Olympus Photoshoot

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Torsdag 07.06.18 // Kveldens photoshoot

Heei fine mennesker!  På Stylista & Olympus sommerfesten, så hadde de en egen vegg dekket av denim og et Olympus-kamera som var klargjort for kveldens photoshooter.  De nye kameraene er inspirert av denim, og dette ble da temaet for bildene også.  De hadde leid inn motefotografen Kristoffer Myhre, som er utrolig dyktig, til å ta bildene.  Absolutt alle som ville kunne få fine bilder og selvfølgelig måtte jeg benytte meg av sjansen.  Han var enkel å forholde seg til og komfortabel å stå foran, noe faktisk ikke alle er.  Jeg har følt meg både ukomfortabel og usikker foran et kamera før, og ikke fordi jeg var usikker på meg selv eller min egen kropp, men rett og slett fordi personen bak kamera ikke gjorde meg trygg eller var lett å forholde seg til.  Jeg elsker photoshooter og spesielt når jeg slipper å stå med selvutløseren selv.  Å bli evighet av en kjent motefotograf er jo ekstra stas.  All ros til han♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg følte meg så fin den kvelden, så å stå foran alle bloggerne, influencerne, instagrammerne, mote- og skjønnhetspersonene og hele den pakka, var bare gøy.  Jeg elsket de nye flettene mine, sminka gjorde meg mer fresh og jeg har blitt sykt glad i fargen gul.  Dere aner ikke hvor mye jeg styra for å finne et outfit til kvelden.  Skulle jeg ha badedrakt med høytlivsskjørt og skinnjakke over, en søt kjole eller skulle jeg slenge på meg noe chill?  Kanskje noe jeg aldri har brukt før?  Denne ideen om blomsterbukse og gul t-skjorte med skinnjakke over aner jeg ikke hvor kom fra, men jeg digget det og hadde valgt akkurat det samme igjen.  Veldig sommerlig, enkelt, men likevel et statement.  Føler at antrekket gled fint inn med veggen også.  Disse bildene har jeg redigert på Instagram, hvor jeg alltid fikser bildene mine, så de så annerledes ut når jeg fikk dem i mailen.  Mye mer blå og mindre vinatge-preget.  Kan legge ut orginalen på Insta-story hvis dere vil se.  Jeg heter vertfall @nbt98 hvis dere vil finne meg.  Utrolig fornøyd med bildene og krysser fingrene for at jeg får være med på neste års party også.  Gleder meg allerede♥   

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva synes du om bildene?

Oliver sin konfirmasjon

Søndag 10.06.18 // Oliver sin konfirmasjon

​Heei fine mennesker!  I går var endelig dagen kommet hvor søskenbarnet mitt Oliver skulle konfirmeres.  Sjøl skjønner jeg egentlig ikke hvor den tida her har blitt av, men det betyr jo at livet går riktig vei.  Vi starta seremonien i kirka og alt gikk fint, akkurat som det skulle.  Merker at tida i kirka bare går fortere og fortere jo eldre man blir, noe som er ganske greit.  Jeg synes det er koselig å gå i kirka, men det kan bli litt langtekkelig og slitsomt innimellom.  Heldigvis var det en flink prest, flinke ungdommer og en fin seremoni og plutselig var han konfirmant på ordentlig♥

Etter seremonien, en haug med bilder og gratulasjoner, så dro vi videre hjem til tante og onkel.  De har pusset opp som gale ganske lenge nå for å få ferdig låven til konfirmasjonen hans og all ros til dem.  Resultatet ble utrolig fint og lokalet ble utrolig koselig.  God plass, lunt og veldig fint.  Det ble enda mer bilder, stemming av gitar og masse god mat.  Både taco og koldtbord.  Overraskende nok så endte jeg opp på koldtbordet.  Måtte ha min daglige dose egg.  Hvis jeg en dag blir kjent, så håper jeg at jeg blir sponsa av Prior, hint hint.  Det var sinnsykt mye mat, selv om vi også var mange mennesker.  Alle var så fine, selv om bunaden ble bytta ut med fine kjoler og dress.  Å gå i bunad nå i denne varmen er som å sakte men sikkert ta pusten av seg selv.  Det går ikke!  Veldig trist at jeg ikke fikk brukt bunaden min, men det hadde ikke gått.  Bordene var fint dekket på og alle hadde fått en personlig hilsen på navneskiltet sitt.  Det er alltid koselig♥

Det ble taler på taler og tårer på tårer.  Jeg blir et nervevrak på sånne dager.  Tårekanalen min bare åpner seg og jeg klarer ikke å holde tilbake, uansett hva.  Jeg blir så rørt, og glad, og det er så fint alt sammen.  Å se at så mange mennesker stiller opp, har så mye fint å si og setter så ekstremt mye pris på et menneske, det er så fint i seg selv.  Og at søskenbarnet mitt har vokst opp til å bli en så ufattelig fin, morsom, søt og snill, ikke minst talentfull gutt, det er herlig å se.  Jeg gleder meg til å se hvor langt han kan gå og hvor han havner hen om to, fem, ti, femti år.  Jeg vet vertfall at med de kunnskapene og de fotballføttene, så vil han nå veldig langt.  Og enda mer taler, ble det.  Og enda flere tårer kom det.  Tante spurte meg tidlig i mai om jeg kunne synge en sang for han og vi ble enige om en låt vi begge synes er nydelig.  Bare så du vett det av Stavangerkameratene.  Jeg tenker alltid på Joachim når jeg synger den, fordi hvis alle her i verden hadde vært som han, så hadde ting vært bra.  Men å synge det til søskenbarnet mitt satte meg i et annet perspektiv, fordi jeg vet at hvis alle hadde vært som han, så hadde ting vært veldig bra da også.  Han er så ærlig, voksen, omsorgsfull, kjærlig, snill, morsom og et ufattelig bra menneske som jeg er veldig stolt av, og jeg håper han får all den lykken og kjærligheten i fremtiden som han fortjener.  Og å skulle synge den sangen til han etter alle de tårene, det var hardt.  Jeg satt på stolen min med gitaren på fanget og måtte puste litt ekstra mens tårer presset på, og bestemor heldigvis fortalte en morsom historie.  Så kom jeg i gang og da gikk det bra.  Følelser og meg er et kaos, men følelser er noe veldig fint og vakkert, og ærlig.  Og han ble veldig takknemlig for sangen og det gjorde godt i hjertet♥

En haug med utrolig fine kaker ble det også.  Jeg føler at jeg alltid spiser så ekstremt mye på sånne dager og at jeg holder på å sprekke hvert sekund, mens jeg egentlig ikke spiser noe mer enn vanlig.  Det må være sammenhengen mellom mye følelser, mye mat på bordet og masse folk som gjør det.  Vertfall så var kakene utrolig gode og jeg elsket hovedsaka hans.  Han forguder Manchester og fikk kake med sitt eget draktnummer på.  Plutselig en dag så bærer han den drakta selv og da skal jeg stå på sidelinja og heie til jeg mister stemmen.  For tro meg folkens, hvis den gutten vil det, så skjer det.  Det ble en veldig minnerik og fin dag og han virket utrolig takknemlig, ydmyk og fornøyd selv også.  Ingen ting er bedre enn det!  Så kjære Oliver.  Velkommen inn i de voksenes rekker, ta vare på deg selv og husk at vi alltid er her, uansett hva, og at vi tror på deg og heier deg frem, og at det er lov å gå på trynet i ny og ned.  Det er det viktigste å huske av alt, fordi livet har oppturer og livet har nedturer og livet har mange av dem, men de gjør de sterk og de gjør deg til den du er, og den du er, den er fantastisk.  Gratulerer med dagen og som konfirmant.  Jeg er glad i deg♥

Har du vært i konfirmasjon i år?

Årets Stylista 2018

Heei fine mennesker!  På torsdag var jeg på Årets Stylista 2018 og Olympus sommerfest på MESH i Oslo.  Ble så sykt glad når jeg fikk svar på mailen om at jeg var invitert og at jeg kunne ta med ei venninne.  Jeg har hatt lyst til å reise på et skikkelig “blogg-party” i årevis, og finally kom sjansen.  Jeg ringte søskenbarnet mitt og hun kunne bli med.  Det er lenge siden vi har funnet på noe, så at hun ville være med, var utrolig koselig!  Da vi kom frem til byen, etter å ha kjørt et par timer i bil og en tur på t-banen, så fant vi heldigvis raskt frem til lokalet.  Vi var ute i god tid og jeg ville ikke gå inn først, så vi ventet ute en god stund.  Ute med oss gikk Anniken og Cornelia att og frem, tok videoer og ble filma av et filmteam.  Sykt gøy!  Vi visste jo ikke hvor vi skulle se hen.  Plutselig er vi å se i bakgrunn på Bloggerne til høsten, haha♥ 

Da vi bestemte oss for å gå inn, så ble vi møtt av en fyr med gjestelista i hånda.  Heldigvis sto navnene våre der og vi slapp inn.  Fikk hver vår lapp til å hente ut goodiebags med.  Gjett om vi passet godt på de lappene, for å si det sånn.  Når vi først fikk gå opp til festen, så ble vi møtt av store, sølve ballonger som stavet Olympus, et langt bord med Sjampis og de nye Olympus Pen kamera modellene bortest på bordet.  I tillegg til at det er Stylista som inviterer, så er det også Olympus sin årlige sommerfest.  Det var flere lange bord, pyntet med cupcakes og lovehearts in skåler.  Utrolig koselig, og jeg trodde det kun var den plassen alle skulle mingle på.  Til min lettelse, så tok jeg feil.  Vi fortsatte inn til et stort lokale, og endte opp på standen til Foreo hvor vi tok en challange på Insta og så på de nye produktene.  Samtidig som vi sto der borte, så kom Anniken og Cornelia og jeg fikk endelig møtt dem.  De var så utrolig søte og koselige, og til min overraskelse, så hadde Anniken lagt ut bilde av oss tre på storyen sin når jeg kom hjem.  Da ble jeg utrolig glad.  Fine mennesker♥ 

Vi fortsatte videre innover med ei vannflaske hver i hånda.  Buxom hadde sin egen stand og det hadde Biolage også.  Før jeg visste ordet av det, så satt jeg i en stol på standen til Buxom og ble sminka av en veldig flink makeup-artist.  Jeg hadde faktisk bare på meg maskara for anledningen, siden jeg regna med det ville bli varmt og jeg visste at sminka mi ikke kom til å være like fin da jeg ankom, som når jeg dro hjemmefra.  Å drasse på “masse” sminke, det gidder jeg ikke.  Til hennes fordel var basically ansiktet mitt som et hvitt lerett.  Hun brukte en utrolig fin røde leppestift og en søt highlighter, og jeg følte meg plutselig mye mer fresh.  Vi snurra hjulet deres også, men jeg vant ikke første gangen, noe derimot søskenbarnet mitt Monja gjorde.  Men andre gangen var det min tur, og da vant jeg en sykt fin rød leppestift fra merket deres, Buxom.  Siden vi både elsker å vinne og snurre hjul, selv om det var småkleint å møte opp der gang etter gang, så snurra vi et par ganger hver.  Vi vant et par ganger hver også.  Jeg fikk faktisk de to øyenskyggene som hu vant, så tusen takk Monja!  Borte ved Biolage-stande, så ordnet de håret til alle som ville med friske blomster og de nye produktene som kun er laget av naturlige råstoffer.  De satte opp håret på alle foran meg, men jeg hadde sykt lyst på noen fine fletter, så da fikk jeg det.  De ordna og fiksa stakkars, begge to, men fader det ble så bra.  Følte meg så fin resten av kvelden, så tusen takk til de to flinke frisørene fra Adam og Eva.  Dere var gull!♥ 

Vi mingla litt rundt, tok litt bilder og jeg endte opp på Photoshoot med Olympus, hvor selveste Kris Myhre tok bildene.  Har sett mange av de bildene han tok den kvelden og de er så fine alle sammen.  Herregud så mye herlige folk det er på sånne kvelder.  Bildene av meg får dere se senere.  Tenkte å lage et eget innlegg om det.  Jeg fikk møte Silje Okland, som vant Årets Stylista i fjor.  Jeg er ofte innom bloggen hennes og synes hun virka som en bra jente.  I virkeligheten er hun så ufattelig koselig, søt og imøtekommende.  Følte meg så velkommen og trygg rundt henne, ikke minst bra nok.  Føler at hun var en av de som tok oss virkelig godt i mot, snakket med oss og holdt veska mi når jeg skulle ta bilder og sånn.  Utrolig herlig jente!  Og hun hadde rosa dress på seg.  Låner gjerne den en gang!  Stakkars Monja hang med på det meste og var utrolig snill og tok bilder for meg.  Du er en engel!  Jeg har funnet ut at jeg er ganske frempå på sånne ting og det vil jeg si er positivt.  Møtte ei jeg har fulgt lenge på Insta, som jeg digger.  Hun heter Sofie Årnes.  Hun har en dødskul stil og jeg digger henne som person, vertfall sånn hun er på Insta.  Anbefaler å sjekke henne ut.  Årets Stylista i år ble Elisabeth Schildmann og jeg gratulerte henne, og hun var veldig overraska og takknemlig og det er alltid gøy.  Det var noe mat der, men vi var ikke så sultne, men derimot en rosa cupcake kunne jeg ikke motstå.  Da følte jeg meg fresh.  Med maske under øynene fra Peter Thomas Roth, et Costume-blad i hendene (Haha følte meg som tidenes nybegynner da, fordi bladet lå allerede i goodiebagene) og med en rosa cupcake i hånda.  Og en funfact.  Inne på do hadde de hengt opp Olympus på speilet med glitter-bokstaver og jeg synes det var kult, så jeg tok bilde i speilet med bokstavene, og bildet mitt, og cupcake-bildet havnet på Stylista.no her.  Det var ganske gøy!♥   

Etter mingling, cupcakes, freshere utseende, bilde med alt og ikke noe og endelig få møtt fave bloggerne mine, så kom goodiebagene.  Jeg elsker å få overraskelser og jeg elsker å prøve nye ting.  Og jeg trodde goodiebagen kom til å inneholde en del bra, men at det skulle være så syk, hadde jeg aldri forventet meg.  Den må inneholde produkter til flere tusen.  Så mange fullsize-produkter fra Biolage, Buxom og andre kjente merker.  Tannpleie, hudkremer, sminke, Costume, en hel Glossybox og så utrolig mye annet fint.  De som følger meg på Insta eller på Snap fikk se et raskt overblikk over alt det fine vi fikk.  Jeg var helt overvelda etter kvelden.  Følte meg mer glad og hel enn på veldig lenge.  En stor opptur!  Stylista og Olympus kan virkelig lage fine fester og eventer.  Typisk at mitt Olympus-kamera streika i mai, slik at jeg ikke fikk tatt det med.  Jeg håper jeg får dratt neste år også, og at det kommer flere sånne spennende eventer og fester fremover!♥  

Jeg og Monja kom oss heldigvis på rett t-bane hjem igjen, satte oss i bilen og endte opp på McDonalds for etterlengtet mat og en frappe.  Min addiction til frappe er like ille som for to uker siden, men det er ikke det verste man kan crave, for å si det sånn.  Vi kom oss trygt hjem og var hjemme rundt klokka ett på natta.  Det første jeg gjorde var å snu goodiebagen på hodet og se på alle produktene, og snappe dem ofc.  Og det var utrolig godt å legge seg etter en lang, men utrolig innholdsrik dag.  Dette er en perfekt kveld for meg, utenom kosekvelder i sofaen med god mat og en morsom film med kjæresten min da selvfølgelig.  Sjeldent det skjer noen av tingene, sikkert derfor jeg setter så ekstremt pris på det når det skjer.  Tusen hjertelig takk til Stylista, Olympus, de fine folka jeg møtte og Monja, for en utrolig fin kveld og at du ble med.  Det setter jeg utrolig stor pris på.  Selv om du ikke ville starte blogg etter kvelden, så er jeg fortsatt glad for at du vil være med på sånt når du kan.  Jeg skulle vertfall gjerne gjort dette oftere♥

Var du der eller har du vært på noen spennende eventer?

Ny sang på Spotify!

Heei fine mennesker!  I dag kom endelig den nye låta mi ut.  Jeg har venta lenge på det her, så det var utrolig gøy at den endelig kom ut.  Den heter Making me a fighter og jeg skrev den i vår når ting var vanskelig og det føltes ut som at bakken skulle rase under meg og at lyset i tunnelen hadde slukket for godt.  Når den indre flammen slukker og drømmene dine plutselig forsvinner rett foran ansiktet på deg og du har valget om å ta vingene og fly eller reise deg og kjempe.  Sangen min handler om det sistenevnte.  “Everywhere I walk, my steps fade brighter and the distance is making me a fighter”.  Den sangen her betyr utrolig mye for meg og den er veldig personlig, samtidig som at den er skrevet i et perspektiv jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.  Jeg fikk hjelp av Aksel Tandberg Rindsem i produksjonen og læreren min Jon Thorstensen på piano, så tusen hjertelig takk til dere to for god hjelp.  Bildet tok jeg selv oppe i studioet på skolen med selvutløser.  Jeg håper dere liker den!  Dere kan finne den HER.  Tusen takk for all support og all kjærlighet jeg har fått når det kommer til alt fra musikk, til blogg og privatliv.  Jeg er heldig som har så mye fine folk rundt meg, både som jeg kjenner og som jeg ikke kjenner!  Denne sangen er veldig ulik Rebel Girl, men jeg føler at de representerer to veldig ulike, men også sammenlignbare sider av meg.  Så igjen, tusen takk for all kjærlighet og gjerne sjekk ut låta.  Much love♥ 

IceWatch

Reklame | Peersway og IceWatch

IceWatch white and gold

Heei nydelige mennesker!  For noen dager siden så fikk jeg velge meg en IceWatch, og overraskende nok så valgte jeg ikke rosa, selv om jeg hadde lyst der og da.  Jeg bestemte meg for at jeg heller ville ha en klassisk klokke som går til det meste og er tidløs.  Jeg endte opp med hvit og gull, siden jeg synes det er en perfekt kombinasjon.  Jeg har helt dilla på gull for tiden.  Før var jeg et sølv-menneske, men det har visst snudd på veien.  Jeg henta den opp fra postkassa i går og var veldig spent på hvordan den så ut i virkeligheten♥   

Jeg åpnet opp pakka og klokka var inni en veldig fin hvit boks, med teksten: “Change, you can” i gull øverst.  Det var det første man så når man åpnet esken utenpå og det ga en følelse av et luksusprodukt.  Jeg sleit faktisk skikkelig med å få opp boksen rundt, med vi fikk lirka den opp med en tynn kniv.  Min oppgave var å ta noen fine bilder med klokka i fokus og jeg var helt tom for ideer i går, før jeg plutselig så disse søte blomstrene i vinduet og hadde allerede på med den nye leopardkjolen min som matchet hele konseptet sykt bra.  Jeg er veldig takknemlig for at jeg har venner og familie som alltid stiller opp når det kommer til bilder og bloggen.  Broren min Robin tok disse bildene og jeg ble utrolig fornøyd.  Synes de ble så fine og at jeg fikk frem den elegante siden av klokka som jeg ville.  Klokka er av merket IceWatch og jeg ble sponset gjennom Peersway.  Den ligger på litt under 1000 kr for de som synes den var like fin som meg og den finnes i mange farger og mønstre.  Alt fra rosa og alle regnbuens farger, til tegneseriefigurer og klassisk som svart og hvit.  Den var veldig behagelig å ha på armen og ikke i veien i det hele tatt.  Personlig bruker jeg nesten aldri klokker fordi de er i veien, men helt ærlig, denne satt fint på.  Jeg kommer alltid til å være helt ærlig om produktene jeg både kjøper og får sponset her på bloggen.  Tusen takk til Peersway og IceWatch for den nydelige klokka og jeg håper at den falt i smak for flere av dere også.  Jeg synes vertfall at den er utrolig fin♥  

Hva synes du om klokka?

Livet // Hva venter rundt neste sving?

Livet. Jeg ba aldri om det.  Hadde ikke noe valg om jeg ville ta det imot eller gi det til noen andre. Livet. Så skjørt og kort, likevel alt for langt uten mål og mening.  Noen ganger vil vi elske det, andre ganger ende det.  Noen oftere enn andre.  Man trer inn i en kald verden med små barnesteg og blir lært opp til rett og galt, før vi får erfare og bestemme selv.  Vi får lære mattestykker, om en krig vi selv aldri vil kjenne noe på og vi får høre om fotosyntesen, men vi lærer aldri om hvordan vi kan kjøpe hus, at pengeforbrytelser har lengre fengselsdom enn voldtekt og at vårt eget land er fullt av mennesker som kun eier det de står og går i.  Vi blir lært opp til hva som er farlig og hva som er en trygg sone, men vi lærer fort at noens rett og galt kan være noen annens galt og rett.  Tenk hvor grusomt det faktisk er å bli født, fra en varm trygg mage, til å havne i ukjente menneskers hender og kjenne det kalde bite om den lille kroppen.  Og mine erfaringer og meninger om denne verden som vi bor i er ganske ulik nå enn den var da jeg var yngre.  Jeg har en sånn stor kjærlighetssorg til denne kloden rundt annen hver dag, fordi jeg prøver å se det vakre i estetikken, menneskene som jeg er glad i og den varme sola som omfavner meg, ikke minst den kjærligheten jeg har til scena og gitaren min.  Det er ofte de små tingene der og da som blir store senere i livet og som gir en livsgnist, men etter nok livserfaring på mine lange tjue år, så er ikke alltid verden et trygt, varmt sted for en urolig sjel å være.  Når beina ikke klarer å stå i ro, og når øynene får hjertet til å banke ekstra når lyset går av eller når du blir så redd og urolig inni deg at du mister tryggheten og tilliten til menneskene rundt deg og på det verste, så låser man døra på dag tid, man kikker rundt seg i redsel for at noen skal ta et hardt grep rundt deg og man slutter å spise, fordi tankene om smerte glir over tankene om mat.  Og man mister kontrollen helt hvor alt ellers kunne være blomster og latter♥ 

Og som mange av dere som har fulgt meg en stund vet, så går livet mitt som en uendelig lang berg og dalbane.  Plutselig er jeg på toppene og jeg svever med en tanke om at livet er det beste og ingen kan ta fra meg den kjærligheten, til å falle ned i grusen bare noen timer senere med tanker om at dette ikke er et liv jeg vil tilbringe her nede på jorda.  Og jeg er ikke bipolar, selv om jeg har mange av «symptomene».  Man mister ikke tryggheten, kjærligheten til livet og et håp om en vakker fremtid helt ut av det blå.  Det må skje noe i livet ditt for at de mest grunnleggende tingene skal skli under beina dine og dra deg tilbake som et glatt bananskall.  Og det har skjedd meg mange ganger.  Jeg har vært godtroende, veldig åpen, litt for ærlig.  Jeg har sett forbi ting jeg burde tatt opp og jeg har tatt opp ting jeg kanskje kunne latt gli forbi.  Jeg er et menneske, og jeg vil se på meg selv som en kreativ sjel.  Og kreative sjeler har ikke liv som man kan kjøre vannscooter igjennom.  Man kan ikke gli på bølgene eller danse i regnet.  Man kjenner på tunge tak, stormer, svever mellom tanken på liv og død.  Og jeg hadde aldri vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde mistet kontrollen eller fått tatt den fra meg.  Og jeg hadde aldri elsket livet på toppene om livet i grusen ikke hadde satt kniven på strupen.  Men jeg svever mellom håpet og tankene, og som en norsk kjent rapper synger: «Er dette en verden å få barn i?».  Selvfølgelig vil jeg få barn en dag.  Se hvordan mitt DNA blandet med kjærlighet og min bedre halvdel kan bli til små barneføtter.  Og hvis det skal skje, så blir det selvfølgelig veldig lenge til, men når jeg har det vanskelig og kjenner på alle arrene, sårene og smerten som livet har påført både kropp og sjel, så ville jeg aldri utsatt et annet menneske for det samme.  Man skal ramle litt og man skal lære av fallene sine, men når du opplever noe som gjør at pusten kveler deg, et blikk kan sette seg så hardt at du ikke får sove eller at du tror at et tau er din beste venn, fordi hvor ingen andre klarte å dra deg opp, så kan det dra deg ut og gi deg vinger og du kan endelig bli fri.  Og jeg lurer på hvilke steg jeg tråkket feil for å havne i et rent helvete, men jeg prøver å minne meg selv om at det ikke er jeg som er gal, men at omverdens mørke virkelig kan få deg på kjøret♥ 

Og jeg har lovet å alltid være ærlig her inne på bloggen, både når ting er fantastisk og når ting er døden nær. Jeg har ikke tenkt til å late som at livet smiler når jeg føler at dagene kveler meg sakte, men sikkert og at jeg vet så mange andre også kjenner på det.  Vi trenger ikke å leve i en verden av påtegnende masker hvor alt ser perfekt ut, mens vi alle egentlig bare surrer rundt med tomme tanker, kvelende blikk og en sorg større enn sola på himmelen.  Og alle har det jo ikke sånn, og alle har det ikke sånn alltid.  Fordi livet kan være så mangt og det kan være så givende også.  Du kan oppfylle drømmene dine, og gjøre det du er ment for her på jorda.  Du kan leve i idyll med jordbærenger, karuseller, søte kyss og varme øyne.  Du kan kjenne på den sterke kjærligheten som oppstår når to mennesker endelig finner hverandre og kan gjøre ferdig puslespillet.  Livet kan være en hjelpende hånd fra en fremmed, en varm klem av kjente og kjære og de kjærlige dyrene på fire bein.  Livet kan være myke lys, fengende musikk og et stolt øyeblikk.  Jeg prøver alltid å ta tak i disse lyspunktene, når beina faller under meg, men når tankene styrer over hjertet, hvor det burde vært motsatt, så er det faktisk ikke så enkelt å se lyset i enda av tunnelen, når steinene fra taket nesten knuser deg.  Det er hardt å lukke øynene når du kun har igjen et par fyrstikker, når to hender kan knekke alle sammen og blåse ut det trygge lyset.  Jeg kan ikke savne noe jeg ikke har hatt og jeg kan ikke glede meg til noe jeg veit jeg ikke kommer til å få, men jeg håper livet finner en vei hvor jeg kan få legge av de ekstra kiloene på skuldra.  En laser som kan dra ut de vanskelige tankene som en støvsuger.  Et middel som gjør at all ondskap i mennesker forsvinner, slik at vi kan bygge opp denne kloden på nytt med kjærlighet, tillit, ærlighet og passende sko.  Ikke brente broer med glemte svar, basketak eller et oljefylt hav hvor det en gang var mat♥  

Jeg burde egentlig kanskje bare sette meg ned å skrive en bok, fordi uansett hvor lenge jeg sitter nede for å skrive, så fylles alltid hjertet opp med følelser og fingrene mine staver ord.  Det blir på en måte aldri tomt.  Og jeg er fortsatt like forvirra som da jeg satte meg ned for å skrive.  Er dette en verden jeg vil leve i eller hadde det vært deilig å se andres skjebner falle på plass fra sidelinja?  Fordi jeg er på denne jorda for å spre kjærlighet, dele andre og egne historier og tanker og for å lage melodier som gir folk et pusterom i en ellers hektisk dag.  Jeg vil se flere smil, ikke flere dype arr.  Og noen ganger så tenker jeg at livet er så urettferdig, fordi folk som forguder livet dør hver dag, mens når alt er som mørkt og jeg ikke klarer mer, så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er jeg, istedenfor dem.  Men skjebnens hånd kan jeg ikke styre.  Og jeg deler det her med dere, fordi jeg vet at det ikke bare er meg.  Jeg ber for en lysere fremtid, trygge relasjoner, et fredfullt hjerte og en sjel som har landa.  Og jeg håper livet behandler dere godt også.  Livet.  Man vet aldri om det ligger en oppfylt drøm eller et hjerte mindre rundt neste sving, men man får bitene tenne sammen, tråkke opp ugåtte spor og håpe på det beste.  Det kjente, kjære, elskende, horrible, vanskelige, lykkelige livet♥

Har du noe på hjertet?

Bading og frappe i sola

Heei nydelige mennesker!  Det ble seint i natt og jeg våkna mye tidligere enn jeg hadde planlagt, men det var egentlig ganske greit.  Våkna til et lyst og kjølig rom og det var ganske deilig.  Gårsdagen gikk til å bade en tur med Mommy og jeg fikk endelig prøvd den nye badedrakta mi fra H&M.  Jeg har aldri funnet en badedrakt som har vært fin og passet samtidig.  Badedrakter er tydeligvis ikke laget for lange jenter med former, I Guess.  Men denne var helt perfekt og det gjorde dagen min.  Det var ganske deilig å duppe seg.  Jeg bader egentlig aldri i Norge fordi jeg synes bunnene kan være sykt ekle og jeg liker ikke å sitte bløt i en bil, så jeg gikk ikke lenger ut denne gangen enn som dere ser på bildene, men digg var det lell.  Spiste litt is hos Mommo, før pappa hentet meg igjen♥

I dag bestemte jeg meg for å ta en tur ut og spørre etter sommerjobb.  Ganske seint ute, jeg veit.  Jeg har fått noen lørdagsvakter på Landhandleriet hjemme, og det er perfekt, fordi jeg kjenner de som jobber der og det er en veldig koselig kafe.  Jeg og bror bytter på annen hver lørdag, så begge får jobbet litt.  Men det hadde vært fint med litt ekstra penger og noen vakter i uka også.  Blir litt langtekkelig å bare sole seg.  Hvis noen vet om noe, så skriv ut.  Jeg tar gjerne masse spilleoppdrag i sommer også, fordi det er jo det jeg synes er dødsgøy!  Vertfall så gikk jeg rundt og spurte i litt over en time.  Det er rimelig fullt over alt, men jeg fikk beskjed om å levere søknad og CV et par steder, så det er fortsatt håp.  På veien hjem så gikk jeg innom Landhandleriet og bestilte en Mocha Frappe.  Lite visste jeg om at de egentlig hadde stengt, så jeg ble så lei meg og beklaget på det sterkeste.  De bare lo av meg og sa at det var null stress.  Bare koselig!  Vertfall så var det den beste frappa jeg noen sinne har drukket.  Den slår til og med frappa på Starbucks og det trodde jeg faktisk var klin umulig.  Seriøst, har du muligheten, så stikk innom og prøv den.  Jeg er der neste lørdag, så bare stikk innom og si hei samtidig.  Det er bare koselig!♥  

Enda kleinere, så var jeg inne på KappAhl og fant ei glitrende strømpebukse, som jeg ikke visste om var på salg eller ikke.  Spurte hun som jobbet der og når jeg kom hjem så jeg at det sto et gigantisk klistremerke med 70 % bakpå i rødt.  Herlig Nikita.  Bra jobba!  Må bare le av hvor svimete jeg er innimellom, helt krise faktisk.  Ellers har jeg kost meg i den stekende sola og gjort unna et par blogginnlegg.  Skal snart prøve å komme meg på trening med bror.  Det er noen dager siden.  Og i kveld kommer kjæresten min og fy fader som jeg gleder meg.  Det blir den beste kvelden på lenge!  Nyt resten av kvelden fine mennesker♥

Har du gjort noe koselig i dag?

Mye på hjertet på liten tid

Heei nydelige mennesker!  I går kom jeg hjem etter nok en uke i Oslo.  Lenge siden dagene har gått så sinnsykt i ett.  Jeg elsker jo dette livet, når opplevelse etter opplevelse står for tur, når kofferten alltid er på vei mot et nytt sted og jeg kan fylle Instagram-feeden min med masse nye, vakre steder.  Jeg har jo alltid elska å ta bilder, så jeg er glad jeg har et sted å gjøre av dem, når det kommer til bloggen, Snapchat og Insta.  Jeg heter @nbt98 på Insta om dere vil sjekke, og dere finner meg HER.  Jeg har jo allerede fortalt dere om intervjuet på Westerdals og hele den pakka, som var hovedgrunnen til at jeg dro til Oslo, så nå tenkte jeg egentlig bare at jeg skulle guide dere gjennom de dagene som ble spontane, med nye opplevelser, nye skritt og noen veldig fine dager♥

Tirsdagen sov jeg lenge og det trengte jeg.  Kjenner at skuldrene blir veldig høye når dagene blir lenge, uansett hvor gøy jeg har det.  Den kroppen her trenger enormt mye hvile og når noen timer søvn blir borte, så kjennes det med en gang.  Sto opp til frokost, slappa av foran TV og bestemte meg for å ta en joggetur i varmen.  Det var veldig deilig å komme seg ut, bruke kroppen litt og utforske nye veier.  Derimot så var det pluss tjue grader ute og jeg hadde på meg mer enn jeg burde, så det ble ikke ekstremt lang joggetur for å si det sånn, men godt var det lell.  I heisen på vei opp til leiligheta møtte jeg på Mimmi og venninna hennes.  Ei veldig koselig dame.  Å dusje på den tida her av året er omtrent nytteløst fordi du er omtrent varmere når du går ut av dusjen enn når du går inn.  Vi kom oss ut av døra igjen og satte oss på t-banen.  Gikk av på riktig stopp og tusla opp mot slottet.  Forbi, videre ned Slottsparken og kom frem til et veldig koselig bygg.  Tuslet opp trappene til vi var i tredje etasje og fant oss hver vår stol.  Ventet der inne i den klamme lufta i over en halvtime, og endelig startet foredraget.  Selv visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, siden jeg bare ble med.  Foredraget var av en Brasiliansk mann som het noe rundt Vivaldi og han var 92 år!  Han snakket om livserfaringer, kjærlighet, humor om dagens teknologi og duppeditter og hvordan det er å være et medium.  Et medium er en åndelig veileder, og jeg vet det er mye delte meninger om det i verden.  Noen ser, noen ikke.  Noen frivillig, noen ufrivillig.  De som vil vite mer om det kan google.  Personlig er jeg høysensitiv, noe som både kan være en gave eller et helvete.  Kommer ann på situasjoner og dagsformen.  I vertfall, så var det et bra foredrag.  Han snakket kun på brasiliansk og vi ble nådd med en norsk tolk.  Det var mye humor og kjærlighet i måten han fortalte om livsgleden sin, erfaringer og man kunne se på gnisten i øynene hans hvor mye han elsket livet.  Tenk det, 92 år, helt frisk, klar i hodet og med en like stor glede til livet som et uvitende lite barn.  Det ga meg så mye!  Og jeg hadde bare lyst til å gå å gi han en klem, men følget mitt var ute av døra før jeg rakk det.  Vi tusla samme veien ned helt til Jernbanetorget, hvor bestemor omtrent fikk dratt meg opp trappa til Starbucks og fikk i meg en frappe.  Det blodsukkeret mitt kan nå bunn fortere enn noe annet, og jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har holdt på å gå i bakken nede i byen de siste årene.  Takk Gud for fastfood og lett tilgjengelig sukker♥    

Før vi dro på foredraget som jeg nevnte over her, så tuslet vi opp mot Slottsplassen, krysset det store vakre bygget og gikk videre gjennom Slottsparken.  Det er alltid et nydelig sted, men mye skal til for å slå den estetikken som det bærer om sommeren, når gresset er grønt, blomstrene skyter ut som kanoner og du har de avslappende nordmennene som soler seg på ene siden og de beundrende, småstressa turistene fra hele verden på den andre siden.  Det er grønt så langt du kan se og hvis du overser alle menneskene som løper forbi, så får man en slags ro i sjela.  Du har dammen med ender, flere av dem faktisk.  Flere små broer, den kreative lille plassen for de små som ble åpnet av Norges lille prinsesse og du har flere hundre meter med gress hvor du kan legge deg ned, nyte sola, ha en piknik eller bare lese en god bok.  Det er som et lite Paradis.  Jeg og Joachim gikk faktisk opp til slottet en veldig kald februar kveld i 2017, første gangen vi møttes faktisk.  Tidenes Tinder-date.  Min første, siste og eneste vell å merke.  Gøy å stå der litt over ett år senere, som en litt mer voksen, litt mer vitende og mer erfaren person♥  

Det er ikke veldig mye som er likt i livet mitt i dag kontra den februar kvelden, men er det noe jeg er utrolig takknemlig for, så er det at den kvelden var en begynnelse på noe veldig vakkert, kjærlig, noe vanskelig og mye spennende.  Den utrolig kjekke fyren, med humor, et stort hjerte og en utrolig fin personlighet var faktisk akkurat den samme som den gutten jeg hadde snakket med på Tinder, snappet med og Facetimet med i ukesvis, og han var faktisk enda bedre også.  Og nå har vi faktisk vært kjærester i over ett år og tre måneder, tross en vanskelig avstand og opp- og nedturer.  Skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid til den kvelden hvor vi møttes for første gang.  Ikke for å endre noe eller gjøre noe annerledes, men bare for å gjenoppleve det, fordi den kvelden var starten på noe som skulle gi meg så ufattelig mye og som skulle gjøre livet litt enklere hvor jeg ellers hadde sunket helt til bunnen.  Tryggheten og den følelsen av å være hjemme.  De smånervøse trinnene jeg tok opp mot taket av parkeringshuset, det letende blikket etter rett ansikt og det hoppet i hele meg når han plutselig sto foran meg, i levende live, uten noen skjerm eller et tastatur å gjemme seg bak.  Og plutselig så han hele meg også.  Og jeg løp i armene hans, som om jeg hadde gjort det før, klemte han lenge og fikk en rar følelse, en sånn god rar følelse av at plutselig så var den brikken jeg alltid hadde lett etter på plass og endelig var jeg hjemme.  Jeg hadde aldri opplevd det før og som bror sa i går, så hadde jeg aldri kunnet finne en bedre person, og det vet jeg selv også.  Og som Arif synger, “Hvis jeg ikke får deg vil jeg heller være aleine”.  Vi er så ulike, samtidig så like, at vi passer så godt sammen.  Vi utfyller hverandre så sinnsykt godt.  Og det som egentlig bare skulle være en liten update fra de siste dagene, ble plutselig fylt inn med kjærlighet og kliss, men jeg elsker kjæresten min og jeg elsker å mimre tilbake til den kalde februarkvelden, turene vi har vært på, alle de sene kveldene eller de tidligere morgen hvor det kanskje ikke har skjedd noe spesielt i seg selv, men at det har vært spesielt fordi vi har vært sammen.  Enkelt og greit, GO TINDER♥  

På onsdag, så var planen å møte ei venninne nede i byen som jeg ikke har sett siden jeg slutta på Skjeberg.  Hu var min beste venninne der inne og en av mine beste venninner også etter skolen slutta.  Hu våkna dessverre syk, noe som var veldig kjedelig.  Og jeg bestemte meg egentlig for å bare bli i leiligheta, siden jeg aldri har vært nede i byen alene.  Plutselig ringte det en bjelle inni meg som sa at jeg hadde å få på meg klærne, spise en god frokost og bare hoppe i det.  Hvis jeg skal bo i Oslo for å studere, så må jeg da kunne klare meg selv der nede også.  Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville se Jeffree Star, så jeg googla litt hit og litt dit og fant frem til Majorstua helt alene, selvfølgelig med god hjelp fra Google Map og t-banen.  Det føltes litt rart å sette seg på t-banen alene og vite at nå hadde jeg kun meg selv.  Jeg kom meg frem, gikk av på rett stasjon og begynte å tusle oppover mot Bogstadveien.  Spurt et par folk på veien, noen mer vitende enn andre.  Jeg regna med at det kom til å bli en del folk, men at det skulle være helt kaos når jeg kom frem, det trodde jeg faktisk ikke♥ 

Det var sikkert tusenvis av folk, politi over alt og et par stressa arrangører.  Jeg innså fort at jeg ikke kom til å møte han, at å stå i kø var bortkasta tid av livet mitt og at jeg heller kunne bruke den tida på noe annet.  Jeg gikk nedover ukjente gater og endte opp på Bikbok, Weekday og H&M blant annet.  Stoppa på en benk i mellom slagene for å spise.  Gikk omtrent innom hver eneste butikk, både for å kikke og for å kjøle meg ned fra den stekende varmen ute i gatene.  Endte opp med en søt, rosa shorts på H&M.  Hører folka fra Skjeberg si sånn “Oj, Wow, rosa, mer rosa”.  Men altså, rosa er en dødsfin farge og jeg elsker den, så why not.  Var tilbake på plass rundt klokka 15.00, fordi da skulle han komme i bil og entre butikken.  Han kom, folk skrev og alt jeg fikk se av han var en gigantisk folkemengde og en litt utydelig stemme mellom alle skrikene.  Så ja, jeg dro til Bogstadveien og alt jeg fikk med meg, var stemmen hans.  Litt skuffende, men folk hadde stått der siden tre på natta, så jeg unnet de virkelig den opplevelsen.  Jeg er dødsdårlig med sminke og jeg er ingen blodfan, så det er viktigere at de som forguder han får de plassene.  Hadde Justin vært i byen, så hadde jeg stått der fra tre på natta også.  Jeg koste meg uansett.  Jeg følte meg så selvstendig og ikke minst fri.  Jeg kunne gå hvor jeg ville, gjøre hva jeg ville og bestemme alt, helt selv.  Når alt kaoset var over, så tok jeg t-banen tilbake til Jernbanetorget.  Endte opp dag to på Oslo City og alt jeg tok med meg var en slush i hånda.  Har ikke spist slush på flere år tror jeg, så den var overraskende digg.  Etter seks timer på frifot i byen, så tok jeg riktig t-bane tilbake til leiligheta.  Spiste mat, slang meg tilbake i godstolen og følte meg ganske bra.  Fordi jeg tok en utfordring, jeg dro alene og det gikk så ufattelig bra, og jeg koste meg.  Følte meg ikke ensom, eller utenfor eller teit.  Og det var en mestring i seg selv.  Og jeg fikk en skikkelig bra melding fra Joachim med spørsmål om han kunne komme bort en tur.  Jeg hadde ikke sett han mer enn noen timer på flere måneder, så det var very much needed.  Få samla litt tanker og følelser og endelig holde rundt han.  Vite at det bare var avstanden og det vanskelige som forvirra følelsene mine og at de var de samme som når jeg sist så han.  Vi endte opp med å gå en kveldstur og det var utrolig koselig, bare vi to.  Det har vell ikke skjedd på over to måneder, så det var på tide.  Utrolig kjipt at han måtte reise tilbake på jobb senere på kvelden, men jeg ser han i morgen og jeg gleder meg som en liten unge.  Endelig skal jeg få sove i de beste armene jeg vet om igjen♥  

 

Når vi tusla rundt på vei opp mot slottet, så tok Mimmi noen bilder for meg.  Følte meg som en hipster, veit ikke hvorfor.  Ikke at det er noe galt i å være det.  Var bare ganske ironisk.  To dager i Oslo, så føler du deg som tidens hipster.  Veit at noen kommer til å le av det, og jeg ler av det selv, så why not.  Men det jeg skulle frem til her var at oppe ved slottet så bestemte jeg meg for å ta bilde med en gardist.  Det har tydeligvis blitt en sånn sommertradisjon for meg.  Det som var i år, i forhold til tidligere år, så ble jeg så ekstremt glad når jeg skulle ta det bildet, fordi plutselig var gardisten en dame.  Med egne øyne har jeg aldri sett en kvinnelig gardist foran slottet og det har vært veldig trist.  Og plutselig var det en dame, og det gjorde meg så glad!  Godt å se at likestillingen begynner å bli tydeligere, om ikke noe annet enn skritt for skritt.  Og jeg elsker at damer tar roller i militæret og vil kjempe for landet vårt, fordi de er da like sterke som menn.  Jeg har skrevet mye om likestilling her før og jeg er feminist, og nei, jeg tror ikke at damer er mer verdt enn menn og jeg hater ikke menn.  Jeg er feminist i dets rette betydning.  At kvinner og menn veier like mye på vekta av verdi og at begge duger til like mye, er like sterke og fortjener de samme lønningene, mulighetene og den samme respekten.  Vertfall, you go girl!  Håper jeg ser flere av dere i sommer♥ 

Det ble bråbestemt at jeg skulle møte venninna mi i byen tidlig på torsdag istedenfor.  Hoppa på den samme t-banen som dagen før og kom meg til Oslo S.  Rota meg frem til Burger King, kom meg opp rulletrappa og så at BikBok plutselig hadde masse salg, og jeg elsker salg, så jeg ble bare stående utenfor butikken og vente på Mia.  Ingen butikker hadde åpnet enda.  Det var rart å se at senteret var så tomt, men at det allikevel var en del mennesker der til å være så tidlig.  Hun fant frem til slutt hun også, og for å fordrive litt tid i et håp om at butikkene skulle åpne, så gikk vi tre runder rundt senteret og ventet de siste minuttene utenfor Bikbok.  Endelig åpnet butikken, jeg fant en del ting og forta meg i prøverommet.  Endte opp med en digg shorts, som også gjorde at jeg så litt brunere ut.  Det er alltid innafor!  Tok en liten runde videre inne på senteret, før vi kom oss ut i gatene.  Bestemte oss for å bare tusle videre opp fra Jernbanetorget og inn i hver eneste butikk opp til Max.  Overraskende mange av butikkene jeg faktisk aldri hadde vært inne på, enda det er vanlige butikker som jeg ellers alltid går i♥  

Jeg fant nok en Bikbok med masse salg, ikke minst med mye fint, så da ble shoppinghjertet mitt glad.  Det ble en leopardkjole, som jeg har gått rundt i, i hele dag og et lyserosa, gjennomsiktig skjørt som jeg skal ha over badedrakta mi i sommer.  Tror det blir ganske nice.  Også ble det en tur innom omtrent alle H&M butikkene vi så, og endelig fant jeg en semsket skinnshorts i den aller siste.  Et skikkelig kupp, og jeg gleder meg til å style den.  Stakkars Mia, hun er tålmodig med meg for å si det sånn.  Til slutt endte vi egentlig opp på McDonalds for å kjøpe sjokolade frappe, men vi ble møtt med kø helt ut døra, så vi snudde og endte opp på Max istedenfor.  Jeg har kun spist barnemeny der, så jeg var spent på hva de egentlig hadde på menyen.  Vi endte opp med hver vår milkshake og de var dødsgode.  Jeg bestilte karamell og fyfader, den var himmelen.  Og litt kvalmende, men det hører med når du får en høy dose med karamell, softis og alt mulig blanda i et svært beger.  Vi tok med shakene ut og satte oss utenfor i skyggen.  Utrolig koselig å sitte der, se på livet rundt og bare snakke.  Litt stressende at jeg måtte passe klokka og at jeg ikke fikk vært der nede så lenge, men det var veldig koselig å se Mia igjen, så vi ble enige om at vi måtte ta opp igjen turen senere i sommer.  Kom meg heldigvis tilbake til leiligheta i god tid før vi skulle hjem♥

Ups, nå har jeg sittet her alt for lenge og skrevet alt som har falt meg inn fra A til Å, og jeg er glad jeg ikke må rekke noe spesielt innenfor et klokkeslett i morgen fordi klokka har slått tre og jeg har visst hatt ekstremt mye på hjertet.  Tyder kanskje på at jeg heller må blogge litt oftere.  Vertfall, så dro jeg og pappa fra Oslo og stoppet en tur innom McDonalds for wrap og søtpotet fries.  Jeg er helt avhengig av søtpotet i alle former og den siste uka har jeg hatt sykt craving på frapper, omtrent hele tiden.  Kjenner at den varmen går veldig inn på meg og at jeg har fått i meg alt for lite veske.  Sikkert derfor frappene er i tankene mine hele tiden.  De er kalde, det er sukkerbomber og de er dødsgode.  Fikk satt meg ned en liten stund, før det bare var å komme seg ut av døra igjen.  Selveste Petter Nyquist, eller bedre kjent som Petter Uteligger, hadde foredrag her hjemme i går i kinosalen.  Jeg hadde gledet meg veldig til det foredraget fordi jeg synes han er et ufattelig bra menneske som har gjort mye for veldig mange.  Og herregud, så sykt bra det var.  Han snakket om alt fra begynnelsen, veien og hvordan ting er i dag.  Selv har jeg fulgt med på serien hans og vært innom = Kaffe i Oslo, noe jeg faktisk anbefaler alle som har sjansen.  Mye flinke og hyggelige folk, dødsgod iskaffe og de største kanelbollene du kan tenke deg♥  

I pausa så snakka vi faktisk med han en stund og han er minst like hyggelig og jordnær som man får inntrykk av gjennom skjermen og i media.  Og han fortalte om vennskapet sitt med Svein og alle de andre han har møtt gjennom den reisa, og jeg ble både rørt, litt lei meg, kjente på takknemlighet, en smerte ovenfor alle de som faktisk sover der ute natt etter natt, uten et hjem, uten mat og kun med det de går og står i.  Tenk at det er skjebnen til tusenvis av mennesker, i verdens rikeste land.  Det gjør vondt i hjertet det.  At foreldre forteller barna sine at de folkene med kopper i gatene nedover Karl Johan er farlige.  Mennesker som deg og meg, som kanskje har gått på en smell her og der, som har mista kontakt med familien sin eller kanskje aldri hadde noen.  Mennesker som på lik linje med deg har behov, en forfengelighet, verdier, livserfaring og som alle ønsker om et bedre liv.  Det kjente jeg virkelig litt ekstra på i går.  Og all respekt til den mannen.  Han er virkelig helt rå, og jeg anbefaler alle som får mulighet til å dra på et foredrag med han, om å gjøre det.  Man går ut av salen rikere, med ny lærdom, litt vondt i hjertet og med et annet syn på omverden.  Og vi alle trenger en oppvekker iblant.  Dagen i dag har vært full av ulike ting den også, men jeg har flere bilder å dele, så det tar jeg i morgen.  Klokka er snart soloppgang og døgnrytmen min har glidd ut helt.  Har prøvd å tenke at i verste fall, så har den ordentlige sommerferien ikke startet enda, og at jeg bare har hatt litt ekstra tid til å gjøre ferdig ting, til de andre også kan være med.  Tror den sommeren her blir innholdsrik, spennende og vil by på mange nye ting, mestring og kanskje noen nederlag.  En berg og dalbane, som livet selv.  Men jeg skulle virkelig ønske den filosofen som skriver nå, kanskje kunne være litt mer aktiv på dagtid og litt mer søvnig rundt disse tider.  I morgen er en ny dag med nye muligheter, så jeg vil ikke kaste bort hele dagen på å sove.  Gleder meg virkelig til å se Joachim igjen, mer enn bare et par timer.  Jeg håper at de fleste av dere sover nå, så drøm søtt til dere og sov godt til dere som er like søvnløse som meg.  Over og ut♥     

Hva har du gjort de siste dagene?