Bootcamp med Sunkost

 

Heei godinger!  I starten av februar var treningsmotivasjonen min tilbake og formen var bra, helt til jeg fikk influensa og ble slått rett ut igjen selvfølgelig.  Jeg jogget et par turer før jeg dro på jobb og begynte med styrketrening i stua igjen.  Midt oppi dette hadde Sunkost en bootcamp med et visst antall plasser mot påmelding og jeg var så heldig at jeg kom med.  Jeg hadde vært på Strømmen Awards kvelden før, tok en Grandis til nattmat og fikk litt for lite søvn, men tok bussen til Magnat treningssenter allikevel.  Jeg hadde aldri vært der før, og møtte ei til som skulle på samme bootcamp.  Vi kløna begge to og gikk oss bort, og kom femten minutter for sent til hele opplegget.  God start!

 

Treneren vår het Desiree Andersen og heter @fitfocus.no på Instagram.  Hun er personlig trener og har blant annet skrevet bok.  Utrolig kul og inspirerende dame.  Det ble sirkeltrening med gode øvelser for hele kroppen.  Det var deilig å bli pusha litt og ta den litt ekstra langt.  Jeg var ganske sliten når det hele var over, men følelsen man går derifra med er så sinnsykt deilig.  Hun hadde også et lite foredrag for oss mot slutten med motivasjon og gode tips fremover.  Det ble raw cookies og goodiebags.  Jeg skal ærlig innrømme at raw food ikke er helt min greie, men goodiebagen var veldig innafor.  Det var en fin gjeng å trene med og Desiree spredte god stemning og var virkelig god i jobben sin.  Det var en god boost og jeg gleder meg til jeg er helt i form igjen, så jeg kan komme meg tilbake i trening.  Jeg elsker å trene og det gir meg så mye.  Jeg gleder meg til å ta i bruk flere av de øvelsene hun viste oss også.  Jeg brukte de her hjemme etter bootcampen og de var effektive.  Så tusen takk til Sunkost og Desiree for en veldig kul og annerledes dag i februar.  Jeg blir gjerne med om sjansen byr seg igjen!

En annerledes hverdag

 

Heei fininger!  Jeg håper dere alle har det bra og at dere kommer dere gjennom den litt uvanlige hverdagen.  Jeg håper at dere føler dere trygge, har noen som tar vare på dere og som dere kan prate med om ting er skummelt og vanskelig.  Det er jo tunge og forvirrende tider og mange kjenner skikkelig på det.  Mange er redde, noen er syke, flere er isolert, de fleste må holde seg hjemme.  Butikkene de første dagene var ribbet og tomme, bussen føltes øde og du tviholder på hostingen fordi folk ser på deg som om du bærer en kniv.  Som sagt så forsto ikke jeg helt alvoret i starten, fikk det ikke helt under huden.  De siste ukene har ting sklidd mer og mer på meg.  Jeg har vært isolert hjemme og vet fortsatt ikke om jeg var syk med korona allerede i februar eller om jeg har hatt det nå.  Det kjedeligste er å ikke vite.  Ikke vite om man er til skade for andre eller ikke.  Jeg har tatt mine forhåndsregler og holdt meg hjemme i karantenen min.  Og karantenen min var heldigvis over i går.  Det beste var å freshe seg opp og faktisk ha et sted å gå.  Og min destinasjon ble matbutikken.  Fylle på med pommes frittes, frukt og gjær.  Det var deilig å kjenne litt på en normal hverdag igjen.  Jeg kommer nok ikke til å ta turen til matbutikken på egenhånd for gitt på lang tid.  Og bare det å kunne bevege seg mer enn ti meter om gangen i en leilighet er en gave i seg selv.

 

 

Jeg synes det er kjempefint at de har ordnet systemer på matbutikken for å gjøre det enklere og tryggere.  Selv gikk jeg med tynne hansker på butikken.  Turte nesten ikke røre eller ta på noe som helst.  Man tenker seg om to ganger før man plukker ut noe fra hylla.  Jeg er ikke så veldig hysterisk når det kommer til å bli smittet, men jeg er redd for at jeg kan være en smittebærer.  Det siste jeg vil her i livet er å smitte noen som er i faresonen.  Vi har ingen å miste!  Men friheten til å bevege seg ute i det fri igjen er undervurdert.  Selvfølgelig holder jeg avstand, og beveger meg kun ut av leiligheta for å gå på butikken, gjøre viktige ærender og for å få påfyll av frisk luft.  Jeg bor heldigvis ikke midt i byen, så jeg kan bevege meg utenfor blokka uten å være oppå mange mennesker.  Jeg kommer til å holde meg hjemme så godt det lar seg gjøre og kommer ikke til å fly rundt om kring, menge meg med mange folk og gå wild and crazy nå som jeg kan.

 

Alle har et ansvar oppi dette.  Og jeg har så sinnsykt stor respekt for butikkansatte, helsepersonell og kolonialsjåfører blant annet som står på natt og dag, og stiller opp og jobber livet av seg for at vi skal ha fulle hyller når vi kommer på butikken, for at vi skal få mat på døra hvis vi ikke kan gå på butikken, for at vår helse og våre liv skal være i de tryggeste hender.  Disse folkene setter sine liv i fare for at våre ikke skal være det.  Jeg har ikke ord for hvor mye respekt jeg har og hvor takknemlig jeg er for den jobben de gjør.  Vi er heldige som lever rundt sånne mennesker.  Og verden trenger de sårt!  Så lenge vi alle gjør en innsats, tar våre forhåndsregler, tar vare på oss selv og andre og følger de reglene og tipsene vi får, så tror og håper jeg at vi får se bedre tider.  Jeg skal vertfall fortsette å “Get dressed and have nowhere to go”.  Jeg elsker å mikse og matche med klær, sminke meg i ny og ned og være kreativ.  Og jeg synes det er gøy å ta bilder.  Det er noe jeg kommer til å fortsette med.  Og jeg er veldig glad i å bake, skrive, synge og bruke kreativiteten min til noe.  Det blir nok av del av de tingene fremover også.  Vurderer å begynne å lage youtube-videoer igjen.  Vi får se hva tiden bringer.  Jeg håper vertfall at jeg får tilbringet påsken hjemme med familien min.  Jeg savner de sånn og har ikke sett de på flere måneder.  Det blir godt å komme hemmat tel bygda og Solør igjen.  Høre litt dialekt og se både elv og skog.  Det blir fint!  Men til da skal jeg leve livet dag for dag.  Har fylt kvelden med biff og smågodt, og den fineste og beste jeg veit om.  Livet hadde ikke vært det samme uten han.  Det er så rart det der, hvordan man kan gå fra å være ukjente til å på mange måter ikke helt huske hvordan livet var uten dem.  Jeg har faktisk aldri hatt det så fint og trygt og stabilt med noen før.  Det føles veldig bra!  Og jeg føler meg ekstremt heldig.  Men nå er det tid for å ta igjen litt reality og Ex on the Beach.  Reality vil alltid være min guilty pleasure.  Kanskje ikke så guilty heller.  Ha en fin kveld og natt!  Take care <3

 

Lady in green

 

Heei fine mennesker!  Dagene kommer og går og jeg henger sånn halvveis med.  I morgen er jeg ferdig med karantenen min og jeg gleder meg så mye.  Tenk at det nesten har gått fjorten dager.  Fjorten dager i en leilighet.  Jeg er kjempeheldig som har flere rom å bevege meg i og en balkong med utsikt over fabrikker, butikker og biler.  Deilig med litt liv utenfor.  Men det skal sies at jeg gleder meg til å fikse meg og faktisk bevege meg utenfor dørstokken.  Jeg kommer fortsatt til å ta mine forhåndsregler og holde meg hjemme når jeg kan, holde avstand, vaske hender og ikke være oversosial i store folkemengder.  Vi må ta godt vare på hverandre i disse forvirrende og vanskelige tider.  De fleste av oss er unge og friske, men vi må tenke på de som er i risikogruppen.  Vi har ingen å miste!

 

Selv har jeg som sagt vært syk i flere uker og formen går fortsatt veldig opp og ned, men jeg føler meg vertfall bedre.  Jeg kommer nok til å holde meg hjemme og hvile ut så godt det lar seg gjøre i helga også, utenom å fikse et par ærender.  Etter to uker bak en stengt dør, så må man blant annet handle mat og hente pakker.  Men når alt kommer til alt, så skal jeg ikke klage.  Jeg har hatt et tak over hodet, mat på bordet, tid til å slappe av og bli friskere.  Og vi alle trenger et pusterom i blant.  Selv har jeg fått mye tid til å bake og lage god mat.  Mitt forhold til mat går veldig opp og ned og kan være vanskelig, så det føles bra å ha god nok tid til å mikse og trikse litt mer på kjøkkenet og variere mellom fruktsalater, gode middager og kaker.  Jeg er jo permittert en stund framover, så jeg skal ikke tilbake på jobb på mandag.  Jeg håper jeg får et overskudd til å trene, være kreativ og gjøre ting jeg synes er gøy fremover, innenfor landets situasjon.  Også håper jeg snart at jeg får sett familien min igjen.  Det har gått flere måneder og jeg savner de veldig mye.  Jeg savner til og med Solør.  Bygda vil alltid ha en plass i hjertet mitt og jeg innser det mer og mer jo lengre jeg er her i byen.  Jeg hørte faktisk ei dame prate Solung på Praktisk Info med Jon Almaas i sta og ble nesten starstuck.  Da er det på tide å komme seg hjem en tur!

 

 

Outfit:

Jakke // Nelly

Bukse // H&M

Genser // Gina Tricot

Halskjede // LV

 

Jeg håper vertfall på bedre tider og gleder meg veldig til å komme meg litt ut igjen.

Ta vare på dere selv og ha en fin kveld <3

 

En rastløs sjel i vanskelige tider

 

// 19.03.2020

 

 

En rastløs sjel i vanskelige tider…

 

Jeg gleder meg til Corona kun er en øl igjen og til hverdagen er tilbake som før. Midt i februar ble jeg veldig syk, influensa sa de. Ett par dager senere ble flere i Norge påvist Corona. Om jeg var en av de som ble syke på den tiden vet jeg ikke. Jeg burde blitt testet da, men ble det ikke. I en måned har jeg hatt hodepine fra og til, sår hals og tung pust, tett nese og en berg og dalbane av en kroppstemperatur. Dagene går opp og ned, og formen skifter omtrent fra time til time. Jeg har en tendens til å grave meg litt ned når ting blir veldig kjipt, og vertfall nå som jeg ikke vet om jeg har corona eller blir testet.  Jeg er ganske rastløs av meg og det å være inne i en leilighet i to uker går både utover glede, psyke og tanker. Jeg skjønner at det kan klikke for folk. Å gå i naturen, ta en buss eller å handle på butikken er virkelig undervurdert. Det er rare og forvirrende tider. Selv er jeg ikke tidenes Netflix-seer og klarer ikke å sitte time etter time i sofaen uten å måtte gjøre noe, selv ikke når formen ikke er på topp. En litt rastløs sjel kan man si!

 

 

Jeg er en av de som har det litt bedre da jeg får være kreativ og føle meg fin. Kanskje litt overfladisk, men jeg har beina ganske godt planta på jorda, så en balanse er bare fint. Mote og sminke gjør meg alltid glad og jeg elsker å ta bilder, og selvfølgelig vil musikken alltid være min glede og terapi. Men med vond hals og et energinivå som gjør at jeg kan le i en time og deretter sove i to timer etterpå, så er det slitsomt og forvirrende, for både meg og andre. Men oppi alt dette kaoset så velger jeg å bruke fem minutter hver dag til å gjøre noe jeg synes er gøy og det er å ta på seg et fresht antrekk, hive på maskara og ta noen bilder i det fine dagslyset fra vinduet og spise en god frokost på balkongen, som er det nærmeste frisk luft jeg har kommet siden fredag og litt over en uke i tid fremover. Jeg er vertfall stuck i leiligheta og hvis jeg faktisk er smittsom, så er jeg ikke til skade for noen. Jeg gleder meg til helsa mi er helt i vater igjen, til kaoset er over og til jeg kan gå ut på asfalten her ute, bevege meg mer enn 10 meter om gangen. Ikke minst til å se familie og venner igjen. Jeg ser frem mot lysere tider og sender kjærlighet til alle som trenger det! <3

 

 

Tre måneder senere

 

Heei nydelige mennesker!  Januar startet kvikt og jeg fikk dele den aller første dagen med bestevenninna mi og typen hennes.  Sto opp til ferske rundstykker og gode samtaler.  Jeg kunne egentlig ikke fått en bedre start enn det.  Selve nyttårsaften ble tilbragt på Skøyen med de og en stor gjeng med masse ukjente mennesker som jeg gradvis ble kjent med.  Jeg koste meg skikkelig og fyrverkeri i Frognerparken er virkelig en opplevelse i seg selv.  Det var som å stå i en glasskuppel og se livet rundt bruse i alle verdens farger og jeg både lo og gråt.  Det var vondt og fint.  Ekstremt deilig å legge et godt, men tøft år bak seg og møte et nytt med åpne armer, og i trygt selskap.  Og bare et par dager før så jeg et stort, vakkert stjerneskudd og ønsket at jeg skulle få mitt julemirakel, men det kom aldri.  Eller, det kom etter jul.  Og to snille brune øyne og en behagelig stemme med et stort hjerte tok plass i livet mitt og det var en rimelig god start på 2020.  Den beste jeg kunne fått!

 

 

Han fikk være med meg hjem til Solør og møte familien min og se hvor jeg er oppvokst og jeg fikk møte hans og se hvilket sted som har formet han.  Begge deler gikk veldig bra. Vi fikk se den superbra opptredenen broren min hadde på UKM, tatt fine bilder ved utsikten hjemme og rett og slett bare koste oss med familien min.  Han tok meg med på tur hjemme hos han og jeg var smålig turist i skog og mark.  Sånne dager hvor man kan hive på seg noen chille klær, gå i skogen i fint vær og rett og slett bare puste og ha det fint, sånne dager er undervurderte.  Og oppi det hele så ble kroppen min utslitt og helsa var ikke helt på topp, men jeg hadde en god støtte og ble godt tatt vare på.  Jeg fant rett og slett min bedre halvdel.

 

 

Og tiden sto ikke stille, så februar kom også inn i bildet.  Jeg fikk både adrenalin og en stor opplevelse på Strømmen Storsenter Awards og toppet samme helga med en motiverende og hard bootcamp gjennom Sunkost.  Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om disse to.  Jeg fikk også feiret min aller første valentine´s day, noen sinne, tro det eller ei.  Men det var den beste kvelden jeg kunne fått.  Jeg kom hjem til tidenes kjekkas, roser og perfekt stekt biff.  Altså, er det faktisk lov å være så heldig?  Ukene etterpå var derimot ikke like mye å skryte av.  Influensa slo meg ut ganske hardt og jeg ble sengeliggende med høye kroppstemperaturer, dårlig matlyst og vondt i hele kroppen.  Men jeg var i gode og trygge hender.  Kjæresten min dulla med meg og lagde mat og varmt drikke, fant dyner og pledd, foret meg med is på boks og kjølte meg ned med is i pose.  Jeg har faktisk ikke ord for hvor mye det betydde.  Sju timer sammen på legevakta, tre av dem på bursdagen hans.  Gratulerer med dagen som var elskling.  Takk for at du er du!  Jeg har aldri før vært så sikker på at jeg har funnet min person i en stor og vid verden.  Jeg er trygg hos deg!

 

 

Det var deilig å komme tilbake på jobb etter influensa og flere uker under dyna.  Jeg har tidenes beste kollegaer og har det ekstremt morsomt og bra med de.  De gjør hverdagen ti ganger bedre.  Plutselig stakk mars hodet gjennom døra og vi var allerede inne i tredje måned av året.  Hverdagen kom og dagene gikk, det samme opp og opp igjen.  Det ble lysere og varmere ute og vårtegn gjør meg ganske glad.  Tiden frem til sommeren er alltid så fin, hvis man kan se bort ifra da det snør for fullt igjen etter flere uker med sol og bar asfalt.  Og mars startet ganske bra.  Jeg og kjæresten min hadde en veldig fin hyttetur til Hemsedal med kollegaer og venner av han.  Det kommer et eget innlegg om denne turen også.  Det var vertfall en utrolig morsom og fin tur som ga meg utrolig mye og jeg trenger flere sånne turer og opplevelser i årene som kommer.

 

 

Uka som har vært derimot har vært ganske kjip.  Sjøl har jeg vært en av de som ikke helt har forstått alvoret rundt coronaviruset da det først brøt ut og ting skjedde så fort at jeg egentlig ikke helt klarte å henge med heller.  Plutselig var matbutikken tømt, det var nesten ikke folk igjen på senteret og nyhetene ble spredt i hytt og pine.  Og sakte men sikkert begynte det heldigvis å påvirke meg også.  Selv har jeg hatt alle symptomene til og fra siden jeg var dårlig i februar, så jeg har vært hjemme fra jobb siden fredag og oppi det hele ble jeg også permittert fra jobb, og vet ikke hvor lenge jeg blir det. En jobbfri hverdag er ikke noe jeg er vandt til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det ennå, men jeg skal gjøre mitt beste ved å først bli helt frisk og være her inne i leiligheta til karantenen min er over, og deretter fylle hverdagen med trening, musikk og mote og sosialt og ting som gir meg noe. Ta opp igjen den kreative siden min som jeg føler jeg har mistet litt på veien.  Også håper jeg jo selvfølgelig av hele mitt hjerte at verden snart er tilbake til normalen og at hverdagen igjen vil bli den samme.  Men til da, ta vare på dere selv og hold dere hjemme.  Much love <3