Nesten seks år

 

Nesten seks år…

 

15 år. Lukket et tre år gammelt kapittel med høy latter, de samme fargerike veggene og en blanding av både fjortishumor, Justin Bieber sterkest i mitt hjerte og en nærhet til hest, som gled fra meg, sakte. Jeg vil alltid elske hester, men jeg mistet prinsessa mi og tiden ble knapp. Tre år med en sterk passion for musikk og en drøm om å få til alt.  De store scenene, hitlistene, et evig publikum.  8 år gamle meg gråt seg ofte i seng fordi drømmene var større enn realiteten og det gjorde nok den femten år gamle meg også.  16 år.  Nye sider skulle skrives opp og ned med noter, intervaller og ulike kapitler med mennesker og kjærlighet.  Jeg hadde tre av mine beste år, som skulle stå for tur da jeg trippet inn første skoledag på videregående, uvisst om alle steg jeg skulle ta, all kjærlighet som skulle fylle mitt unge hjerte og alle feiltrinn som skulle henge seg på lasset.  Jeg var som svakest, men likevel sterkere enn noen gang.  Jeg holdt flere hender, jeg fant meg selv, og mistet meg selv igjen.  Jeg bygget hjem i andres pusterom og forlot steder jeg trodde jeg skulle være for evig.  Jeg mistet og jeg fikk.  Jeg lærte, ble vis, utviklet meg.  17 år.  Fikk hjertet mitt skikkelig knust for aller første gang, det hadde bare bristet før.  Jeg knuste mitt eget hjerte, men jeg angrer ikke på det, en evig gullrose med glede, berg-og dalbaner og sommerfugler skulle bringe meg videre på veien.  Men ikke da jeg var 17 år, det var for tidlig.  Jeg tok opp gitaren på en ny måte og lot den forme meg.  Lot den ta tak i indre biter av meg som jeg ikke engang visste at eksisterte.  Hver streng fylte et tomrom og healet biter jeg ikke visste var ødelagte.  Hver gang jeg spiller på de strengene så skjer det noe med meg.  Jeg lander litt på en måte.  18 år.  Jeg ble ett år eldre, gikk meg vill, snublet litt og trodde jeg fant hjem, men hjem kan være så mye rart.  Armer, et hus, et favn, et hjerte.  Hjem var bare et motel som skulle holde meg varm, til en sen kveld i januar skulle spenne bein på meg og åpne øynene for noe jeg aldri trodde jeg skulle se.  Ikke misforstå, jeg har alltid hatt et hjem.  Flere faktisk.  Men jeg snakker om noe langt utover der man tråkker inn etter en lang dag på jobb eller hvor mine nærmeste er.  

 

Når jeg minst ventet det, så ble jeg tatt av stormen av noe jeg aldri trodde skulle bli noe mer.  Men det ble mer.  Det ble ett av de fineste årene min sjel har følt på og min kropp har kjent på.  En stor opptur fylt med spenning og magi.  Jeg fikk reise, oppleve, kjenne, leve.  Jeg fikk oppfylt drømmer.  Jeg fikk være meg, mer enn før.  Jeg flyttet på folkehøyskole og fikk oppleve noe langt større enn jeg trodde.  Et sted som fylte meg med alt fra spenning, til redsel, til kjærlighet.  Og mange inntrykk.  Tross nedturer og sykdom, så vil Skjeberg alltid ha en plass i meg.  19 år.  Da alt startet å skli fra hverandre, eller, jeg vil heller si 19 år og ett halvt.  Kroppen tok en pause.  Mareritt og traumer tok stor plass i kroppen.  Det ble en stor lengsel etter både ett og to mennesker, noen av mine nærmeste.  Jobben gikk konkurs.  Det var noen fine øyeblikk også, men smerten tok for stor plass og jeg ble mørkeredd.  20 år.  Det føles som en evighet siden at jeg gråt meg i søvn fordi bursdag var skummelt.  Ikke menneskene, kakene, samholdet, men det å bli eldre.  Og jeg vil nok alltid være en litt gammel dame i en ung kropp.  Ikke fordi jeg er så gammeldags, er rynkete eller har ett eldret syn på livet, men fordi livserfaring bærer preg, på godt og vondt.  Det er noe vi alle har.  Men nok en gang, tjue år.  Jeg forlot tenårene og var på vei inn i ett nytt tiår.  Håpet på en opptur, og det kom mange.  Jeg fikk oppleve en skikkelig boost ved å bli 12 av 180 jenter i en semifinale i Miss Norway, helt til jeg trakk meg, fordi det var viktigere for meg å holde på jobben min og ikke ta opp en plass jeg ikke kunne holdt på.  Men opplevelsen og erfaringen, tilliten og komplimentet bærer jeg med meg og er takknemlig for.  Akkurat det samme som med flyvertinnejobben.  En erfaring rikere, og noen opplevelser sterkere.  Og jeg er heldig som blant annet har fått oppleve Svalbard fra bakkenivå.  Men jeg trenger søvn og rutiner, og jeg mistet meg selv.  Og jeg trenger å få være den jeg er.  Uten at neglene mine skal påpekes fordi de er feil nude, at håret må flettes fordi det er to centimeter for langt eller at strømpebuksa mi skal være gjennomsiktig.  Jeg savnet å få være den jeg var. 

 

Februar knuste hjertet mitt på nytt, så mye at jeg aldri trodde jeg kunne overleve, men jeg overlevde.  Men hvordan går man fra noe så stort og mektig, til å se frem og aldri kikke tilbake?  En bit av meg vil alltid være sporløst forsvunnet og hjertet kan briste og øynene kan gråte, og hodet kan rote det til.  Å se noen inn i øynene og få høre at de elsker deg, mens du sier det tilbake.  Det et noe man ikke opplever mange ganger i livet, og det er vell derfor sjela tar det ekstra hardt når man mister noe så sterkt som det. Men man blir sterkere hver dag, man begynner etter hvert å se rundt seg og man lengter etter noe.  Og man lengter etter noen.  Og noen ganger så finner man det og noen ganger så gjør man det ikke.  

 

 

Man har dager hvor man lurer på om alt noen sinne vil bli bra og dager hvor alt føles bra.  Og livet generelt bringer deg på mange ferder og får deg til å føle ting.  Men det verste kaoset er når alt egentlig er bra, men så føles ikke alt bra.  Hvor skal man stå da?  Sommeren ble innholdsrik og varm og jeg som tjue har blitt sterkt formet av veiene jeg har gått og hvilke stier jeg valgte å ta.  Og for bare noen uker siden så fant jeg min plass i en skobutikk og kreativiteten begynte å blomstre igjen.  Musikken jeg hørte på ga mer mening.  Antrekkene mine utdypet meg.  Jeg kunne ha håret ned og fargerike negler.  Og jeg begynte å skrive igjen.  Ikke bare noen bokstaver ned på et papir, med ting som kommer fra et dypt plan i hjertet.  Noe ærlig og nakent.  Noe friskt også.  Og her sitter jeg og mimrer tilbake på de seks siste årene, fordi det startet med at jeg ikke forsto hvor de ble av og hvordan de kunne storme forbi meg mens jeg sto på ett bein og prøvde å finne balansen.  Og med ny jobb og nye rutiner, så føler jeg at noe inni meg begynner å lande.  Jeg farget håret tilbake, til omtrent min orginale farge.  Jeg følte at jeg ikke trengte å være lyseblond for å bli likt, enda jeg aldri egentlig har brydd meg om hva andre tenker.  Men det ligger vell noe i det at alle gutter jeg har møtt har hatt store øyne for lyse blondiner og jeg vil jo være attraktiv. 

 

 Men jeg føler at den jeg skal være begynner å ta sterkere form enn noen sinne.  Etter å ha mistet meg selv mange ganger, så føles det som om en ny port med selvkjærlighet står for tur.  Jeg vil ikke være noen eller noe annet enn det jeg er nå.  Kanskje litt sterkere, kanskje litt visere, men det kommer med tiden.  Og med høsten så kommer nok en dag i september hvor jeg blir ett år eldre når klokken slår 14.22.  Og nå teller jeg ned dager.  Fjorten skal det visst være nå.  Fjorten dager til jeg blir eldre og har brukt opp nok ett år av mitt liv eller har fått enda ett tildelt, kommer vell ann på hvordan man ser det.  Og noen få setninger ble visst til nok et langt kapittel om nesten seks ulike år som jeg har glidd gjennom, tråkket opp, snublet i og fått skrubbsår på.  Men jeg ville ikke vært foruten noen ting, nesten.  2018 kunne jeg for det meste gitt bort, mistet eller glemt.  Men det var også gode tider, og de bærer jeg med meg.  Måtte det nye kapittelet som åpnes om fjorten dager bli bra, og kanskje bedre enn noen av de som har vært.  Men lykke til med å slå 2017.  Hvis ett år hadde vært en forelskelse, så hadde jeg falt hodestups <3

 

Ti tusen minutter

 

Heei fininger!  Da har det gått sju dager, 168 timer og litt over ti tusen minutter siden jeg delte noen ord med dere her.  Og nok en gang så klyper jeg meg selv i armen og lurer på hvor tiden ble av.  Fløy den forbi meg da jeg var opptatt med noe annet?  Sa den hei og ga meg en klem mens jeg så en annen vei?  Kanskje den holdt meg hele tiden, mens jeg ikke var helt til stede.  Tiden forvirrer meg, og jeg er så glad for den tiden jeg har, men det stresser meg at den holder meg i hånda mens jeg løper sikksakk i livets hinderløype.  At jeg kanskje noen ganger tok den litt for gitt, og at tiden tok meg for gitt og at noen av de fine minuttene bare forsvant, akkurat som at beina noen ganger forsvinner under meg mens hodet snurrer og tankene krøller huden i panna mi.  Jeg blir aldri helt klok på den tiden.  Og her er jeg, nesten tjue en år senere siden mine fotspor traff jorda for aller første gang, og jeg kjente vibrasjonen av energi og luft helt ned i mine små, nyfødte lunger.  Og nå har disse lungene pustet hver dag i nesten tjue en år og hjertet har holdt den unge kroppen og den gamle sjela i live.  Og det er så fantastisk, at uansett om man elsker eller hater denne kroppen, så gjør den alt den kan for å elske deg og la deg puste, uansett.  Det er vakkert.

 

 

Og når tankene har fått skyldt seg ut av hodet bit for bit og hjertet har grepet tak i dype følelser og poesi, og kreativiteten har fått ta grep i de små tingene i livet som kan bli veldig store, da kjenner man at man lever.  Ikke bare at man puster og er til stede, men at man faktisk lever.  Jeg har det faktisk for det meste ganske bra om dagen.  Jeg trives godt med alt jeg lærer og at jeg får utvikle meg og dele enda mer kjærlighet innen mote og sko, og at jeg får spre den kunnskapen og gleden med andre mennesker.  Jeg møter nye, spennende mennesker hver dag og jeg gleder meg faktisk, sånn helt genuint, til å gå på jobb hver dag.  Uansett om jeg kaldsvetter bittelitt, eller om matlysta kanskje er litt dårlig eller om hodet ikke har fått noe søvn i løpet av natta.  Selv da er det stor motivasjon for å hive på seg noen klær, bli fresh og møte dagen i et sko-paradis.

 

Og jeg kan ikke få sagt nok hvor bra kollegaer jeg har.  Og jeg er så takknemlig for at de tar i mot meg, enda det er dype samtaler, klumsete hender, triste sanger eller dårlig humor.  Jeg er så takknemlig for at jeg får være meg.  Og jeg får være meg selv helt ut om dagen.  Og jeg har fått tatt masse bilder om dagen og det er spennende å utvikle seg, og jeg liker å se at jeg blir litt bedre for hver gang, enda det er foran eller bak linsa.  Og jeg har spist godteri, vært et par turer nede i byen og sett film, flere faktisk.  Jeg har kost meg, jeg har latt tankene surre og noen ganger latt hodet ta over, men jeg er ganske sterk om dagen.  Hjertet kan briste og sanger kan knuse, men smilet kan smile større enn det.  Og jeg liker at rutinene mine faller på plass, bit for bit og at ting blir litt lettere for hver dag som går.  Og jeg har savnet sånn å skrive.  Å bare la hendene gli over tastaturet, og la ordene komme nakne og ærlige, sånn rett fra hjertet.  Jeg var så flink til det før.  Å skrive uten filter, akkurat sånn det føltes.  Jeg er ærlig nå også, men jeg pynter kanskje litt på det og pakker det litt inn.  Før skrev jeg om det mørkeste dypet, om knuste hjerter, tanker fra himmel og helvete og kjærlighet.  Jeg håper at jeg kan bli tøffere igjen, og la de blanke arkene vise vei.  Jeg er jo sterkere enn jeg var da.  Og jeg føler at poesien i meg gradvis skinner sterkere og jeg håper dere fortsatt henger med på reisen.  Den reisen jeg startet her da jeg var femten år.  Litt eldre, litt oppdatert, litt mer vis, men i bunn og grunn den samme <3

 

Happy Halloween

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei godinger!  Plutselig var det Halloween.  Dagen startet sykt tidlig.  Sto faktisk opp rundt klokka seks, fordi jeg skulle ake med pappa til Mommy.  Da jeg kom frem så la jeg meg på sofaen i en time, uten å sovne, for deretter å ligge i senga et par timer uten å sove.  Fikk ekstremt mye ut av det da for å si det sånn.  Endte med å stå opp for å hente pakke på Joker.  Det får dere nok se senere, med de andre pakkene som dukket opp.  Lagde litt middag og har prøvd å slappe av litt og bli bedre i form.  Bestemte meg for å prøve en Halloween-look mens jeg hadde sjansen.  Har funnet litt inspirasjon på Pinterest og endte opp med en Skull-look.  Synes det var sykt gøy å prøve å lage en Halloween sminke-look, for det er jo noe jeg faktisk aldri har gjort.  Jeg er sykt dårlig til å lage ulike sminke-looks generelt.  Noe jeg har lyst til å bli flinkere til!  Tok bilder og ventet på kids på døra.  Det dukka opp to litt yngre gutter og jeg ble litt satt ut, fordi jeg forventa at de skulle være mye mindre.  Det kom også litt brått på, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre egentlig.  Fant frem mer godteri og ventet på flere unger, men den eneste som dukket opp var onkel, og han gikk jo ikke Halloween en gang.  Skikkelig nedtur, altså, hvor har alle kidsa i nærområdet gjemt seg?  Jeg fikk i vertfall sminka meg for dere og folka på Instagram, så det telles.  Ikke sant?  Merker at jeg savner Skjeberg generelt på slike dager hvor det skjer litt mer.  Åh folkehøyskole er så herlig!  Men nå skal jeg slutte og mimre, finne frem klær til i morgen og hoppe i senga, fordi i morgen er en ny dag med nye muligheter og jeg har planer, så da er det greit å være nogen lunde til stede.  Så, Happy Halloween og god natt♥

// Hi sweeties!  Suddenly Halloween arrived.  I woke up at six this morning and went to my mothers house.  Lied on the sofa for about an hours, then went to bed for some hours, all without sleep.  So was it even worth it?  I needed the rest though.  Tried out my first Halloween makeup look ever and I thought it was fun.  I liked the look too.  Found some inspiration on Pinterest and ended up on this Skull-look.  I want to be better at makeup generally.  Took some pictures and waited for kids to trick or treat.  Two boys came and I was so ready for really small kids, so I lost myself for a minute and didn’t know what to say.  We waited for more to come, but only my uncle knocked on the door and he wasn’t even here for trick or treat, so I guess this look was for my followers only.  Now I needed to pick out my clothes for tomorrow, brush my teeth and go to bed, cuz I have plans and I actually need to be awake for them.  Weird, right?  So, Happy Halloween and good night♥ 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har du feiret Halloween i kveld?♥

Have you been celebrating Halloween tonight?

På stranda

Heei nydelige mennesker!  I helga så jobbet jeg både fredag og lørdag.  Faktisk så lærte jeg meg å stenge, så jeg og en til som jobber der hadde ansvaret for hele landhandleriet alene.  Det var nytt, men føltes bra å få den tilliten og det ansvaret, da visste vi vertfall at vi hadde gjort en såppas god jobb og at de stolte på oss.  Begge dagene gikk utrolig bra. Etter jobb på fredag så hadde jeg egentlig bare tenkt til å legge meg en time, men da bror og kompisen hans spurte om jeg ville være med å bade, så hørtes det fristende ut.  Vi gikk ned til Stasjonen og innover veien, og akte de siste hundre meterne med kompisen.  Til min flaks så brant jeg meg på eksosrøret, så ufattelig typisk.  Det var litt som å være 15 år igjen.  Jeg akte ikke med noen når jeg var 15 år, men det var sikkert sånn jeg hadde følt meg da.  Når vi kom frem måtte jeg løpe ned i vannet og kjøle ned brannsåret på innsiden av låret.  Det så ikke så bra ut, vertfall ikke utad tenker jeg.  Men det gikk vertfall bra♥ 

Stranda var utrolig fin.  Alle som er i nærheten burde dra ned til Ferder og bade der.  Til og med barnevennlig.  Det var godt vann, og langgrunt.  Ikke verst at Glomma har fått såpass god temperatur i sommer.  Jeg har sikkert ikke bada i Glomma på minst ti år, så det var på tide.  Vi tulla rundt, tok bilder og la ut et par videoer hvor vi sang, løp på stranda og dansa på snap.  Det så ikke like klisje ut for de andre som var der da, som det høres ut, heldigvis.  Vi hadde det utrolig gøy og det var digg å kjøle seg ned etter en lang dag inne på jobb♥

Kompisen hans Ole, som jeg faktisk fant ut at jeg er i slekt med, hadde dødsbra kamera på telefonen sin.  Nye iPhone 8.  Kjente at jeg gjerne skulle hatt det kameraet selv, spesielt nå som mitt Olympus er på reperasjon.  Føler meg så hjelpesløs uten kemaraet og selvutløseren, så jeg gleder meg til det er tilbake i hendene mine.  Typisk at omtrent hele sommeren går uten at jeg har et ordentlig kamera å fange øyeblikkene med.  Det suger så utrolig mye…  Vertfall så tok han disse bildene av meg og jeg synes de ble så fine.  Tusen takk Ole!  Og ikke minst så er det et veldig fint sted å ta bilder.  Tommel opp♥

Gleder meg til det blir mer bading i sommer.  Har kun blitt litte grann, men mer enn jeg har badet i Norge noen sinne, siden jeg var liten vel og merke.  Jeg har aldri vært noe glad i å bade i Norge på grunn av kaldt vann og ekkel bunn, men Ferder og Persbydammen er to utrolig fine perler.  De to stedene har badehjertet mitt, enkelt og greit.  Ikke minst så er stedene ryddige og har utrolig vakker natur, og det er ekstra koselig å bade i fine omgivelser♥

Etter jobb på lørdag, så var også planen å spise og sove en time, men da skulle pappa og Monica til Elverum for å handle på Coop Obs en tur og jeg synes den butikken er så spennende.  Den har liksom alt og de har masse tilbud med godt utvalg, så da slang jeg meg med.  Vi brukte flere timer der inne og på veien dit så koste jeg meg med sjokoladekaffe som vanlig.  Jeg har blitt helt avhengig!  Dobbel Mocha som man får kjøpt på Europris blant annet.  Fyfader den er gull.  På Obs så endte jeg opp med to trenings t-skjorter, som var veldig nødvendig.  Jeg har mange singleter, men det er godt å ha noen t-skorter også.  Jeg har omtrent bare brukt vanlige t-skjorter nå, så godt med noe som faktisk skal brukes til trening.  Også er det en ting som er godt med å komme hjem fra folkehøyskole, og det er at man selv bestemmer hva man skal spise.  Selv om det har blitt mye junkfood, is, godteri og kaker i det siste, så føler jeg at jeg har klart å holde kostholdet sånn nogen lunde ved like.  Jeg fant en sukkerfri is med karamell som var dødsgod, tok med grov pannekakerøre, mørk sjokolade, smoothie blanding, musli, gresk protein yoghurt, og vanilje protein pudding.  Jeg kunne levd på de tingene over her, med salat, kylling, fisk og alt det der ved siden av da selvfølgelig.  Og ikke glem sjokolade-kaffe, never forget♥

Koselig å ta en tur i ny og ned.  Jeg er jo nesten aldri i Elverum, så det er koselig når man først drar dit.  Coop Obs er jo en butikk for bokstavelig talt alle og en hver.  Jeg elsker det store utvalget og at man alltid finner noe.  Sjokolademelk isen på bildet over her var også sinnsykt god.  Begge to anbefales på det sterkeste.  Også fikk jeg endelig brukt den nye prikkete skjorta mi og det er sånne små gleder i hverdagen som jeg elsker.  Sykt teit, men det er hverdagslykke for meg.  Også selvfølgelig sånne ting som å se de jeg er glade i, satt pris på, oppleve noe nytt og rett og slett bare gleden av å kunne våkne om morgenen, drive med musikk og ha en kropp som tåler å trene og som setter pris på det.  Jeg er heldig og jeg. tar det ikke for gitt.  Ha en fin dag nydelige sjeler♥

Vet du om noen fine badeplasser?

Juleballet 2017

Heei fine mennesker!  Forrige onsdag hadde v i juleball på Skjeberg.  Jeg har ikke hatt juleball siden siste året på ungdomsskolen, så jeg satte ekstra stor pris på det.  Hadde bestilt ballkjole og tiara god stund i forveien og endte selvfølgelig opp med sneakers på beina.  Jeg hadde glemt alle pensko hjemme, men følte ikke at jeg tapte noe på det.  Sneakers for Life!  Det ble ribbe og skikkelig julemat, morsomme taler og mange fine ord.  Blant annet ble jeg nevnt for min nedtelling til jul hver eneste morgen med sang i guttenes tale og det var veldig koselig å bli satt pris på♥ 

Det var veldig pent dekket på langbord og de hadde leid inn servitører.  Det var kokkene våre som lagde den sykt gode maten.  Jeg ble stappa etter en porsjon.  Det var utrolig god stemning og sånne øyeblikk rører meg, fordi det er så fint der og da og det kommer aldri tilbake, så man må nyte det mens man kan.  Folkehøyskoleåret har gått litt opp og ned for meg.  Jeg har elsket det av hele mitt hjertet og jeg har vært så lei at jeg har ville slutte, mange ganger.  Jeg har jo blitt av en grunn, fordi hvis det ikke er noe som holder en tilbake, hvorfor blir man da?♥

Alle var så fine i penklær.  Uvant å se alle i dress og kjoler.  Et veldig koselig syn.  Det blir noe nytt enn det man er vandt med å se til hverdags og alt nytt er spennende på sin måte.  Folk blir også ekstra blide og koselige, og det er noe av det jeg elsker med den tida her på året.  Jula.  Jeg vet at jula er ufattelig hard for mange og det knuser hjertet mitt.  Jula skal være koselig, en tid for kjente og kjære og ikke minst, senke skuldrene og puste ut etter et kappløp med tid og forventinger.  Mange er ensomme og det knuser hjertet mitt.  Mange sitter alene.  Noen har ikke råd til verken julemat, billett hjem eller julegaver.  Det er alt for mange som tar det for gitt.  Jeg vet jeg er heldig, men jeg tar det ikke for gitt.  Jeg håper en dag at jeg kan bidra til at mennesker der ute kan gi en liten ting de de man er glad i, spise seg mett på julens gleder og ikke minst åpne hus og hjem for de som sitter alene.  Jula er ikke bare for deg eller meg, den er for alle♥

Etter både riskrem og mat, så var det min tur til å opptre.  Jeg sang både Home for Christmas av Maria Mena og Angel av Sarah McLaffin.  De sangene betyr veldig mye for meg og jeg kan kjenne meg veldig igjen i dem.  Jeg tror det er grunnen til at jeg også valgte disse sangene, slik at jeg kunne formidle noe med dem.  Jeg var sykt tørr i halsen og ikke helt i form, men utifra det, så gikk det ganske bra.  Jeg fikk så mye ros, klapp på skuldra og klem av både lærere og elever, og det var utrolig koselig.  Sånt lever jeg veldig lenge på.  Tusen takk til alle som gjorde juleballet så ufattelig bra.  Dere er gull♥

Har du hatt juleball eller julebord i år?

 

Lykken starter i hjertet ditt

Heei fininger!  Dette er mitt svar på ukens foto-oppgave.  Oppgaven var følelser og negativt rom, som vil si mye space rundt.  Min tanke var at uansett hvor fint du har det rundt deg med elegant sofa og en glitrende tiara eller hvor mye verden kan tilby, som en gullrose gitt med kjærlighet, så hjelper det ingen ting om du ikke har det godt med deg selv.  Det er en erfaring jeg selv har kjent på.  Det å ha det fint rundt deg, mennesker som er glad i deg og egentlig alt du trenger og ønsker, men likevel så er du tom på innsiden.  Mitt viktigste statement med dette bildet er at hvis du ikke har det godt inni deg eller med deg selv, så vil du aldri bli lykkelig av det som skjer rundt, fordi den ærlige, vakre lykken starter i hjertet ditt♥ 

Høstens sjel 2

Heei nydelige mennesker!  Her kommer del to av Høstens sjel.  Bildene fra naturfoto oppgava mi om høst.  Tok så mange fine bilder, så jeg vil dele de med dere.  En årstid jeg aldri blir lei, selv om kulda sniker seg sakte men sikkert på og himmelen kan bli grå.  Det er en annen type for skjønnhet, fordi det er høsten.  Skjønn♥  

Det kan være så lite i verden, men bli så stort i fokus♥

Et fargetilskudd i en ellers grå veikant♥

En vakker vei som fører til et lite eventyr♥

Etter jeg hadde gått 10 meter, så kom et tog, og det skremte meg litt om hvor fort ting kan skje, uansett hvor oppmerksom du er♥

Hva synes du om bildene?

Høstens sjel

Heei fine mennesker!  Hver mandag har jeg naturfoto som valgfag og disse bildene tok jeg forrige gang.  Temaet var høst og det var et tema jeg likte godt.  Så mye vakkert i naturen og alt har sitt preg.  I love it♥

Alt det vakre som kan settes i perspektiv♥

Verden har mye vakkert å by på, hvis man tillater seg å se♥

Høsten har de vakreste fargene♥

Alle blomstrene som sakte men sikkert bytter form og farge, og som blir til et nytt kunstverk, hver eneste høst♥

Er du glad i å ta bilder av naturen?♥

Idyll

Heei fine sjeler!  Rett vedsiden av Fredriksten Festning, så fant vi noe veldig, veldig vakkert.  En liten damm, som dratt ut av et lite eventyr.  Så mange søte ender, sola som gjenskinner i vannet og bare en nydelig energi rundt det hele♥

Et lite pusterom i en ellers vanlig hverdag♥

Endene kom veldig nærme og de var ikke redde i det hele tatt.  Så utrolig nydelige♥

Uvirkelig, så ufattelig uvirkelig!♥

Tenk å ta med noen man er glade i, og bare sitte der i sola, nyte utsikten♥

Var det ikke vakkert?♥

Festningen

Heei fine mennesker!  Her kommer et lite bildedryss fra vakre Fredriksten festning♥

Så ufattelig nydelig utsikt♥

Gøy å se verden fra noen andre perspektiv♥

Tenk å bo med denne utsikten da♥

Kunst rundt hvert hjørne♥

Er du glad i å ta bilder?♥