Grensen Skotøimagazin 130 år!

 

Heei fininger!  Det står allerede 9. desember på kalenderen og snøen har igjen dekket de grønne enger med vakre små krystaller.  Juletreet mitt er allerede satt opp, det glitrende lyset fyller den ellers kalde stua og julefilmene ruller en etter en på TV´en.  Dette er en av de fineste tidene av året, den beste i mine øyne. Kontrollfreaken i meg har allerede kjøpt og pakket inn alle gavene, nesten planlagt antrekk for alle anledninger og julemusikken fyller meg med glede på jobb.  Jeg har omtrent flyttet inn i butikken siden jeg startet der, og bruker ekstremt mye tid mellom senterets fire vegger.  Det blir ikke mye tid til andre ting, men jeg føler at jeg har snakket nok om jobb siden jeg startet i august.  Jeg er klar for å fylle livet mitt med andre verdier igjen også.  Jeg er klar for påfyll av eventyr, mye kjærlighet og ekte glede.

 

Siden jeg skrev her i midten av november, og utenom all min kjærlighet til jula, så har jeg hatt ett par byturer med mine beste venner.  Vi har besøkt Jul i vinterland i Spikersuppa og hvis det er ett sted som er bygd av magi, så er det der.  Jeg blir så glad av å være der.  Nyte lysene, julestemninga og å se alle menneskene rundt lyse opp akkurat slik jeg gjør når jeg setter føttene mine innenfor porten.  Rett og slett magisk!  Jeg er så heldig som har så gode venner i livet mitt, og jeg setter uendelig stor pris på de.

 

Derimot helsa mi og psyken min har ikke vært så bra den siste måneden.  Det har gått veldig opp og ned i år, men de siste ukene har derimot vært tøffe.  Jeg sliter med søvn og mat, men jeg prøver.  Det har vært ekstremt mye sorg og tanker rundt det knuste hjertet mitt.  Men bare i løpet av de siste dagene, så føler jeg at det har skjedd noe inni meg.  At jeg gikk fra å gå i kjelleren i februar og føle meg alene, til å få livet mitt snudd på hodet og få nye mennesker inn i livet mitt, nye opplevelser og nye reiser, helt til alt ble snudd tilbake.  Jeg kunne sikkert ha skrevet en egen bok om denne reisen, men det for holde meg et avsnitt for nå.  Men det vanskeligste er å reise fra noen med ett kyss og ordene “Jeg elsker deg” og så gjøre det slutt, uten å se de igjen.  Og det vanskeligste er at vi hadde det vanskelig hvert vårt og at de gikk utover den andre.  Vi har aldri hatt en stor krangel, gjort hverandre noe vondt eller såret den andre med vilje.  Kjærligheten i bunn var så sterk, men selv det mest solide bygg kan rives av den sterkeste storm.  Og jeg trengte å bli selvstendig og voksen på det viset at jeg står på mine egne bein og er uavhengig.  At jeg ser ting fra flere perspektiv og jeg har innsett at lykken og kjærligheten må jeg finne i meg selv.  Den kan ingen andre gi meg.  Jeg måtte rett og slett lære å elske og ta vare på meg selv først!

 

 

Jeg har så sjukt mye på hjertet i dag kjenner jeg.  Jeg har så mye å ta igjen, så mye jeg vil fortelle dere.  Ikke at det har skjedd så ekstremt mye spennende siden sist, men jeg har savnet å skrive.  Jeg har savnet å la hendene gli over tastaturet og forme setninger og ord.  Og hvis jeg en dag hadde mistet evnen til å skrive, så hadde jeg mistet en stor del av meg selv, fordi det er en av mine sterkeste måter å uttrykke meg på.  Men over til noe annet.  I helga så jeg og min beste kompis filmen Last Christmas på kino og herregud så fin den var.  Det startet med gåsehud og endte med tårer.  Jeg anbefaler alle å se den i jula.  Dere kommer ikke til å angre!

 

Også over til det hele innlegget egentlig skulle handle om, før jeg ble revet med av hverdagen, fine øyeblikk og den herlige juletida.  Tidlig i november så fylte Grensen Skotøimagazin 130 år og alle vi på jobben var invitert.  Jeg var helt i skyene.  Fikk pynte meg, spise god mat og dødsgode alkoholfrie drinker på løpende bånd med mine fine kollegaer.  Bra underholdning, hilste på hovedsjefen og danset hele natta. Festen var på en fin restaurant på Steen & Strøm og det var en sånn fest man ikke vil glemme med det første.  Jeg smiler enda bare av å tenke på hvor gøy jeg hadde det.  Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde det så gøy, slo meg løs og danset hele natta.  Glemmer at jeg fortsatt er ung og burde nyte det.  Føler meg som en oldemor iblant.  Det er absolutt ikke noe galt i å være oldemor altså, men jeg er tross alt bare tjue en og har ett helt liv foran meg og jeg kjenner at jeg trenger flere sånne kvelder.  Målet mitt for 2020 er å fylle det med flere sene kvelder jeg ikke vil glemme, reise og oppleve kriker og kroker jeg ikke visste fantes.  Bli kjent med mennesker jeg aldri trodde fantes.  Og når rett tid kommer, så håper jeg at jeg kan kjenne sommerfugler igjen og finne den store kjærligheten.  Det er ingen hast, men jeg gleder meg til å fnise igjen, kjenner at hjertet hopper ekstra fort og våkne opp uthvilt uten søvn fordi man svever.  Det er veldig fint å være skikkelig forelska, det tror jeg vi fleste er enige om.  Jeg håper det nye året kan fylles av det.

 

Jeg tror det nye året blir et godt år for alle og enhver.  Jeg er klar for å møte alt det nye med åpne armer, akseptere enda bedre at fortid er fortid og at fremtiden vil gi meg masse lys, god energi og kjærlighet.  Og jeg håper virkelig at jeg får laget ny musikk til dere på nyåret.  Det er ingen ting i verden som betyr mer enn det og jeg kjenner at jeg savner den biten av meg.  Jeg har en god følelse at det blir ett av de beste årene på lenge!  Jeg gleder meg <3

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg