God jul!

 

Heei fine mennesker!  Det var så deilig å komme seg helt hjem til jul.  Senke skuldrene i kirka, den deilige julematen på bordet og tid med familien min.  Jeg ser de ikke så ofte lenger, så jeg setter ekstra stor pris på den tida jeg får.  Det var latter rundt bordet, en liten sjelefred i hjertet og mette mager.  Vi aner ikke egentlig hvor heldige vi er.  Treet var stappfull med gaver og jeg fikk mye fint.  Tusen takk til alle sammen!  Julekvelden er en av mine fineste dager i hele året.  Å være omringet av mine nærmeste, med god mat og masse kjærlighet.  Takknemlig for hvert eneste øyeblikk!

 

Første juledag spiste jeg middag hos Mimmi og nøt resten av kvelden på sofaen.  I går fortsatte dagen på sofaen med feber og film.  Kroppen trengte virkelig et pusterom etter en lang og hektisk periode på jobb.  Jeg er så heldig som har en jobb jeg trives i og så mange fine kollegaer, men det er deilig å kunne puste ut en gang i blant.  Det trengs for alle og enhver.  Og i dag har jeg vært på Harrytur i Charlottenberg og handlet masse mat og noen godbiter jeg gleder meg til å bruke på nyåret.  Spiste god biff og koste meg.  Resten av kvelden skal jeg kose meg med familien min og nyte de siste fridagene mine.  Kanskje blir det en tur ut, hvem veit?  Ha en fin kveld og god jul <3

 

Ett år siden…

// 26.12.2019

 

De siste to årene så har jeg flydd med Widerøe til en av de vakreste plassene jeg vet om 2. Juledag og funnet fred mellom fjell og daler. Men mye kan skje på ett år. Kofferten er den samme, men jeg pakket den for å ha den med hjem. Og Gardermoen skal ikke få føle på mine sommerfugler i år. Det føles litt rart, jeg skal innrømme det, at jeg ikke skal sippe alkoholfrie drinker på Tønna da ett nytt år står for tur med den herlige gjengen og smile fra øre til øre mens rakettene strekker seg mot himmelen. Man vet aldri hva ett år kan bringe eller ta, men freden skal jeg finne i meg selv i år og drinkene mine har jeg uansett. Tenk at det allerede har gått ett år. Jeg er klar for nye eventyr nå!

 

Det ble ikke baconpølse og Pepsi Max på Esso i dag, men mamma lagde vafler. Sommerfugler på et fly ble feber på en sofa. Kysset på Bringeland ble mange susser fra Teodor. Ubetinget kjærlighet fra en hund som hopper av glede når han ser meg. Ingen ting er det samme som for ett år siden. Du venter ikke på meg og jeg er ikke på vei og jeg har gruet meg lenge til denne dagen, så kom den, men den slo meg ikke like hardt som jeg trodde den skulle gjøre. Minnene tar meg med tilbake til en tid så lys og fin, men hjertet mitt ligger ikke strødd utover golvet og tårene mine skal ikke få fylle ditt glass. Det er min tid nå. Min tid til å ta vare på meg selv. Min tid til å kose meg med familien min. Rense hjertet og sinnet for et nytt år som jeg håper bringer store ting. Store hitter på radioen, spennende reiser, fete antrekk, frihet til å prate ut, en tid til å gjøre en forskjell og gjøre noe for meg. Jeg håper jeg får møte mennesker som forandrer livet mitt og den ene som skal følge min reise. Jeg håper jeg blir forelsket igjen og at det blir det sterkeste jeg har følt. Og jeg vil være redd, veldig redd. Fordi hvis jeg føler noe sterkere da enn jeg har gjort, vil jeg overleve om hjertet knuser igjen? Men 2020 skal bli mitt år, og jeg håper det blir ditt år også. Og jeg håper på ett år fylt med kjærlighet, oppturer, glede og fred. Og suksess. Men jeg håper vi holder beina på jorda og lever med takknemlighet.

 

Og måtte all sorg og sinne forbli i dette året. Man vil bære historiene med seg og det er viktig å huske at folk må få sin plass, men legg bak deg all forvirring og nag. Jeg er klar for å vokse nå. Ikke fysisk, jeg er høy nok. Ikke i hverdagslivet, der er ting nogen lunde på stell. Men jeg vil lære meg selv bedre å kjenne. Kunne møte meg selv i døra. Se meg selv og mine behov og kunne være raus og gi meg selv det jeg trenger. Fordi jeg må fylle mitt eget beger først, før jeg kan holde andres. Og uansett hvor hard denne kjærlighetssorgen har vært i år og hvor mye den har brutt meg ned, så er hjertet mitt fortsatt fullt av kjærlighet, ryggraden min er sterkere og hever hodet mitt, hendene mine er fortsatt myke og øynene mine kan fortsatt glimte lys. Jeg trengte denne reisen. Om vi skulle krysse våre veier igjen, så har jeg kun kjærlighet og takknemlighet å sende hans vei. Vi møttes litt for unge og uerfarne og til feil tid. Om våre skip aldri skulle seile på samme sjø igjen, så ønsker jeg han alt godt. Store smil og fred i hjertet. Jeg vet også at jeg fortjener det. Og man slutter aldri å elske et menneske som betyr så mye, men man kan elske noen andre enda høyere.

 

Og jeg gleder meg til den dagen blikket mitt treffer to så solide øyne at jeg stødig kan gå bort og føle at dette er evigheten. Jeg gleder meg til den følelsen som overgår alt. Da min lakenskrekk forsvinner fordi to varme armer ønsker meg velkommen inn i drømmeland. Da den roligste stemme kan senke mitt stressa hjerte bare med å holde hånda mi og prate med meg. Og da han sier at han elsker meg, så vil hver eneste stavelse komme fra et indre han ikke engang visste fantes og vi vil stå i både solskinn og storm sammen, begge to. Og det vil komme oppturer og nedturer, vi vil være enige, vi vil være på kanten av å gi opp, det vil komme søvnløse netter og tårevåte dager. Man vil skuffe hverandre og såre hverandre og kommunikasjonen kan glippe. Man vil se på hverandre med andre øyne og med nye øyne, og det vil komme øyeblikk hvor man tar hverandre for gitt. Man vil føle seg liten og glemme at gresset ikke alltid er grønnere på den sndre siden. Og man vil måtte komme i situasjoner hvor man må sette seg selv først. Det vil bli tøft, men det vil bli mye fint også. Man vil våkne opp til det tryggeste ansiktet man har sett, man vil føle seg så verdig og elsket. Man vil gråte fordi følelsene er så store og du skjønner ikke hvordan et menneske kan bety så mye. Og man tror at man aldri kan elske de høyere, men så kommer det en ny dag og du elsker de enda mer.

 

Deres komplekser blir deres vakreste sider. Du vil heie på de fordi du vil ønske de verden. Du vil stå bak dem da de tråkker feil. Dere vil le sammen en hel natt og sove på sofaen dagen etter. Dere vil spise en hel pizza til middag og gå en tur for å få puste. Dere vil høre på favorittsangene på roadtrips, du vil finne din plass blandt dems venner og deres familie blir nå også din. Og du vil føle at du får et ekstra hjem. Og du er alltid velkommen. Og uansett om man står på stupet eller akkurat har sagt ja til hverandre for en evighet, så vil man elske hverandre uansett. Og jeg gleder meg til det er min tur. Min tur til å finne mitt menneske blant sju milliarder hjerter på en klode så stor. Og jeg er takknemlig for at jeg et sted her inne fortsatt ikke har mistet min evne til kjærlighet, selv om verden har vist meg hvor mange måter den kan knuse på❤️

Grensen Skotøimagazin 130 år!

 

Heei fininger!  Det står allerede 9. desember på kalenderen og snøen har igjen dekket de grønne enger med vakre små krystaller.  Juletreet mitt er allerede satt opp, det glitrende lyset fyller den ellers kalde stua og julefilmene ruller en etter en på TV´en.  Dette er en av de fineste tidene av året, den beste i mine øyne. Kontrollfreaken i meg har allerede kjøpt og pakket inn alle gavene, nesten planlagt antrekk for alle anledninger og julemusikken fyller meg med glede på jobb.  Jeg har omtrent flyttet inn i butikken siden jeg startet der, og bruker ekstremt mye tid mellom senterets fire vegger.  Det blir ikke mye tid til andre ting, men jeg føler at jeg har snakket nok om jobb siden jeg startet i august.  Jeg er klar for å fylle livet mitt med andre verdier igjen også.  Jeg er klar for påfyll av eventyr, mye kjærlighet og ekte glede.

 

Siden jeg skrev her i midten av november, og utenom all min kjærlighet til jula, så har jeg hatt ett par byturer med mine beste venner.  Vi har besøkt Jul i vinterland i Spikersuppa og hvis det er ett sted som er bygd av magi, så er det der.  Jeg blir så glad av å være der.  Nyte lysene, julestemninga og å se alle menneskene rundt lyse opp akkurat slik jeg gjør når jeg setter føttene mine innenfor porten.  Rett og slett magisk!  Jeg er så heldig som har så gode venner i livet mitt, og jeg setter uendelig stor pris på de.

 

Derimot helsa mi og psyken min har ikke vært så bra den siste måneden.  Det har gått veldig opp og ned i år, men de siste ukene har derimot vært tøffe.  Jeg sliter med søvn og mat, men jeg prøver.  Det har vært ekstremt mye sorg og tanker rundt det knuste hjertet mitt.  Men bare i løpet av de siste dagene, så føler jeg at det har skjedd noe inni meg.  At jeg gikk fra å gå i kjelleren i februar og føle meg alene, til å få livet mitt snudd på hodet og få nye mennesker inn i livet mitt, nye opplevelser og nye reiser, helt til alt ble snudd tilbake.  Jeg kunne sikkert ha skrevet en egen bok om denne reisen, men det for holde meg et avsnitt for nå.  Men det vanskeligste er å reise fra noen med ett kyss og ordene “Jeg elsker deg” og så gjøre det slutt, uten å se de igjen.  Og det vanskeligste er at vi hadde det vanskelig hvert vårt og at de gikk utover den andre.  Vi har aldri hatt en stor krangel, gjort hverandre noe vondt eller såret den andre med vilje.  Kjærligheten i bunn var så sterk, men selv det mest solide bygg kan rives av den sterkeste storm.  Og jeg trengte å bli selvstendig og voksen på det viset at jeg står på mine egne bein og er uavhengig.  At jeg ser ting fra flere perspektiv og jeg har innsett at lykken og kjærligheten må jeg finne i meg selv.  Den kan ingen andre gi meg.  Jeg måtte rett og slett lære å elske og ta vare på meg selv først!

 

 

Jeg har så sjukt mye på hjertet i dag kjenner jeg.  Jeg har så mye å ta igjen, så mye jeg vil fortelle dere.  Ikke at det har skjedd så ekstremt mye spennende siden sist, men jeg har savnet å skrive.  Jeg har savnet å la hendene gli over tastaturet og forme setninger og ord.  Og hvis jeg en dag hadde mistet evnen til å skrive, så hadde jeg mistet en stor del av meg selv, fordi det er en av mine sterkeste måter å uttrykke meg på.  Men over til noe annet.  I helga så jeg og min beste kompis filmen Last Christmas på kino og herregud så fin den var.  Det startet med gåsehud og endte med tårer.  Jeg anbefaler alle å se den i jula.  Dere kommer ikke til å angre!

 

Også over til det hele innlegget egentlig skulle handle om, før jeg ble revet med av hverdagen, fine øyeblikk og den herlige juletida.  Tidlig i november så fylte Grensen Skotøimagazin 130 år og alle vi på jobben var invitert.  Jeg var helt i skyene.  Fikk pynte meg, spise god mat og dødsgode alkoholfrie drinker på løpende bånd med mine fine kollegaer.  Bra underholdning, hilste på hovedsjefen og danset hele natta. Festen var på en fin restaurant på Steen & Strøm og det var en sånn fest man ikke vil glemme med det første.  Jeg smiler enda bare av å tenke på hvor gøy jeg hadde det.  Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde det så gøy, slo meg løs og danset hele natta.  Glemmer at jeg fortsatt er ung og burde nyte det.  Føler meg som en oldemor iblant.  Det er absolutt ikke noe galt i å være oldemor altså, men jeg er tross alt bare tjue en og har ett helt liv foran meg og jeg kjenner at jeg trenger flere sånne kvelder.  Målet mitt for 2020 er å fylle det med flere sene kvelder jeg ikke vil glemme, reise og oppleve kriker og kroker jeg ikke visste fantes.  Bli kjent med mennesker jeg aldri trodde fantes.  Og når rett tid kommer, så håper jeg at jeg kan kjenne sommerfugler igjen og finne den store kjærligheten.  Det er ingen hast, men jeg gleder meg til å fnise igjen, kjenner at hjertet hopper ekstra fort og våkne opp uthvilt uten søvn fordi man svever.  Det er veldig fint å være skikkelig forelska, det tror jeg vi fleste er enige om.  Jeg håper det nye året kan fylles av det.

 

Jeg tror det nye året blir et godt år for alle og enhver.  Jeg er klar for å møte alt det nye med åpne armer, akseptere enda bedre at fortid er fortid og at fremtiden vil gi meg masse lys, god energi og kjærlighet.  Og jeg håper virkelig at jeg får laget ny musikk til dere på nyåret.  Det er ingen ting i verden som betyr mer enn det og jeg kjenner at jeg savner den biten av meg.  Jeg har en god følelse at det blir ett av de beste årene på lenge!  Jeg gleder meg <3

 

Ei lita frihælj

 

Heei vakre mennesker!  Ukene flyr i takt med Norwegian over taket på leiligheta og klokka tikker i takt med hjerteslagene mine, sakte, fort, noe i mellom der.  Det går i rykk og napp.  Hverdagen min består for det meste av jobb, jobb og jobb.  Jeg klager ikke, fordi jeg er ufattelig heldig som har den jobben jeg har, så fine kollegaer og et miljø jeg trives i.  Jeg veit hva det er å stå på bar bakke og søke og ønske, og ikke komme noen vei, så jeg er takknemlig og tar det virkelig ikke for gitt.  Man blir lei og sliten, men det betyr ikke at jeg er heldig og veit det.  Og det blir et par byturer i ny og ned og litt vennetid, så jeg skal absolutt ikke klage.

 

I helga hadde jeg endelig frihælj og det var deilig å sette seg på toget med is fra McDonalds, kofferten pakket og skuldre som senker seg.  God musikk i øret og lukkede øyne.  Alle murene jeg bygger opp ubevisst faller ned når bussen nærmer seg hjemme, og jeg blir mer åpen, følsom og sårbar.  Det er deilig å slippe det fri, men også litt overveldende.  Men ingen ting er bedre enn å komme hjem etter en lang måned vekke med mye å gjøre, lange dager, lite søvn og mye tanker.  Og jeg kom hjem til et helt nytt og oppusset rom og fikk sjokk da jeg åpnet rommet mitt.  Jeg dro fra kaos og pappesker, og kom til et hotell.  Mommy hadde gjort alt det mens jeg var borte, og det ble dødsfint.  Sov som en unge hele natta og det var deilig å sove ut.  Og det er så koselig å besøke familie da man først er hjemme.  Tok en kokosbolle og en Pepsi Max hos Mommo og ba både hu og tante på middag.  Jeg er et familiekjært menneske og får påfyll når jeg er rundt de jeg er glade i.  Lørdagen gikk for det meste til å kjefte og sværte bak rattet til og fra Sverige i sørpete føre, bløt snø og dårlig sikt i ruta.  Var lite fornøyd på vegen, men hadde det sjukt koselig med shopping, mat og en av mine beste venner.

 

Lørdagskvelden dro vi til pappa og det er godt jeg har tid til å foredele meg litt.  Jeg skulle ønske jeg kunne delt meg i en million biter, så alle kunne få en bit hver.  Men over til noe annet.  I dag har jeg brukt fridagen min på å fylle lagrene med energi og styrke med healing og jeg får alltid en ny driv av å komme dit.  Skuldrene senkes, hjertet fylles med ro og sjela kommer hjem.  Jeg har også vært på en liten bytur, og det er deilig å rusle i gatene som er pyntet av lys og julekuler, selv i regnet.  Og er det noe som har gitt meg noe i dag, så er det disse ordene: “Husk at du er sentral i ditt eget liv.  Det er dine valg, dine tanker, og ingen kan bestemme hvilken vei du skal gå.  Og husk at tankens kraft er større enn du tror”.  Og sistnevnte er nok ganske sann.  Jeg elsker jo å drive med sosiale medier og har ønsket meg det en stund.  For ett par uker siden tok jeg over Instagram til DNA Strømmen, hvor jeg jobber.  Nå blir det inspirasjon, nyheter, tips og styling.  Dere finner oss på @dnastrommen.

 

Nå ser jeg så ekstremt fram til å telle ned til jul, besøke Jul i Vinterland og kose meg i sofaen med julefilmer samtidig som jeg spiser hjemmebakte pepperkaker og varm gløgg med mandler.  Jeg tømte hjertet mitt sist og jeg står ganske likt når det kommer til romjulstida og nyttår, fordi det vil være noe som mangler, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt hvor jeg jobber med å akseptere alt som har skjedd, være takknemlig for det jeg har fått og se frem mot noe lyst og vakkert.  Og man veit aldri hva som venter bak neste sving, hvem fremtida skal deles med eller hvor man skal havne hen.  Men jeg velger å tro at livet har ført meg akkurat dit jeg skal, og at fremtiden gir meg det jeg skal ha og fortjener.  Og jula er den beste tiden av året, så ingen ting skal få ta fra meg den kjærligheten og gleden jeg har til tida som kommer <3

 

Carter Beauty // Lyko

Reklame | Lyko

 

Heei vakre mennesker og gratulerer med farsdagen til alle fedre der ute!  Ikke minst til min egen pappa som alltid er der, som jeg er veldig glad i.  Og til mine to bestefedre som begge har gått bort, men som er dypt savnet.  Jeg er heldig som har min pappa, men vil sende masse kjærlighet til de som aldri fikk en pappa, de som mistet en eller som har mistet kontakten.  Hjertet mitt er hos dere i dag <3

 

 

I september inngikk jeg mitt første samarbeid med Lyko og var veldig fornøyd!  Jeg fikk prøve en del beauty must haves fra deres eget merke og det var god kvalitet for en billig penge.  I oktober spurte de meg igjen om jeg ville gjøre enda et samarbeid med de og var rask med å si ja.  Denne gangen skulle jeg få velge meg noen goodies fra sminkemerket Carter Beauty by Melissa Carter.  Jeg visste ikke hva jeg gikk til siden jeg aldri hadde verken hørt om eller testet merket før.

 

 

Valgte meg et øyenskyggepalett i varme farger.  Jeg synes ikke at jeg kler kalde farger når det kommer til min hudtone.  Øyenskyggene var godt pigmenterte og satt godt på.  Utrolig fint palett!  Jeg valgte også to leppestifter, en flytende og en vanlig.  Begge to i en mørkere rød farge som jeg synes er utrolig nydelig.  Begge to var lette å påføre og veldig fine på.  Og det som ble min favoritt, den flytende eyelineren.

 

 

Jeg har aldri klart å påføre en flytende eyeliner og har egentlig gitt helt opp.  Det blir aldri rett, den blir aldri skarp og det blir aldri et pent resultat.  Jeg var veldig skeptisk da jeg la denne i handlekurven på nettet, men ville teste den og gi den en sjanse og takk Gud for at jeg gjorde det.  Den er så enkel å påføre.  Det følger med en liten kost som gjør påføringen presis og lett.  Jeg har fått eyelineren fin og skarp og til og med brukt eyeliner om morgenen før jeg skal på jobb da jeg har dårlig tid.  Det sier vell sitt!  En soleklar favoritt.  Produktene koster nesten ingen ting heller, og de holder god kvalitet.  Det blir faktisk ikke bedre enn det!

 

 

Lyko har både nettbutikk og fysiske butikker.  De leverer rett på døren om du bestiller på nettet og det er kort ventetid.  Produktene er godt pakket inn, så du trenger ikke bekymre deg for knust øyenskygge eller knekt leppestift.  De har mange kjente og kjære produkter og merker å velge i.  Lyko selger også sitt eget merke, som holder god standard.  De fysiske butikkene har også godt utvalg, rene og ryddige lokaler og flinke ansatte.  Selv har jeg fått god hjelp, når jeg har tittet innom butikken på Oslo City.

 

 

Jeg er nok en gang utrolig fornøyd med produktene og føler at de gir det de lover, ser ut som på bildene og holder den standaren Lyko har.  Jeg hadde aldri hørt om Carter Beauty, men jeg kjøper gjerne produktene fra merket igjen.  Og den flytende eyelineren har blitt et must i sminkepungen min.  Så hvis du har slitt med å få en skarp og fin eyeliner som meg, så burde du prøve den.  Øvelse gjør mester, men den gjør jobben ti ganger lettere.  Veldig fornøyd!

 

// @lyko #lyko

Tiden etter jul

 

Jul er magi, men det kommer en tid etter det også!

 

Heei vakre mennesker!  Tenk at vi allerede har startet på november og at det er under en måned igjen til desember er i gang.  Jeg er så gira på julekos, tid med familien og en av de fineste og mest harmoniske kveldene i hele året.  Jeg gleder meg til å få stemninga helt under huden, til det kribler i magen bare av å våkne om morgenen og til snøen fyller de grønne engene som når har blitt grå.  Jeg gleder meg til å synge kalender-sangen til dere hver eneste dag og se butikkene fylles opp med pynt og stæsj for fullt.  Jeg gleder meg til å få opp min egen julepynt og kjenne roen komme.  Men det er mye jeg ikke gleder meg til også.  Jeg er på et veldig godt sted i livet om dagen.  Jeg trives godt i jobben min, bor trygt og godt i Oslo og liker meg her.  Har møtt så mange fine nye mennesker siden jeg startet jobben i august og føler også at jeg har klart fint å holde kontakten med de som hengte på fra før av.  Helsa mi er ikke mye å klage på heller, heldigvis.  Jeg føler at jeg får uttrykket meg og vært kreativ både på og utenfor den vanlige hverdagen.  Det blir lite familietid, men ekstra fint når jeg faktisk ser de.  Jeg føler meg trygg og bra i egen kropp og det føles bra å være mer tilstede.  Jeg er ufattelig heldig med livet om dagen og nyter hvert eneste minutt hvor ting faktisk er bra, men alt er jo ikke bra.  Og det er ganske menneskelig!

 

Kjærlighet er noe sjukt fint man får oppleve ett par ganger i livet om man er heldig.  Jeg var så heldig.  Jeg falt med hodet først og ble tatt i mot av de varmeste, tryggeste armer.  Det kan ikke legges skjul på hvor lykkelig jeg var da ting var på topp og hvor ofte det holdt seg der.  Alle rundt vet at de armene var de sterke og trygge og ble som et hjem for meg.  Det var mitt pusterom, mitt hvilested, min glede.  Og livet har oppturer og nedturer, og vi sto i de sammen.  Kanskje flere enn mange andre har stått i sammen på to år sammenhengende.  Mange vakre stunder, noe trist og noe traumatisk.  Men vi klarte det, vi to.  Men når alt blir svart og alt håp virker brent og nedgravd, og avstanden blir for stor, så skal det mye til for å seile seg inn igjen.  Sorgen ble større enn gleden og tiden virket så knapp.  Og jeg mistet min trygghet.  Den døde ikke, men den forsvant.  Jeg gikk fra den og gikk fra meg.  Hver vår båt, hvert vårt seil.  Men ulike destinasjoner og ulike kompass.  Pilene pekte ikke lenger samme vei.  Livslinjene gled fra hverandre og skulle aldri henge sammen igjen.  Hjertene våre begynte å banke ulikt og følelsene var uenige.  Alle som har følt noe dypt, vet at sorgen kan bli stor og større enn verst.  At man kan gråte i løse lufta på en solskinnsdag.  At tankene kan ta over, selv på den mest spennende konsert.  At hendene kan begynne å skjelve, selv når du danser og har det gøy.  At du kan bli trist av helt normale ting som en parfyme eller et stykke tøy.  Og man kan aldri bli nok forberedt og man vet aldri hva man går til, ikke engang om hjertet har knust før.

 

Og det vakre vestlandet ble som ett andre hjem.  Jeg hadde ingen ting der, jeg hadde ingen egne fire vegger med tak på eller et kjøleskap fylt med egg og salat. Jeg hadde ikke en jobb å gå til eller noe som bare var mitt, men jeg hadde deg.  Og vestlandet ligger så dypt nede i nervene mine, renner daglig gjennom blodet mitt.  Selv deler av meg er bygget med arv fra den fineste delen av vårt lille land.  De dype dalene, det klare vannet, de høye fjellene og smale veiene. Jeg kjenner en indre ro bare jeg nevner det, og nesten ett par tårer som presser på.  Fordi en del av meg lengter sånn dit, oftere enn folk tror.  Jeg savner den roen jeg får når jeg er der.  Hvor deilig det var å forlate Oslo gjennom lufta og lande til en frisk og kjølig bris på Bringeland.  Og jeg lurer noen ganger på om det var fordi jeg visste du ventet på meg eller om det er fordi det skjer noe med kroppen min da jeg kommer dit, kanskje begge deler.  Men en dag skal jeg bo i et lite, koselig hus ved vannet og jeg håper jeg deler tak med en handy vestlending som bare er min.  Det har jeg sagt lenge, og dere vet jeg er sta.  Hjertet vil ha det hjertet vil ha.

 

Men over til jul igjen.  Stemmen min piper og hjertet hopper over et slag bare noen nevner jul og adventstid, fordi jeg gleder meg like mye som jeg gjorde da jeg var liten.  Ingen glede er mer ærlig, ren og sterk enn gleden hos et barn.  De føler den, utrykker den og nyter den, uten bekymring eller redsel for at noen skal ta den eller at du aldri vil oppleve den igjen.  Og jula vil alltid stå støtt og sterkt hos meg.  Jeg er glad i den og lite kan knuse det.  Men jeg gruer meg til tiden etter ribba har sunket ned, gavene er åpnet og papirer i lag med barnåler ligger strødd.  Jeg gruer meg til roen har sunket dypere enn på lenge og forventingene har lagt seg.  Jeg gruer meg til å se kofferten min stå urørt og upakket i et hjørne, mens andre juledag står for tur og jeg fortsatt skal være hjemme.  Jeg gruer meg til å vite at jeg ikke har en flytur foran meg og at jeg aldri bestilte en billett.  Jeg gruer meg til den tiden hvor jeg innser at denne tiden aldri igjen vil bli som før og at vi ikke skal veksle gaver, spise middag hos bestemoren din eller feste med vennene dine.  Jeg skal ikke grue meg til å åpne pakkene fra deg og jeg skal ikke hoppe som et barn i spenning når du åpner dine.  Jeg skal ikke putte de kalde føttene mine på dine varme eller spise vårruller med familien din. 

 

 

 Og når den siste julespenningen har lagt seg i takt med hjerteslagene mine, så vil jeg også innse at nyttår heller aldri blir som før.  Jeg skal ikke være med deg å fylle bagasjerommet med fyrverkeri og du skal ikke være med meg på romjulssalg.  Vi skal ikke spise pizza mens vi ser på Harry Potter og du trenger ikke å dytte meg inn på Burger King fordi blodsukkeret mitt går til bunns.  Vi skal ikke spise julemat til vi sprekker, glitre i takt med smellene fra rakettene eller kysse ett nytt år inn. Tønna blir ett ansikt mindre, det vil vertfall ikke holde mitt.  Og hendene mine vil forbli kalde, de vil vertfall ikke holde dine.  Og jeg har alltid gruet meg til nytt år, fordi da har jeg ett år mindre å leve og blir ett år eldre og det gir meg en vondt følelse jeg absolutt ikke liker og jeg vet at ingen ting vil bli det samme om tre uker, fire måneder eller ett år.  Alt forandres hele tiden og jeg liker ikke store forandringer, vertfall ikke hvis de ikke er bedre eller gir meg noe bra.  Men nyttår har vært en av de fineste kveldene jeg har hatt de siste to årene.  Jeg har blitt en del av noe, noe stort og fint.  Og plutselig er man ikke en del av det lenger og det gjør vondt.  Vondt at alt kommer til å bli som før hos deg, men alt vil være totalt forandret hos meg og jeg gruer meg så mye at jeg føler meg tom bare ved tanken.  Jeg hadde gjort mye for å gå tilbake i tid og forandret noe.  Jeg vet ikke hva og jeg tror vi begge trengte det her, det gjorde vertfall jeg.  Jeg trengte å stå på egne bein, bli sterkere og leve mitt eget liv.  Bygge min egen verden, ta noen egne valg.  Jeg trengte å finne meg selv og bli glad i meg først.  Fordi det dummeste man gjør, det dummeste jeg gjorde, var å bygge min verden rundt deg, fordi når jeg mistet den så mistet jeg meg selv også.  Jeg vet vertfall nå at om jeg skulle være så heldig å finne noen så tvers igjennom god og fin igjen, så skal jeg ønske han inn i den verden jeg har bygget og ta del i hans, men som to hele og fulle individer, ikke ett til sammen.  

 

Man lærer og erfarer på godt og vondt.  Alle sangene vi hørte på bringer mange minner.  Noen ord du brukte ofte får meg til å skvette når andre sier de.  Jeg har blitt mer glad i dialekt enn noen sinne.  Jeg savner å fryse mellom berg og daler.  Jeg savner roadtrips, chille kvelder foran tven og jeg savner til og med å fly med Widerøe, og det er madness i seg selv.  Jeg savner å spise pølse på Esso med Pepsi Max når jeg kommer frem og jeg savner de dype, snille øynene dine.  De sier alt leges med tid, men jeg har gitt tid og mye av det, og det gjør fortsatt vondt.  Og alt går egentlig ganske bra om dagen og dette året har vært en stor opptur for meg.  Fått lappen, flyttet til Oslo, testet det å være flyvertinne og finne min plass i skobutikk.  Møtte mange fine mennesker, og noen som har blitt mine nærmeste.  Jeg har fått reist, opplevd, smilt og tatt min første tattovering.  Sett band jeg har ønsket å se.  Blitt ett år eldre.  Fått tilbake selvtilliten og håpet gjennom Miss Norway, som jeg måtte trekke meg fra på grunn av jobben.  Men jeg fant aldri helt min plass der, så kjipt der og da, men veldig greit nå.  Det har vært så mange oppturer at jeg nesten ikke kan telle dem.  Jeg trodde jeg skulle dø da du ikke lenger var min, jeg her er jeg og lever bedre enn egentlig noen gang.  Jeg puster helt selv, jeg står på egne bein og jeg smiler, ofte.  Danser og ler.  Har det gøy i hverdagen.  Jeg lever livet helt fint uten at du er der.  Jeg trenger deg ikke.  Men det som er ekstra vondt er at jeg ønsker deg der.  Jeg skulle ønske du var en del av det store og fine, ikke bare alt som skjedde på veien for å bygge meg opp til å bli den sterke jenta jeg har blitt og er i dag.  Og det føles også litt kjipt at du var med å forme meg på veien, holde meg oppe og fikk meg gjennom mørket, og at du ikke får delt oppturene, gledene, seierene og de gode stundene.  Du har gått glipp av det beste.

 

Og jeg og Annijor, aka Anniken Jørgensen er ganske like når det kommer til et stykke.  Vi er sterke, men vi føler mye, og det vi føler blir stort.  Jeg har et stort behov for å uttrykke meg, både gjennom musikk og gjennom å skrive og ta bilder.  Og slik som med henne, så har denne sorgen tatt opp en så stor del av livet mitt.  Jeg har prøvd å ta på den og gi den tid, jeg har prøvd å tråkke på den, skyve den vekk.  Jeg har prøvd å hate den, bli glad i den, late som at den ikke finnes.  Og hvor lang tid skal det egentlig ta?  Jeg vil alltid være glad i den gutten og jeg tror nok jeg vil ha en plass i hjertet hans også.  Vi har aldri hatet, kranglet stygt eller gjort hverandre noe vondt.  Han vil aldri være et mareritt fra min fortid eller en person jeg blir kvalm av.  Jeg vil aldri gjemme meg om vi tilfeldigvis skulle møtes på byen eller slenge dritt om han skulle sende en melding.  Jeg er så glad i han og vil nok alltid være det.  Og det er nok der mye ligger også.  At han var min store glede, og han gjorde livet mitt mye bedre enn han kanskje forsto.  Og det er et smell i trynet når det forsvinner som et teppe under beina dine.  Han vil alltid være et fint kapittel i en bok jeg aldri skal åpne igjen. Jeg var din første kjærlighet, du var ikke min.  Du ble min store kjærlighet, jeg ble ikke din.  Og livet går videre, det forsvinner fra meg for hvert sekund som går.  Og jeg er en håpløs romantiker, og verden tar ikke fra deg noe bra for å ikke gi deg noe like bra eller bedre.  Jeg har god tid.  Jeg trives godt alene, overraskende godt faktisk.  Men jeg håper fremtiden er full av latter, oppfylte drømmer og sterkere kjærlighet enn noen gang og jeg gleder meg ekstremt mye til den tiden.  Jeg gleder meg til å kjenne på sommerfugler igjen og bli forelsket.  Spenningen av å bli kjent med noen som gjør livet litt mer spennende, morsomt og trygt.  Noe fint og stabilt.  Man veit aldri, men jeg håper det kommer.  Framtida mi craver en handy vestlending med snille mørke øyne og et fint smil.  Og han må ha humor og et stort hjerte.  Og tidenes fineste personlighet.  Dear future husband, take the turtle under your safe arms and run.  Men det tar litt tid da man skal gå over hav og fjell, i mange mange mil. Håper han bruker god tid, fordi jeg er ikke klar for han helt ennå.

 

Først skal vertfall jula få komme og jeg håper at når andre juledag tikker inn og romjula er i fullt kjør, at ting føles enklere og lengre unna.  At jeg ikke skulle ønske kofferten var pakket eller at jeg skulle om bord på et fly.  Jeg håper at jeg nyter rakettene hvor enn jeg er med hvem enn jeg er med.  Jeg håper at jeg gleder meg til ett nytt år og klarer å nyte kvelden, kanskje mer enn før.  Jeg håper jeg danser på bordet, ler høyt og smiler bredt.  Jeg håper at livet kan gi meg det.  Jeg har insett at et personlig og ærlig innlegg fra meg aldri kan bli følelsesløst eller kort.  Men der har vi meg i et nøtteskall.  En gammel sjel med mye på hjertet, og det virker ikke som at dette hjertet noen sinne blir tomt.  Det blir vertfall lenge til <3

 

Frihælj, Harry-tur og konsert

 

Heei nydelige mennesker!

 

Forrige helg hadde jeg endelig en frihælj igjen og bestemte meg for å nyte den hjemme med familien min.  Det er jo kun en helg i måneden, så jeg prøver å utnytte den så godt jeg kan.  Tok toget hjem etter jobb og koste meg foran TV`en med mat.  Hadde en god og etterlengtet treningsøkt forrige fredag, så god at jeg ikke klarte å gå og nesten endte opp med å sove på sofaen.  Gleder meg ikke til å bli gammal!  Tok en skikkelig Harry-tur til Sverige og storhandlet.  Jeg elsker å storhandle, ha kontroll på fryseren og vite at jeg slipper å handle etter jobb hver dag, fordi det er både stress og dyrt.  Et godt tips til studenter og andre som vil spare litt penger og som synes mat er kjedelig å bruke penger på.  Mye mat og mye godis, det må til!  Endte også opp med litt interiør.  Klør sånn i fingra etter å få meg en leilighet og gjøre den akkurat slik jeg vil.  Det blir en gledens dag!

 

 

Hadde en koselig lørdagskveld med alkoholfri sjampis og smågodt.  Fikk rosa vaffeljern i bursdagsgave, noe jeg har ønsket meg lenge.  Jeg er hu som vil nyte lørdagskvelden i sofaen med en kopp te og muffins, for så å være uthvilt og steike vafler på søndag.  Fyfader, lurer på hvordan jeg er da jeg forhåpentligvis er åtti år.  Føler meg til tider gammal allerede.  Forrige søndag dro vi på Disneyland after dark konsert på Rockefeller og de har så mye bra, mye mer enn jeg trodde.  Mange sanger som jeg har hørt mye på og liker som jeg ikke visste de hadde.  Og gitaristen hadde helt sjuke gitarer, jeg er fortsatt fascinert.  Hadde en så koselig kveld med McDonalds, konsert og kyllingkebab til nattmat.  Det slår ikke feil!

 

Denne uka derimot har jeg hatt en koselig fridag nede i byen med en av mine aller nærmeste venner og det var så koselig.  Junkfood på Max og shopping.  Ellers går det i jobb, jobb og jobb.  Hatt familiebesøk i helga og det har vært koselig.  Fått en runde med healing og utfordret meg og gjort noe nytt.  Føler meg sterk om dagen, selv om jeg er sårbar.  Et knust hjerte trenger tid, men tid skal det få.  Jeg er klar for å møte verden med åpne armer, uansett om det er opplevelser eller mennesker.  Jeg tror jeg har en bra tid i vente foran meg og jeg gleder meg til alt.  Skritt for skritt, og alt til sin tid.  Fikk endelig litt tid med bestevenninna mi Silje igjen i dag også og det var både nødvendig og koselig.  Jeg er heldig som har så fine mennesker rundt meg.  Evig takknemlig <3

 

James Morrison

 

Heei vakre mennesker!  For litt under to uker siden hadde jeg endelig min første frihelg siden jeg startet å jobbe på DNA og jeg gledet meg sjukt til å gjøre noe annet enn å bare jobbe, jobbe og jobbe, spise og sove litt.  Jeg elsker jobben min og trives ufattelig godt, men man trenger variasjon og å oppleve noe annet også.  Tok en tur på Rusta, kjøpte noen fluffy kvister til helga og litt godteri.  Lagde taco og chilla foran TVen.  En skikkelig lykkefølelse, litt som å føle seg fri.  Endelig en helg som bare var min, som jeg kunne bestemme over og gjøre akkurat hva jeg ville!

 

 

Jeg og en av mine aller beste venner i hele verden bestilte billetter til James Morrison og det er deilig med litt musikalsk inspirasjon i hverdagen, fordi jeg føler at jeg mister meg selv litt da jeg ikke får drevet med musikk.  Sov lenge på lørdagen, tok middagen på McDonalds og konserten var dødsbra.  Har aldri sett James Morrison live før, så det var gøy.  Og han var minst like flink som forventet!  Broken strings vil for alltid være min favorittsang blant låtene hans og alle på hele Rockefeller sang av full hals når låta startet og det er noe av det fineste jeg vet om, når alle i ett rom er der for det samme og deler en fin opplevelse, noe musikk ofte gir.  Det er alltid gåsehud-materiale.  Også endte vi opp på en bar i nærheten etter konserten, hvor vi spiste litt, for så å ende opp på McDonalds nok en gang for noe søtt.  Det var en ufattelig fin helg.  Hadde det gøy, følte meg ung og fri, og det er ikke så ofte.  Ja takk til flere sånne helger!

 

Beauty Must-haves // LYKO

Reklame | LYKO

 

Samarbeid med LYKO // Reklame

 

 

Heei fine mennesker!  For noen uker siden inngikk jeg et samarbeid med LYKO og det er jeg veldig glad for.  Jeg har både besøkt butikken deres på Oslo City og bestilt fra nettbutikken deres fra før av, og jeg er veldig fornøyd.  Bruker å bestille farge til vipper og bryn, og synes fargene fra RefectoCil er veldig bra.  De er enkle å bruke og holder lenge.  Jeg har ikke fått fargene sponset, men tipser dere om de allikevel.

 

 

Jeg fikk velge meg en liten goodiebag med produkter og endte opp med noen must haves som alltid er kjekt å ha liggende.  Neglefil, negleklipper og pinsett er noe man må ha i veska og en god hårkur slår aldri feil.  Jeg bruker alltid hårkur hver gang jeg vasker håret, og denne fra LYKO sitt eget merke gjorde håret mykt og den luktet godt.  Pinsetten var god å bruke.  Jeg synes noen pinsetter kan gripe litt dårlig.  Jeg valgte også ut en rosa hårbøyle med velur.  Rosa og velur er en sjukt fin kombo og jeg elsker at jeg kan hive på en hårbøyle når jeg skal ta ansiktsmaske, sminke meg eller rett og slett bare holde håret unna ansiktet på jobb.  Jeg har hatt en obsession med hårbøyle det siste året, så en ny i samlinga skadet ikke.  Jeg fikk også med en pakke med seks hårklyper, svarte små.  Spenner og klyper glir ganske lett ut av håret mitt, noe som er ganske irriterende.  Disse holdt faktisk flettene mine på plass på jobb og det er en seier i seg selv.  Hårbørsten var også utrolig god.  Sist, men ikke minst, så ville jeg prøve leppestiften jeg bruker på disse bildene.  Den heter Lipstick shimmer og fargekoden under er 02.  Jeg synes fargen var veldig fin og lett å påføre.

 

 

Jeg er veldig fornøyd med alle produktene og vil minne om at alle produktene er fra LYKO sitt eget merke. De har både nettbutikk og fysiske butikker.  Noen ganger er det deilig å bestille på nett og andre ganger er det gøy å gå i butikk, kikke og teste nye produkter.  Noe jeg derimot ikke er så fornøyd med er kvaliteten på disse bildene, men det er ikke produktene sin feil.  Det blir ikke siste gang jeg handler på LYKO.  De har ikke bare sine egne produkter, de selger også kjente og kjære produkter de fleste har sett eller prøvd før.  De selger alt fra hårprodukter, kremer til ansiktet og sminkebørster med høy kvalitet.  Tommel opp!

 

NettbutikkenInstagram – #Lyko

Sweet 21

 

Sweet 21..

 

 

Heei fine mennesker!  Jeg ble 21 år den 14. september og bestemte meg brått for å feire sweet 21 med mine aller, aller nærmeste venner.  Laidback og chill, akkurat slik jeg liker det.  Jeg liker at man kan ha en samtale med alle, ta det rolig og bare kose seg, uten at det blir fjortisfylla og tull.  Det er ikke helt min greie!

 

 

Lagde pølsepizza og bakte både cupcakes og brownies.  Hadde kjøpt inn litt potetgull også.  Spiste av gultallerkener, pappversjonen.  Litt stas må man jo gjøre ut av det.  Og endelig fikk jeg brukt gullkjolen min, som har hengt til pynt på skapet siden jeg kjøpte den i sommer.  Og matchet den med gullballonger.  Akkurat sånn jeg liker det.  Gull, gull, gull.  Glitter og stæsj.

 

 

Det ble en liten photoshoot på terassen.  Koselig å ha noen ordentlige bilder å se tilbake på fra kvelden.  Og ikke minst gøy å ta bilder når man føler seg ekstra fin.  Og se så fine roser jeg fikk da!  Det ble ingen feiring i fjor med venner når jeg fylte tjue, fordi ting var vanskelig og jeg avlyste det, så jeg satte ekstra stor pris på denne dagen i år.  Jeg og de som alltid er der, uansett hva.  Jeg er glad i dere alle sammen og så takknemlig for at dere ville dele kvelden med meg.  Jeg skulle gjerne bedt alle vennene mine, men det ble bestemt ganske brått og alle de som kom var jo enten på besøk hos meg fra før av eller bor rett ved, så en stor fest får vi heller ta seinere.  Men jeg er hvertfall ekstremt takknemlig og koste meg så mye, så tusen takk for all kjærlighet på dagen min <3