Ett år siden…

// 26.12.2019

 

De siste to årene så har jeg flydd med Widerøe til en av de vakreste plassene jeg vet om 2. Juledag og funnet fred mellom fjell og daler. Men mye kan skje på ett år. Kofferten er den samme, men jeg pakket den for å ha den med hjem. Og Gardermoen skal ikke få føle på mine sommerfugler i år. Det føles litt rart, jeg skal innrømme det, at jeg ikke skal sippe alkoholfrie drinker på Tønna da ett nytt år står for tur med den herlige gjengen og smile fra øre til øre mens rakettene strekker seg mot himmelen. Man vet aldri hva ett år kan bringe eller ta, men freden skal jeg finne i meg selv i år og drinkene mine har jeg uansett. Tenk at det allerede har gått ett år. Jeg er klar for nye eventyr nå!

 

Det ble ikke baconpølse og Pepsi Max på Esso i dag, men mamma lagde vafler. Sommerfugler på et fly ble feber på en sofa. Kysset på Bringeland ble mange susser fra Teodor. Ubetinget kjærlighet fra en hund som hopper av glede når han ser meg. Ingen ting er det samme som for ett år siden. Du venter ikke på meg og jeg er ikke på vei og jeg har gruet meg lenge til denne dagen, så kom den, men den slo meg ikke like hardt som jeg trodde den skulle gjøre. Minnene tar meg med tilbake til en tid så lys og fin, men hjertet mitt ligger ikke strødd utover golvet og tårene mine skal ikke få fylle ditt glass. Det er min tid nå. Min tid til å ta vare på meg selv. Min tid til å kose meg med familien min. Rense hjertet og sinnet for et nytt år som jeg håper bringer store ting. Store hitter på radioen, spennende reiser, fete antrekk, frihet til å prate ut, en tid til å gjøre en forskjell og gjøre noe for meg. Jeg håper jeg får møte mennesker som forandrer livet mitt og den ene som skal følge min reise. Jeg håper jeg blir forelsket igjen og at det blir det sterkeste jeg har følt. Og jeg vil være redd, veldig redd. Fordi hvis jeg føler noe sterkere da enn jeg har gjort, vil jeg overleve om hjertet knuser igjen? Men 2020 skal bli mitt år, og jeg håper det blir ditt år også. Og jeg håper på ett år fylt med kjærlighet, oppturer, glede og fred. Og suksess. Men jeg håper vi holder beina på jorda og lever med takknemlighet.

 

Og måtte all sorg og sinne forbli i dette året. Man vil bære historiene med seg og det er viktig å huske at folk må få sin plass, men legg bak deg all forvirring og nag. Jeg er klar for å vokse nå. Ikke fysisk, jeg er høy nok. Ikke i hverdagslivet, der er ting nogen lunde på stell. Men jeg vil lære meg selv bedre å kjenne. Kunne møte meg selv i døra. Se meg selv og mine behov og kunne være raus og gi meg selv det jeg trenger. Fordi jeg må fylle mitt eget beger først, før jeg kan holde andres. Og uansett hvor hard denne kjærlighetssorgen har vært i år og hvor mye den har brutt meg ned, så er hjertet mitt fortsatt fullt av kjærlighet, ryggraden min er sterkere og hever hodet mitt, hendene mine er fortsatt myke og øynene mine kan fortsatt glimte lys. Jeg trengte denne reisen. Om vi skulle krysse våre veier igjen, så har jeg kun kjærlighet og takknemlighet å sende hans vei. Vi møttes litt for unge og uerfarne og til feil tid. Om våre skip aldri skulle seile på samme sjø igjen, så ønsker jeg han alt godt. Store smil og fred i hjertet. Jeg vet også at jeg fortjener det. Og man slutter aldri å elske et menneske som betyr så mye, men man kan elske noen andre enda høyere.

 

Og jeg gleder meg til den dagen blikket mitt treffer to så solide øyne at jeg stødig kan gå bort og føle at dette er evigheten. Jeg gleder meg til den følelsen som overgår alt. Da min lakenskrekk forsvinner fordi to varme armer ønsker meg velkommen inn i drømmeland. Da den roligste stemme kan senke mitt stressa hjerte bare med å holde hånda mi og prate med meg. Og da han sier at han elsker meg, så vil hver eneste stavelse komme fra et indre han ikke engang visste fantes og vi vil stå i både solskinn og storm sammen, begge to. Og det vil komme oppturer og nedturer, vi vil være enige, vi vil være på kanten av å gi opp, det vil komme søvnløse netter og tårevåte dager. Man vil skuffe hverandre og såre hverandre og kommunikasjonen kan glippe. Man vil se på hverandre med andre øyne og med nye øyne, og det vil komme øyeblikk hvor man tar hverandre for gitt. Man vil føle seg liten og glemme at gresset ikke alltid er grønnere på den sndre siden. Og man vil måtte komme i situasjoner hvor man må sette seg selv først. Det vil bli tøft, men det vil bli mye fint også. Man vil våkne opp til det tryggeste ansiktet man har sett, man vil føle seg så verdig og elsket. Man vil gråte fordi følelsene er så store og du skjønner ikke hvordan et menneske kan bety så mye. Og man tror at man aldri kan elske de høyere, men så kommer det en ny dag og du elsker de enda mer.

 

Deres komplekser blir deres vakreste sider. Du vil heie på de fordi du vil ønske de verden. Du vil stå bak dem da de tråkker feil. Dere vil le sammen en hel natt og sove på sofaen dagen etter. Dere vil spise en hel pizza til middag og gå en tur for å få puste. Dere vil høre på favorittsangene på roadtrips, du vil finne din plass blandt dems venner og deres familie blir nå også din. Og du vil føle at du får et ekstra hjem. Og du er alltid velkommen. Og uansett om man står på stupet eller akkurat har sagt ja til hverandre for en evighet, så vil man elske hverandre uansett. Og jeg gleder meg til det er min tur. Min tur til å finne mitt menneske blant sju milliarder hjerter på en klode så stor. Og jeg er takknemlig for at jeg et sted her inne fortsatt ikke har mistet min evne til kjærlighet, selv om verden har vist meg hvor mange måter den kan knuse på❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg