jeg gikk på Westerdals siden jeg har styra så sykt med søknaden, men klarte å rette meg opp.  Følte meg sykt dum, men sånn går det når man styres av lite søvn og reisefeber.  Else kommenterte litt senere på bildet mitt at jeg måtte kose meg med fresht antrekk i kul by med hipster-gjengen min, haha.  Digger de to!♥

Når vi kom fram og ble kjørt til hotellet med taxi ble en del av oss ganske stressa og litt skuffa, fordi hotellet så sykt sketchy ut!  Paris er dyrt og når skolen skal bestille, så blir det ikke femstjerners for å si det sånn.  Ikke at jeg har så sykt høye standarder, men to stjerner og lite mennesker gjorde meg stressa.  Grua meg faktisk veldig til å legge meg alene den kvelden, men etter noen dager der, så innså jeg at hotellet var helt greit alt i alt og at det ikke var like jævli som førsteinntrykket ga, heldigvis.  Vi dro rett til en restaurant og spiste noe BBQ-kjøtt med fries.  Flere av gutta fikk stjerner i øynene av det kjøttet, sykt mørt, men jeg må innrømme av fries var det som gledet meg mest.  Jeg og fire til endte opp med å gå litt rundt etter maten, mens de andre stakk til hotellet.  Det endte faktisk opp med å bli en av de fineste, kanskje den aller fineste kvelden i Paris.  Vi startet ved Notre Dame, videre til Louvre, endte opp ved et svært Parishjul, og plutselig sto Eifelltårnet rett foran oss og da ble jeg litt starstruck.  Mens vi sto der slo lysene seg på og de begynte å blinke og den lyden alle samtidig lagde som et svært wow kommer jeg aldri til å glemme, heller ikke følelsen av å stå der og nyte synet.  Jeg ble skikkelig rørt og mista det helt.  Fyfader, det er noe av det vakreste jeg har sett i hele mitt liv, seriøst!  Tok masse bilder, gikk like så greit videre til Champs-Elysees, som er verdens mest kjente handlegate.  Vi kom ganske sent, så det ble null shopping den kvelden, men derimot ble det et vakkert syn av Triumfbuen og makroner på den feteste McDonaldsen jeg noen sinne har vært på.  Jeg fikk til og med ta på Triumfbuen, haha.  Og den var enda finere i virkeligheten, som alle de andre severdighetene.  Og det var ganske digg å legge seg den kvelden, for å si det sånn.  Paris ga mange fine opplevelsen, minner og øyeblikk på kun en kveld♥  

Mandagen ble startet med baguetter med smør og syltetøy, fordi det var alt hotellet faktisk hadde.  Baguettene der nede er like syke som de omtales, ufattelig gode.  Vi ble tatt med på guidet tur med en kompis av læreren vår.  Peter, het han.  Ufattelig hyggelig fyr.  Viste oss alt fra Notre Dame inni, et par andre kirker, og det kuleste var Moulin Rouge syntes vertfall jeg.  Det var ganske stort!  Det som overrasket meg mest var at Moulin Rouge basically ligger i et sketchy strøk med kun bordeller og sex-shopper.  Det visste vi ikke fra før av og det sto en en stor grønn lastebil foran bygningen som ødela litt, vertfall bildene, men jeg har fått sett Moulin Rouge in real og det er kult.  Ble noen friske jordbær på gata og en crispy kylling-burger på en liten restaurant i en sidegate.  Veldig god mat.  Senere gikk jeg hundrevis av trappetrinn opp til den siste kirka, mens de andre tok heisen.  Kjente melkesyra da ja, men det føltes bra etterpå.  Peter viste noen av oss litt rundt i området bak kirka også, men det regnet så sykt, så vi tok t-banen tilbake og kikket litt i butikkene på togstasjonen♥

  Og jeg fikk endelig prøve matcha-latte, som jeg hadde fått høre så ufattelig mye bra om.  Og trust me dere, aldri prøv det.  Det smaker sterkt gress, altså gress fra bakken, sånn kuer spiser lizzm.  Vi brakk oss både jeg og en kompis, helt jævli!  Endte opp med å sette den igjen utenfor en klesbutikk og kjøpte meg nye øredobber istedenfor.  Tok med litt frukt og noe juice på hotellrommet og chilla til vi skulle på konsert.  Jazz med Roy Hargrove kvintett.  Og helt ærlig så er jeg verken så fan av jazz eller instrumentalmusikk, så jeg koste meg faktisk ikke så veldig mye.  Konserten endte faktisk i tårer, fordi jeg hadde lavt blodsukker, og var så ufattelig svimmel og jeg kom meg ingen steder.  Fikk panikk og begynte å gråte og knakk sammen da jeg kom meg ut derifra.  Det ordnet seg etter hvert og tok med mat til hotellet.  Burger King på senga var ganske innafor.  Å ligge seg var enda mer innafor.  Men dagen var utrolig fin alt i alt♥ 

I går dro vi på en guidet sykkeltur med Fat Tire Bike, akkurat som i Berlin.  Elsker de turene.  Jeg føler meg alltid så overraskende fri, og jeg føler meg veldig hjemme i Paris.  Han Peter syntes jeg både spiste og oppførte meg som en fransk, så det var jo gøy.  Kanskje jeg har noe i blodet fra laaangt tilbake, you never know.  Sykkelturen gikk omtrent gjennom hele Paris.  Å blant annet stå på en stor plass hvor over to tusen mennesker har blitt kappet hode av med giljotin, det er ganske uvirkelig.  Like sykt var det at vi syklet forbi det dyreste hoteller i Frankrike.  100.000 kroner per natt.  Noen som vil ta meg med dit?  Haha, det er store summer for en seng å sove i og et tak over hodet.  Vi endte også opp med en ekstra fyr på gruppa som hadde reist til Paris helt alene.  Jeg prøvde å ta han godt i mot, siden er sykt kjipt å være alene.  Han var litt småklein, skjønte ikke at vi var en klasse, joina klassebildet vårt og spurte alle om wifi, men ellers var han veldig hyggelig.  Et stoppested fikk vi sette oss ned på gresset og det var ganske digg å kjenne varmen av sola i ansiktet og gresset under seg♥

  Vi spiste felles lunsj i parken ved Louvre-museet.  Mer baguett og mer crepe.  Maten i Paris er ikke mye å klage på.  Og utsikten og været var nydelig.  Etter sykkelturen var vi en gjeng som ville shoppe litt, jeg var vell den mest engasjerte av oss alle.  Jeg dro dem med tilbake til Champs-Elysee og gikk på Zara og H&M.  Endte opp med en utrolig fin skinnjakke, undertøy og en kimono.  Da var shoppinghjertet mitt lykkelig og jeg kunne reise videre med ro i sjela, haha.  Vi spiste biff på en koselig restaurant midt i gata og jeg rakk å hive på meg de nye klærne og chille litt på hotellet, før vi skulle se Porsches.  Et Synth-pop band med Dead Sea som oppvarming.  Konserten var faktisk ganske bra og ble mye bedre da jeg satte meg på et bord etter timesvis med hovne bein.  Fyren ved siden av meg var crazy, hoppa rundt og må ha vært høy på noe, fordi jeg har aldri i hele mitt liv sett noen føle musikk så ekstremt.  Han var rett og slett underholdning i seg selv.  Det var deilig å komme litt tidligere tilbake til hotellet og pakke, spise agurk og legge seg etter den siste hele dagen i Paris♥

Akkurat nå sitter jeg på toget til Frankfurt, faktisk.  Spiste baguetter, sjekket ut og kom oss til togstasjonen.  Den er ganske fin og stor, med ulike butikker, utsmykninger og et svært maleri mitt på veggen.  Har vell sittet her i flere timer allerede og prøvd å lese litt blogger og sjekke om det har kommet noe nytt, men det nyttet ikke.  Heldigvis får jeg blogget nå selv.  Vet at noen av dere har ventet på dette innlegget, så here it comes.  Paris er en nydelig by som alle burde besøke og på kveldstid er den magisk.  Så ufattelig vakker, og Eifelltårnet i fullt lys er en stor opplevelse i seg selv.  Helt ubeskrivelig og magisk, enkelt og greit.  Det eneste som manglet i kjærlighetens by var jo kjæresten min.  Å stå under Eifelltårnet med han hadde toppet absolutt alt, men vi får ta det igjen.  Og han guiden synes vi var ganske fine sammen og spurte om vi skulle ha kid i fremtiden og at han var en ganske heldig fyr og hele pakka.  Men er det noen som er heldig, så er det jeg.  Savner han ufattelig mye.  Ha en fortsatt fin dag, så snakkes vi kanskje i Frankfurt, hvis jeg får tid♥ 

Har du vært i Paris før?

Musikkvideoen min er ute!

Z2emqfJwf4Y
//Klikk på bildet for å komme til videoen.
 
Heei fine mennesker!  Nå er endelig musikkvideoen filmproduksjon lagde for meg ute på min egen YouTube.  Den har ligget ute på Skjeberg sin side i noen uker, hvis noen av dere har sett den.  Utrolig gøy å samarbeide med dem og at de ville lage en musikkvideo til meg.  Det er alltid stas!  Ellers så har jeg søkt skole i dag og fikset alt og ikke noe til jeg reiser i morgen.  Gleder meg som en liten unge.  Blir så digg å reise, ta med seg kofferten, lage minner, oppleve og føle seg fri.  Det slår aldri feil og jeg trenger det så ufattelig mye nå.  Bare komme seg litt vekk og se verden!  Det har vært en effektiv dag.  Jeg har vasket klær, pakket det siste, levert opptaksprøve, ført over tusenvis av bilder, lastet opp musikkvideoen min og prøvd å slappe av litt mellom slagene.  Nå mangler jeg egentlig bare å kure håret, ta ansiktsmaske og føle meg litt fresh, spise middag og chille til det er på tide å legge seg.  Frokost tidlig i morgen og reisefeberen er mer på plass enn på lenge!  Ha en utrolig fin kveld, så snakkes vi kanskje fra Paris♥