Gyllene Tider

 

Heei fineste!  Torsdag utpå dagen så tok jeg toget heim tel a mor, fikk pakket om litt og sovet ett par timer før bilen nok en gang skulle forlate uteplassen.  Dette var en dag vi hadde gledet oss til lenge.  Halden ble plottet inn på GPSen og litt over tre timer senere, så var vi framme ved et ufattelig fint hus like ved vannet. Og for en gjeng som ventet på oss!  Vi spiste masse god mat og lagde god stemning før Gyllene Tider sto for tur i Fredrikstad.  Det var halvveis allsang på bussen og jeg koste meg så mye!  Og mye mer enn det synes på bildet over her, haha.  Kjedelig å vente på både oppvarming og konsert.

 

Jeg synes både Halden og Fredrikstad er to utrolig koselige steder og jeg merker at jeg savner Skjeberg og den tida når jeg er der.  Selv om det var mye tøft, så var det også et sinnsykt bra år jeg aldri i hele mitt liv ville vært foruten og en epoke i livet mitt jeg er takknemlig for.  Det var rundt ti tusen mennesker på plassen og konserten var som forventa, og enda bedre også.  Gyllene Tider sa selv at det var den beste konserten de noen sinne hadde holdt.  Jeg sang og koste meg og prøvde å være til stede så godt jeg kunne, tross dårlig form.  Det ble ferje tilbake til Gressvik og en artig taxi-tur helt tilbake til start.  Husker vi hadde mange morsomme maxi taxi turer fra Tiger Tiger i Fredrikstad tilbake til Skjeberg.  Jeg glemmer nok aldri det!  Og gjett om det var deilig å komme frem til Grandis og Pepsi Max.  Hadde gledet meg til det hele kvelden.  Vi holdt stemninga oppe, til det var på tide å finne senga og fyfader så godt det var å legge hode på puta.  Derimot hardt å stå opp i dag og kjøre litt over tre timer hjem.  Men fader, så verdt det!  Tusen takk til absolutt alle som gjorde konserten og helga så bra.  Sånne øyeblikk lever jeg lenge på!  Det ble slush og kyllingsnadder på Jafs på veien hjem og siden jeg kom inn døra har jeg chilla med Netflix og slappet av.  Kjenner det er på tide å komme seg i seng nå.  Sov godt fine mennesker <3

 

Takk for livet & Afterparty

// English:  Please translate <3

Og ukene som gikk

Heei fine mennesker!  Sist dere hørte fra meg, så var jeg i Oslo og det har gått elleve dager.  Og siden det så har jeg både vært syk, vært på kurs og sett mange serier.  Den fineste opplevelsen var å endelig få se hyllestkonserten som ble laget for bestefaren min, som døde i mars i fjor.  At lokale artister har stilt opp helt gratis, at butikker har sponset i hytt og pine og for alle som har gjort en god gjerning for at hver eneste krone skulle gå til psykisk helse i kommunen er virkelig ubeskrivelig.  All respekt til hver eneste person som fikk dagen til å gå som smurt.  De lager også en dokumentar om han som skal gå på NRK, så vi hadde med oss et veldig hyggelig kamerateam i ryggen de to dagene.  Tenk at Bæppen, altså bestefaren min, skulle blitt 70 år den nittende januar.  Og at vi fikk feiret han og hyllet han på den måten var både sterkt, og rørende.  Mens første forestilling gikk, så spiste jeg på Steakhouse med pappa og resten av gjengen.  Konserten var virkelig som en berg og dalbane.  Jeg gråt og jeg lo, og innimellom begge deler på en gang.  Ufattelig fint og jeg veit han hadde vært så stolt.  At bestefaren min skulle fylle to fulle saler, og kunne fylt minst ti til, er virkelig rart og ubeskrivelig.  Jeg er så stolt! <3

Etter konserten ble det afterparty med noen av artistene og jeg hadde det skikkelig koselig.  Dansa, sang og lo og ikke minst, så fikk jeg møtt og pratet med så mange fine folk.  En utrolig fin slutt på en lang, men innholdsrik og stor dag.  Søndagen gikk til å rydde opp det siste og hele familien var samlet på Steakhouse for god mat og hyggelig selskap.  Liker når man kan samles på den måten.  Og den siste uka skulle jeg ha trent og hatt et møte, men jeg har vært syk og dagene har gått der etter.  Har sett på alt fra Netflix, til TV2 Sumo og Viafree.  På onsdag dro jeg til pappa og har slappet av siden, utenom et kurs jeg deltok på i går.  En del av meg begynner å bli letterer for at ting på et vis faller på plass, men hodet henger ikke helt med, så jeg håper jeg snart får lettet litt på det også.  I fjor tok jeg meg en pause fra absolutt alle sosiale medier.  Jeg skulle egentlig bare ha en pause på 24 timer, men det var så deilig, at jeg ble borte i fire dager.  Jeg er alltid tilgjengelig, uansett hvor og hvem jeg er med og uansett tid på døgnet, og alle hadde hatt godt av en slik pause i ny og ned.  Jeg trenger å samle meg litt og få hodet på plass igjen, så nå tar jeg opp denne pausen igjen og om det kun blir ett døgn eller fem, eller kanskje mer, det får dagene vise.  Det er alltid vanskeligst det første døgnet, fordi man er så avhengig, men det er vell da man trenger det mest.  Bilder tar jeg nok uansett, så da har dere kanskje noe å se da jeg kommer tilbake.  Helsa og psyken kommer først og jeg må gjøre noe godt for meg selv.  Så nå skal jeg gjøre ferdig alt jeg driver med, logge meg av for noen dager og bare gjøre det jeg har lyst til.   Ett lite pusterom!  Ta vare på dere selv <3

Bare så du vet det

Nytt cover på YouTube♥
 
Heei vakre mennesker!  For noen uker siden så coveret jeg denne fine sangen av Stavangerkameratene.  Den er så utrolig fin og den sangen betyr så mye for meg.  Jeg tenker mye på Joachim når jeg synger den faktisk, fordi på livets vei så møter du mennesker som behandler deg dårlig og plutselig en dag så møter du noen bra, og når du møter en person som er så genuint snill, ærlig og kjærlig, så tviler man.  Vertfall i starten.  Man venter på at noe kjipt skal skje, at de skal gjøre deg vondt eller såre deg, men så skjer det ikke.  Plutselig møter du er person som bare vil deg alt godt og som elsker deg like mye som du elsker dem.  Det er gull det.  Og den linja i sangen som betyr mest for meg er “Hadde alle her i verden vært som deg, hadde ting vært bra”.  Fordi jeg og de rundt meg har fått gjennomgå, vi har blitt såra og opplevd ting ingen burde oppleve.  Jeg har alltid vært trygg på Joachim, men etter handlinger som har skjedd, så er jeg mer trygg på han enn noen gang.  Jeg vet at han alltid er der, han vil meg bare godt og han står opp for meg og de rundt om det trengs, og jeg håper han vet at både jeg og vi alltid er der tilbake.  Jeg savner han så utrolig mye.  Sykt at det bare har gått et døgn.  Føles som en uke.  Sang forresten denne sangen i konfirmasjonen til søskenbarnet mitt Oliver.  Han er en fin gutt med et stort hjerte, og sangen var på vegne av foreldrene hans og det synes jeg var fint.  Som sagt, så elsker jeg den sangen og den betyr mye for meg.  Dere finner YouTube-kanalen min HER med både flere covre og eldre bloggvideoer.  Jeg har som mål å filme mye mer fremover bare jeg får tilbake kameraet mitt.  Savner det helt sinnsykt.  Nå skal jeg hoppe i dusjen og gjøre meg klar til søskenbarnet mitt kommer for å holde Tupperware-møte.  Ha en fin kveld vakre sjeler♥  
Much love

Trestokkfestivalen 2018

Trestokkfestivalen 2018

​Heei fininger!  Som i fjor, så ble det trestokkfestivalen på oss i år også.  Stemninga i fjor var helt syk og selveste Anastacia opptrådte.  Det var stort å se henne live, og ikke mer enn bare noen meter vekk fra oss.  Sjansen til å opptre selv fikk jeg også i fjor.  Det var en veldig fin opplevelse i seg selv!  I år har det vært ufattelig mye rot med festivalen.  Prisforskjeller hele tiden og plutselig var den gratis for alle.  Skulle det bli festival eller skulle den legges ned?  Dere aner ikke hvor forvirrende det har vært, men festival ble det.  Vi kjøpte billetter lenge før det ble gratis, så da ble vi VIP.  Det vil si at vi hadde et lite område for oss selv med billigere drikke og egne doer.  Også ble det gratis parkering og en tur inn i Mortemmania, som er et spøkelseshus med skuespillere.  Bildet over her er foresten tatt av den lokale avisa Glomdalen, av den samme fyren som tok bilde av meg før jeg skulle opptre i fjor♥

Festivalen startet på fredag og varte til i natt.  Ufattelig mange artister på to dager.  Alt fra Sol Heilo, som forresten var helt syk live, til Odd Nordstoga, Raga Rockers, det lokale bandet Spilloppmaker og Vintage Trouble, og mange flere.  Bernhoft var også helt sinnsyk!  De fleste lagde bra stemning, men hadde det ikke vært en lokal festival hjemme og at vi ville støtte den, så tror jeg nok ikke at jeg hadde valgt denne over noen andre, vertfall ikke når Astrid S og Cezinando blant annet har spilt rundt omkring i sommer.  Det er nok ikke en gruppe artister jeg hører på til vanlig, selv om de er veldig flinke.  Men jeg synes det er fint å støtte lokalt når det faktisk skjer noe her oppe, fordi det er et sted hvor det er greit stille for det meste.  Dere vet hvor mye jeg elsker når det skjer fete ting hele tiden, så dette er nok ikke et sted man kan utforske og oppleve så mye, men det vil jo alltid være hjemstedet mitt og det er et rolig sted hvor man kan få et pusterom♥

For meg er festival god stemning, bra musikk, fine folk og kule klær.  Jeg planlegger alltid antrekkene før jeg pakker og reiser noe sted, så det var noe jeg måtte gjøre før jeg dro fra Mommy tidligere i uka.  Litt forandringer ble det når det ble dårligere vær enn jeg håpet på.  Det kom helt sinnssykt mye regn når vi så på Queen Machine.  Vi hadde fått regnponchoer av Potetbakeren tidligere på dagen og takk Gud for det!  Vi var helt kliss klass på beina i seks timer etterpå, men heldigvis var resten av oss tørre.  Danset og sang og koste oss i de alt for store ponchoene.  Det er festival stemning det folkens.  Det har gått mye i pizza, potetgull, lakris og popcorn i helga.  Ellers har jeg holdt meg hydrert med vann, brus og slush.  Synd de ikke lager alkoholfrie drinker, for de er så digge!  Men bra var det lell og det var så digg med slush.  Alex Rosen var en av konferansierene, så han gikk rundt og tulla og snakka med folk på området og sånn.  Selv møtte jeg han for mange år siden, men da var han ikke så blid, så jeg følte ikke helt for å gå bort igjen.  Men han gjorde jo jobben sin bra på scena og det er jo det viktigste.  Vi var ikke i seng før sånn klokka tre på natta og jeg skulle være på jobb klokka åtte, men det gikk overraskende greit og det var en fin dag på jobb som det alltid bruker å være♥

Joachim har vært hos meg i to uker, hvor vi har kost oss masse, vært i Liseberg, hatt det gøy på Trestokk og generelt bare hatt det fint sammen.  Jeg føler meg så hel når han er rundt meg og faktisk så ser folk en tydelig forskjell på når jeg er med og uten han, så jeg er generelt mye lykkeligere med han.  Det hadde jo vært veldig trist om det var omvendt.  Jeg er veldig glad han var med på fredag.  Alt er bedre med han.  Vi tok oss faktisk turen inn i spøkelseshuset og den som var livredd før vi skulle inn var meg, men den som var redd når vi ble skremt gang på gang, det var han.  Det endte faktisk med at jeg måtte gå først.  Jeg kjente mange folk inne der, så det var mer gøy enn skummelt.  Det eneste jeg faktisk ikke likte der inne, var i det ene rommet hvor en fyr hadde blitt besatt av en demon og lå og ristet i senga, og det var sykt ekkelt fordi han tok tak i oss.  Jeg kjente han jo så det var ikke så ille, men han klarte å ta tak i kanten på bhen min ved et uhell, men vi kom oss ut derifra med klærne på, haha♥  

Han måtte reise når jeg var på jobb på lørdag og jeg begynte å gråte når han kom inn for å si hade.  Jeg får sånn skikkelig kjærlighetssorg når han må dra, det er så jævli.  Det verste er at det alltid er så lenge til neste gang vi ses.  De ukene her har vært ubeskrivelig og jeg får nesten tårer i øyene nå bare av å tenke på det, fordi det høres sykt klisje ut, men jeg savner han så mye allerede.  Det verste var å legge seg alene i går.  Fader jeg hater det så mye, dere aner ikke.  Ikke noen å putte de kalde beina på eller noen som kan kile deg på ryggen hvis du ikke får sove.  Selvfølgelig var det en sykt bra festivaldag i går også, men det var litt trist uten Joachim.  Men jeg hadde mange fine folk rundt meg som lagde stemning, så jeg hadde det utrolig gøy.  Fikk se flere flinke artister, og jeg blir så inspirert og motivert.  Det er jo det her jeg vil drive med.  Blir mye øving fremover, fordi jeg er klar for mye eventyr.  Vi tok nattbussen halv tre i natt og gikk fra busstasjonen.  Vi var vell helt hjemme rundt tre, halv fire tiden.  Jeg var så kald og trøtt at jeg bare pusset tennene og la meg.  Våknet rundt klokka to på dagen i dag av at jeg var så sliten og sulten.  Spiste alt potetgullet på rommet mitt, svarte på snaps og sov igjen til halv fem.  Ble frokost klokka halv sju på aftenen, så det er jo ikke hverdags.  Ellers har jeg jobbet litt med NuSkin i dag, ryddet rommet og tatt litt ekstra godt vare på huden min.  Mer om NuSkin kommer.  Nå skal jeg bare slappe av og kose meg, før det er natta igjen.  Kunne glatt ha sovnet nå.  Tusen takk til alle som gjorde festivalen gull!  Dere er herlige♥

  

Har du vært på festival i sommer?

Making me a fighter

Heei nydelige sjeler!  Nå har sangen min endelig kommet ut på YouTube også, etter å ha ligget på Spotify en stund.  Jeg har fått så mange koselige meldinger og fått høre så mye fint i virkeligheten også, og jeg er så takknemlig for all ros og kjærlighet som dere gir meg når det kommer til de tingene jeg brenner for.  Det betyr uendelig mye.  Jeg klatrer litt og litt hver dag og jeg er takknemlig for all support på veien mot målet om å en dag kunne leve av dette.  Musikk er ikke bare en jobb for meg, det er livet mitt og en livsstil.  Jeg er så klar for et eventyr uten like og håper at billetten til reisen snart er på tur.  Tusen takk♥

The Offspring

Heei fininger!  Forrige uke, så hadde jeg kjøretime og startet på nivå tre.  Jeg har ikke ord for hvor digg det er å endelig være i gang med lappen.  Bedre sent enn aldri!  Føler at det er noe jeg mestrer og at det går bra.  Det går vertfall fremover.  Dessverre så skulle kjørelæreren min ha ferie nå, så jeg har ikke time før i august, men det får gå.  Nå er jeg vertfall godt i gang.  Jeg kjørte både til Kongsvinger, på kjøretimen og til Kløfta, men da måtte jeg overlevere rattet til pappa, fordi jeg kaldsvettet og var utslitt, mest sannsynlig fordi jeg har sovet for lite i det siste.  Koste meg med sjokoladekaffen min og slappet av, til var kom til Ikea.  Utrolig lenge siden jeg har vært der, så det var gøy å endelig dra innom en tur.  Ble kyllingboller til lunsj, og jeg møtte faktisk på en kompis jeg gikk på ungdomsskolen med.  Utrolig gøy!  Ellers ble det noen rosa lys, utrolig fine glass og en form til å lage mat i.  Endte med youghurt is med syltetøy, potetgull og mørk sjokolade på veien ut♥

Vi parkerte midt i byen, ved taket på Gunerius og gikk til Sentrum Scene.  Lenge siden jeg har vært der nå!  Ventet en god stund i kø og kom oss til slutt inn.  Jeg fant merch-kroken og til min begeistring, så hadde de en rosa t-skjorte og da var jeg solgt!  Måtte bare ha den.  Jeg fikk i meg masse vann, før vi satte oss oppe på galleriet.  Første gang jeg har sittet på konsert på Sentrum Scene, men formen sa at det var bedre å sitte der på utsolgt konsert enn å stå trangt, bli dytta og få øl over seg.  Vi fikk utrolig bra plasser, så jeg tror vi alle var fornøyde♥

Oppvarminga var veldig bra.  Faktisk en av de bedre oppvarmingene som har vært på de konsertene jeg selv har sett.  The Razorbatz varmet opp.  Var litt som å være tilbake til 60-tallet med Rock´n´Roll.  Småharry stil på noen av dem, men det er jo sjarmen med det.  De lagde vertfall god stemning og jeg scoret poeng med å tro at de var svenske.  Det viste seg at de var fra Trysil.  Stolt dialektkjenner, for å si det sånn.  Etter en stund kom The Offspring på scenen og de var litt eldre enn jeg trodde de skulle være.  Jeg har jo hørt dem veldig mye når pappa har spilt dem og jeg synes at e er utrolig bra, men jeg har jo aldri sett dem på bilder eller visst hvordan de ser ut, så jeg må innrømme at jeg ble overraska.  De var vertfall utrolig bra, lagde god stemning og de sa at dette faktisk var den beste konserten de noen sinne hadde hatt, takket være så sinnsykt god stemning og et dødsbra publikum.  Det er jo alltid gøy!  De spilte selvfølgelig de kjente hitene og folk sang med som bare det.  Kjenner at jeg blir mer og mer klar for det livet der, jo mer dagene går og jo flere konserter jeg er på.  Tenk følelsen av å legge sjela di i en låt og plutselig synger alle med på den.  Det er magi det!  Etter konserten dro vi på McDonalds og spiste der, før turen gikk hjem.  Var så utrolig godt å legge seg, dere aner ikke!♥

Har du sett The Offspring live?♥

EMINEM!!

Heei nydelige!  Etter Solørmart´n, så dro vi innover til Oslo.  Stoppa på Circle K for å slippe av venninna mi og for å kjøpe litt mat på Skarnes.  Søtpotetfries & proteinbar, og sjokoladedekkede nøtter.  Kan du høre himmelen?  Det kunne vertfall jeg.  Chilla i baksetet med sjokoladekaffe og Instagram etter alt for lite søvn og en lang dag foran meg.  Skulle endelig få oppleve noe helt sykt.  For en stund siden ble billettene til Obos Sommertid med Eminem i spissen.  Funfact: Eminem hadde ikke vært i Norge siden 2001.  Og hvis han ikke hadde kommet igjen på 17 år, så hadde han vært 62 år og jeg hadde vært 36 år.  Uendelig glad for at tanta mi solgte de fire billettene hun hadde, slik at vi fikk kjøpt dem igjen og reist for å se legenden, fordi det er ikke mange jeg kaller legender, men Eminem er en av dem♥

Vi tok t-banen til rett stasjon, rota oss frem til nærmeste Kiwi og fikk i oss litt mat, før selve køen startet.  Det var dødsmange mennesker over alt, trang kø og langt å gå, men det var null stress fordi jeg hadde en iskaffe i hånda og den holdt meg oppe.  Endelig kom vi frem og sletta var svær.  Det var lite mennesker i utgangspunktet da vi kom, fordi vi var der veldig tidlig.  Satte oss rett foran en storskjerm, slik at vi fikk se, selv om det ble tusenvis av folk foran oss.  Plassen vi satt på var utrolig fin.  Broren min hadde lite strøm, så jeg gikk for å kjøpe en powerbank hos Telia.  Det tok over en time, for å få kjøpt seg litt strøm.  Ikke at køen var så ekstremt lang, men når 55.000 personer er på nettet samtidig, så er det ikke rart at det stopper ved et tidspunkt.  Jeg sto rett og slett i nesten en time for å vippse Telia og det var ganske kjipt.  Jeg gikk glipp av Pusha T.  Har ikke noe forhold til han, men det er alltid spennende med nye artister.  Ellers opptrådte Onkel P med gjesteartister, og mange andre flinke.  Jeg sang med og nøyt showet ♥

Plutselig kunne du kjenne hvor sykt klare publikumet var og hvor magisk det var når han kom på scenen og teppet falt ned.  WOW!  Det var utrolig rart at en artist du har forgudet og hørt på siden du omtrent ble født, plutselig står foran deg og deler en bit av sjela si med alle de 55.000 menneskene som sto foran han.  Det havet med mennesker gjorde meg virkelig emosjonell og jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle gråte på en Eminem-konsert, men hele opplevelsen ble litt for mye for meg, så det kom noen tårer, det skal jeg innrømme.  Hitlåt på hitlåt.  Personlig, magi, ærlig.  Tre ord som godt kan beskrive hele opplevelsen.  Han legger så mye av seg selv i det han gjør og det er nok derfor han er der han er i dag, fordi han er Eminem og ingen er som han.  Han er alltid så ærlig og skriver fra hjertet og det er en egenskap jeg setter så ufattelig høyt.  Han hadde også med seg noen utrolig flinke gjesteartister.  Jeg ble rett og slett ganske starstruck og det eneste som gjorde meg trist etter konserten, utenom at den var ferdig, var at han ikke spilte Mockingbird.  Det er favorittsangen min, så det knuste hjertet mitt litt, men ellers fikk vi høre alle klassikerne, de nye hitlåtene og han kan virkelig sakene sine.  Rap God, WOW.  Omtrent alle sang med på hver eneste linje av alt han sang.  Folk var så med og at han har fylt tre ganger Telenor Arena på en kveld ute på sletta, det er respekt!  En sinnsykt ufattelig ubeskrivelig opplevelse jeg aldri noen sinne kommer til å glemme♥

På tur ut fra sletta, så fikk jeg melding av kjæresten min som var på sommeravslutning på jobben nede i Oslo om at han heller ville møte meg.  Og sånn ble det til slutt.  Han møtte oss på t-banestasjonen og ble med oss til leiligheta.  Først ble det kyllingkebab på den nattåpne Esso og det var rimelig godt med mat.  Det var veldig fint å se kjæresten min igjen, selv om det ikke akkurat ble som jeg skulle ønske.  Det var for lite soveplasser i leiligheta og broren min okkuperte dobbeltsenga, så vi måtte ligge på hvert vårt hjørne av en alt for lite sofa.  Sov så vidt den natta…  Og når vi våkna, så var det bare å spise og kjøre kjæresten min på jobb igjen.  Jeg fikk i det minste se han, men jeg hadde gledet meg til å sove i armene hans etter over en måned borte fra hverandre.  Heldigvis kommer han til helga og jeg gleder meg som en liten unge.  Før vi var fremme ved jobben hans, så ble det en tur på McDonalds.  Nuggets, frappe og søtpotetfries.  Kjenner at jeg er litt smålig lei mat, etter så mye junkfood, is og godteri som det har blitt i det siste, ikke minst kaker, men jeg klager ikke!  Ha en fin dag nydelige mennesker♥

Var du på Eminem-konserten?♥

Ny sang på Spotify!

Heei fine mennesker!  I dag kom endelig den nye låta mi ut.  Jeg har venta lenge på det her, så det var utrolig gøy at den endelig kom ut.  Den heter Making me a fighter og jeg skrev den i vår når ting var vanskelig og det føltes ut som at bakken skulle rase under meg og at lyset i tunnelen hadde slukket for godt.  Når den indre flammen slukker og drømmene dine plutselig forsvinner rett foran ansiktet på deg og du har valget om å ta vingene og fly eller reise deg og kjempe.  Sangen min handler om det sistenevnte.  “Everywhere I walk, my steps fade brighter and the distance is making me a fighter”.  Den sangen her betyr utrolig mye for meg og den er veldig personlig, samtidig som at den er skrevet i et perspektiv jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.  Jeg fikk hjelp av Aksel Tandberg Rindsem i produksjonen og læreren min Jon Thorstensen på piano, så tusen hjertelig takk til dere to for god hjelp.  Bildet tok jeg selv oppe i studioet på skolen med selvutløser.  Jeg håper dere liker den!  Dere kan finne den HER.  Tusen takk for all support og all kjærlighet jeg har fått når det kommer til alt fra musikk, til blogg og privatliv.  Jeg er heldig som har så mye fine folk rundt meg, både som jeg kjenner og som jeg ikke kjenner!  Denne sangen er veldig ulik Rebel Girl, men jeg føler at de representerer to veldig ulike, men også sammenlignbare sider av meg.  Så igjen, tusen takk for all kjærlighet og gjerne sjekk ut låta.  Much love♥ 

Metallica

Metallica 2018 // Konsert, kjæresten og masse is♥

Heei fine mennesker!  På onsdag skulle jeg egentlig sette meg på en buss tilbake til skolen, som jeg nevnte i forrige innlegg, men jeg fikk en telefon av pappa og ble spurt om jeg ville være med på konsert.  Først sa jeg egentlig at jeg var på vei til bussen og at han kanskje kunne få tak i noen andre, men så begynte jeg å tenke litt og ombestemte meg.  Jeg elsker jo konserter for det første og har vært på sykt mange med pappa, noe som alltid er koselig! Men i tillegg skulle jeg få se verdens fineste fjes, og da kunne ingen ting stoppe meg fra å bli med.  Bror var syk, men Joachim var jo forberedt på at han skulle være med, så jeg holdt det hemmelig.  Spiste først Fish & Chips i leiligheta med pappa, sminka meg litt, skifta og fiksa håret.  Formen var dårlig, så den helt naturlige meg så ut deretter, haha.  Kom oss i bilen og jeg satte meg baki for å holde pranken.  Rett før vi svingte inn på plassen, så dukket jeg og gjemte meg så godt jeg kunne, mens jeg prøvde å filme og holde kameraet rolig.  Det var helt krise!  Plutselig så jeg et stort, overraska smil og jeg klarte akkurat å fange det på film.  Åh, det var fint!  Det fineste smilet noen sinne.  Åh, jeg er så heldig!♥

Kjæresten min hoppa inn i bilen, og turen gikk videre til Telenor Arena.  Plutselig hadde vi sinnsykt god tid, nesten litt for god tid.  Kom oss inn på området og fant oss heldigvis noen stoler utenfor snuskiosken.  Bra plassert.  Joachim fikk snus og øl, og jeg fikk ladet telefonen min på Battery-standen rett ved siden av.  Bra reklame for dem rett over her, ikke sant?  Skulle fått lønn for det, haha.  Men vertfall en stor takk til dem for at de lot telefonen min leve litt lengre.  Kvelertak varmet opp og gitaristene var helt syke, noe annet fikk jeg egentlig ikke med meg.  Vokal-lyden var kjempedårlig, dessverre.  Også er det ikke helt min sjanger heller, så det var ikke noe for meg.  Hadde heldigvis en veldig fin gutt å se på ved siden av meg da, som jeg kunne holde hånda til og hvile hodet på skuldra, og det var veldig fint.  Skulle ønske jeg hadde den armkroken hver eneste kveld, det hadde vært ganske magisk.  Fremtiden, do you hear me?  Fyfader, jeg har verdens beste kjæreste.  Jeg elsker den gutten til månen og tilbake, og så langt universet rekker.  Det er uendelig, ikke sant?  Vertfall, så utrolig mye.  Metallica kom på og gjorde masse låter jeg ikke hadde hørt.  Derimot så spilte de flere låter på slutten som jeg har hørt og faktisk kunne en del av, og da er jeg i mitt ess på konsert.  Elsker de øyeblikkene.  Selvfølgelig streiket tre telefoner under samme sang, alle med batteri og uten andre plager.  Merkelig..  Å sette seg i bilen etter konserten var chill og vi småsovna litt begge to baki setet, men i godt selskap.  Og stakkars pappa da, som måtte kjøre både omkjøringer og i kø, mens vi kunne sove.  Det var vertfall trygt og fint, og de armene er gull.  Og jeg kjenner at jeg gleder meg så mye til å sove ved siden av kjæresten min igjen, det er så ufattelig undervurdert.  Det finnes ikke bedre!♥   

Satte klokka på 05.50 og la meg.  Våkna av at pappa vekte meg halv sju, når vi egentlig skulle dra.  Det trøtte trynet her hadde stilt klokka en time for sent og sovet ekstra godt.  Typisk.  Jeg fikk på meg klær, fiksa meg og fikk kofferten ut av blokka på 15 minutter.  Det må vell nesten være rekord, uten om den gange jeg og Joachim var i Gdansk og nesten forsov oss til flyet, det var vell hakket verre.  Trodde vi skulle rekke bussen fra Oslo akkurat, og da vi svingte inn på stasjonen, så dro bussen min.  Åh da var jeg så sykt sint, irritert og oppgitt over meg selv.  Er det mulig?  Hadde gledet meg så sykt til å sette meg på bussen, få i meg frokost og sove til jeg var framme.  Derimot så ble det frokosten i hånda på stasjonen, på en hard benk med tunge øyne.  Fyfader det var så vanskelig å holde seg våken.  Følte egentlig at jeg bare satt og stirret tomt ut i lufta og så tvers igjennom alle som gikk forbi.  Det var liksom ikke mennesker, bare motiv som gikk forbi.  Så de ikke, ga ikke et blikk en gang.  Dagdrømte om å sove.  Fyfader, tenk å kaste bort dagdrømming på å drømme om å sove, når jeg kunne ønsket hva som helst.  Skal ha for prioriteringene mine.  Vertfall så kom jeg meg på neste buss, rakk ikke å følge resten av skolen for å plukke søppel på ei strand og fikk den lille drømmen om å sove oppfylt.  Kanskje ikke så rart det er very much needed, når natta ga meg rundt tre timer i drømmeland.  Det er ikke akkurat så mye å skryte av, men det var veldig verdt det, så jeg skal ikke klage♥

Resten av gårsdagen gikk til å se alle ukas episoder av Paradise, bloggerne, Jeg heter ikke William, og alt annet jeg har fulgt med på i det siste.  Dagen gikk til å chille i senga og få med meg det siste, egentlig.  Og slappe av og sove.  Formen er heller ikke bra.  Den var ikke det og er ikke det.  Nyser hvert femte minutt, bihulene mine kunne trengt en støvsuger og det klør hele tiden.  Begynner å lure på om jeg er allergisk mot noe, men det er jo tida for det her, så jeg får ta det dag for dag.  I dag har jeg jo egentlig bare gått rundt lost, snytt meg en million ganger, sovet og meditert.  Ironisk at jeg nesten alltid sovner etter jeg har klarnet tankene mine, istedenfor å føle meg uthvilt og full av nye og varme tanker.  Spist masse is, både etter middag og kvelds.  Slår ikke akkurat feil det!  Lest litt ute i sola også, og sett er foredrag på nettet om noe som kanskje kan være spennende fremover.  Vi får sjå, folkens!  Jeg håper vertfall at det blir bra og at det er noe for meg.  Også fikk jeg et sykt påfunn om at jeg og Mia kunne gå og dele ut alle gulrøttene i kantina, fordi vi kjedet oss litt.  Endte med å gå fra dør til dør, fra internat til internat.  Kommer vertfall aldri til å glemme det, sånn aldri.  Det er sånn man skaper minner, ikke sant?  Ta en teit ide, gi den liv og gjøre noe ut av det. Vi hadde det vertfall utrolig gøy.  Nå er det snart natta og på tide å ta en ny runde med Paracet.  Blir dessverre en tom seng å legge seg i, i kveld også.  Håper morgendagen bringer noe annet.  Håpet kan vertfall ingen ta fra meg.  Var tungt når rektor sa god helg i dag også, fordi jeg innså plutselig at det var siste gangen.  Neste lørdag er det takk og farvel, men jeg setter det punktumet her, fordi det er et sårt tema.  Nå trenger den kroppen her litt mer næring, nesespray og søvn, så er jeg forhåpentligvis good to go imorra.  Sov godt fine sjeler♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Var du på Metallica?

Egne forventninger

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heei nydelige vesen!  Sola skinner igjen og det gjør meg så glad, rolig, nesten litt merkelig?  Jeg føler meg mer på plass og mer til stede, selv om det ble litt for lite søvn i natt og hodet ikke henger helt med.  Dagen i dag har gått til øving av låt til avslutning, noe som forresten virker helt rart og absurd.  Har vi virkelig bodd her i nesten ni måneder allerede?  En del av meg føler også at jeg har bodd her i en evighet, men det har vell mer med opplevelser på godt og vondt, enn det har med tiden selv å gjøre.  Jeg føler meg som et helt annet menneske enn da jeg kom hit med tårer i øynene og en redsel i hjertet for at ingen ting skulle bli som jeg trodde.  Alt ble jo heller ikke det, men veldig mye ble bra, noe ble bedre.  Jeg føler meg sterkere, mer voksen, enda mer selvstendig og ikke minst, mer rik på erfaringer, opplevelser og minner.  For det året her har gitt ufattelig mye mer på liten tid enn de fleste andre år i livet mitt.  Ikke bare alt som har skjedd her på skolen, men på godt og vondt utenfor også, så hvis jeg hadde følt meg helt lik som når jeg satte føttene utenfor bildøra her første gang, så hadde det vært noe galt♥  

Men dere skal nok få høre masse mer om det skoleåret her og hvor mye det har betydd, hva som har vært vanskelig og at det blir vondt å dra her ifra.  Utenom øving, så har vi grillet pølser til lunsj og kost oss ute på pledd i sola.  Ukas rengjøring er også unnagjort og jeg er egentlig bare klar for å komme meg ned på treningsrommet igjen.  Det blir jo en addiction, og for meg er den ekstra sterk, siden kroppen min har nektet meg dette i mange måneder.  Sannheten er vell at jeg ikke har vært så snill mot kroppen min som jeg burde, men det vet dere jo.  Nytt kapittel, nye muligheter.  Frykten for å falle om og miste alt igjen er jo der selvfølgelig, men hvis jeg skal la frykten stoppe meg, så kunne jeg like så greit ha gitt opp for lengst.  Det skal gå denne gangen♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går så jeg forresten dokumentaren om Avicii på Netflix.  Selv har jeg aldri hatt noe personlig forhold til han, uten om at jeg har likt noen av låtene oppgjennom.  Likevel kom det som er sjokk at han plutselig var død.  28 år, det er helt forferdelig.  Og jeg ble jo veldig nysgjerrig på hvordan det skjedde, fordi det er en hard bransje og selv om livet i seg selv er tøft, så er alt det presset oppå i tillegg.  Jeg følte at jeg fikk et mye større inntrykk av han, etter dokumentaren i går.  Reisen hans har jo både være himmelen og helvete.  Han klatra seg opp, starta fra skrætsh og nådde toppen.  Han lagde hit på hit og han var talentfull som få, innen sin egen musikkstil.  Men oppi glansen og glamouren, så kom sykdommene på rekke og rad, og kroppen sa stopp og han var lei av å opptre og angsten snek seg tettere og tettere på han.  Og med det sto alkoholen sterkt også.  Og den kombinasjonen kan være veldig farlig.  Men alt han fikk til, og alt han klarte, og ikke minst den styrken, gleden for musikken og kjærligheten til det han likte å gjøre, det var veldig fint å se.  Men vondt var det også, å sitte å se på en dokumentar som ble gitt ut mens han ennå levde.  De snakka flere ganger om det under dokumentaren, at om det ikke hadde vært for det ene eller andre, så hadde han vært død.  Og ett år senere, så er sjela hans et helt annet sted og kroppen er livløs, hvor det en gang var passion og talent.  Og det gjør meg ganske redd♥  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det gjør meg redd, fordi jeg vet selv at dette er bransjen jeg vier livet mitt til.  Ikke bare drømmen om å nå toppen, oppleve verden, gjøre noe stort, nå ut, men også presset, idealet, stresset.  Det følger med det også.  Og allerede så er gapet til den drømmen så stor, fordi for hvert år eldre jeg blir, så dør en ung, talentfull  artist.  Enten av alkohol, drugs eller et hjertet som stopper, fordi presset er for stort til å takle eller at kroppen ikke klarte å bære vekten av verden lenger.  Det er hardt å se en etter en falle, når du selv kunne gitt alt for å være i de store skoene.  Åh artistlivet.  Drømmen som har brent i hjertet mitt siden jeg så vidt kunne gå.  Store stemmer, dype tekster, de røde løperne, glamouren, alt det du har sett på film eller store scener.  Den gangen de virka umenneskelige, fordi du var liten og ikke skjønte alt som lå bak.  Plutselig vokser du opp og får faktaene på bordet, og det har aldri skremt meg, fordi det er det eneste jeg har hatt lyst til å gjøre, og det er det jo fortsatt.  Eller, har jeg blitt redd frykten?  Frykten for å ikke klare det, fordi konkurransen er for stor?  Eller er jeg redd for at hvis jeg når toppen, så skal kroppen min falle eller at jeg skal ryke på noen smeller, større enn noen sinne?  Jeg vet jo selv at helsa mi og kroppen min i seg selv ikke kan bære vekten av mer enn så vidt min egen kropp, men finnes det et håp der ute som er større enn både frykten og fallene på samme gang?  Og når du har levd livet og ser tilbake, er alt verdt det?  Alle søvnløse nettene du brukte på å jobbe hardere enn noen sinne, all tiden med familien du byttet bort for å hver kveld gjøre ukjente mennesker lykkelige.  Alle de årene du fulgte andres planer og hang på, fordi oppi det hele, så fikk du realisere dine egne.  Og for meg, så er det vanskelig å si hva de menneskene tenker når de ser tilbake, men for meg, så er det verdt alt jeg noen sinne kunne gitt, fordi den drømmen er den sterkeste drivkraften jeg noen sinne selv har opplevd, og hvis jeg kan klare det, leve av det, forlate jorda en dag på grunn av det, så har jeg fått mitt og mer enn det♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Egne forventinger.  Alt du ser for deg, har ønsket deg og håper på.  Vil alt kunne nå opp til de, eller er de urealistiske?  Hvis jeg noen sinne havner på toppen og har krysset ut hvert punkt på lista, vil jeg da være fornøyd?  Vil jeg miste de jeg er glade i, fordi jeg var så egoistisk med å bygge min egen fremtid, at jeg glemte at jeg ikke kunne tråkke veien helt alene?  Jeg er ikke så redd for det, fordi selv om jeg trives godt alene i ny og ned, så er jeg et menneske som trives best i selskap, men i rett selskap selvfølgelig.  Vil jeg føle at all tid og energi er riktig brukt, eller vil jeg miste meg selv og ønske at jeg kunne få alle årene tilbake?  Er det verdt å gi opp alt av privatliv og fritid?  Fordi nå virker det sykt spennende å være en person folk vil se eller ta bilder med.  Jeg har jo aldri i min villeste fantasi fått oppleve hvordan de store stjernene har det, presset eller hvordan de faktisk har det.  Kanskje jeg aldri får det heller, men drømmene mine kan ingen andre enn meg selv knuse, og nå er de sterkere enn noen sinne.  Men jeg skal innrømme at disse temaene har surret mye rundt.  Det er sikkert teit og det er slitsomt, men jeg har virkelig prøvd å sette meg inn i situasjonen siden det er mye å ofre og gi opp om man skal kjempe og klatre for å nå den toppen.  Du ofrer helse, familie, økonomi, livet.  Det er ikke et trygt liv og det er ikke bare et fantastisk liv heller.  Vil kroppen tåle presset?  Er det en bransje å være gift og få familie i?  Ikke minst, hadde jeg fått være meg og ville jeg blitt gammel?  Det var litt deilig å få satt ord på alt det her og bare få det ut.  Det er ikke sikkert alt henger på greip, men alt i livet gjør heller ikke det.  Musikken min betyr alt for meg, og om jeg er one in a million som en dag kan se tilbake på oppturer og nedturer, glamour og helvete, og alt på en gang, så tror jeg at det ville vært det rikeste livet jeg kunne fått og at jeg kunne flydd til himmelen med ingen uskrevne tekster, ingen uoppfylte drømmer, ingen ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde.  Jeg skal jobbe hardt og jeg skal gi alt, fordi uten om med kjente og kjære, så er det ingen steder i verden jeg føler meg mer levende enn på scena.  Der får jeg være meg og der er jeg hel.  Og jeg håper at en dag, så vil alt være verdt det!  Ha en fin kveld videre og sov godt.  Much love♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva tenker du om alt det her?