God jul!

 

Heei fine mennesker!  Det var så deilig å komme seg helt hjem til jul.  Senke skuldrene i kirka, den deilige julematen på bordet og tid med familien min.  Jeg ser de ikke så ofte lenger, så jeg setter ekstra stor pris på den tida jeg får.  Det var latter rundt bordet, en liten sjelefred i hjertet og mette mager.  Vi aner ikke egentlig hvor heldige vi er.  Treet var stappfull med gaver og jeg fikk mye fint.  Tusen takk til alle sammen!  Julekvelden er en av mine fineste dager i hele året.  Å være omringet av mine nærmeste, med god mat og masse kjærlighet.  Takknemlig for hvert eneste øyeblikk!

 

Første juledag spiste jeg middag hos Mimmi og nøt resten av kvelden på sofaen.  I går fortsatte dagen på sofaen med feber og film.  Kroppen trengte virkelig et pusterom etter en lang og hektisk periode på jobb.  Jeg er så heldig som har en jobb jeg trives i og så mange fine kollegaer, men det er deilig å kunne puste ut en gang i blant.  Det trengs for alle og enhver.  Og i dag har jeg vært på Harrytur i Charlottenberg og handlet masse mat og noen godbiter jeg gleder meg til å bruke på nyåret.  Spiste god biff og koste meg.  Resten av kvelden skal jeg kose meg med familien min og nyte de siste fridagene mine.  Kanskje blir det en tur ut, hvem veit?  Ha en fin kveld og god jul <3

 

Ett år siden…

// 26.12.2019

 

De siste to årene så har jeg flydd med Widerøe til en av de vakreste plassene jeg vet om 2. Juledag og funnet fred mellom fjell og daler. Men mye kan skje på ett år. Kofferten er den samme, men jeg pakket den for å ha den med hjem. Og Gardermoen skal ikke få føle på mine sommerfugler i år. Det føles litt rart, jeg skal innrømme det, at jeg ikke skal sippe alkoholfrie drinker på Tønna da ett nytt år står for tur med den herlige gjengen og smile fra øre til øre mens rakettene strekker seg mot himmelen. Man vet aldri hva ett år kan bringe eller ta, men freden skal jeg finne i meg selv i år og drinkene mine har jeg uansett. Tenk at det allerede har gått ett år. Jeg er klar for nye eventyr nå!

 

Det ble ikke baconpølse og Pepsi Max på Esso i dag, men mamma lagde vafler. Sommerfugler på et fly ble feber på en sofa. Kysset på Bringeland ble mange susser fra Teodor. Ubetinget kjærlighet fra en hund som hopper av glede når han ser meg. Ingen ting er det samme som for ett år siden. Du venter ikke på meg og jeg er ikke på vei og jeg har gruet meg lenge til denne dagen, så kom den, men den slo meg ikke like hardt som jeg trodde den skulle gjøre. Minnene tar meg med tilbake til en tid så lys og fin, men hjertet mitt ligger ikke strødd utover golvet og tårene mine skal ikke få fylle ditt glass. Det er min tid nå. Min tid til å ta vare på meg selv. Min tid til å kose meg med familien min. Rense hjertet og sinnet for et nytt år som jeg håper bringer store ting. Store hitter på radioen, spennende reiser, fete antrekk, frihet til å prate ut, en tid til å gjøre en forskjell og gjøre noe for meg. Jeg håper jeg får møte mennesker som forandrer livet mitt og den ene som skal følge min reise. Jeg håper jeg blir forelsket igjen og at det blir det sterkeste jeg har følt. Og jeg vil være redd, veldig redd. Fordi hvis jeg føler noe sterkere da enn jeg har gjort, vil jeg overleve om hjertet knuser igjen? Men 2020 skal bli mitt år, og jeg håper det blir ditt år også. Og jeg håper på ett år fylt med kjærlighet, oppturer, glede og fred. Og suksess. Men jeg håper vi holder beina på jorda og lever med takknemlighet.

 

Og måtte all sorg og sinne forbli i dette året. Man vil bære historiene med seg og det er viktig å huske at folk må få sin plass, men legg bak deg all forvirring og nag. Jeg er klar for å vokse nå. Ikke fysisk, jeg er høy nok. Ikke i hverdagslivet, der er ting nogen lunde på stell. Men jeg vil lære meg selv bedre å kjenne. Kunne møte meg selv i døra. Se meg selv og mine behov og kunne være raus og gi meg selv det jeg trenger. Fordi jeg må fylle mitt eget beger først, før jeg kan holde andres. Og uansett hvor hard denne kjærlighetssorgen har vært i år og hvor mye den har brutt meg ned, så er hjertet mitt fortsatt fullt av kjærlighet, ryggraden min er sterkere og hever hodet mitt, hendene mine er fortsatt myke og øynene mine kan fortsatt glimte lys. Jeg trengte denne reisen. Om vi skulle krysse våre veier igjen, så har jeg kun kjærlighet og takknemlighet å sende hans vei. Vi møttes litt for unge og uerfarne og til feil tid. Om våre skip aldri skulle seile på samme sjø igjen, så ønsker jeg han alt godt. Store smil og fred i hjertet. Jeg vet også at jeg fortjener det. Og man slutter aldri å elske et menneske som betyr så mye, men man kan elske noen andre enda høyere.

 

Og jeg gleder meg til den dagen blikket mitt treffer to så solide øyne at jeg stødig kan gå bort og føle at dette er evigheten. Jeg gleder meg til den følelsen som overgår alt. Da min lakenskrekk forsvinner fordi to varme armer ønsker meg velkommen inn i drømmeland. Da den roligste stemme kan senke mitt stressa hjerte bare med å holde hånda mi og prate med meg. Og da han sier at han elsker meg, så vil hver eneste stavelse komme fra et indre han ikke engang visste fantes og vi vil stå i både solskinn og storm sammen, begge to. Og det vil komme oppturer og nedturer, vi vil være enige, vi vil være på kanten av å gi opp, det vil komme søvnløse netter og tårevåte dager. Man vil skuffe hverandre og såre hverandre og kommunikasjonen kan glippe. Man vil se på hverandre med andre øyne og med nye øyne, og det vil komme øyeblikk hvor man tar hverandre for gitt. Man vil føle seg liten og glemme at gresset ikke alltid er grønnere på den sndre siden. Og man vil måtte komme i situasjoner hvor man må sette seg selv først. Det vil bli tøft, men det vil bli mye fint også. Man vil våkne opp til det tryggeste ansiktet man har sett, man vil føle seg så verdig og elsket. Man vil gråte fordi følelsene er så store og du skjønner ikke hvordan et menneske kan bety så mye. Og man tror at man aldri kan elske de høyere, men så kommer det en ny dag og du elsker de enda mer.

 

Deres komplekser blir deres vakreste sider. Du vil heie på de fordi du vil ønske de verden. Du vil stå bak dem da de tråkker feil. Dere vil le sammen en hel natt og sove på sofaen dagen etter. Dere vil spise en hel pizza til middag og gå en tur for å få puste. Dere vil høre på favorittsangene på roadtrips, du vil finne din plass blandt dems venner og deres familie blir nå også din. Og du vil føle at du får et ekstra hjem. Og du er alltid velkommen. Og uansett om man står på stupet eller akkurat har sagt ja til hverandre for en evighet, så vil man elske hverandre uansett. Og jeg gleder meg til det er min tur. Min tur til å finne mitt menneske blant sju milliarder hjerter på en klode så stor. Og jeg er takknemlig for at jeg et sted her inne fortsatt ikke har mistet min evne til kjærlighet, selv om verden har vist meg hvor mange måter den kan knuse på❤️

Grensen Skotøimagazin 130 år!

 

Heei fininger!  Det står allerede 9. desember på kalenderen og snøen har igjen dekket de grønne enger med vakre små krystaller.  Juletreet mitt er allerede satt opp, det glitrende lyset fyller den ellers kalde stua og julefilmene ruller en etter en på TV´en.  Dette er en av de fineste tidene av året, den beste i mine øyne. Kontrollfreaken i meg har allerede kjøpt og pakket inn alle gavene, nesten planlagt antrekk for alle anledninger og julemusikken fyller meg med glede på jobb.  Jeg har omtrent flyttet inn i butikken siden jeg startet der, og bruker ekstremt mye tid mellom senterets fire vegger.  Det blir ikke mye tid til andre ting, men jeg føler at jeg har snakket nok om jobb siden jeg startet i august.  Jeg er klar for å fylle livet mitt med andre verdier igjen også.  Jeg er klar for påfyll av eventyr, mye kjærlighet og ekte glede.

 

Siden jeg skrev her i midten av november, og utenom all min kjærlighet til jula, så har jeg hatt ett par byturer med mine beste venner.  Vi har besøkt Jul i vinterland i Spikersuppa og hvis det er ett sted som er bygd av magi, så er det der.  Jeg blir så glad av å være der.  Nyte lysene, julestemninga og å se alle menneskene rundt lyse opp akkurat slik jeg gjør når jeg setter føttene mine innenfor porten.  Rett og slett magisk!  Jeg er så heldig som har så gode venner i livet mitt, og jeg setter uendelig stor pris på de.

 

Derimot helsa mi og psyken min har ikke vært så bra den siste måneden.  Det har gått veldig opp og ned i år, men de siste ukene har derimot vært tøffe.  Jeg sliter med søvn og mat, men jeg prøver.  Det har vært ekstremt mye sorg og tanker rundt det knuste hjertet mitt.  Men bare i løpet av de siste dagene, så føler jeg at det har skjedd noe inni meg.  At jeg gikk fra å gå i kjelleren i februar og føle meg alene, til å få livet mitt snudd på hodet og få nye mennesker inn i livet mitt, nye opplevelser og nye reiser, helt til alt ble snudd tilbake.  Jeg kunne sikkert ha skrevet en egen bok om denne reisen, men det for holde meg et avsnitt for nå.  Men det vanskeligste er å reise fra noen med ett kyss og ordene “Jeg elsker deg” og så gjøre det slutt, uten å se de igjen.  Og det vanskeligste er at vi hadde det vanskelig hvert vårt og at de gikk utover den andre.  Vi har aldri hatt en stor krangel, gjort hverandre noe vondt eller såret den andre med vilje.  Kjærligheten i bunn var så sterk, men selv det mest solide bygg kan rives av den sterkeste storm.  Og jeg trengte å bli selvstendig og voksen på det viset at jeg står på mine egne bein og er uavhengig.  At jeg ser ting fra flere perspektiv og jeg har innsett at lykken og kjærligheten må jeg finne i meg selv.  Den kan ingen andre gi meg.  Jeg måtte rett og slett lære å elske og ta vare på meg selv først!

 

 

Jeg har så sjukt mye på hjertet i dag kjenner jeg.  Jeg har så mye å ta igjen, så mye jeg vil fortelle dere.  Ikke at det har skjedd så ekstremt mye spennende siden sist, men jeg har savnet å skrive.  Jeg har savnet å la hendene gli over tastaturet og forme setninger og ord.  Og hvis jeg en dag hadde mistet evnen til å skrive, så hadde jeg mistet en stor del av meg selv, fordi det er en av mine sterkeste måter å uttrykke meg på.  Men over til noe annet.  I helga så jeg og min beste kompis filmen Last Christmas på kino og herregud så fin den var.  Det startet med gåsehud og endte med tårer.  Jeg anbefaler alle å se den i jula.  Dere kommer ikke til å angre!

 

Også over til det hele innlegget egentlig skulle handle om, før jeg ble revet med av hverdagen, fine øyeblikk og den herlige juletida.  Tidlig i november så fylte Grensen Skotøimagazin 130 år og alle vi på jobben var invitert.  Jeg var helt i skyene.  Fikk pynte meg, spise god mat og dødsgode alkoholfrie drinker på løpende bånd med mine fine kollegaer.  Bra underholdning, hilste på hovedsjefen og danset hele natta. Festen var på en fin restaurant på Steen & Strøm og det var en sånn fest man ikke vil glemme med det første.  Jeg smiler enda bare av å tenke på hvor gøy jeg hadde det.  Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde det så gøy, slo meg løs og danset hele natta.  Glemmer at jeg fortsatt er ung og burde nyte det.  Føler meg som en oldemor iblant.  Det er absolutt ikke noe galt i å være oldemor altså, men jeg er tross alt bare tjue en og har ett helt liv foran meg og jeg kjenner at jeg trenger flere sånne kvelder.  Målet mitt for 2020 er å fylle det med flere sene kvelder jeg ikke vil glemme, reise og oppleve kriker og kroker jeg ikke visste fantes.  Bli kjent med mennesker jeg aldri trodde fantes.  Og når rett tid kommer, så håper jeg at jeg kan kjenne sommerfugler igjen og finne den store kjærligheten.  Det er ingen hast, men jeg gleder meg til å fnise igjen, kjenner at hjertet hopper ekstra fort og våkne opp uthvilt uten søvn fordi man svever.  Det er veldig fint å være skikkelig forelska, det tror jeg vi fleste er enige om.  Jeg håper det nye året kan fylles av det.

 

Jeg tror det nye året blir et godt år for alle og enhver.  Jeg er klar for å møte alt det nye med åpne armer, akseptere enda bedre at fortid er fortid og at fremtiden vil gi meg masse lys, god energi og kjærlighet.  Og jeg håper virkelig at jeg får laget ny musikk til dere på nyåret.  Det er ingen ting i verden som betyr mer enn det og jeg kjenner at jeg savner den biten av meg.  Jeg har en god følelse at det blir ett av de beste årene på lenge!  Jeg gleder meg <3